Adferdskonsultasjon - for noe tull. Bergen

[Mari]

Om du ikke føler du fikk det du betalte for, så er jeg litt glad i prinsippet om at du kan informere om dette og få litt refusjon. La de få sjansen til å ordne opp når de først får en misfornøyd kunde.

Håper du finner bedre hjelp en annen plass!

[Guest Belgerpia]

Jeg tenker at jeg burde kunne begynne å tjene penger på å få bikkjer til å oppføre seg når de møter andre på tur jeg. 1650 kroner for halvannen time er jo stas. Himmel for en dagslønn jeg kunne hatt.

1650 kroner for å klaske en del eiere i bakhue og be de slutte å lage ett problem på bakgrunn av "hva som en gang hendte" - og så be de fortelle hunden at den skal oppføre seg - jupp, lukrativt.

Til TS - jeg ville fortalt hunden hva jeg mente om oppførselen, og selv når han tar av når ting kommer brått på, huk tak i hunden og plasser han i sitt og be han sitte til han får beskjed om noe annet - alternativt - når du går på steder hvor du VET det kan dukke opp overraskelser, ha hunden i kortere bånd og unngå at han snuser og ordner - dukker noen opp forholder du deg rolig, går bestemt videre mens du sier GÅ og holder hunden på venstre side og så marsjerer du bare avgårde. Ikke snakk til hunden underveis, ikke ros selv om han ikke tilter - bare vær nøytral. Han trenger ikke å få beskjed om at han er flink - at han oppfører seg er noe du skal ta som en selvfølge.

Jeg har lært min 30 kilos terv at GÅ betyr "drit i den hunden, vi skal forbi" - nå er ikke min uttaggerende - men han vil gjerne hilse på alt og alle og det er annoying, det er nok med 12 kilo fralle med samme innstilling. Nå kan jeg passere hunder med løs fleksiline uten at han vurderer å gjøre ett hilsestunt - han flikker i øra ja, men han går videre og turene er mye hyggeligere. Jeg har aldri rost han for å gå videre - jeg bare forventer at han gjør det, og jeg tror mye har med hva du som eier forventer at hunden skal gjøre. Om du slutter å forvente trøbbel så tror jeg dere kommer videre raskere.
Siden du har sitt kommando under kontroll så kan du jo ta det litt videre - f.eks. - når den møtende hunden er i ferd med å passere så kan du snu motsatt vei (den veien du skal) og si bestemt - GÅ - gjenta om han forsøker å se etter den andre hunder, men vær bestemt - etterhvert kan du tøye denne til å begynne å forberede GÅ litt før den andre passerer osv. Strekke strikken liksom. Til slutt burde han få inn GÅ kommandoen like godt som sitt kommandoen. Kommer en overraskelse og han bøser seg si bestemt NEI, og GÅ - ikke stopp, ikke ordne fikse - GÅ.

[simira]

Nå skal ikke jeg på noen måte påstå å være hundetrener (spesielt ikke uten å ha sett dere i aksjon), men manges erfaring med de fleste av disse utageringsbikkjene er at det er litt mer effektivt å nøkke tak i dem og si at det holder nå, fordi du ordner opp, enn å stå og vente med godbit i hånda på at den skal slutte å fiksere på møtende hund, eller alternativt stå på to og brøle... (Dette uavhengig av om hunden er "fryktaggressiv" eller bare har mye den vil formidle).

Da kjenner jeg ganske mange som har en annen erfaring, meg selv inkludert. Og det kostet meg mye tid og krefter med Odin. For ikke å snakke om at de fleste hundetrenere/adferdseksperter som oftest lett kan gi eksempler på folk som har prøvd nettopp det, altfor lenge, før de søker hjelp. Det kan helt sikkert fungere med noen, men ofte ikke, kanskje spesielt hvis hunden i utgangspunktet ikke har tillit til eier (hvilket var tilfelle for oss). Et annet problem som man sikkert godt kan diskutere i en annen tråd.

Det finnes dog mange gode alternativer til å stå med en godbit i nesa på hunden, uten at man skal gjøre den ytterligere ubekvem.

[tulip]

Det var sånn jeg begynte med Gubben, nøkke tak og ba han kutte ut. Det endte flere ganger med meg liggende over bikka (jeg veide minst 3x mer enn han) hvorpå han bare kjempa ennå hardere, livredd den andre hunden OG meg. Da vi begynte med unnvikelser, dvs stooooooore buer, krysse gate, snu osv løste endel seg, og etterhvert kunne jeg korrigere at han fryste på hunder som krysset veien på avtand osv. Men hadde jeg fortsatt nøkke tak metoden har jeg ingen tro på at han hade blitt bedre eller levd de siste tre åra sine.

