Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Ikke sant? Akkurat de kravene er jo egentlig en knallhund, hvorfor må de pakkes inn i et dysfunksjonelt ytre? Hva slags mål eller funksjon har det at den franske bulldoggen skal ha stumphale, brachycepalt ansikt og diverse andre helsemessige plager som er direkte knyttet til dens konstruksjon? Hva hadde vært galt med å ha en tøff, leken, aktiv hund med mye personlighet med lang snute og sunn konstruksjon? (Det slår meg at det finnes mange raser som oppfyller de kriteriene, men :P )

Det er mulig jeg har et i overkant negativt syn på det, men jeg er av oppfatning at brachycepale hunder er usunne. Det er ikke sunt å ha snuten inne i trynet sitt, period (for min del iallefall). Og når det kan føre til helseproblemer, hvorfor skal det avles videre på? Annet enn at mennesker synes det er "pent" eller "søtt"? :P Finnes det overhodet noe mål og mening med å ha den snuten, vil bulldoggen (av div varianter) miste sin "tøffe, artige og rike personlighet" hvis de ikke er brachycepale?

Altså - jeg har aldri hørt om haler som vokser innover, jeg har imidlertid sett individer på utstilling som har blitt plassert som faktisk har hatt problemer med å gå - som fralleeier ble jeg ekstremt trist, men da var det godt å se at også samtlige av de norske oppdretterne tilstede ble like triste, for man ønsker ikke å lage dysfunksjonelle hunder - men hva er en dysfunksjonell hund?

Jeg tør vedde ganske mye på at min hund hadde holdt følge med deg og din hund på tur helt uten problemer om det ikke var ekstremt varmt. Hun har INGEN begrensinger fysisk i forhold til hvordan hun er bygd - hun hopper lett tre til fire ganger sin egen høyde fra stillestående - og hun gjorde det også med vridning i bekkenet (skadet fordi hun er en hund som gir 100% hele tiden uten tanke for at hun kan bli skadet). Å være skadet begrenset henne ikke litt engang, det var jeg som måtte bremse henne.

Mange er som henne, det er full fart og ingen grenser - og jeg tør påstå at hun møter ikke særlige større vanskligheter på sin vei i verden enn andre hunder av samme størrelse, det koster henne ikke en kalori å slite ut husvertens boxer en runde på plenen. Han kaster inn hånkleet lenge før henne. Med mindre det er varmt - men da holder jeg meg inne uansett så det er ikke noe problem.

Mange fraller lever aktive liv uten at fysikk setter begrensninger - ikke alle er like AD/HD som min, og ikke alle er med på så mye, men det er skjelden hundens feil, det er jo fordi det er en rase som selges som selskapshund som ikke trenger så mye i hverdagen. Men det finnes fraller som konkurrerer i både LP, Agility, Freestyle, Rally OG BRUKS - det er ikke mange av dem, men det er heller ikke en rase som annonseres mot det markedet.

Selvsagt skal man ta hensyn til fysikk og helse i avlen, men at rasen burde dø ut er jeg høyst uenig i.

For egen del er det viktig å ha en rase som er sunn, mye fordi jeg har hatt syke hunder før. Og da kjøpe en rase som er kjent for å ha mange svakheter synes jeg blir litt... bakvendt, kanskje. Vil jeg med god samvittighet kunne gjøre det? Vil det gjøre vondt i hjertet mitt når jeg hører at min elskede hund har luftveisproblemer? Eller når den får sopp? Eller når den får problemer når det er over 20 grader (fint jeg bor i Tromsø :P)? Eller hvis halen vokser innover? Å vite at her har jeg vært med på å gi liv til denne herlige kosegrisen også skal den plages. Er det noe jeg kan leve med og ha samvittighet til? Hvordan tenker dere rundt dette? Selvsagt kan jo alle raser bli syke og ting skjer jo, men når noen har oddsen i mot seg, så vet man jo til dels hva man går til. Jeg vil gjerne at vi fortsetter å snakke åpent og ufordømmende om temaet :)

Hva er en frisk fralle? Hvor frisk kan de bli? Eller det er vel rettere sagt: hvor sunn er frallen og hvor sunn kan den bli?

Vel, se over hva jeg skriver til Kanger (fyll i resten selv).

