Gå til innhold
Hundesonen.no

Det å forebygge en usikker hund


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg syns dette temaet er litt interessant, men også litt vanskelig. Dette med mentalitet, det å prege en valp til å bli tryggest mulig. Hvor mye kan man selv gjøre for å få en valp selvsikker/trygg, hvis foreldrene til denne valpen har usikkerhet i seg? Tenker da på arvelig mentale "brister".

Min første hund er jeg sikker på hadde noe arvelig bagasje, men som nybegynner så jeg ikke dette og gjorde vel det meste feil fra valpestadiet og da endte jeg opp med en usikker hund.

En mentalt sterk valp vil man kunne feile mer med uten at den blir preget av det, mens med en svak vil en ubehagelig opplevelse sette spor.

Et senario: Du skal ha valp og moren til valpene har vist usikkerhet mot folk, er generellt sett litt forsiktig og "sky" av seg. Kan man selv prege valpen til å bli selvsikker og trygg, med å legge ned mye jobb i valpen, ja samt ha en trygg hund i hus allerede (som en rollemodell). Er det gode sjangser, eller vil den mentale baggasjen sitte for dypt i? Har jo feks hørt at skuddredsel ikke kan læres/tilvennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Skuddredsel har ekstremt høy arvbarhet, så det kan man knappest sammenligne andre mentale egenskaper for. Når det kommer til arvbarhet, så sier de store etologene som Lars Fält at 30% er arv og 70% er miljø. Men man må jo ha ett visst minimumsgrunnlag for å kunne bygge opp noe uansett, om tispa er sky, så kan det være flere grunner til det, men jeg er mer skeptisk til negative egenskaper hos mor enn fra, ikke pga det arvbare, men pga læringseffekten. Det er alltid et valg man tar om hva som er vesentlig for en selv, for meg er en åpen og tilgjengelig hund veldig viktig, for andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuddredsel har ekstremt høy arvbarhet, så det kan man knappest sammenligne andre mentale egenskaper for. Når det kommer til arvbarhet, så sier de store etologene som Lars Fält at 30% er arv og 70% er miljø. Men man må jo ha ett visst minimumsgrunnlag for å kunne bygge opp noe uansett, om tispa er sky, så kan det være flere grunner til det, men jeg er mer skeptisk til negative egenskaper hos mor enn fra, ikke pga det arvbare, men pga læringseffekten. Det er alltid et valg man tar om hva som er vesentlig for en selv, for meg er en åpen og tilgjengelig hund veldig viktig, for andre ikke.

Oi! Bare 30% er arv? Jeg har tenkt at arv spiller større rolle enn miljø. Så stor forskjell det er på raser, så et det mer logisk med 70 % arv synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mitt vedkommende har tydelige rammer og det å ha valpen med meg rundt uten noe om og men, fungert utmerket. Jeg har liksom bare gjort det enkelt. Litt vanskelig å forklare kanskje, men eksponert valpen i situasjoner der jeg selv klarer å vise selvsikkerhet og trygghet. Noen ville sikkert sagt jeg har dratt valpene mine med på for mye, og krevet god oppførsel av dem der det ikke alltid er nødvendig (i den grad en valp kan klare og oppføre seg). Det er godt mulig jeg har overeksponert dem, men det har i alle fall gitt utslag i tilpasningsdyktige, vennlige, trygge og verdensvante hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mitt vedkommende har tydelige rammer og det å ha valpen med meg rundt uten noe om og men, fungert utmerket. Jeg har liksom bare gjort det enkelt. Litt vanskelig å forklare kanskje, men eksponert valpen i situasjoner der jeg selv klarer å vise selvsikkerhet og trygghet. Noen ville sikkert sagt jeg har dratt valpene mine med på for mye, og krevet god oppførsel av dem der det ikke alltid er nødvendig (i den grad en valp kan klare og oppføre seg). Det er godt mulig jeg har overeksponert dem, men det har i alle fall gitt utslag i tilpasningsdyktige, vennlige, trygge og verdensvante hunder.

Men er foreldrene usikre hunder?

Jeg gjør det samme selv med mine valper, bruker mye tid i å legge opp til mye forskjellige utfordringer. Nitro hadde ikke usikre foreldre, men jeg brukte mye tid på han og han har ingen redsler i seg i det hele tatt. Men hvis jeg hadde gjort akkurat det samme med en valp som hadde feks. en usikker mor, ville det da hadde blitt samme resultat? Antar at hvis denne valpen skulle vise usikkerhet så vil dette da ikke være miljø, men arv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig spørsmål. Mye er nok rasebetinget og avl. Salukien min syns jeg selv jeg har jobbet masse med, likevel er hun sky for fremmede. Vet ikke om jeg kunne gjort noe særlig mer eller bedre jobb med det.