[Snickers]

Nå skal ikke jeg på noen måte påstå å være hundetrener (spesielt ikke uten å ha sett dere i aksjon), men manges erfaring med de fleste av disse utageringsbikkjene er at det er litt mer effektivt å nøkke tak i dem og si at det holder nå, fordi du ordner opp, enn å stå og vente med godbit i hånda på at den skal slutte å fiksere på møtende hund, eller alternativt stå på to og brøle... (Dette uavhengig av om hunden er "fryktaggressiv" eller bare har mye den vil formidle).

Hmm, det kan godt være.. Vi er ikke klikkerguder, hehe, han skjønner et nei altså.

Var dette på fjellanger? Jeg har desverre samme oppfatning. Den første flatten vår var veldig aggressiv mot andre hunder, og da vi var på kurs der virket det som om det var noe de ikke hadde vært borti før. Vi fikk god hjelp på tunge hundepensjonat, men det er gjerne litt langt å reise. Det er kanskje feil av meg, men jeg er litt skeptisk til passeringskurs med pølser og klikker. Hvorfor ikke gjøre det "enkelt" å fortelle hunden at det ikke er lov..

Huff, kjipt å høre at flere har den oppfatningen.. Jeg opplevde det som om hun hadde lest teorien i en bok, men ikke hadde prøvd det i virkeligheten/hadde angst for å demonstrere. Teorien kan jeg fint lese selv, liksom

Har egentlig bakgrunnsinfo noe å si for hvordan man legger opp trening for en hund? En atferdskonsulent burde jo kunne se hva som er problemet om den faktisk får se problemet, tenker jeg, så det burde jo være det viktigste elementet i en atferdskonsultasjon?

Kjipt at dere ikke fikk den hjelpen dere søkte, håper dere finner hjelp et annet sted. Forhåpentligvis til en litt billigere penge

Helt enig! Takk for det

Om du ikke føler du fikk det du betalte for, så er jeg litt glad i prinsippet om at du kan informere om dette og få litt refusjon. La de få sjansen til å ordne opp når de først får en misfornøyd kunde.

Håper du finner bedre hjelp en annen plass!

Jepp, skal skrive til de i dag.

Jeg tenker at jeg burde kunne begynne å tjene penger på å få bikkjer til å oppføre seg når de møter andre på tur jeg. 1650 kroner for halvannen time er jo stas. Himmel for en dagslønn jeg kunne hatt.

1650 kroner for å klaske en del eiere i bakhue og be de slutte å lage ett problem på bakgrunn av "hva som en gang hendte" - og så be de fortelle hunden at den skal oppføre seg - jupp, lukrativt.

Til TS - jeg ville fortalt hunden hva jeg mente om oppførselen, og selv når han tar av når ting kommer brått på, huk tak i hunden og plasser han i sitt og be han sitte til han får beskjed om noe annet - alternativt - når du går på steder hvor du VET det kan dukke opp overraskelser, ha hunden i kortere bånd og unngå at han snuser og ordner - dukker noen opp forholder du deg rolig, går bestemt videre mens du sier GÅ og holder hunden på venstre side og så marsjerer du bare avgårde. Ikke snakk til hunden underveis, ikke ros selv om han ikke tilter - bare vær nøytral. Han trenger ikke å få beskjed om at han er flink - at han oppfører seg er noe du skal ta som en selvfølge.

Jeg har lært min 30 kilos terv at GÅ betyr "drit i den hunden, vi skal forbi" - nå er ikke min uttaggerende - men han vil gjerne hilse på alt og alle og det er annoying, det er nok med 12 kilo fralle med samme innstilling. Nå kan jeg passere hunder med løs fleksiline uten at han vurderer å gjøre ett hilsestunt - han flikker i øra ja, men han går videre og turene er mye hyggeligere. Jeg har aldri rost han for å gå videre - jeg bare forventer at han gjør det, og jeg tror mye har med hva du som eier forventer at hunden skal gjøre. Om du slutter å forvente trøbbel så tror jeg dere kommer videre raskere.

Siden du har sitt kommando under kontroll så kan du jo ta det litt videre - f.eks. - når den møtende hunden er i ferd med å passere så kan du snu motsatt vei (den veien du skal) og si bestemt - GÅ - gjenta om han forsøker å se etter den andre hunder, men vær bestemt - etterhvert kan du tøye denne til å begynne å forberede GÅ litt før den andre passerer osv. Strekke strikken liksom. Til slutt burde han få inn GÅ kommandoen like godt som sitt kommandoen. Kommer en overraskelse og han bøser seg si bestemt NEI, og GÅ - ikke stopp, ikke ordne fikse - GÅ.

