Gå til innhold
Hundesonen.no

Opsis, Klima og Ella


Whoopsis
 Share

Recommended Posts

Siden alle bildene ble utilgjengelig etter jeg omstrukturerte flickr-kontoen min (det fantes tidligere en annen bildetråd) kommer herved "Best of Ella from Kangie" - bildespam!

8197233850_e27b3390ab_b.jpg

Hei jeg er Ella og er litt lur, litt oppmerksom, litt gira på å gå videre, men aller mest interessert i den godbiten du har bak kameraet litt opp til venstre der...

8197212626_6e1d29b270_b.jpg

Liker å gå i skogen

8197140750_6d5c50a03d_b.jpg

Men blir litt nedtrykt når jeg sitter i bil... D:

8197115492_ff742a579c_b.jpg

Veldig fornøyd når vi kommer fram da!

8059695673_da07c456ea_b.jpg

Skikkelig fornøyd i soffaen også.

8056762960_2cbbcd7010_b.jpg

Men den der kjøringa... holder et øye med sjåføren altså :fear:

8056804055_6d01f1c62d_b.jpg

:w00t: tur! :w00t:

8056789367_ee9a3ecbe6_b.jpg

Fine fine vofsen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Latterlige du liksom! Fotografen Anette Augestad trengte en dalmatiner og litt snø til et prosjekt, så da troppet vi opp hele gjengen. Verdens fineste prikk!

I helgen kom vi oss endelig på kurs igjen med Maren, denne gangen med fokus på overtrening og forstyrrelser. Perfekt for å bygge selvtillit, og det tror jeg vi kan få mye ut av å fokusere på! Lørdagen

Ella - blandingshund mellom Alaska husky, vorsteher, pointer, saluki og greyhound født 27.06.02. En av verdens rareste hunder, som har prøvd seg på det meste i løpet av livet sitt. Kom til meg som 3-4

  • 2 weeks later...

Her kommer noen bilder av hele gjengen!

Først ut var Opsis, herregud så herlig hun er. Og så lett. Jeg er vant med en 30kg bulldoser som er STA og GÅR SIN VEG, jeg er bare med på tur liksom. Opsis kunne jo holdes med en lillefinger og var faktisk lettere interessert i meg på tur. Det er liksom en liten hund uten at det er en liten hund, herregud så genialt. Skjønner hvorfor kelpier popper opp overalt :P

9409984502_70e3d691db_c.jpg

Søta!

Next out var Klima, er mer sammenliknbar med en Labrador :P Hehe! VERDENS DEILIGSTE PELS. Jeg vil ha en dalmatiner også, nå, fordi jeg måtte sitte og kose litt med Klima ganske lenge. Det er som å ta på en fluffy sky :wub:

9409968896_870f86917d_c.jpg

Dalmatiner med attitude og cuteness!

9407183747_818b32500d_c.jpg

Fin!

Sistemann var Ella, som var så heldig å få kjøre tur med meg. Det skal liksom være noen fordeler med å ha livserfaring, så det så. Tilbake i bilen fant Ella ut at, shit, endelig! Jeg stiler faktisk på denne Kangerlussuaq-personen i bilen. Kjøring med denne dama er kult, for vi går alltid artige turer, YAY! :D

9407169403_ac46203cbc_c.jpg

Før jeg gikk ble jeg overfalt av Opsis som ikke ville jeg skulle gå.

9407159153_7fba1f6b23_c.jpg
Ikke gå, damen... Vær så sniiiiiiilllllllll?????? *puppyeyes*

Så da måtte man kose litt med Opsis da. Også kom Ella og krevde kos og. Så der satt man med en hund under hver hånd, de vet hvordan å få oss mennesker til å gjøre det de vil! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå er jeg i ekstase! Akkurat hjemme fra årets Junior NM i lydighet(uoff), og nå føler jeg virkelig at ting har falt på plass. Hele siste delen av sommeren har det ikke vært noe tull, og i dag var hun akkurat der hun skulle være! Nesten i hvert fall, men så langt i fra der vi har vært at jeg kommer til å leve på dette det neste året. Ved fellesdekken ble vi stående inni ringen i over 5 minutter før noe skjedde, fordi vi ventet på en ekvipasje. Å bygge opp frustrasjon i sånne settinger er jo vår spesialitet, sist vi startet var det høyintensitetspiping etter det ene minuttet man vanligvis venter før det skjer noe.. I dag satt hun og ventet, helt avslappet. En gigantisk seier i seg selv! Noen få pip rett før vi startet fellesdekken, men det later jeg som at jeg ikke hørte. Under fellesdekken var hun fortsatt både konsentrert OG rolig, så jeg var helt sikker på at hun kom til å bli liggende. Deilig følelse! Men etter ett og et halvt minutt løp hunden ved siden av inn til eieren sin, og Opsis glemte seg i noen sekunder. Flyttet seg over to lengder, men la seg ned igjen etter en kommando og ble liggende rolig. På trening pleier det der å gå helt fint, men tror hun ble litt overrasket og lot seg rive med i et lite sekund. Synd, men samtidig veldig fornøyd over hvordan hun taklet det når hun først hadde forglemt seg litt.