Hermine er nå to og ett halvt år, hun lever med belgeren i hverdagen - fra dag en i heimen hos meg har hun vært med på lange turer både langs vei og i skog og mark. Hun begrenses ikke av sin fysikk - og fordi hun er en liten firhjulstrekker uten evne til å bremse i forhold til egne ferdigheter fikk hun i fjor en vridning i bekkenet - dette stoppet henne heller ikke, like i farta (men fikk ikke lov). Intensiv behandling hos kiropraktor rettet feilen og nå er hun tilbake i god gammel form. Aktiv som få - og foruten bekkenet så har hun ikke vært syk en dag. Joda - hun klør av og til, men aldri sånn at man må til veterinæren - det er mer at hun klør og blir sår og så klør det igjen, enn ett vedvarende problem - vask og stell og vips, borte.

Vetten besøker vi når vi skal vaksineres - ellers ikke, og det er omtrent som med belgeren - han er ikke mye hos veterinær han heller.

Ja, anstrengende aktivitet må begrenses på varme dager - men det er det liksom - går man på plasser med vann tilgjengelig og ikke raser avgårde i nesten joggetempo så går det også helt greit om man tar hensyn og lar hunden kjøle seg ned.

Sopp i rynker gjelder jo alle flattryna hunder, men er du flink og vasker og gjerne bruker litt babypudder eller potetmel i rynkene så holder man soppen unna.

.....og en ting til - velg oppdretter med omhu - spør, grav osv. - får du svar om at alt er bare blomster og fryd - javel, da kasserer du den oppdretteren, velg en som er ærlig - mange er det, og si hva du ønsker - ønsker du en i Herminefart, ja - da må du velge en oppdretter som avler på den type temperament - vil du ha en med mindre fart - ja, da velger du en oppdretter som har lugnere hunder. Men jeg synes ikke du skal avskrive frallen - for helt alvorlig - det er en helt vidunderlig rase.

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På utstilling i går var jeg borti en dommer som ga blått til alle frallene pga for trange nesebor og for inntrykket nese. Og forklarte med at hadde dette vært i sverige ville han gitt dem 0 på utstill

Sto det i den allert første standarden for fralle at nesa nesten skulle mangle? Om man ser på bilder for bare 50 år sia, så hadde både mops, pekineser, fralle, boston og eng bulldog noe mer nese enn i

Huff, jeg kjenner jeg blir litt deprimert av denne tråden. Det er altså greit å fortsette å avle hunder med usunne trekk fordi "de skal være sånn" og fordi "alle raser er syke"? Joda, det er fint med

Skrevet

...

Jeg ser du snakker om din hund og dens egenskaper og slikt - men jeg synes det blir litt feil å diskutere enkeltindivider, samtidig som det ikke heller var poenget. Jeg føler ikke du svarer på det jeg spør om; hvorfor en kul liten hund må ha en snute som er "trødd inn i trynet på den". Jeg sier ikke at rasen skal dø ut, jeg spør bare hvorfor man ikke sier at "føkk, vi digger denne rasen så hardt! nå slutter vi å avle nesen innover, men UTOVER! Yes! Vi skal gjøre vår kule lille rase en tjeneste så de slipper å være i fare for lungebetennelse og at værmeldingen må leses før man avgjør om man skal gå langtur eller la bikkja være hjemme!". Jeg ser liksom ingen gode grunner for at hverken fransk bulldogg (eller mops, engelsk bulldog osv) skal ha luftveisproblemer pga sitt utseende. Derfor blir det en åpenbar sak for meg å spørre "hvorfor gjør man ikke noe med det". Klart det tar tid å avle noe så utpreget bort, men det er ingen umulighet. Det blir jo gjort f.eks hos dalmatineren (for å avle bort nyreproblemet (?)). Litt etter litt...

Skrevet

....og en ting til - velg oppdretter med omhu - spør, grav osv. - får du svar om at alt er bare blomster og fryd - javel, da kasserer du den oppdretteren, velg en som er ærlig - mange er det, og si hva du ønsker - ønsker du en i Herminefart, ja - da må du velge en oppdretter som avler på den type temperament - vil du ha en med mindre fart - ja, da velger du en oppdretter som har lugnere hunder. Men jeg synes ikke du skal avskrive frallen - for helt alvorlig - det er en helt vidunderlig rase.