Tusen takk for langt og velskrevet råd. Skal ta det til meg, prøver det ut i ettermiddag.. Han liker egentlig at man er bestemt, og at jeg "ordner". Det er stor forskjell på om jeg eller hunden er nærmest den andre hunden ved passering, og bare det sier jo sitt. Men får se på reaksjonen.

Da kjenner jeg ganske mange som har en annen erfaring, meg selv inkludert. Og det kostet meg mye tid og krefter med Odin. For ikke å snakke om at de fleste hundetrenere/adferdseksperter som oftest lett kan gi eksempler på folk som har prøvd nettopp det, altfor lenge, før de søker hjelp. Det kan helt sikkert fungere med noen, men ofte ikke, kanskje spesielt hvis hunden i utgangspunktet ikke har tillit til eier (hvilket var tilfelle for oss). Et annet problem som man sikkert godt kan diskutere i en annen tråd.

Det finnes dog mange gode alternativer til å stå med en godbit i nesa på hunden, uten at man skal gjøre den ytterligere ubekvem.

Dette tviler jeg ikke på, Simira Det er jo derfor vi har prøvd alt annet FØR vi eventuelt blir "streng". Jeg tror jeg skal prøve å si ifra til han uten å nøkke i båndet.

Siden det er så mange som kommer med gode råd, føler jeg for å utfylle saken litt.

Det begynte altså med at vi flyttet fra en liten bygd til Bergen. I bygden var det kun løshunder; det var sjelden kost at vi møtte på noen som hadde hunden sin i bånd. Så Timmi lærte seg jo at de som kommer i møte, kommer for å hilse. Man ignorerer altså IKKE Alle løshundene kom alltid høflig bort for en kjapp hilsen, det gikk alltid kjempebra.

Så flyttet vi hit, og her var det motsatt: ALLE "ignorerte" han. Først ble han ivrig når han så en hund komme i mot oss, type "Jaa, nå får jeg hilse på gittt!", bare ivrig kroppspråk. Etterhvert som han begynte å skjønne at de ikke kommer bort, begynte han å klynke og dra i mot de når de gikk forbi. Her skulle jeg vel allerede begynte å trene, men jeg tenkte at han skjønner vel til slutt at i Bergen er alle ignorante og uhøflige Så jeg prøvde bare å få fokuset hans over på meg.

Men det eskalerte til små bjeff, type "Hallo, her er jeeeg! Se på meg da, hører du meg ikke??" Her sa vi nei, og fikk han med videre. Så begynte utageringen (stiv i språket, bjeffer infernalsk, knurrer og bykser aggressivt mot den andre). Først ETTER at de hadde passert, så I DET de passerte, så LITT FØR, og nå: med én gang han ser de..

Noe har definitivt gått feil. Men samtidig; Når vi var på besøk hjemme i bygden i påsken, gikk alle møtene mye bedre igjen, selv om jeg kunne se at han er påvirket av Bergensoppholdet.

Noen med innspill?

[simira]

Høres ikke ulikt ut som Odin, han hadde veldig mye hilsestress, før et par negative episoder gjorde at det gikk over i aggresjon. Som antageligvis ble verre av måten jeg håndterte det på, men det er jo en annen sak.

Det er mye forskjellig man kan bruke her, og jeg tror det viktigste er å finne noen som er flinke til å hjelpe dere å finne noe som fungerer og som dere kan følge konsekvent. Nå tenker jeg litt høyt, uten å ta i betraktning hva dere eventuelt måtte ha prøvd før.

I utgangspunktet tenker jeg ro, kontakt, og avstand.

Avstand. Det betyr ikke at dere for alltid resten av livet skal gå i store buer utenom andre hunder, men for at hunden skal lære så er det lettere når avstanden til de andre hundene er så stor at han greier å konsentrere seg om deg. Man starter ikke å lære å kjøre bil på autobahn eller i Oslo sentrum i rushtrafikken... Så i den grad man kan kontrollere det så hold avstand. Sannsynligvis er det også lettere for ham å slippe å forholde seg til det stresset som oppstår når hundene kommer innen "hilseradius".

Kontakt har dere sikkert trent masse, men det kan sjelden bli for mye. Tross variabelt utbytte av helgens seminar med Sophia Yin så har jeg fått litt sansen for Learn to Earn-programmet hennes. Hvis man greier å følge det riktig så starter man med å bygge opp super kontakt og tillit innendørs, og deretter utendørs. Hunden skal ha kontakt med DEG, og drite i hva resten av verden foretar seg.

Rotrening rundt andre hunder er noe vi selv har hatt stort utbytte av med Odin, fordi problemet bunner i stress. Først fra stress med å ville hilse, til stress med å forsvare seg og usikkerhet/utrygghet på om de andre hundene vil skade ham. Vi startet med kinderegg-metoden fordi både snusing og mat virker beroligende. Utenom det var vi mye på kurs og treninger der vi trente på å ligge eller sitte i ro mens vi så på at de andre hundene bevegde seg. Også gå tur og trene sammen med andre uten å hilse, og uten å stresse.

