Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du kjøpt hund uten lov?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Innimellom dukker det opp historier om folk som skaffet seg hund/hest/div andre to og firbente uten tillatelse fra foreldre/samboer/hvem som helst. Synes det er litt gøy å lese og lurer også litt på hvor utbredt det er å kjøpe seg dyr uten at alle i familien er enig i familieforøkelsen? :) Har du noen gang gjort det? Hvordan reaksjoner fikk du? Har du kanskje en hund som familien enda ikke er klar over at du eier? :ahappy:

Fortell :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok tel

Hihi.. Neida, her var vi begge enige om begge hundene

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært sva

Nå er jeg såpass gammel at jeg eeegentlig kan gi f i hva min mor synes - bodd hjemmefra i 10 år liksom. :lol: Men likevel så vet hun enda ikke at lupin er min på papiret... Og hottie? Vel nei, den har hun ikke hørt om engang. *flire* Lupin har vært hos meg i snart tre år, og hun har hilst på han flere ganger, så hun har vel lukta lunta :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund. Haha, jeg bodde hjemme hos mamma og pappa fremdeles, men var just fylt 18. jeg kontaktet oppdretter og fikset valp.. Så gikk jeg opp til mamma å spurte om det kanskje, muligens var en sjanse for at jeg kunne få en hund :lol: Nei var svaret. Og jeg bare :shocked: Mas mas mas, mamma litt på gli. Så sier hun at vi kunne diskutere det når pappa kom hjem. Og jeg bare eeehm vel... Valpen er bestilt den mamma :icon_redface::innocent: Pliiiis *dådyrøyne* Og valpen fikk jeg gitt :lol: De som betalte han også, for det hadde jeg ikke penger til :icon_redface: De fikk tilbake halvparten da, resten fikk jeg ikke lov å gi tilbake. de ville betale halvparten! Fine foreldra mine.

Men som regel har det vært at jeg ringer mamma og prater ivrig om noe, før jeg så slenger inn noe om et nytt dyr, og raser avgårde med babling igjen :lol: Da får jeg alltid høre "SUZAAAANNE!!! *sukk*"

Heldigvis voksen og utflyttet for lenge siden, så det er omtrent så langt de kommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låner jo bare leilighet av mamma og samboern hennes.. og de har satt maks på 2 hunder.. :P Jeg hadde jo Taz og Anastasia, da jeg henta hjem Benjamin.. det gikk 2 uker før de fant det ut, og da ble det full ståhei, trua med å kaste meg ut osv.. :P Men det gikk seg til :P

Etter at Taz ble avliva så skulle det ikke noen hund nr 3 inn.. Neida :innocent: 5mnd tok det før jeg henta meg lille Kiwi :P gikk nesten 1mnd før de fant det ut, og ja.. litt mindre sjokk denne gangen, men de er sure, og syns det er unødvendig :P men jeg bor da her i leiligheten fremdeles :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært svart og streng på utsiden mens jeg lo og lo og lo på innsiden. :P

Selv har jeg bare kjøpt hunder i voksen alder mens jeg har eid egen bolig.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt pissesur om samboern min kjøpte hund/annet dyr uten at jeg viste om det. Det er stort sett jeg som er hjemme med hundene, og det holder lenge med de vi har. Jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånn mot mamma heller, da jeg bodde hjemme. Jeg maste riktignok siden jeg var bitteliten, og fikk lov å ha det meste av dyr (små dyr), men tanken streifet meg aldri.

Det er ikke bare en selv det går utover, men andre parter som bor der.

