Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar dere HD/AD røntgen på hunden(e) deres?


Recommended Posts

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis et individ har fått en diagnose, så er vel pr def individet ikke et godt individ for avl? Dette har AI mast om i mange år, og om man sjekker DogWeb og hennes egen avl, så skjønner man jo hvo

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere - og det gjøres både foran og bak. Hos oss er det krav til kjent HD-status for å få registrert valper, og på årsmøtet i år ble det også vedtatt at vi

Selvfølgelig. Både av egen, rasens og oppdretters interesse.

Jeg gjør ikke det. Det er ikke et problem på rasen jeg har så jeg har ikke tatt meg råd til å betale dette bare for å gjøre det. Jeg har dog tatt en HD rønking hos vet da jeg undersøkte hunden for andre ting, og hoftene var helt perfekte. Vi kunne ha sendt inn bildene til NKK men de var ikke i god nok kvalitet sa vetten, så da gadd vi ikke å ta nytt bilde bare for det.

Men hadde jeg skulle avlet, ville jeg tatt disse sjekkene ja, selv om ingen andre gjør det. Jeg "kaster gjerne bort" penger på å sjekke at alt er i orden før man skulle brukt hunden i avel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har HD-røntget en tidligere hund, mye fordi det er viktig for oppdretter og rasen å få en oversikt over statistikken.

Første hunden er ikke HD-røntget, mye fordi det er en liten rase som er lite plaget med problemet, men også fordi hun er uregistrert.

Hunden jeg har nå skal røntges både foran og bak så snart hun er omregistrert på meg, og jeg har råd til det. Men føltes litt bortkastet da hun er 4 år og har ingen synlige plager, men det er sikkert veldig nyttig for oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har røngtet begge. Og jeg synes det er et poeng å røntge de fleste raser. Om man ikke sjekker kan man ikke vite at det ikke er noe problem? (men neida, jeg mener ikke at man skal sjekke alle raser for alt som kan feile)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxerne røntges ja. Vi har ca 25% HD på rasen og det er greit å ha kontroll på lidelsen. Når det er sagt så er det kanskje de færreste boxerne som får plager av en HD-diagnose. VI har røntget rasen i 40 år, men uten å få noen særlig nedgang på prosenten.

Salukien min ser jeg ingen grunn til å røntge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen til Zelda (Kaos) skal røntges for HD/AD om noen dager.

De fleste mellompudlene røntges ikke for HD eller AD fordi det blir sagt at det ikke er et problem, men det er ikke min oppfatning etter å ha lest statistikken over de få hundene som faktisk er røntget, derfor velger ville jeg at Kaos skal røntges (for om han har HD/AD så blir det ikke borte av å ikke røntge), målet er jo å få han avlsgodkjent, så da er det greit å ha sånn på stell.. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg gjør ikke det. Det er ikke et problem på rasen jeg har så jeg har ikke tatt meg råd til å betale dette bare for å gjøre det. Jeg har dog tatt en HD rønking hos vet da jeg undersøkte hunden for andre ting, og hoftene var helt perfekte. Vi kunne ha sendt inn bildene til NKK men de var ikke i god nok kvalitet sa vetten, så da gadd vi ikke å ta nytt bilde bare for det.

Men hadde jeg skulle avlet, ville jeg tatt disse sjekkene ja, selv om ingen andre gjør det. Jeg "kaster gjerne bort" penger på å sjekke at alt er i orden før man skulle brukt hunden i avel.

Største vrøvlet jeg hører - helt seriøst - det aller største vrøvlet jeg hører. Om INGEN røntger hvordan vet dere da at det ikke er ett problem? Sjekket statistikken på NKK - fra 1980 og frem til og med 2012 er det EN hund som er røntget - EN hund. Spør du meg så er det ett ekstremt MAGERT grunnlag å uttale at det ikke er ett problem på.