Alt dette må jo kombineres. Avstanden tilpasses krav til kontakt og ro, f.eks.

Ellers må man jo se litt på hva man kan kreve av hunden og hva man ønsker. Har du en god nok kontakt/fot-kommando kan du bruke den hver gang dere ser/passerer en hund, og belønne det (mange hunder lærer antageligvis adferden uten belønning nødvendigvis, det bare blir en vane).

Vi har jobbet en del med BAT som bruker funksjonelle belønninger, det vil si for vår del å øke avstanden til den andre hunden som belønning. Med en hund med rent hilsestress kan det fungere å minske avstanden/hilse som belønning også, men det avhenger litt av hunden. Jeg tror dette kan fungere fint for dere, dersom dere greier å snu/endre retning før han reagerer.

Håper det jeg har forklart er forståelig, jeg er ikke alltid like flink til å forklare metoder. Alt dette jeg har nevnt og mye mer kan brukes i ulike kombinasjoner og varianter, men det er som sagt til dels opp til dere og til dels opp til hunden. Dere har garantert prøvd noe av det før, men jeg har faktisk også opplevd at vi har brukt metoder som ikke har fungert, men som plutselig fungerte mye bedre i kombinasjon med noe annet.

Om du er interessert i BAT kan du jo evt. kontakte Hund i Fokus og høre om Nina vet om noen i Bergen som har lignende opplegg.

[Snickers]

Høres ikke ulikt ut som Odin, han hadde veldig mye hilsestress, før et par negative episoder gjorde at det gikk over i aggresjon. Som antageligvis ble verre av måten jeg håndterte det på, men det er jo en annen sak.

Det er mye forskjellig man kan bruke her, og jeg tror det viktigste er å finne noen som er flinke til å hjelpe dere å finne noe som fungerer og som dere kan følge konsekvent. Nå tenker jeg litt høyt, uten å ta i betraktning hva dere eventuelt måtte ha prøvd før.

I utgangspunktet tenker jeg ro, kontakt, og avstand.

Avstand. Det betyr ikke at dere for alltid resten av livet skal gå i store buer utenom andre hunder, men for at hunden skal lære så er det lettere når avstanden til de andre hundene er så stor at han greier å konsentrere seg om deg. Man starter ikke å lære å kjøre bil på autobahn eller i Oslo sentrum i rushtrafikken... Så i den grad man kan kontrollere det så hold avstand. Sannsynligvis er det også lettere for ham å slippe å forholde seg til det stresset som oppstår når hundene kommer innen "hilseradius".

Kontakt har dere sikkert trent masse, men det kan sjelden bli for mye. Tross variabelt utbytte av helgens seminar med Sophia Yin så har jeg fått litt sansen for Learn to Earn-programmet hennes. Hvis man greier å følge det riktig så starter man med å bygge opp super kontakt og tillit innendørs, og deretter utendørs. Hunden skal ha kontakt med DEG, og drite i hva resten av verden foretar seg.

Rotrening rundt andre hunder er noe vi selv har hatt stort utbytte av med Odin, fordi problemet bunner i stress. Først fra stress med å ville hilse, til stress med å forsvare seg og usikkerhet/utrygghet på om de andre hundene vil skade ham. Vi startet med kinderegg-metoden fordi både snusing og mat virker beroligende. Utenom det var vi mye på kurs og treninger der vi trente på å ligge eller sitte i ro mens vi så på at de andre hundene bevegde seg. Også gå tur og trene sammen med andre uten å hilse, og uten å stresse.

Alt dette må jo kombineres. Avstanden tilpasses krav til kontakt og ro, f.eks.

Ellers må man jo se litt på hva man kan kreve av hunden og hva man ønsker. Har du en god nok kontakt/fot-kommando kan du bruke den hver gang dere ser/passerer en hund, og belønne det (mange hunder lærer antageligvis adferden uten belønning nødvendigvis, det bare blir en vane).

Vi har jobbet en del med BAT som bruker funksjonelle belønninger, det vil si for vår del å øke avstanden til den andre hunden som belønning. Med en hund med rent hilsestress kan det fungere å minske avstanden/hilse som belønning også, men det avhenger litt av hunden. Jeg tror dette kan fungere fint for dere, dersom dere greier å snu/endre retning før han reagerer.

Håper det jeg har forklart er forståelig, jeg er ikke alltid like flink til å forklare metoder. Alt dette jeg har nevnt og mye mer kan brukes i ulike kombinasjoner og varianter, men det er som sagt til dels opp til dere og til dels opp til hunden. Dere har garantert prøvd noe av det før, men jeg har faktisk også opplevd at vi har brukt metoder som ikke har fungert, men som plutselig fungerte mye bedre i kombinasjon med noe annet.