Jeg har dog hentet hund uten at mamma fikk vite om det før etterpå, men da bodde jeg ikke hjemme så det gikk ikke utover andre enn meg selv :P Mamma syns uansett bare det er kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestilt meg en tollervalp for noen uker siden, det er 3 uker til jeg henter den, og pappa og storebror vet ikke om det enda.. :) Derimot vet huseier, mamma, vennene mine og lillebror det.. ;) Så jeg prøver å finne ut en fin måte å fortelle de andre det, da jeg regner med at de ikke syns noe om det. For det første koster det å ha hund, samt det går mye tid og ansvar. Jeg regner med at de vil reagere med å bli oppgitt og irritert først, men når valpen kommer og de blir kjent med ho - såå skal vi nok se :)

No skal det sies at eg e 23 år og bor i egen leilighet - og har jobb :) Så det går ikke ut over noen andre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, som 12,5 åring kom jeg tuslende hjem med Ruff og en 10 kilos sekk med hundemat. Da mamma spurte hva som skjedde, så måtte jeg si det som det var, at eieren til Ruff hadde spurt om jeg ville ha Tok,for han skulle trappe ned på hunder, og da måtte jeg si at jeg ville ha Ruff og da fikk jeg han. Vet ikke helt hva modern tenkte jeg, men, Ruff ble nå boende hos oss han.

Etter hvert var det jevnlig hunder innom for kortere og lengre perioder, siden Ellen fant ut at jeg var super som forvert for hundene på FOD. Men jeg var faktisk 18 da neste hund kom da. Neste som jeg skulle beholde altså. Da hadde jeg lappen og kjørte og hentet den selv. Da bodde jeg hos pappa, han bare så på meg og sa jeg var meg selv lik og dro frem en historie om at jeg da jeg var 10 hadde tre hunder på rommet mitt (uten at jeg hadde lov til å dra dem inn) og alle lå pent under dyna mi og lekte at de var usynlige.

Jeg har vel tøyd sannheten litt ovenfor mamma når det kom til minsten her i huset, sånn i starten i alle fall - selv om jeg er over 40. Men nå vet hun at han er min da :D Han var i grunnen en hund jeg skulle passe, som jeg sa til henne. Jeg tror hun har kommet dit hvor hun bare trekekr på skuldrene og informerer om at hun ikke vil ha noe hund :)

Sånn de ganger jeg har vært i forhold så har hundene vært mitt ansvar, så da har jeg tatt avgjørelser rundt det uten å snakke stort med den andre parten. I dag bestemmer jeg selv, men spør småtten om det er greit da, han får være litt med på og bestemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg kjøpte hund "uten lov" var jeg 22 år. Men min overbærende far både betalte dyret (labrador), og ble deleier :)

Nå ca 20 år senere kjøper jeg de hundene jeg vil. Jeg lever med min andre halvdels nykker, han lever med mine. Det går opp i opp…. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel egentlig ikke kjøpt hund uten lov i den forstand.. Men første hunden min fikk jeg i bursdagsgave av en onkel, uten at foreldrene mine visste om det. Og hund nr 2 kjøpte jeg da jeg var 19 år og akkurat hadde flyttet hjemmefra, uten å si ordentlig ifra til foreldre. Flyttet plutselig hjem igjen med hund og alt etter et par mnd. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var 8-9 år gikk jeg og mamma til naboen, for de hadde 8 uker gamle valper (blandinger av dalmatiner og elghund), og vips så gikk jeg de 2 km hjem bærende på en liten tispevalp. Stefaren min ble ikke uten videre fornøyd .. Og det ble ikke bedre heller. Hun bodde hos oss til hun ble 1 år, da fikk hun nytt hjem.

Og da jeg var 16 år kom jeg hjem til min far med en kattunge :P han ble ikke sint, mer oppgitt egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chico ble kjøpt når pappa var på jobbreise. Så da han kom hjem fikk han bare vite at om to uker kommer det en firbeint i hus. Han var veldig klar på at han ikke skulle ha noe med hunden å gjøre.. vel de to storkoser seg nå! :)

Selv har jeg hatt samboer med på det her hjemme, det er mannen jeg har planer om å dele livet mitt med så jeg vil ikke lure ham på noen måte. Men han vet også at hunder betyr alt for meg, og jeg sa klart og tydelig at hvis han hindrer det viktigste i livet mitt så er det ingen tvil hva jeg velger. Det kommer en hund til under mitt tak en gang i fremtiden, men jeg håper at han da er med på notene selvom han ikke er noe keen akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg ikke gjort. Eller, de jeg har bodd med som påvirkes av det har jeg måttet ha tillatelse fra, de andre har ikke akkurat noe med det å gjøre. Det syns jeg har noe med respekt å gjøre, og kunne aldri falt meg inn å tatt med en ny hund hit uten å spurt samboer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg kjøpte hund "uten lov" var jeg 22 år. Men min overbærende far både betalte dyret (labrador), og ble deleier :)