Sorry - jeg blir bare så irritert når man kommer med vås som ikke kan dokumenteres. Det er greiere å si "vi driter i det" derfor røntger vi ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Forøvrig - jeg røntger både hofter og albuene på mine belgere. Det er en rase som faktisk IKKE sliter med mye HD eller AA, men vi gjør det allikevel. Frallene vet vi har mye HD og også AA, men de røntges ikke. Men man VET allikevel basert på de som blir røntget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig - jeg røntger både hofter og albuene på mine belgere. Det er en rase som faktisk IKKE sliter med mye HD eller AA, men vi gjør det allikevel. Frallene vet vi har mye HD og også AA, men de røntges ikke. Men man VET allikevel basert på de som blir røntget.

Nå blir det OT, men hvorfor røntges ikke rasen når man vet at det er problem? Vil jo være lettere å gjøre noe med det, når man vet om avlsdyrene har HD eller ikke. Er jo forskjell på svak C og sterk D

Vi røntger bare bak. Vet ikke hvorfor, men det bare er sånn. Mulig at valpenvi har nå blir sjekket foran og bak når den tiden kommer, når han først dopes ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke røntget mine, noe jeg synes er dumt! Selv om basenji er en rase som ikke sliter med HD, hadde det vært greit å fått mine to inn i statistikken også. Grunnen til at jeg ikke har gjort det, er at det dessverre ikke har passet økonomisk. Jeg synes oppdrettere er flinke med både HD-røntging og andre helsetester på rasen, og om mine skulle gått i avl ville jeg også vært det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er eier av en rase der hofteproblem ikke er kjent på rasen så kan jeg ikke forstå hvorfor man skal røntge. Og jeg mener at en rase som dør av helt andre ting enn hofteproblemer ikke har noen problemer med hoftene.

Ærlig talt. hva er poenget? Det blir som å hjerteteste en rase som har få og ingen problemer med hjertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå blir det OT, men hvorfor røntges ikke rasen når man vet at det er problem? Vil jo være lettere å gjøre noe med det, når man vet om avlsdyrene har HD eller ikke. Er jo forskjell på svak C og sterk D

Fordi de ikke har noen intensjon om å gjøre noe med det?

Nei, jeg vet ikke - jeg driver ikke med Fralle - jeg bare har en. Og jeg er enig i at man burde ha kjent status sånn at man kunne valgt partner som kanskje ikke hadde samme feilen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havanaisen har jeg ikke HD/AD røngta for det er ikke et problem på rasen som jeg har skjønt det, sjekket for patella luxasjon da :)

Valpen jeg skal hente i sommer skal HD/AD røngtes når den blir gammel nok til det fordi rasen sjekkes for det (pumi) og da er det fint for meg å vite hvordan status til hunden er og veldig bra for oppdretter å ha statistikk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig - jeg røntger både hofter og albuene på mine belgere. Det er en rase som faktisk IKKE sliter med mye HD eller AA, men vi gjør det allikevel. Frallene vet vi har mye HD og også AA, men de røntges ikke. Men man VET allikevel basert på de som blir røntget.

Plages fraller med HD? Om mange med diagnosen må få behandling og hvis mange må avlives pga det så bør de jo virkelig ta tak i det og innføre det som et krav. Om det er slik at "alle" har det da så får de se om de kan tillate avl på de med bedre HD-diagnose enn gjennomsnittet. Ellers har de vel ikke avlsdyr nok å ta av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Både av egen, rasens og oppdretters interesse.

Signerer denne.

Kun HD da, angrer nå på at jeg ikke tok AD, men min skal uansett ikke brukes i avl grunnet et annet ukjent problem på rasen vi valgte å undersøke for (patellaluksasjon) som min viste seg å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvis man er eier av en rase der hofteproblem ikke er kjent på rasen så kan jeg ikke forstå hvorfor man skal røntge. Og jeg mener at en rase som dør av helt andre ting enn hofteproblemer ikke har noen problemer med hoftene.