Ja, apropo det, har du noen oppdrettere å anbefale meg? Så har jeg noen jeg kan følge med på fremover. Å få en maskothund er uansett lang tid frem i tid, så jeg har god tid på meg :) Har du kanskje også noen bilder av ulike typer fraller, så jeg kan få se variasjonen? Vi kan evt. fortsette på PM om du vil.

Takk for svar så langt, dere!

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg ser du snakker om din hund og dens egenskaper og slikt - men jeg synes det blir litt feil å diskutere enkeltindivider, samtidig som det ikke heller var poenget. Jeg føler ikke du svarer på det jeg spør om; hvorfor en kul liten hund må ha en snute som er "trødd inn i trynet på den". Jeg sier ikke at rasen skal dø ut, jeg spør bare hvorfor man ikke sier at "føkk, vi digger denne rasen så hardt! nå slutter vi å avle nesen innover, men UTOVER! Yes! Vi skal gjøre vår kule lille rase en tjeneste så de slipper å være i fare for lungebetennelse og at værmeldingen må leses før man avgjør om man skal gå langtur eller la bikkja være hjemme!". Jeg ser liksom ingen gode grunner for at hverken fransk bulldogg (eller mops, engelsk bulldog osv) skal ha luftveisproblemer pga sitt utseende. Derfor blir det en åpenbar sak for meg å spørre "hvorfor gjør man ikke noe med det". Klart det tar tid å avle noe så utpreget bort, men det er ingen umulighet. Det blir jo gjort f.eks hos dalmatineren (for å avle bort nyreproblemet (?)). Litt etter litt...

Fordi det da ikke ville være en fransk bulldog?

Skrevet

Fordi det da ikke ville være en fransk bulldog?

De slutter ikke å være fralle, boston terrier eller mops om de får 2 cm lenger snute?

Guest Belgerpia
Skrevet

De slutter ikke å være fralle, boston terrier eller mops om de får 2 cm lenger snute?

Jo - for rasestandarden sier jo noe om hvordan de skal se ut liksom - og med to cm. mer nese så vil de nærme seg definisjonen raseutypisk og da er det vel strengt tatt ikke en fransk bulldog lenger.

Skrevet

Fordi det da ikke ville være en fransk bulldog?

OK, så en inntrykt snute er definisjonen på den franske bulldoggen?

Jeg fikk jo ikke helt inntrykk av det via denne tråden...

Alle disse tingene som er trukket fram om rasen - leken, høyt tempo, tøffe og fulle av personlighet - det er ikke det som definerer fransk bulldogg?

Du har selv skrevet: "jeg elsker personligheten, jeg elsker innsatsviljen (det er full spiker hele tiden om man ber om det), jeg elsker humøret hennes, jeg elsker alle hennes morsomme krumspring". Men det er bare generelle hunde-karakteristikker skjønner jeg, siden det ikke ville vært en fransk bulldogg uten nesen. De er av mindre viktighet, selv personligheten, for snuten er det avgjørende.

Neinei. Da bør man jo ikke liste opp de tingene som karakteristikker av rasen da, siden de ikke er relevante...

Skrevet

Noen som har en oversikt over raser som regnes som brachycepale? Og hva som definerer det?

Jeg elsker fraller og bostons! :wub: Strålende jublende personligheter. Men slik hund kommer neppe inn i heimen her igjen, desverre. Brent barn osv.

Heldigvis finner man individer med god livskvalitet av disse rasene også, jeg tror absolutt det er mulig å finne fraller med minimalt med pustebesvær, om man leter. Husker vi hadde verdens søteste inne på kennelen jeg jobbet på, det var energibunt uten like, lydløs når hun pusta normalt, men ble fort anpusten, til tross for veldig god fysisk og mental form.

Guest Belgerpia
Skrevet

OK, så en inntrykt snute er definisjonen på den franske bulldoggen?

Jeg fikk jo ikke helt inntrykk av det via denne tråden...

Alle disse tingene som er trukket fram om rasen - leken, høyt tempo, tøffe og fulle av personlighet - det er ikke det som definerer fransk bulldogg?

Du har selv skrevet: "jeg elsker personligheten, jeg elsker innsatsviljen (det er full spiker hele tiden om man ber om det), jeg elsker humøret hennes, jeg elsker alle hennes morsomme krumspring". Men det er bare generelle hunde-karakteristikker skjønner jeg, siden det ikke ville vært en fransk bulldogg uten nesen. De er av mindre viktighet, selv personligheten, for snuten er det avgjørende.