Resten av programmet var en fryd å gå! Hun ble oppmerksom på noe utenfor ringen akkurat i det jeg kalte inn på innkallingen, så dk (neste gang, litt mer bestemt roping fra min side...) og låste seg litt på avstanden. Ingen frustrasjon å merke før nest siste øvelse, så at hun låste seg i avstanden (gikk opp i stå i stede for sitt og trengte to kommandoer for oppsittet) tilgis lett. Gikk med en utrolig god følelse i dag, for en gledesrus!

Dommer: Elisabeth Isaksen

Tannvisning: 10
Fellesdekk: 0

Lineføring: 9,5 (Å jadda!!)

Dekk fra holdt: 9,5

Innkalling fra sitt: 7 (1dk)

Stå u marsj: 8,5

Hopp over hinder: 10

Avstand: 7

Helhet: 9

Til sammen 149,5 p. Akkurat nå vil jeg gå stevner hver helg, om jeg så må gå i klasse 1 til evig tid. Det verste er at jeg ikke tror vi kommer til å måtte gjøre det, og det er en vilt bra følelse.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bare så GØY å se! Jeg stod og hoppet opp og ned i ekstase når dere gikk de to første øvelsene der. 2 x 9,5 poeng - BÆNG! Den satt, tenkte jeg!

Også er jeg så inderlig glad for at ting løsner og at Opsis og du tar frem superkreftene deres. For en ting var at Opsis var flink, men DU var også super! Det strålte at du hadde full kontroll over situasjonen :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wee! :D Nå kommer dere, se opp verden!

:lol: Noe sånt ja!

Hurra! Nå løsner det! :D

Og for en lineføring, herlighet. Men den har jeg jo sett før, og vet at den er ganske strøken :P

Jeg er overbevist om at det har løsnet! Så får jeg heller prøve å ikke ta tilbakefall så tungt, jeg regner nesten med at de kommer. Og takk! :flowers:

Flinke! Var gøy å se på dere :)

Vil også ha sånn superfin lineføring :)

Takk! :flowers:

Det var bare så GØY å se! Jeg stod og hoppet opp og ned i ekstase når dere gikk de to første øvelsene der. 2 x 9,5 poeng - BÆNG! Den satt, tenkte jeg!

Også er jeg så inderlig glad for at ting løsner og at Opsis og du tar frem superkreftene deres. For en ting var at Opsis var flink, men DU var også super! Det strålte at du hadde full kontroll over situasjonen :D

Jippi, tusen tusen takk! :D På det tidspunktet begynte jeg å bli ganske sentimental der jeg gikk, så deilig når det endelig bare fungerte! Litt merkelig også, i dag var jeg liksom ikke i tvil om at ting kom til å gå greit. Det føltes ut som om dette var noe vi hadde gjort hundre ganger, og jeg var ikke det minste bekymret for hva Opsis drev på med. Heftig! Og det er fantastisk koselig med sånne tilbakemeldinger, takk!

Ja, jeg er fortsatt sånn passe full av adrenalin og har motivasjon til tusen. :lol: Burde vel melde på alle stevnene jeg kanskje muligens kan klare å komme meg til i løpet av høsten med en gang(kollektivtrafikk..), sånn før jeg begynner å vurdere hvordan det vil påvirke økonomien. Får lyst til å skrive at vi SKAL ha det opprykket før nyttår, men bør vel foreløpig nedgradere det til at vi skal prøve å gjøre det til en vane å ha en sånn god følelse i ringen. Så tar vi det opprykket når det dukker opp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jippi! Startet på stevnet til Asker hundeklubb i dag, og jammen fikk vi ikke opprykket vårt! Å, deilig. :D

Dessverre fikk vi tidenes tilbakefall, hun var frustrert og stresset gjennom hele programmet.. Neste gang vurderer jeg å ta med hørselsvern til dommeren, for her var det intens lyd nesten konstant. Jeg er overrasket over at hun klarte å holde seg såpass samlet at vi kom gjennom med ok poengsummer og uten nuller. Jaja, får håpe at dette var et lite engangstilfelle og at vi kan komme oss tilbake på det rolige lydløse sporet vi var på.

Dommer: Arild Berntsen

Tannvisning: 10

Fellesdekk: 8

Lineføring: 9 (!! :D)

Dekk fra holdt: 7

Innkalling: 9

Stå under marsj: 8

Hopp over hinder: 7,5

Avstand: 8,5

Helhet: 8

Trekk på de fleste øvelsene og helthet for lyd, på stå under marsj fant hun plutselig ut at hun skulle kjøre på med en heftig hopp-stå (som hun ikke har.. Egentlig. :lol: ) og på hinderet testet hun en ny taktikk. Hoppet pent over til meg og skulle til å sette seg inn i utgangsstilling før hun plutselig bråsnudde og la i vei mot hinderet igjen. Litt usikker på hva som var planen hennes der. Men pen lineføring! Og vi har opprykket! Og en sløyfe! Woho!!!!!! :D :D :D :D :D :D :D

545935_10153287833335430_1473142142_n.jp

Også har AnetteH tatt noen kjempefine bilder fra en tidligere trening:

602840_10153182078005464_530830977_n.jpg

1186341_10153182078160464_928455600_n.jp

560547_10153182005760464_881149163_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...