Om du er interessert i BAT kan du jo evt. kontakte Hund i Fokus og høre om Nina vet om noen i Bergen som har lignende opplegg.

Takk for et langt svar Fint å høre fra noen som har hatt/har det samme problemet.. Tror det er mye i det du sier, samtidig som jeg føler at vi har prøvd mye av det, og over så lang tid. Rotrening rundt andre hunder hadde han hatt kjempegodt av, slikt har vi nemlig aldri øvd på, fordi vi ikke kjenner noen her i Bergen med hund. Kanskje man må finne ut hvor det pleier å være trening, og gå dit og sitte litt.

BAT har vi aldri prøvd, kanskje vi skal sjekke det ut

Jeg tror kanskje at det blir litt feil, dette med å snu. Han er veldig "på", og speider etter hunder hele tiden.. Så han ser som oftest hunden samtidig som oss. Så da føler jeg at han tenkter "Shit, matmor synes hunden foran oss er skummel, best å stikke. Hvis den kommer nærmere, skal jeg forsvare deg så godt jeg kan!" Eller, det er noe sånt jeg er redd for. Tror kanskje det er bedre å opptre selvsikkert og passere.. Eller?

[simira]

Takk for et langt svar Fint å høre fra noen som har hatt/har det samme problemet.. Tror det er mye i det du sier, samtidig som jeg føler at vi har prøvd mye av det, og over så lang tid. Rotrening rundt andre hunder hadde han hatt kjempegodt av, slikt har vi nemlig aldri øvd på, fordi vi ikke kjenner noen her i Bergen med hund. Kanskje man må finne ut hvor det pleier å være trening, og gå dit og sitte litt.

BAT har vi aldri prøvd, kanskje vi skal sjekke det ut

Jeg tror kanskje at det blir litt feil, dette med å snu. Han er veldig "på", og speider etter hunder hele tiden.. Så han ser som oftest hunden samtidig som oss. Så da føler jeg at han tenkter "Shit, matmor synes hunden foran oss er skummel, best å stikke. Hvis den kommer nærmere, skal jeg forsvare deg så godt jeg kan!" Eller, det er noe sånt jeg er redd for. Tror kanskje det er bedre å opptre selvsikkert og passere.. Eller?

Jeg synes det er vanskelig å si uten å ha sett hunden, og jeg er ikke skrekkelig god på teori egentlig. Men jeg tror ikke han kommer til å ta det som en bekreftelse på at det er skummelt, med mindre du oppfører deg på en usikker måte.

Jeg tenker mer at reaksjonen er slik "oi, der kommer det en hund, yey, en hund, hei hund, hund!". Da kommer du inn og sier "der var det en hund, den skal ikke vi bry oss med, kom, vi går den andre veien her vi" - og tanken er da at reaksjonen hans er at han slapper litt mer av og slipper å "takle" den passeringen. Du kan enten bare gå videre en annen vei, eller godt ut av veien for den andre hunden og trene kontakt eller noe annet. Poenget er at hunden lærer at han ikke skal bry seg med de andre, han skal følge med og fokusere på deg.

Rotrening rundt andre kan være veldig nyttig, det må da være noen klubber eller grupper der borte som trener?

[Snickers]

Nå må jeg meddele at jeg har gjort mye "fy-fy" i dag.

Jeg tenkte som så, at nå har vi trent med denne passeringen i nesten ett år, og trent med utageringen i et halvår. Han har skjønt at man ikke skal fokusere eller utagere mot andre, men av en eller annen grunn bare klaaarer han ikke å la være... Så jeg tok på meg øreplugger og guffet på med musikk, koblet Timmi med skinnstrupen, og gikk tur i nabolaget.

Han går nogenlunde fint i bånd, og jeg pleier å veksle mellom kort og langt. Så går vi gjennom en skog, og plutselig snur han seg mot høyre, jeg ser mot høyre, og vi ser en setter i bånd 20 m fra oss. Han rekker nesten å bjeffe et bjeff før jeg løfter han opp så forbeina ikke har bakkekontakt lenger, og sier høyt nei-lyden. Han blir selvfølgelig litt kvelt av strupen og blir stille, men det er bare i et halvt sekund. Jeg slakker kobbelet og marsjerer demonstrativt framover. Han drar litt, men forblir stille og ser seg IKKE bakover.

Så ser vi en joggende eier med hund, han løper på skrått forbi oss ca 15 m fra oss. Timmi strammer kroppen og spisser ørene, drar litt men forblir stille, og vi går etter dem. De løper selvsagt fra oss.

