Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det varmer virkelig med så mange gode ord og e-klemmer, tusen takk alle sammen! "Godt" å høre at jeg ikke er alene. Folk som ikke har hatt hund eller andre dyr selv klarer ikke å sette seg inn i samme situasjon, så jeg tror virkelig at dette var riktig sted å komme for en liten utblåsning.

Under 24 timer igjen nå, og solen skinner i Bergen. Hele kvelden og hele morgendagen skal gå med til Jawa sin drømmedag. I dag har hun fått entrecote til middag, og i morgen skal hun få ligge i gresset med ballen sin og gumle så mye gresstuster hun orker.

Og stor klem til deg også Lene!

Vet akkurat hvordan det er med en hund som skal fylle tomrommet etter en annen hund. Jawa'en min skulle jo liksom det etter jeg måtte avlive gamlegubben min i fjor sommer. Så jeg tenker det ikke må være lenge til det kommer nok en hjerteknuser inn i livet mitt igjen før jeg nok en gang synker for dypt ned i sofaen

  • Like 1
Skrevet

Håper dere får en veldig fin og minnerik dag i morgen. Kan ikke forestille meg hvordan du har det nå, men hundre klemmer fra meg til deg. :hug:

Skrevet

Blir jo tårefull bare ved å lese dette :( Jeg har enda ikke måttet tatt et valg om å avlive enda (kommer vel snart, da gammelhunden runde 13 år i juli), men jeg kan jo forestille meg hvor vanskelig det er. Jeg ville i allefall tenkt i ettertid at kaanskje hunden ville klart seg - bare litt til? Jeg ville spurt meg selv hvorfor jeg ikke lot han bare få eeeen uke til, bare eeen dag til osv. Men hvis hunden har vondt selv når han ligger å slapper av, så er det jo ikke mulig å tilrettelegge noe som helst. Håper dere får en kjempefin dag imorgen, før tiden er inne. Husk å ta bilder, som du kan se tilbake på senere...

Skrevet

Nyt kvelden, natta og morgendagen så godt det lar seg gjøre frem til hun må dra. Jeg tok haugevis av bilder siste dagen jeg hadde R, er så glad i dem - og glad for at jeg tok meg tiden til å ta bilder av alt. Labber, hode, klør, ører, yndlingskrumning i hodet - absolutt alt. Det kommer en dag hvor man har lyst til å huske detaljene. All medfølelse herfra, og lykke til :heart::hug:

Skrevet

Huff, så fælt! Måtte selv avlive min hund på 5 år, og synes det var altfor tidlig! Kan ikke forestille meg hvordan det må være å avlive en så ung hund, det er liksom så uventet og kanskje enda vanskeligere å ta inn over seg... Med eldre hunder er man gjerne mer forberedt på at det vil skje.
Sender en klem, og sier som andre: nyt siste tiden, gjør ting dere liker sammen, skjem bort hunden, ta masse bilder! :hug::hug::hug:

Skrevet

Ja, ta bilder.

Vi fikk vite ståa på Tassen en fredag, og avtalte avliving påfølgende mandag. Det var en von helg, men i ettertid er jeg sjeleglad for at vi tok bilder og brukte helgen til virkelig å få si farvel. Det var sterkt, fordi Tassen var den som trøstet oss...

Vil dele et bilde med deg(dere) som sier mer enn ord egentlig kan si... og igjen, bruk tiden sammen. :heart:

Siste bildet tatt av meg og Tassen, dagen før han dro fra oss.

IMG_1445.jpg

Det er vondt å se bildet fremdeles, men det er ikke like vondt nå som for noen uker siden.
Det blir bedre. Og nå klarer jeg til og med tenke på ham med et smil og en vemodig smerte istedet for bunnløs sorg. Så ja.. det blir lettere.

*Klemmepå*

  • Like 1
Skrevet

For en trist tråd, tårene renner for dere. For en utrolig vakker frøken du har og så sterk du er som har tatt denne riktige avgjørelsen for henne. Store klemmer til deg.

Skrevet

Ja, ta bilder.

Vi fikk vite ståa på Tassen en fredag, og avtalte avliving påfølgende mandag. Det var en von helg, men i ettertid er jeg sjeleglad for at vi tok bilder og brukte helgen til virkelig å få si farvel. Det var sterkt, fordi Tassen var den som trøstet oss...

Vil dele et bilde med deg(dere) som sier mer enn ord egentlig kan si... og igjen, bruk tiden sammen. :heart:

Siste bildet tatt av meg og Tassen, dagen før han dro fra oss.

IMG_1445.jpg

Det er vondt å se bildet fremdeles, men det er ikke like vondt nå som for noen uker siden.

Det blir bedre. Og nå klarer jeg til og med tenke på ham med et smil og en vemodig smerte istedet for bunnløs sorg. Så ja.. det blir lettere.

*Klemmepå*

Fantastisk flott bilde av dere, sier alt som kan sies omtrent. Har et lignende bilde av meg og gamlegubben min, akkurat samme blikket på ham. Man lurer jo nesten på om de vet at man sier farvel når man ser blikkene deres :'(

Puh, nå er denne forferdelige dagen overstått. Været har vært helt perfekt i dag, og vi har koset oss masse ute i skogen og tatt livet helt med ro. Hun sovnet stille inn i armene mine, og dyrelegen var helt fantastisk som gang på gang fortalte meg at det virkelig var det beste vi kunne gjøre for henne og lovet meg å ta godt vare på kroppen hennes i etterkant. Men fryktelig fryktelig tungt, ingen mer mongo-Jawa som bokstavelig talt griner av glede når hun treffer folk hun er glad i og tilbringer alt for mye tid med å ligge med hodet under sofaen og grine etter ting hun innbiller seg har falt under.

Takk igjen for gode ord og trøst, det hjalp veldig på. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å finne roen når det blir sengetid, uten den snorkende lille klatten under dynen.

Hun hadde heldigvis en god dose livsgnist igjen, og i dag viste hun seg fra en meget spretten og glad side. Så jeg sitter heldigvis igjen med noen ordentlig gode minner om henne. Litt bildespam nå, men tenker det er på sin plass siden vi har hatt en super dag fram til tiden var inne.

IMG_9416.jpg

IMG_9443.jpg

IMG_9498.jpg

IMG_9804.jpg

IMG_9838.jpg

IMG_9860.jpg

IMG_9872.jpg

IMG_9892.jpg

IMG_9903.jpg

IMG_9949.jpg

IMG_9981.jpg

Hvil i fred Jawa - du har holdt meg underholdt med klovnerier hver eneste dag i syv måneder og bragt så utrolig mye glede med deg overalt hvor du har gått. Alle du har truffet på i løpet av det kortet livet ditt har smeltet totalt av ditt søte lille fjes og helt utrolig gode, tillitsfulle lynne. Du kommer aldri til å bli glemt, og vil alltid være med meg i hjertet. Håper du springer rundt som en galning og utforsker hver eneste krinkel og krok med glede der du er nå.

Skrevet

Alltid trist å miste dyra sine. Det vet nok alle hær uten unntak. Selv om de alltid vil være et savn, er det godt å tenke på at tiden leger sår : ) var rørende å bla nedover hær. Sitter med tårene i øynene. De blir jo våre beste venner, og de er det trist og miste.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...