Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpt en rase du aldri har møtt?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks

Nesten. Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til d

Ja, kjøpte en omplasseringsbikkje fra rubrikkannonse i Aftenposten. Hadde aldri møtt en bull terrier før... He had me at hello!

Ja.

Hampus min første Dansk / Svenske gårdshund.

Hadde bare sett bilder av diverse gårdiser, samt foreldrene til Hampus.

Fikk god kontakt med oppdretter og har ikke angret på at vi kjøpte Hampus!

Jeg hadde vel i grunnen ikke møtt all verden av Boston terriere heller før jeg kjøpte Gåttfred.

Kun på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks at det viste seg å være den perfekte rase for meg :P Nå har jeg to.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg BESTEMTE meg for kortis før jeg traff noen fordi jeg hadde "sondert terrenget" ang rasen og likte det jeg fant, snakka med folk som hadde rasen, lest en del osv. Men jeg sørget for å bli kjent med på kortis-gjengen hos oppdretter en helg før endelig kjøp, men den gjengen gav meg bare enda mer lyst på kortis…. så dermed var så og si kjøpet i boks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde strengt tatt kun hatt med en haug andre raser enn Labrador, aller mest Schäferhund, da jeg kjøpte bikkja. Men var rimelig trygg på at selv om jeg ikke hadde møtt rasen før så var det rasen for meg. Right I was :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten.

Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til den første jeg møtte :)

Nesten det samme her. Møtte bestemoren til Odin på Historiske dager i 2003 og likte det jeg så. Tror faktisk ikke jeg møtte noen av rasen igjen før jeg var på valpebesøk etter å ha reservert Odin (tilfeldig at de var i slekt faktisk).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri møtt en JS før jeg kjøpte en.

Men nå var ikke hundekjøpet så voldsomt godt planlagt heller, da jeg som 15åring ville ha en valp NÅ! Fra jeg fant ut at jeg skulle ha JS til jeg hadde Ozzy i hus gikk det vel 3 uker, og i 2 av de viste jeg at Ozzy var min. :P

Men neste gang skal jeg ihvertfall ha hilst på en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp - da var jeg 14 år og hadde sett bilde av hovawarten i hundebøker og synes den så fin og spesiell ut... Fikk overbevist foreldrene mine om at den var "nesten som en golden retrivever og leonberger" (hehe..), og dermed ble det hoffe. Hun var en fantastisk hund på alle vis (kanskje med unntak av helsa når hun ble eldre...) , som jeg hadde enormt mye glede av de årene vi fikk sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med møtt - hva mener man da? Jeg hadde sett saluki på avstand, men aldri blitt kjent med et individ. Riesen hadde jeg truffet en og annen, men aldri blitt kjent med rasen, griffons dro jeg for å hilse på rasen og endte opp med å kjøpe av det kullet, basenji hadde jeg passet på forhånd, cavalier kjente jeg et individ veldig godt, og schnauzer dro vi for å hilse på hundene til en oppdretter før vi henta.

Oh - glemte collie! Passet en collie, så kjente et eksemplar veldig godt noen år før jeg fikk min egen.

Så jeg vet ikke? så ja, har vel kjøpt rase jeg ikke har møtt - bare sett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belger. Jeg var tolv, hadde vokst opp rundt schäfere (min tante og onkels), men fikk ikke lov til å få det. Fant en kanskje ikke veldig god tegning av en groenendael i en hundebok, syns den både var slående vakker og minnet litt om schäfer.. Så jeg leste litt, fikk lov å ringe oppdretter, og ikke altfor lenge etter kom en liten svart frøken i hus. Om logikken nei til schäfer, ja til belger kanskje ikke er helt åpenbar for meg i dag, så er jeg likevel veldig glad det ble som det ble nå snart 20 år etter med både terv og groen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet hadde jeg aldri møtt en beagle før vi skaffet oss en. Hadde jeg møtt en og vist om driftene som følger med hadde jeg nok ikke gått med på å kjøpe en beagle dengang da. :P Dog har det gått overraskende bra til å være en prøvekladd av en hund da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det var ganske tett på. Hadde lest mye om Broholmer og alle rådgivere som vi spurte til råds anbefalte Broholmer til oss den gangen. Men heldigvis (tror jeg) gikk vi på en utstiilling og ville møte et par raser før den endelige beslutningen og det ble helt feil. Traff hverken meg eller min eks i hjertet i det hele tatt og dermed måtte vi gå tilbake et skritt og valgte noe som jeg i utgangspunktet ikke hadde regnet med.

De fleste hunderaser som jeg har lest og studert mye har passet ganske bra, men akkurat det med Broholmeren passte altså ikke i realiteten, men hvem vet, jeg har jo ikke prøvd å ha en så hvem vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bestemte meg for drentsche patrijshond utifra beskrivelser på nett og samtaler med eiere/oppdrettere av rasen. Møtte forsåvidt to individer på en utstilling før Nora ble hentet i Nederland, som forsterket inntrykket om at dette var rett rase for meg å velge, men det var likevel allerede bestemt før jeg møtte disse hundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hadde kun møtt på en eneste Havanais da jeg og min mor for 10 år tilbake bestemte oss for rasen (da var jeg 11 år og bodde selvsagt hjemme). Ikke ofte man møtte på Havanais den gang...

Vi hadde egentlig landet på Bichon Frisé før vi møtte den Havanaisen og leste mer om den, men det var jo ikke akkurat en stor forskjell fra rasen vi i utgangspunktet hadde bestemt oss for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk ja på valpeforespørsel via mail, så da vi dro opp for å treffe Aiko, var det første gang jeg traff noen shibaer. Det var ganske fint at oppdretter hadde både mor, bestemor og bestefar hjemme hos seg, i tillegg til ei annen tispe som var der for å parres med bestefar. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...