Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpt en rase du aldri har møtt?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks

Nesten. Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til d

Ja, kjøpte en omplasseringsbikkje fra rubrikkannonse i Aftenposten. Hadde aldri møtt en bull terrier før... He had me at hello!

Ja.

Hampus min første Dansk / Svenske gårdshund.

Hadde bare sett bilder av diverse gårdiser, samt foreldrene til Hampus.

Fikk god kontakt med oppdretter og har ikke angret på at vi kjøpte Hampus!

Jeg hadde vel i grunnen ikke møtt all verden av Boston terriere heller før jeg kjøpte Gåttfred.

Kun på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks at det viste seg å være den perfekte rase for meg :P Nå har jeg to.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg BESTEMTE meg for kortis før jeg traff noen fordi jeg hadde "sondert terrenget" ang rasen og likte det jeg fant, snakka med folk som hadde rasen, lest en del osv. Men jeg sørget for å bli kjent med på kortis-gjengen hos oppdretter en helg før endelig kjøp, men den gjengen gav meg bare enda mer lyst på kortis…. så dermed var så og si kjøpet i boks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde strengt tatt kun hatt med en haug andre raser enn Labrador, aller mest Schäferhund, da jeg kjøpte bikkja. Men var rimelig trygg på at selv om jeg ikke hadde møtt rasen før så var det rasen for meg. Right I was :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten.

Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til den første jeg møtte :)

Nesten det samme her. Møtte bestemoren til Odin på Historiske dager i 2003 og likte det jeg så. Tror faktisk ikke jeg møtte noen av rasen igjen før jeg var på valpebesøk etter å ha reservert Odin (tilfeldig at de var i slekt faktisk).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri møtt en JS før jeg kjøpte en.

Men nå var ikke hundekjøpet så voldsomt godt planlagt heller, da jeg som 15åring ville ha en valp NÅ! Fra jeg fant ut at jeg skulle ha JS til jeg hadde Ozzy i hus gikk det vel 3 uker, og i 2 av de viste jeg at Ozzy var min. :P

Men neste gang skal jeg ihvertfall ha hilst på en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp - da var jeg 14 år og hadde sett bilde av hovawarten i hundebøker og synes den så fin og spesiell ut... Fikk overbevist foreldrene mine om at den var "nesten som en golden retrivever og leonberger" (hehe..), og dermed ble det hoffe. Hun var en fantastisk hund på alle vis (kanskje med unntak av helsa når hun ble eldre...) , som jeg hadde enormt mye glede av de årene vi fikk sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med møtt - hva mener man da? Jeg hadde sett saluki på avstand, men aldri blitt kjent med et individ. Riesen hadde jeg truffet en og annen, men aldri blitt kjent med rasen, griffons dro jeg for å hilse på rasen og endte opp med å kjøpe av det kullet, basenji hadde jeg passet på forhånd, cavalier kjente jeg et individ veldig godt, og schnauzer dro vi for å hilse på hundene til en oppdretter før vi henta.

Oh - glemte collie! Passet en collie, så kjente et eksemplar veldig godt noen år før jeg fikk min egen.

Så jeg vet ikke? så ja, har vel kjøpt rase jeg ikke har møtt - bare sett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belger. Jeg var tolv, hadde vokst opp rundt schäfere (min tante og onkels), men fikk ikke lov til å få det. Fant en kanskje ikke veldig god tegning av en groenendael i en hundebok, syns den både var slående vakker og minnet litt om schäfer.. Så jeg leste litt, fikk lov å ringe oppdretter, og ikke altfor lenge etter kom en liten svart frøken i hus. Om logikken nei til schäfer, ja til belger kanskje ikke er helt åpenbar for meg i dag, så er jeg likevel veldig glad det ble som det ble nå snart 20 år etter med både terv og groen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet hadde jeg aldri møtt en beagle før vi skaffet oss en. Hadde jeg møtt en og vist om driftene som følger med hadde jeg nok ikke gått med på å kjøpe en beagle dengang da. :P Dog har det gått overraskende bra til å være en prøvekladd av en hund da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det var ganske tett på. Hadde lest mye om Broholmer og alle rådgivere som vi spurte til råds anbefalte Broholmer til oss den gangen. Men heldigvis (tror jeg) gikk vi på en utstiilling og ville møte et par raser før den endelige beslutningen og det ble helt feil. Traff hverken meg eller min eks i hjertet i det hele tatt og dermed måtte vi gå tilbake et skritt og valgte noe som jeg i utgangspunktet ikke hadde regnet med.

De fleste hunderaser som jeg har lest og studert mye har passet ganske bra, men akkurat det med Broholmeren passte altså ikke i realiteten, men hvem vet, jeg har jo ikke prøvd å ha en så hvem vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bestemte meg for drentsche patrijshond utifra beskrivelser på nett og samtaler med eiere/oppdrettere av rasen. Møtte forsåvidt to individer på en utstilling før Nora ble hentet i Nederland, som forsterket inntrykket om at dette var rett rase for meg å velge, men det var likevel allerede bestemt før jeg møtte disse hundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hadde kun møtt på en eneste Havanais da jeg og min mor for 10 år tilbake bestemte oss for rasen (da var jeg 11 år og bodde selvsagt hjemme). Ikke ofte man møtte på Havanais den gang...

Vi hadde egentlig landet på Bichon Frisé før vi møtte den Havanaisen og leste mer om den, men det var jo ikke akkurat en stor forskjell fra rasen vi i utgangspunktet hadde bestemt oss for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk ja på valpeforespørsel via mail, så da vi dro opp for å treffe Aiko, var det første gang jeg traff noen shibaer. Det var ganske fint at oppdretter hadde både mor, bestemor og bestefar hjemme hos seg, i tillegg til ei annen tispe som var der for å parres med bestefar. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...