Neinei. Da bør man jo ikke liste opp de tingene som karakteristikker av rasen da, siden de ikke er relevante...

Innpakningen er en del av helheten.

Jeg kan beskrive belgeren min på akkurat samme måten som bulldoggen og si akkurat det samme der - om den IKKE, i tillegg til å ha de egenskapene jeg ønsker hos rasen, har det korrekte utseende - så er det ikke den rasen jeg ønsker å ha.

Jeg ville ALDRI noensinne kjøpt meg bruksmalle f.eks. - skal jeg ha malle så skal den se ut som en malle og ikke ett eller annet gule greier som ser ut som om det er kryssa med både dette og hint.

Det skal forøvrig sies at vi i nabolaget har lille Rosita - Rosita er også kjøpt som fransk bulldog - hun har imidlertid ikke stamtavle, kjøper møtte oppdretter i Sverige, hunden er ca. 10 cm. høyere enn Hermine, lettere bygd og har en snute som gjør at hadde hun vært litt større så hadde hun kunnet passert som - hmmm.... tja, boxer kanskje - eller hun har kanskje lenger nese enn det også.

Fargemessig ligner hun jo på en fralle - eksteriørt - not so much. Hun er imidlertid en fin frøken på mange måter, men hadde jeg fått tilbud om en fralle med hennes utseende så hadde jeg takket nei.

Skal man først ha fransk bulldog så bør den se ut som fransk bulldog. Nei, de er ikke verdens sunneste rase og det finnes - også innen fralleavlen - oppdrettere som avler på det ekstreme og dommere som premierer dette (dessverre) - men sånn er det med alle raser. Og da mener jeg ALLE raser.

Skrevet

Sto det i den allert første standarden for fralle at nesa nesten skulle mangle? Om man ser på bilder for bare 50 år sia, så hadde både mops, pekineser, fralle, boston og eng bulldog noe mer nese enn idag. For 100 år siden var den faktisk et par cm lang. Så hvem bestemte at nesa skulle avles vekk, den var jo der i utgangspunktet? Og når man idag vet at det øker risikoen for flere helseproblemer, hvorfor er det da så galt å avle tilbake til original type nese?

  • Like 6
Skrevet

Huff, jeg kjenner jeg blir litt deprimert av denne tråden. Det er altså greit å fortsette å avle hunder med usunne trekk fordi "de skal være sånn" og fordi "alle raser er syke"? Joda, det er fint med åpenhet, men jeg tror dessverre ikke åpenhet i seg selv fører til så mye bedre helse hos våre raser hvis dette er holdningen man åpent står fram med.

  • Like 5
Skrevet

Jo - for rasestandarden sier jo noe om hvordan de skal se ut liksom - og med to cm. mer nese så vil de nærme seg definisjonen raseutypisk og da er det vel strengt tatt ikke en fransk bulldog lenger.

Rasestandarder kan skrives om. Det står ikke at den må være så kort som mulig, det står:

Hode: Meget kraftig, bredt og kvadratisk, med hud som danner nesten symmetriske rynker. Karakteristisk for bulldoggens hode er forkortning av snutelengden; skallen har den bredde som er gått tapt i lengden.

Nesebrusk: Bred, meget kort oppstoppernese. Neseborene godt åpne og symmetriske, rettet skrått bakover. Neseborenes og

oppstoppernesens skråning skal ikke forhindre normal pusting.

Snuteparti: Meget kort og bredt med konsentrisk symmetriske folder som fortsetter nedover overleppene. (Neseryggens lengde ca. 1/6 av hodets totale lengde.)

Det hadde neppe vært rasens død om neseryggens lengde ble 1/5 av hodets totale lengde?

Skrevet

Innpakningen er en del av helheten.

Jeg kan beskrive belgeren min på akkurat samme måten som bulldoggen og si akkurat det samme der - om den IKKE, i tillegg til å ha de egenskapene jeg ønsker hos rasen, har det korrekte utseende - så er det ikke den rasen jeg ønsker å ha.

Jeg ville ALDRI noensinne kjøpt meg bruksmalle f.eks. - skal jeg ha malle så skal den se ut som en malle og ikke ett eller annet gule greier som ser ut som om det er kryssa med både dette og hint.