Ærlig talt. hva er poenget? Det blir som å hjerteteste en rase som har få og ingen problemer med hjertet.

Men igjen - hvordan VET dere at det ikke er ett problem?

Med mindre man i en periode røntger alle hunder og får en statistikk som viser at NEI her er ikke HD ett problem så kan man ikke si at det ikke er ett problem. Enkelt og greit. Dere har ikke noe grunnlag for å kunne vite at det ikke er ett problem.

Og Greyhound da f.eks. er jo en rase som ikke er kjent for å bli så veldig gamle - og nei, de dør ikke av HD (svært få hunder gjør det og kan fungere helt greit med HD hele livet faktisk - de fleste gjør det). Men at bikkjene ikke dør av det gjør jo ikke at man ikke burde sjekke om det finnes?

(rar holdning)

Belgere har en av de laveste HD prosentene som finnes, i tillegg er det svært få affiserte individer som plages av diagnosen - ergo så kan man faktisk si at HD ikke er ett problem på rasen, for det er det virkelig ikke - allikevel så skal HD status være kjent før man avler fordi man ønsker at det skal fortsette å være sånn. Det er ingenting som sier at man ikke kan avle på en hund med HD, men statusen skal være kjent hos begge foreldredyr.

Nei, man kan ikke sjekke for alt - og man må sjekke for det som antas at kan bli ett problem for en rase - men man kan ikke si at ting ikke er ett problem om man ikke har statistikk som viser at det ikke er det. Skjønner du?

Ta belger f.eks. - de kan få noe som heter keratitt/pannus - dette er en øyensykdom som er svært smertefull for hunden og den vil uten behandling bli blind. Blind belger med smerter er ikke noen god kombo. Mange ønsker derfor at belgeren skal øyenlyses - dessverre så er det sånn at det er kun katarakt som anses å være en øyensykdom som kan komme på rasen, det anses imidlertid ikke som ett problem. Jeg hadde knapt hørt om keratitt før jeg fikk det på ett avkom, etter det har det dukket opp flere steder - hunder med keratitt er sogar brukt i avl - for keratitt er ikke ett problem ifølge mange oppdrettere. Flere har imidlertid insett nytten av å øyenlyse og dermed får vi også stadig flere eksempler på individer med keratitt. Diagnosen kan forøvrig stilles av hvilken som helst veterinær så det er ingen tvil om at det er mørketall der. Allikvel vil ikke klubben at det skal være ett krav til øyenlysning.

For vi vet jo alle at ting vi ikke vet om det er jo ikke ett problem. Så da er det bedre å ikke vite.

Hyggelig - ikke sant? Her risikerer vi å avle på hunder som kan utvikle en sykdom som er både smertefull OG fører til blindhet - fordi øyenlysning er ikke viktig. Belgeren er mer enn øyne.

Personlig så mener jeg at jo mer vi vet og kan dokumentere - jo bedre er det. Heldigvis finnes det oppdrettere som tenker på samme måte.

Endret av Belgerpia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Plages fraller med HD? Om mange med diagnosen må få behandling og hvis mange må avlives pga det så bør de jo virkelig ta tak i det og innføre det som et krav. Om det er slik at "alle" har det da så får de se om de kan tillate avl på de med bedre HD-diagnose enn gjennomsnittet. Ellers har de vel ikke avlsdyr nok å ta av.

Nei, jeg tror ikke fraller plages av HD - men vi vet at de fleste antagelig ville fått en diagnose, eller i alle fall de fleste. Men nei, de plages ikke - og at det er mye HD der skyldes mye hvordan de er konstruert, de er hjulbente og har litt pussig fasong, dermed vil ikke hoftekula ligge rett i hofteskåla.

