Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpt en rase du aldri har møtt?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks

Nesten. Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til d

Ja, kjøpte en omplasseringsbikkje fra rubrikkannonse i Aftenposten. Hadde aldri møtt en bull terrier før... He had me at hello!

Ja.

Hampus min første Dansk / Svenske gårdshund.

Hadde bare sett bilder av diverse gårdiser, samt foreldrene til Hampus.

Fikk god kontakt med oppdretter og har ikke angret på at vi kjøpte Hampus!

Jeg hadde vel i grunnen ikke møtt all verden av Boston terriere heller før jeg kjøpte Gåttfred.

Kun på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks at det viste seg å være den perfekte rase for meg :P Nå har jeg to.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg BESTEMTE meg for kortis før jeg traff noen fordi jeg hadde "sondert terrenget" ang rasen og likte det jeg fant, snakka med folk som hadde rasen, lest en del osv. Men jeg sørget for å bli kjent med på kortis-gjengen hos oppdretter en helg før endelig kjøp, men den gjengen gav meg bare enda mer lyst på kortis…. så dermed var så og si kjøpet i boks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde strengt tatt kun hatt med en haug andre raser enn Labrador, aller mest Schäferhund, da jeg kjøpte bikkja. Men var rimelig trygg på at selv om jeg ikke hadde møtt rasen før så var det rasen for meg. Right I was :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten.

Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til den første jeg møtte :)

Nesten det samme her. Møtte bestemoren til Odin på Historiske dager i 2003 og likte det jeg så. Tror faktisk ikke jeg møtte noen av rasen igjen før jeg var på valpebesøk etter å ha reservert Odin (tilfeldig at de var i slekt faktisk).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri møtt en JS før jeg kjøpte en.

Men nå var ikke hundekjøpet så voldsomt godt planlagt heller, da jeg som 15åring ville ha en valp NÅ! Fra jeg fant ut at jeg skulle ha JS til jeg hadde Ozzy i hus gikk det vel 3 uker, og i 2 av de viste jeg at Ozzy var min. :P

Men neste gang skal jeg ihvertfall ha hilst på en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp - da var jeg 14 år og hadde sett bilde av hovawarten i hundebøker og synes den så fin og spesiell ut... Fikk overbevist foreldrene mine om at den var "nesten som en golden retrivever og leonberger" (hehe..), og dermed ble det hoffe. Hun var en fantastisk hund på alle vis (kanskje med unntak av helsa når hun ble eldre...) , som jeg hadde enormt mye glede av de årene vi fikk sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med møtt - hva mener man da? Jeg hadde sett saluki på avstand, men aldri blitt kjent med et individ. Riesen hadde jeg truffet en og annen, men aldri blitt kjent med rasen, griffons dro jeg for å hilse på rasen og endte opp med å kjøpe av det kullet, basenji hadde jeg passet på forhånd, cavalier kjente jeg et individ veldig godt, og schnauzer dro vi for å hilse på hundene til en oppdretter før vi henta.

Oh - glemte collie! Passet en collie, så kjente et eksemplar veldig godt noen år før jeg fikk min egen.

Så jeg vet ikke? så ja, har vel kjøpt rase jeg ikke har møtt - bare sett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belger. Jeg var tolv, hadde vokst opp rundt schäfere (min tante og onkels), men fikk ikke lov til å få det. Fant en kanskje ikke veldig god tegning av en groenendael i en hundebok, syns den både var slående vakker og minnet litt om schäfer.. Så jeg leste litt, fikk lov å ringe oppdretter, og ikke altfor lenge etter kom en liten svart frøken i hus. Om logikken nei til schäfer, ja til belger kanskje ikke er helt åpenbar for meg i dag, så er jeg likevel veldig glad det ble som det ble nå snart 20 år etter med både terv og groen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet hadde jeg aldri møtt en beagle før vi skaffet oss en. Hadde jeg møtt en og vist om driftene som følger med hadde jeg nok ikke gått med på å kjøpe en beagle dengang da. :P Dog har det gått overraskende bra til å være en prøvekladd av en hund da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det var ganske tett på. Hadde lest mye om Broholmer og alle rådgivere som vi spurte til råds anbefalte Broholmer til oss den gangen. Men heldigvis (tror jeg) gikk vi på en utstiilling og ville møte et par raser før den endelige beslutningen og det ble helt feil. Traff hverken meg eller min eks i hjertet i det hele tatt og dermed måtte vi gå tilbake et skritt og valgte noe som jeg i utgangspunktet ikke hadde regnet med.

De fleste hunderaser som jeg har lest og studert mye har passet ganske bra, men akkurat det med Broholmeren passte altså ikke i realiteten, men hvem vet, jeg har jo ikke prøvd å ha en så hvem vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bestemte meg for drentsche patrijshond utifra beskrivelser på nett og samtaler med eiere/oppdrettere av rasen. Møtte forsåvidt to individer på en utstilling før Nora ble hentet i Nederland, som forsterket inntrykket om at dette var rett rase for meg å velge, men det var likevel allerede bestemt før jeg møtte disse hundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hadde kun møtt på en eneste Havanais da jeg og min mor for 10 år tilbake bestemte oss for rasen (da var jeg 11 år og bodde selvsagt hjemme). Ikke ofte man møtte på Havanais den gang...

Vi hadde egentlig landet på Bichon Frisé før vi møtte den Havanaisen og leste mer om den, men det var jo ikke akkurat en stor forskjell fra rasen vi i utgangspunktet hadde bestemt oss for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk ja på valpeforespørsel via mail, så da vi dro opp for å treffe Aiko, var det første gang jeg traff noen shibaer. Det var ganske fint at oppdretter hadde både mor, bestemor og bestefar hjemme hos seg, i tillegg til ei annen tispe som var der for å parres med bestefar. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...