Deretter kommer en dame med en slapp labrador inn på veien vi går på, ca 30 m fra oss. Timmi ser hunden men klarer å slappe av, nistirrer ikke på den. Vi skal samme veien som damen, så vi går etter dem. I boligfeltet svinger de en annen vei. IKKE ET PIP.

Så har jeg vært flink og tatt han i kort tau før en bakketopp. Plutselig, over bakketoppen, kommer shibahannen han hater så inderlig (de har glefset etter hverandre en gang), og den senker på hodet og nistirrer på Timmi. Timmi ser på den, spenner seg, og på 2 meters hold (TO METER!) bykser han de 20 cm han kan og rekker et bjeff før det samme skjer, som skjedde når vi møtte setteren. Vi strener videre i kort bånd, han ser seg ikke bakover og går pent i bånd.. Ca 20 meter etterpå gir jeg han langt kobbel, og han lunter rimelig rolig av gårde mens han snuser litt i grøften.. Tar kontakt når jeg ber om det.

HVA I ALLE DAGER!

(vanligvis et det pip-pip-bjeff-knurr-bjeff-bjeff fra det sekundet vi ser en annen hund og til de er laangt borte)

[Snickers]

I dag passerte vi en gordon setter, rolig og behersket. Vi bare gikk forbi, uten noe mer. Hundene passerte hverandre med 3 meters mellomrom.

[mokken]

I dag passerte vi en gordon setter, rolig og behersket. Vi bare gikk forbi, uten noe mer. Hundene passerte hverandre med 3 meters mellomrom.

Veldig bra! Trenger ikke alltid å være så mye hokus pokus

Gi en lyd om du vil gå tur (i bånd, uten hilsing) så kan vi stille opp når jeg har fri fra jobb

[Snickers]

Veldig bra! Trenger ikke alltid å være så mye hokus pokus

Gi en lyd om du vil gå tur (i bånd, uten hilsing) så kan vi stille opp når jeg har fri fra jobb

Nei, tydeligvis ikke! Det er leenge siden vi har passert en annen hund uten noe lyd. Fantastisk.

Ikke var han redd heller - gikk ikke og ventet på en korreksjon, liksom. Det er jo gjerne noe sånt man er bekymret for.

Det vil vi gjerne, men tror det er bedre å vente litt. Ikke kreve SÅ mye riktig enda.

[mokken]

Nei, tydeligvis ikke! Det er leenge siden vi har passert en annen hund uten noe lyd. Fantastisk.

Ikke var han redd heller - gikk ikke og ventet på en korreksjon, liksom. Det er jo gjerne noe sånt man er bekymret for.

Det vil vi gjerne, men tror det er bedre å vente litt. Ikke kreve SÅ mye riktig enda.

Ja det er nok lurt! Send en pm når tiden er der du

[Heidihj]

Så bra det går fremover! Flinke dere er. Noen ganger er virkelig nøkkelen å kreve at hunden oppfører seg. Håper det løser seg for dere!

[KriKoshka]

Så bra det ordner seg - tross alt!

Men - er det ikke på tide å få litt fokus på disse såkalte adferdsterapeutene.. Jeg synes det går litt inflasjon i unge jenter (dvs under 30 år) som har hatt en eller to hunder og da gjerne med problemadferd.. Disse unge jentene går en haug med teoretiske kurs og lærer seg - teoretisk adferd. Den praktiske erfaringen begrenser seg til arbeid med egne hunder og et par venninner sine..OG - de har lest masse på nettet må vite. En annen fellesnevner er at de kun driver med positiv trening. Okke som! Uansett problem, type hund eller hva - så skal problemene overses og rett adferd belønnes. Og alle raser og hundeindivider behandes likt, for adferd og læremåte er visstnok det samme uansett. Hund er Hund liksom...

Det aller første de gjør er å sende problemhunden til veterinæren for full sjekk. Såååå forteller de at de fleste hundeproblem løses ved gradvis tilvenning. For eksempel - utagering skal behandles på avstand. Belønn når hunden er stille evt trekk den lengre unna den skumle hunden. (Vil ikke bikkja kjapt forstå at om den utagerer på en hund den ser så slipper den å passere den?)

Jeg har enda ikke hørt om en eneste av 'disse' som virker.

Kun sett innlegg som disse over her.

Skal man få hjelp med alvorlige ting som biting av folk og andre dyr så kreves det da noen med tung kompetanse og erfaring fra et langt liv med hund - ikke en som har lest og lest og nesten ikke prøvd. Og det burde jo ringe noen bjeller når terapeuten har hatt store problemer med egen hund...