Det skal forøvrig sies at vi i nabolaget har lille Rosita - Rosita er også kjøpt som fransk bulldog - hun har imidlertid ikke stamtavle, kjøper møtte oppdretter i Sverige, hunden er ca. 10 cm. høyere enn Hermine, lettere bygd og har en snute som gjør at hadde hun vært litt større så hadde hun kunnet passert som - hmmm.... tja, boxer kanskje - eller hun har kanskje lenger nese enn det også.

Fargemessig ligner hun jo på en fralle - eksteriørt - not so much. Hun er imidlertid en fin frøken på mange måter, men hadde jeg fått tilbud om en fralle med hennes utseende så hadde jeg takket nei.

Skal man først ha fransk bulldog så bør den se ut som fransk bulldog. Nei, de er ikke verdens sunneste rase og det finnes - også innen fralleavlen - oppdrettere som avler på det ekstreme og dommere som premierer dette (dessverre) - men sånn er det med alle raser. Og da mener jeg ALLE raser.

Dette er å sammenlikne hummer og kanari for meg, det er ikke det vi snakker om. Nesten litt politikerschvung over dette :P

Å si at en malle skal se ut som en malle er greit nok, enn så lenge forskjellene på en bruksmalanois og en utstillingsmalanois går på andre ting enn åndedretts-systemet, hjertepumpen, haler som vokser innover, øyer som buler utover et cetera. Vi er jo ingen uenige i at en hund skal se ut som rasen sin, dette har vært diskutert mange ganger. Men i enkelte tilfeller mener jeg rasers utseende ikke skal gå foran hundens velbefinnende. (Og ja, her er det rom for mye flisespikking og andre rasers innblanding, jeg snakker om fransk bulldogg siden det er trådens tittel). Noe så basic 1-0-1 som en levende organismes åndedretts-system bør være mulig å ha en normal, sunn konstruksjon på. Hvorfor man skal tviholde ved det har jeg ingen forståelse for. At en hund skal ha ståører for å ha sin identitet, tricolor eller merle, kort eller lang pels, være mellom 30-40 cm - joda. Det er forståelsesfullt det. Men at en hund må ha luftveisproblemer oftere enn den IKKE har det... Det fatter jeg bare ikke hvordan man kan forhellige! Hunden kan da ha en snute ala boxer uten at den ser spesielt mindre fransk bulldogg ut? Samme farger, samme personlighetstrekk....

Skrevet

Fullstendig OT men da jeg googlet bilder av utstillingsmaller (en malle er en bruksmalle for meg!) så kom det ikke akkurat opp en haug av mallebilder, men derimot en haug med andre sonenhunder. :lol:

Skrevet

Nå har ikke jeg FB selv, men jeg kjenner nokså mange. Nå er riktig nok mange av disse i slekt, men en del utenom dette kjenner jeg også til. Jeg har samme oppfatting som L8L og BP om gemytt og temperament. FB er en av det morsomste rasene jeg kjenner, de har stor personlighet! Ikke verdens smarteste, men det tar de igjen på sjarmen!
Vi er ofte på tur med FB og de har aldri noen problemer med holde følge med resten av flokken, de blir heller ikke spesielt slitne, eller peser noe voldsomt, De lager generelt mer pustelyder enn hva jeg er vant til, men de sliter på ingen måte med pusten, ingen hjelpemuskulatur brukes for eksempel.
Ja visst peser de når det er varmt og de er i aktivitet, men det gjør jaggu mine mudier også(skulle du sett ;)) Og jeg går heller faktisk ikke tur midt på dagen i verste varmen på sommeren, både for min og hundene sin del:)

Det finnes en del ekstrem hunder i rasen, noen skikkelige "Biffer" som ikke puster skikkelig og som ikke beveger seg bra.
Men har man lyst på FB så bør ikke det være avskrekkende, man lar bare vær å kjøpe fra oppdrettere som avler på denne typen.
Og nå er det vel ikke sånn at jo lenger nese jo bedre pusting?(jo, selvfølgelig om man sammenligner med ikke-kortnesede raser) det avhenger jo av hvordan hunden ser ut innvendig, hvordan passasjen er innover i åndedrettsystemet, str. på neseborene osv. Man kan ikke alltid si at "jeg vil ha en med lang nese for da puster den bedre". Så lettvint er det faktisk ikke.

Problemet med en del oppdrettere har jeg inntrykk av er at de ikke aner hva de avler på eller fokuserer på, de bare produserer fordi det er lett å selge. Det er mange aktører på markedet, så man bør bruke lang tid på å finne en bra oppdretter som prioriterer helse.