Spørs hva du mener med "sky", men det er vel noe rasen naturlig er, og ifølge standarden skal være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt spørsmål du kommer med! Selv tror jeg mye er arv, og liker ikke holdningen om at alt er eiers feil alltid. Ser jo det på mine hunder som er oppdratt veldig likt, hvor forskjellige de er. Samme med min mors tre berner sennenhunder.

Ellie har en usikker mor, jeg har snakket mye med fôrverten hennes og da kom det frem at hun faktisk er verre enn Ellie på en god del områder.

Likevel syntes jeg det har hjulpet veldig å jobbe med Ellie, og hun blir bedre og bedre for hvert år som går.

For å sammenligne Ellie 1 år med nå, så hadde hun sterk seperasjonsangst, bjeffet (pga usikkerhet) på alle fremmede som ville hilse, og var livredd barn. Hun fungerte ikke på stevner pga miljøredsler heller, og trakk seg på utstilling og tannvisningen i LP.

Ellie som 4 åring kan være alene hjemme med Balrog, ihvertfall litt. Hun bjeffer kun på enkelte menn, men også det blir sjeldnere og sjeldnere. Damer går helt fin, hun har blitt sosial og vil hilse! Vi har et barn og det går strålende. Hun har akkurat klart opprykket til klasse 2 og takler tannvisning. :)

Tror tryggheten bare øker med alderen i tillegg til at vi må ha gjort noe riktig.

(I starten da hun var reddest brukte vi bare godbiter, ros og presset henne aldri til noe, kjeftet aldri. Kun "kumbaja og snillisme" + klikker . :) )

Ettersom hun har blitt eldre og "modnet" så irettesetter vi med kraftig nei om hun skulle få tilbakefall og feks bjeffe på en dame. Det mener vi nå bare er tull, så hun får beskjed om å kutte ut. Og det funker.

(Nå fikk du meg til å tenke tilbake å bli glad for alt vi har oppnådd! :flowers: )

Edit: Så for å oppsummere så tror jeg mye er arv, men det ER mulig å jobbe med og forbedre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men er ikke noe galt når man i det hele tatt begynner å tenke på hvordan man skal forebygge å få en nervøs hund? Jeg ville styra unna kullet lenge før jeg kom til å måtte forebygge at den blir nervøs. Ja, når man sitter der med en valp som man ser tegner til å bli usikker, så gjør man jo det beste ut av det, men når man begynner å tenke over hvordan man kan forebygge at en valp fra et aktuelt kull blir nervøs allerede før man har kjøpt valp der, da syns jeg man bør ta seg i nakken og styre unna. Gjerne også med beskjed om hvorfor så oppdretter får en tilbakemelding på at avl på nervøse tisper ikke er greit.

Jeg er ikke sikker på om jeg tror helt på at det bare er 30 % avbarhet på sånt. Det varierer nok mye, men jeg er ikke i tvil om at gemytt er mer enn 30% arv i mange tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hva du mener med "sky", men det er vel noe rasen naturlig er, og ifølge standarden skal være?

Du har rett. Oppfattet bare spm til Djervekvinnen å være mer generelt på om dette kan forebygges uavhengig av rase. Men ser at hun nok mener det litt annerledes.

Jeg syns og 30% arvbarhet var lavt. Jeg ville gjettet på iallefall 50%. Mye kan nok gjøres med rett og riktig trening, men jeg ville vært skeptisk og tror ikke jeg ville tatt sjansen på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min hund vet jeg usikkerheten mot folk er arvelig. Har jobbet masse med det, men hadde jeg visst det jeg vet i dag er det klart at jeg hadde bygget henne opp på en annen måte fra starten.

Likevel.... jeg kan mye om dette nå, og har lært masse om hvordan man bygger selvsikkerthet, hvordan man bygger opp lekelyst og bygger opp verdien for bla mat som belønning. Er veldig takknemlig for det. MEN, jeg skal ikke ha en hund som er redd mennesker igjen :) Så sånn er det med den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er foreldrene usikre hunder?

Jeg gjør det samme selv med mine valper, bruker mye tid i å legge opp til mye forskjellige utfordringer. Nitro hadde ikke usikre foreldre, men jeg brukte mye tid på han og han har ingen redsler i seg i det hele tatt. Men hvis jeg hadde gjort akkurat det samme med en valp som hadde feks. en usikker mor, ville det da hadde blitt samme resultat? Antar at hvis denne valpen skulle vise usikkerhet så vil dette da ikke være miljø, men arv.