Huff jeg kunne skrevet metervis, men avslutter med å håpe at dere som går til sånne og betaler haugevis med penger har litt sunn skepsis. Det har man ofte ikke når man har store problemer med hunden sin. Og - hva med å spørre etter resultater med andre hunder? Fornøyde kunder? Det er en ubeskyttet bransje, en ubeskyttet tittel og hvem som helst kan kalle seg hundeterapeut og kaste seg over komplekse problemer og i værste fall ødelegge hunden totalt. Trist

[simira]

Jeg vet ikke om det er meg du viser til, jeg kaller meg da heller ikke adferdsterapeut selv om jeg har vært gjennom mine to hunder med passeringsproblemer. Metodene jeg viser til og bruker derimot, har jeg lært av adferdsterapeuter med flere tiårs erfaring, formell praktisk og teoretisk utdannelse fra ulike institusjoner i inn- og utland, og som kan vise til gode resultater ved bruk av metodene. De fleste har sine meninger og varianter, felles er som oftest at man må følge et opplegg konsekvent over tid. Det er heller ikke alt som fungerer for alle, men som oftest kan metodene tilpasses individet og problemstillingen.

Hvis du er i tvil om å øke avstanden til andre hunder (dersom det er problemet) kan hjelpe til med å løse problemet kan jeg skrive under på at det fungerte ihvertfall på Odin, og anbefaler deg å sette deg inn i BAT og functional rewards. Jeg tror også Hund i Fokus kan vise til et godt resultat på mange hunder med metoden, uten at jeg vet om hun fører statistikk på det.

Men ja, jeg er enig i at man kan være litt kritisk til hva man betaler hvem for å gjøre. Jeg er sjelden interessert i å gå til noen som har et instruktørkurs og vært på en forelesning om adferd for å få hjelp til problemer med utagering.

[Guest Belgerpia]

I dag passerte vi en gordon setter, rolig og behersket. Vi bare gikk forbi, uten noe mer. Hundene passerte hverandre med 3 meters mellomrom.

Nei, tydeligvis ikke! Det er leenge siden vi har passert en annen hund uten noe lyd. Fantastisk.

Ikke var han redd heller - gikk ikke og ventet på en korreksjon, liksom. Det er jo gjerne noe sånt man er bekymret for.

Det vil vi gjerne, men tror det er bedre å vente litt. Ikke kreve SÅ mye riktig enda.

Ser du!! Når du bestemmer deg for at SÅNN SKAL VI HA DET - så sier han OKEI muttern, det er på tide at du tar ansvar.

Flinke jenta!!!

Fortsett sånn, bare bestem deg for at sånn skal vi gjøre det. Sålenge han ikke er redd andre hunder og dette bare egentlig er frustrasjon - så går det supert å gjøre det på den måten du har gjort det på.

Stolt av deg.

[SandyEyeCandy]

[Mari]

Så bra! Og jeg tenker at det tyder på at du har gjort en skikkelig god jobb med tilliten også, når han stoler sånn på deg og tar det du sier for god fisk. Great job!

[Zera]

Skjønner ikke helt hvorfor du kaller det fy-fy, når du endelig har funnet noe som funker, men

Burde heller kalt det at du har gjort mye bra-bra i dag

Må jo være mye bedre både for deg og hunden å kunne gå tur uten å utagere og følge med på alt hele tiden. Hvis du tenker at du kanskje var for streng med han, så viser jo hele hunden at du faktisk var akkurat passe streng, når han faktisk begynner å høre på deg Bra jobba!

[Margrete]

Så bra!! :D

Hadde du venta mye kjeft nå *ler*

[simira]

Synes det er greit å bruke korreksjon også, bare man er bevisst på hva man gjør. Jeg har vært på kurs der man i praksis har lært å gå å rykke og nappe i helstrup "hele tiden", og det har sjelden god effekt. Kan man korrigere riktig til riktig tid, og ikke overdrive det eller misbruke det. Etter min mening forutsetter det også at hunden stoler på eier (noe som dessverre ikke var tilfelle med Odin) og ser videre til eier for rettledning. Noen hunder kan bli mer usikre om du korrigerer, det kommer nok helt an på hund og situasjon. Jeg kan korrigere Kovu, men ikke Odin, fordi de tåler og reagerer veldig ulikt.

Jeg ser ingen grunn til å bruke korreksjon om belønning gjør samme nytten, men av og til trenger man fysisk påvirkning for å nå inn til hunden der og da, og som forhåpentligvis er i ditt tilfelle, kan hunden stole på at du tar ledelsen i den situasjonen.

[soelvd]

Så hyggelig å lese! Jeg synes heller ikke det er fy-fy. Antar at hunden har det bedre på tur nå enn med tullballet den har drevet med.

[Snickers]

Ser du! Når du bestemmer deg for at SÅNN SKAL VI HA DET - så sier han OKEI muttern, det er på tide at du tar ansvar.

Flinke jenta!