Nå ca 20 år senere kjøper jeg de hundene jeg vil. Jeg lever med min andre halvdels nykker, han lever med mine. Det går opp i opp…. :ahappy:

Samme her. Han er også veldig klar over at interessen er også mye av drømmene mine for fremtiden og er klar over hvor mye tid og energi jeg investerer i det så jeg tror aldri han ville ha nektet meg.

Jeg forteller han før dyret kommer og deler han som regel i planen og diskusjoner om linjer, valg av foreldredyrene og slikt.

Til syvende og sist så bestemmer jeg selv. Jeg har blitt voksen og ønsker ikke å måtte spørre om lov til å gjøre ting i livet mitt så lenge jeg føler det er fornuftig og gjennomførbart. Diskutere og høre om innvendinger gjør jeg gjerne, men om jeg hadde blitt nektet noe så viktig som dette i livet mitt hadde jeg faktisk tenkt meg to ganger om personen jeg bor med.

Ville forøvrig ikke falt meg inn å nekte han noe med hans store interesse, nettopp fordi jeg vet hvor mye det betyr for han.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar nok ikke inn ny hund her uten at Bonden blir spurt, men han har da insett at jeg er gal :lol: Han vet det kommer en riesen - det er bare et spørsmål om tid, men jeg tror aldri jeg kunne latt være å fortelle og bare dukke opp med valpen liksom. Han ble spurt nøye før vi hentet Hottie. Katten sa jeg vel bare at jeg skulle ha, han protesterte ikke villt og hemningsløst - så da så - han var nå med å henta den. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke akkurat kjøpt uten lov, men ble med i dyrebeskyttelsen når jeg flytta for meg selv... og ble nå fullere og fullere i huset jeg leide... så måtte jeg flytte, og dro med tre katter og en hund inn til mamma... ikke heeeelt polulært, selv om hunden sjarmerte henne i senk etterhvert da ;) Løste problemet med å kjøpe meg småbruk.. :P Nå starter hun som regel samtaler med, ja hvor mange dyr har du nå da? (tror hun bare har gitt opp på meg...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt pissesur om samboern min kjøpte hund/annet dyr uten at jeg viste om det. Det er stort sett jeg som er hjemme med hundene, og det holder lenge med de vi har. Jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånn mot mamma heller, da jeg bodde hjemme. Jeg maste riktignok siden jeg var bitteliten, og fikk lov å ha det meste av dyr (små dyr), men tanken streifet meg aldri.

Det er ikke bare en selv det går utover, men andre parter som bor der.

Jeg har dog hentet hund uten at mamma fikk vite om det før etterpå, men da bodde jeg ikke hjemme så det gikk ikke utover andre enn meg selv :P Mamma syns uansett bare det er kos.

Jeg er helt enig! Selv om alle hundene er mitt hovedansvar og "mine", så påvirker de selvfølgelig hans hverdag også. Så jeg har faktisk ventet med anskaffelse av hund til han følte også at det var greit..

Jeg tenker at jeg prøver å behandle han slik jeg selv vil bli behandlet i en slik situasjon, og jeg vil gjerne inkluderes i planer og vite om slikt før han plutselig står der med "tingen"..