Ang. gemytt tror jeg mange blir overrasket over hvor mye mer hund en FB er enn hva de forventer, mange er nokså livlige og heite, og krever faktisk litt oppdragelse og aktivitet.

Jeg hadde ikke hatt problemer med å skaffe meg en FB om jeg ønsket det.




  • Like 3
  • 2 months later...
Skrevet

Vet ikke standeren, men dette er av min egen erfaring.

Hadde en fransk med masse allergier som døde av ett anfall i ganske ung alder(7) men oppdretteren er sporløst forsvunnet så det kan ha vært dårlige linjer. De har masse personlighet og er glad i alle mennesker, men kan være litt pågående eller hissige med andre hunder. Passer til både lange turer og sofahund.

  • 2 years later...
Skrevet

Drar opp denne litt jeg, selvom den er gammel. 

FB er en av rasene jeg virkelig kunne tenkt meg en gang, og de har vært på ønskelistene siden jeg først møtte en for flere år siden. Makan til herlig vesen! (Har lyst på Staffe også, men mistenker at fralle vil være aktuell før en staff. Spesielt om jeg forelsker meg så hardt i collien som jeg mistenker at jeg gjør når det kommer i hus. :lol: ) 

Hvordan er ståa idag ifht for 3år siden. Er de like populære enda? Er det gjort noe mer på helsefronten? 
Har vi fått noen flere med fraller her på sonen? Og hvordan går det med de som er nevnt i tråden? :) 

Og siden det ikke er nevnt særlig med oppdrettere i tråden, hvem er det sonenfolket ville kjøpt av/vurdert å kjøpe av om de skulle ha en fralle? 

Skrevet
3 timer siden, Rocket skrev:

Er det gjort noe mer på helsefronten? 

Jeg går på kurs sammen med en nå, og det skjærer i hjertet å høre hvordan den kjemper for å få luft... Helt horribelt. Håper virkelig ikke det er representativt for rasen.

Skrevet
9 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg går på kurs sammen med en nå, og det skjærer i hjertet å høre hvordan den kjemper for å få luft... Helt horribelt. Håper virkelig ikke det er representativt for rasen.

Har dessverre samme opplevelse som deg. Jeg har ærlig talt mine tvil om hvorvidt det lar seg gjøre å få noen reell bedring. Jeg har for eksempel aldri sett en fransk bulldog med åpne nesebor, så jeg skjønner ikke riktig hvor de skal få endret på det. 

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 4.6.2013 at 8:53 AM, Mari skrev:

 

 

Fyda hadde lang nese i forhold til fransk bulldog, hun levde et aktivt liv og var superivrig på å løpe etter ballen selv i varmt vær og ga seg aldri. Jeg var happy og bikkja var happy.

Så så jeg den videoen fra SKK og innså at Fyda hadde pusteproblemer. :( Videoen var kjempebra synes jeg, og veldig viktig. For jeg anser meg selv for å være over gjennomsnittet oppegående på hund og helse, og til og med jeg ble "lurt" av min hunds pågangsmot og ståpåvilje. Fysikken hennes jobbet mot henne.

Har du link til denne videoen? 

Jeg syns det er synd at fraller, boston terrier, og mops har de problemene de har i dag pga den korte nesen sin og problemer med å føde naturlig. Som mange har nevnt i denne tråden så har disse rasene utrolig flott gemytt. De er så herlige, morsomme, glade hunder. Trist de er fanget i en kropp som gjør livet deres så vondt :( Jeg kunne godt tenke meg en av de rasene bare pga gemyttet, men pga helsen kunne det ikke falle meg inn. Håper alle disse rasene ser bedre tider en dag.

Skrevet

På utstilling i går var jeg borti en dommer som ga blått til alle frallene pga for trange nesebor og for inntrykket nese. Og forklarte med at hadde dette vært i sverige ville han gitt dem 0 på utstilling. Så jeg tror kanskje frallene i Sverige ligger hakket bedre ann helsemessig enn de gjør i Norge. Virker som dommerne er strengere der mtp nese, så muligens oppdrettere er litt mer obs på det der. 

Det hørtes ikke så bra ut i ringen i går hvertfall. 11 fraller ca fikk blått. Kun valp som gikk videre. Det var også to forskjellige typer fraller, både små og nette, og litt større og kraftigere. 

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...