Fortsett sånn, bare bestem deg for at sånn skal vi gjøre det. Sålenge han ikke er redd andre hunder og dette bare egentlig er frustrasjon - så går det supert å gjøre det på den måten du har gjort det på.

Stolt av deg.

Det virker som om det er noe sånt han tenker, ja. Første gangen ble han dog litt, "Oisann! Hva skjedde akkurat? Mener du at jeg ikke trenger å passe på deg lenger?? Går vi bare videre? WHAT?"

Han er jo egentlig lydhør, bare veldig stresset, og dermed også litt usikker. Tror han kanskje er mer usikker på situasjonen med passering, enn den andre hunden. Han var jo ikke borti dette med passering før ett år siden, så er vel kanskje ikke så rart.. Så når får jeg og samboer ta ansvar, gitt!

Tusen takk for skryt, det føles godt.

Så bra! Og jeg tenker at det tyder på at du har gjort en skikkelig god jobb med tilliten også, når han stoler sånn på deg og tar det du sier for god fisk. Great job!

Han stoler veldig på meg, ja

Takker!

Skjønner ikke helt hvorfor du kaller det fy-fy, når du endelig har funnet noe som funker, men

Burde heller kalt det at du har gjort mye bra-bra i dag

Må jo være mye bedre både for deg og hunden å kunne gå tur uten å utagere og følge med på alt hele tiden. Hvis du tenker at du kanskje var for streng med han, så viser jo hele hunden at du faktisk var akkurat passe streng, når han faktisk begynner å høre på deg Bra jobba!

Hehe, det var egentlig mest selvironisk, for min del Men, hele greien er jo litt komisk, da vi har holdt på med positiv trening i ca 8 mnd, med kun eskalering. Og så prøver vi noe som ikke alltid er rett, litt "skumlere" enn positivt: Korrigering. Og det fungerer over all forventning, gitt. Jeg føler at de 8 mnd var liiiittegrann bortkasta, ja

Så bra! :D

Hadde du venta mye kjeft nå *ler*

Kanskje litt Har jo fått så mange gode tips om hvordan man kan gjøre det med positiv trening, tips til trenere osv. Og så bare tar jeg saken i egne hender og sier nei til han.. hehe

Synes det er greit å bruke korreksjon også, bare man er bevisst på hva man gjør. Jeg har vært på kurs der man i praksis har lært å gå å rykke og nappe i helstrup "hele tiden", og det har sjelden god effekt. Kan man korrigere riktig til riktig tid, og ikke overdrive det eller misbruke det. Etter min mening forutsetter det også at hunden stoler på eier (noe som dessverre ikke var tilfelle med Odin) og ser videre til eier for rettledning. Noen hunder kan bli mer usikre om du korrigerer, det kommer nok helt an på hund og situasjon. Jeg kan korrigere Kovu, men ikke Odin, fordi de tåler og reagerer veldig ulikt.

Jeg ser ingen grunn til å bruke korreksjon om belønning gjør samme nytten, men av og til trenger man fysisk påvirkning for å nå inn til hunden der og da, og som forhåpentligvis er i ditt tilfelle, kan hunden stole på at du tar ledelsen i den situasjonen.

Ja, altså, jeg er egentlig veldig for positiv trening. Det er derfor vi har prøvd det i 8 mnd. Jeg tror at korrigering ikke er bra på alle hunder, i alle situasjoner.

Men for oss fungerer dette ypperlig. Jeg korrigerte han "hardt" de 2 første gangene, og har ikke trengt det flere ganger, til nå. Det har holdt med et lite napp og et nei (når jeg ser at han begynner å tenke på å utagere). Jeg er sikker på at vi ikke trenger å gjøre det for evig, heller. Han viser stor framgang på bare 3 dager. Han er absolutt ikke en veldig myk sheltie, som kryper sammen hvis man kremter, liksom. Han er ivrig, frampå, og stresset. Han tok absolutt ikke korrigeringen negativt, det så jeg på språket Heldigvis.

Så hyggelig å lese! Jeg synes heller ikke det er fy-fy. Antar at hunden har det bedre på tur nå enn med tullballet den har drevet med.

Jeg tror han kommer til å få det mye bedre, når det begynner å demre for han at "mor" plutselig er blitt så selvsikker

Vi var på besøk hos Emilie og hundene hennes i dag. Siden jeg og Emilie ikke møtte noen hunder på tur, så tok hun Cujo ut (som Timmi ikke hadde hilst på), og vi passerte de. Det gikk kjempebra. På slutten den korte turen gikk vi side om side med hundene. Med en 1,5 m mellom dem. Litt flate ører på Timmi, men null utagering! Ikke et bjeff. Flinke gutten, han som aldri har opplevd dette med å gå så nært en annen hund før, uten å hilse.

[patricia]

Unnskyld mitt hjernedøde spørsmål, men hva er BAT ??