Avlsrådet for fraller anser ikke HD som ett problem på rasen, men faktum er vel egentlig at de ikke tør å sette det som krav for da vil man måtte utelukke svært mange. På fraller har man statistiske tall som tilsier at det er mye HD på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg forstår faktisk ikke. Hvis en helseundersøkelse viser at rasen ikke sliter med hofter så ser jeg ikke noe poeng i å kartlegge det. Jeg nevner undersøkelse for da er det iallefall dokumentert fra flere eiere enn at det bare er synsing.

Er man erfaren i en rase enten som oppdrettere eller som eier gjennom mange år så vet man etterhvert hva rasen sliter med. Da setter man inn støtet der det trengs og ikke alle andre steder i tillegg.

Hva mener du skal gjøres om f.eks rasen din som du sier ikke plages med hoftene etterhvert får en økt andel med diagnosen? Skal man sette inn noen avlsrestriksjoner da? Hvis man gjør det så vil man antagelig utelukke gode individ fra avl.

Jeg er veldig i mot å teste i hue og ræva. Nettopp fordi der man leter, finner man. Og det er feil tankegang bak avl mener jeg. Det er slett ikke noe positivt å skulle vite mest mulig. Man skal vite mest mulig på de punkter der rasen har problem, ikke ellers. Og jo, man vet de ikke har problem om de har eksistert i 100 år uten problemer med den eller den lidelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg røntger både foran og bak, Staffen har vel nesten 50% HD i Norge, så at det er et problem er helt klart. Desverre så synes jeg rønge trenden har snudd, og mange oppdrettere velger å ikke røntge fordi det visstnok ikke er et problem i UK... Eller NKK leserene ikke kan jobben, velg og vrak i mer eller mindre (mer) dårlige unnskyldninger.

Jeg hadde bestilt HD/AD røngen til Engelske Bulldogen min og, desverre døde hun før det ble gjennomført.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nei jeg forstår faktisk ikke. Hvis en helseundersøkelse viser at rasen ikke sliter med hofter så ser jeg ikke noe poeng i å kartlegge det. Jeg nevner undersøkelse for da er det iallefall dokumentert fra flere eiere enn at det bare er synsing.

Er man erfaren i en rase enten som oppdrettere eller som eier gjennom mange år så vet man etterhvert hva rasen sliter med. Da setter man inn støtet der det trengs og ikke alle andre steder i tillegg.

Hva mener du skal gjøres om f.eks rasen din som du sier ikke plages med hoftene etterhvert får en økt andel med diagnosen? Skal man sette inn noen avlsrestriksjoner da? Hvis man gjør det så vil man antagelig utelukke gode individ fra avl.

Jeg er veldig i mot å teste i hue og ræva. Nettopp fordi der man leter, finner man. Og det er feil tankegang bak avl mener jeg. Det er slett ikke noe positivt å skulle vite mest mulig. Man skal vite mest mulig på de punkter der rasen har problem, ikke ellers. Og jo, man vet de ikke har problem om de har eksistert i 100 år uten problemer med den eller den lidelsen.

La oss ta Greyhound nå da, det er 1 - EN - hund som er røntget på 22 år - og så hevder du at folk sier at det ikke er problem? Hvordan vet de det? Har de røntgensyn? Eller andre spesielle evner?

Jeg lover deg, det er INGEN i hele verden som hadde kunnet se på min Golden Retriever at han hadde middelsgrad HD - ikke en sjel - og han lå til og med å sov som en frosk og kunne bøyes alle veier uten problemer. Aldri haltet heller. Så vær så snill - sålenge det ikke finnes statistisk materiale så kan man faktisk ikke si at det ikke forekommer eller er ett problem. Enkelt og greit.

Med mindre man har en ekstremt snever avlsbase så vil ikke utelukkelse av affiserte individer fra avl være noe tap for noen rase. En hund som har defekter er etter min mening ingen god hund. Den er syk. Og man avler ikke på syke hunder. DOG sier raseklubben at status skal være kjent - og så er det opp til oppdrettere om de mener at hundens øvrige fortrinn er av en slik art at den allikevel bør gå i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...