Foreldrene til minien er nok ikke spesielt usikre nei, og ikke har jeg fått inntrykk av at det er noe særlig utpregede nerver i de linjene. Men Venus var en usikker valp, kullsøsteren hennes har også trekk som tyder på usikkerhet (både min og Venus' søster, har blitt jobbet mye med, og særlig søsteren har vært i kyndige hender siden dag én. Venus var jo min første valp, så det tok en del lenger tid før vi var i mål). Jeg kjenner flere etter faren deres som heller ikke har vært nevneverdig stødig, i den grad en schæfer skal og bør være.

Nå tror jeg at usikre valper har enda mer utbytte av tydelige rammer som de kan støtte seg på i hverdagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et senario: Du skal ha valp og moren til valpene har vist usikkerhet mot folk, er generellt sett litt forsiktig og "sky" av seg. Kan man selv prege valpen til å bli selvsikker og trygg, med å legge ned mye jobb i valpen, ja samt ha en trygg hund i hus allerede (som en rollemodell). Er det gode sjangser, eller vil den mentale baggasjen sitte for dypt i? Har jo feks hørt at skuddredsel ikke kan læres/tilvennes.

Jeg har en hund etter en kombinasjon der moren er usikker på folk,og utrygg i ukjente omgivelser. Hun har en liten usikkerhet som gjør at hun har en lav terskel for å reagere på ting. Men med kjentfolk er hun alltid kjempeglad og fornøyd. (Skal sies at denne tispa er ganske dårlig sosialisert og miljøtrent.) Men hannen i denne kombinasjonen er tryggheten selv, og har aldri vist noe tegn på usikkerhet eller nervøsitet.

Hannen min, etter denne kombinasjonen, ser jeg på som en veldig trygg og selvsikker hund. Og det har han igrunn vært fra han var valp.

Men jeg hadde nok ikke kjøpt valp fra en sånn tispe, om jeg ikke hadde kjent hannen godt og visst at han var bra mentalt, og fått følge med valpene fra de var små, og selv sett at valpene virka trygge og stabile.

Så jeg tror det har veldig mye å si hva man parrer denne litt nervøse tispa med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar og deres tanker! Jeg er enig i mye av det dere sier, er selv opptatt av å ha sikre og trygge hunder. Har hørt flere si at hunden er nervøs pga av dårlig sosialiserings arbeid, men det er da vanskelig å si om dette er kun årsaken eller om at denne hunden da har et svakt gemytt i bunn. Så desto vanskeligere å skal tolke det oppdrettere sier om hundene sine. Hva er miljø og hva er arv. Åh vanskelige greier!

Tror da at man burde kun gå etter trygge, stabile foreldre, enn å risikere noe med å ikke vite om hva som er hva på andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hva du mener med "sky", men det er vel noe rasen naturlig er, og ifølge standarden skal være?

Skal salukien være sky overfor folk, eller reservert overfor fremmede? Det er en vesensforskjell der, som i alle fall rasemiljøene for kooiker og shiba har misforstått til tider, noe som gir seg utslag i ganske ubrukelige bikkjer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag hvor det bla. ble nevnt hva som er mest arvelig av temperament på hund. Det er ei stønn siden, og jeg husker ikke så nøye, men jeg mener at reddsel og nervøsitet var noe av det med absolutt høyest arvbarhet (heter det det??) når det gjelder temperament på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et senario: Du skal ha valp og moren til valpene har vist usikkerhet mot folk, er generellt sett litt forsiktig og "sky" av seg. Kan man selv prege valpen til å bli selvsikker og trygg, med å legge ned mye jobb i valpen, ja samt ha en trygg hund i hus allerede (som en rollemodell). Er det gode sjangser, eller vil den mentale baggasjen sitte for dypt i? Har jo feks hørt at skuddredsel ikke kan læres/tilvennes.

Det er jo utrolig lett; man kjøper ikke en valp etter en tispe som ikke er solid mentalt. Noe annet er å be om å få en drittbikkje ;-) Det er da jaggu meg nok usikkerhetsmomenter i en valps genetiske pakke, om ikke også foreldredyra skal være skrap som aldri skulle ha vært satt i avl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo utrolig lett; man kjøper ikke en valp etter en tispe som ikke er solid mentalt. Noe annet er å be om å få en drittbikkje ;-) Det er da jaggu meg nok usikkerhetsmomenter i en valps genetiske pakke, om ikke også foreldredyra skal være skrap som aldri skulle ha vært satt i avl...

Men så er det ikke SÅ lett allikevel. For kjøper du valp etter en trygg, menneskekjær tispe behøver ikke det bety at valpen din blir sånn. Moren til min hund er stø som et fjell. Min hund er reservert ovenfor fremmede og redd barn. Ingen av hennes foreldre er slik. Poenget mitt er at det er litt mer sammensatt enn at man MÅ utelukke valpekjøp etter en tispe som er slik Djervekvinnen fremstiller. Hvis man er nøye med alt annet av faktorer som spiller inn. Men klart - jeg skjønner hva du mener, og er ikke uenig.