I mine øyne er dette gjensidig respekt. Men han nekter meg ikke anskaffelse av hund, på samme måte han får sulle me sitt.. Han har vel strengt tatt vært noget tålmodig faktisk :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaaeei, ikke egentlig. Da jeg fikk Tequila var det jo i orden at jeg skulle få min egen hund, bare ikke heelt ennå. I utgangspunktet skulle jeg jo ha papillon, men siden broren min på den tiden begynte med hundekjøring og skulle bygge opp et spann fikk jeg derfor kjøpe meg ei huskytispe som skulle bli min opplæringshund før jeg skaffet meg papillon. Forøvrig det beste som har skjedd meg! Jeg satt og trålet finn og hjemmesidene til hundekjørere etter den perfekte huskytispa i et par uker, men siden jeg visste at jeg ikke skulle få med en gang var det bare kikking og jeg vurderte egentlig ingen av valpene sånn seriøst. En kveld satt jeg oppe hos broren min, som bor i et annet hus på gården, og plutselig fikk han telefon fra en annen bonde i bygda som hadde besøk av en kompis som tilfeldigvis hadde med seg sin lille leveringsklare flokk med AHvalper. "Kjersti! Skal vi stikke til X og bare se på valpene som er på besøk der?" Trenger vel knapt å si at i bilen hjem igjen satt det en svart dott på fanget mitt og nuffa meg i halsgropen, og det var kjærlighet fra første øyekast :wub: Altså ikke veldig planlagt, men jeg var utrolig heldig med henne, heldigvis var hun den mest kontaktsøkende og hadde best pels- og labbutgangspunkt. Mamma sa ikke noe på det, hund skulle jeg jo ha til slutt uansett :lol: Broren min er egentlig den som har kommet hjem med en uventa hund til pappas ergelse til tider.

Er ikke rent sjelden vi må svare på hvor mange hunder vi har :lol:

(Åh, nå fikk jeg tårer i øynene bare av å tenke på gleden og opplevelsen første kvelden med Tequila :cry::wub: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok telefonen kastet jeg den til mamma og sa at det var telefon til henne.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nææ, ikke hunder, de var avtalt - i hvertfall de to første, deretter styrte jeg showet selv (13 år, og antall hunder og etterhvert hester - økte...) Og senere har jeg vel ikke akkurat kranglet med gubbene, når jeg har skaffet noe nytt ;-) Mitt valg - mitt ansvar. Deres valg har også gjerne blitt mitt ansvar, så der er det større restriksjoner..

Men før hundenes tid var jeg en ekspert på å snike i hus hamstere, ørkenrotter, kaniner og marsvin. Det fungerte som regel bra - med et unntak eller to...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaaaa Ivo fikk jeg lov å kjøpe og de betalte faktisk hunden. Nusse kom i hus veldig ufrivillig meeeen jeg bodde ikke hjemme så de sa ingenting utenom de få gangene jeg faktisk bodde hjemme i kortere eller lengre perioder. Lea ble kjøpt for at de skulle ha henne men nå ble det jo ikke sånn da. Bodd hjemme i ca 1år nå og det begynner å bli mindre og mindre populært at jeg bor her med 2 hunder ja. Det går greit men de ser helst at jeg flytter ut snart. Min mor tåler verken hår eller støv så jeg måtte vell ha gått her konstant med støvsugeren hvis hun skulle blitt fornøyd. Nå har jeg jo gammel nok til å bestemme helt selv hva jeg vil ha av hunder for noen år siden men jeg føler nesten at jeg må respektere de siden jeg faktisk bor hjemme for øyeblikket men nå er det deres feil at jeg har 2 hunder så da får de leve med det en liten stund til.

Hestene har blitt kjøpt av mine foreldre eller det vil si at pappa har vell kjøpt noen uten at mamma har visst om det. haha Mamma hadde 0 interesse og pappa var veldig interessert og var med meg land og strand rundt med hestene.

Har hintet litt frempå til de at jeg har "kjøpt" meg hest igjen men heldigvis så kommer det ikke så mange kommenterer om det selv om jeg ser at de ikke er helt fornøyd. Hesten henter jeg så fort formen min er helt bra igjen(har kjøpt den av ei veninne og siden hun kun vil at jeg skal ha han så venter hun gledelig) så etter sommeren så har jeg hest men da bor jeg ikke hjemme lengre regner jeg med. Tørr ikke nevne at jeg har bestilt ny valp i hvert fall! Den er bestilt og kommer det noe lovende så skal den til meg, eller den skal ut på fóravtale men ja. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...