Neste gang jeg skal ha hund er gemytt viktigst av alt. Jeg har to hunder der den ene er ganske likegyldig til folk, men trygg i de aller fleste situasjoner. Også har jeg en som er litt hysterisk av seg, som må kontrollere omgivelsene for å føle seg trygg. Neste gang vil jeg ha en som er litt mer "glad uansett hva". En som tar ting på strak arm, hvilket ingen av mine gjør nå, av ulike årsaker. Nettopp derfor vil jeg velge valp etter en kombo der begge foreldrene er mentalt sterke, solide individer, nettopp for å høyne sjansen for å få en bra valp. Så for mitt vedkommende, ved neste valpekjøp, vil jeg ikke kjøpe etter en mor som beskrevet i startinnlegget. Det er derfor jeg må vente så himla lenge og, for jeg er kresen denne gangen.

(faren er jo at jeg kan bli veldig skuffet når jeg først får valp, men så viser den seg å ikke være så tøff som jeg håper på :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En trygg hund kan forbli trygg med normal/go oppfølging og vil ha mindre sjanse for og få dill med usikkerhet osv, tåle flere smeller og trenge mindre arbeid i og bygge opp selvtillit, men en hund som i utgangspunktet er trygg kan jo også bli "ødelagt" gjennom hendelser eller mangelfull integrering i samfunnet, selv om det nok skal en del til.

En hund med litt usikkerhet i bunn kan nok bli alt fra en 100% trygg og stabil hund med riktig integrering og trening til et nervevrak med feil/mangelfull integrering/trening.

Og en hund med mye usikkerhet kan nok bli bedre om alt ligger til rette for det, men man vil nok alltid merke at det er noe diller. Med dårlig/mangelfull oppfølging vil den nok bli et problem for seg selv og andre.

Fremgangsmåten er jo stort sett det samme tenker jeg, utsette dem for alt mulig og la dem erfare at det går fint, verden er ikke farlig og bygge selvtillit og mestring. Forskjellen vil jo da være grad av tilpassning. En engstelig hund må man kanskje begynne mer forsiktig med og ta mindre skritt hele veien og man har mindre rom for feilsteg, mens en tryggere hund kan ta større biter i gangen og tåler at det går på trynet en gang eller tre.

Jeg for min del ville aldrig kjøpt valp fra kull hvor jeg viste at det var nervøsitet på linjene for det er så unødvendig og støtte slikt for det første og for det andre så vet man jo ikke akkurat hva man får av de 3 over her. Du kan jo tro at du får en valp med svak grad av nervøsitet noe som kanskje ikke hadde vært et problem over hodet, men du kan jo like gjerne få en med stor grad av nervøsitet noe som kan bli et stort problem både for deg og den 4 beinte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal salukien være sky overfor folk, eller reservert overfor fremmede? Det er en vesensforskjell der, som i alle fall rasemiljøene for kooiker og shiba har misforstått til tider, noe som gir seg utslag i ganske ubrukelige bikkjer...

"Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv".

Mange tolker salukiens reserverthet som sky fordi den viser minimal eller 0 interesse og da gjerne trekker seg unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv".

Mange tolker salukiens reserverthet som sky fordi den viser minimal eller 0 interesse og da gjerne trekker seg unna.

Jeg tenker også at det er en forskjell mellom sky og nervøs, men det blir bare ordkrangling. En hund kan trekke seg unna, som du sier, uten at det har noe med nervøsitet å gjøre. Reservert er vel ordet vi bruker, men for meg kan sky ha litt av de samme konnotasjonene. Tenker ikke på sky som spesielt "negativt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Takker for svar og deres tanker! Jeg er enig i mye av det dere sier, er selv opptatt av å ha sikre og trygge hunder. Har hørt flere si at hunden er nervøs pga av dårlig sosialiserings arbeid, men det er da vanskelig å si om dette er kun årsaken eller om at denne hunden da har et svakt gemytt i bunn. Så desto vanskeligere å skal tolke det oppdrettere sier om hundene sine. Hva er miljø og hva er arv. Åh vanskelige greier!

Tror da at man burde kun gå etter trygge, stabile foreldre, enn å risikere noe med å ikke vite om hva som er hva på andre hunder.

Hva legger du/de i dårlig sosialisering da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For lite sosialisering kanskje? Ikke truffet nok ulike folk, kanskje ikke vært flink å ta hunden med i ulike miljøer, kanskje de bor ute på bygda og ikke har vært mye i andre omgivelser, ikke tatt hunden med alene noen steder, ja slike type ting. Vet ikke om en stabil valp vil la seg påvirke av dette? Men har ikke prøvd så vet ikke, jeg legger ihvertfall ned mye sosialiserings opplegg med valper uansett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...