Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I senga. Funka for 5 valper her, og funker for meg.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det

Skrevet

Jeg er selv i valpesituasjon nå, henta en liten labradorkrabat på onsdag, og jeg tenkte primært da at han skulle sove på rommet mitt frem til han er, hva som kan anses, å være husren. Så, med soveromsdøren lukket, ligger han ved senga mi på et teppe. Dette, vil jeg si, går veldig bra. Akkurat nå har han ditcha teppet og ligger strak ut på gulvet foran senga og sover :wub:

Jeg har egentlig aldri sett på bur om natta som noe alternativ. Så lenge det fungerer såpass godt som det gjør nå, så har valpen sitt eget lille hjørne på rommet med teppe og leker, og sover fint der uten noen problemer.

Fordel med min løsning: jeg hører det når han våkner, dermed blir det raskt en tur ut! Ulempe med dette: jeg hører det når han våkner, dermed blir det raskt en tur ut :lol:

Som det går igjen her, så er det kanskje greiest å se på hvordan karakter hunden din har og dømme videre derfra hva som er aktuelt; om det er et teppe på gulvet, hundeseng, bur, din seng, eller hva enn. Hovedpoenget er jo at både du og hunden får en god natt!

Skrevet

Litt Ot: men str på valpen har ingenting å si. Jeg har hatt 2 nyfødte Mops valper liggende på brystkassen i sengen fordi moren fikk så stort kull at det ble "for mye" for henne med Alle seks på en gang etter keisersnitt de første tre dagene.

Nærhet er løsningen! Om det er hundeseng ved sengen eller i sengen så lærer hunden raskt at "nå sover vi, og nå skal vi ut på do" er min erfaring.

  • Like 1
Skrevet

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

  • Like 1
Skrevet

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Har gubbe jeg, og her sover barnet og bikkjene i den senga de vil, og det er gjerne vår seng :lol:

Til spørsmålet: vi liker å ha valpene i senga på starten. For to år siden hadde vi to valper samtidig, og det gikk utmerket :) Ny valp i huset nå, og hun ligger så klart i senga hun også (eller i natt lå hun på gulvet med en av de voksne hundene, hun får velge selv). Fordelene er jo at man merket hvis de blir litt urolige, og må ut og tisse. Og man får en god nærhet til de små. Kommer ikke på noe negativt ved å ha ha dem i senga :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde hørt om alle de flotte historiene om hunder som sov i senga fra dag 1. Vel, jeg fikk en valp som bare hoppet ned av senga, var 100% uinteressert i å ligge der. Jaja, da lager jeg en liten "innhegning" hvor den kan være, la avispapir på gulvet fordi det er et tregulv hvor tiss ikke kan trekke inn på soverommet. Der ravet valpen rundt og SPISTE (fysisk svelget det ned) avispapiret, så det gikk ikke an. Natt 2 var jeg passelig i 100% ørska etter å ha mer eller mindre døgnet, så jeg ringte oppdretter til bikkja mi. Putt bikkja i buret, herregud, sa han. Så jeg gjorde det.

Uavhengig av bur eller ikke, men kanskje forventningene til å få valp var litt urealistiske om én urolig natt opplevdes så frustrerende.

Valp er liksom baby megalight tenker jeg, det er uro døgnet rundt og tidvis ganske slitsomt i starten. :)

Skrevet

Uavhengig av bur eller ikke, men kanskje forventningene til å få valp var litt urealistiske om én urolig natt opplevdes så frustrerende.

Valp er liksom baby megalight tenker jeg, det er uro døgnet rundt og tidvis ganske slitsomt i starten. :)

Dermed er det jo fint at man kan ta et aktivt valg om at man er unfit for babies, dontchathink? ;) Men det er jo a whole 'nother matter. Valpen min var svært krevende ifht aktivisering og vilje, bikkja mi er enda svært krevende. Hvis jeg skal gå tur i fjæra føler jeg meg mer avslappet uten hund, enn med hund - uten at jeg skal gå inn på detaljene for hvorfor og hvordan og hva som er gjort og ikke gjort. Poenget er at disse hundene er noen særegne skruer, og man vet strengt tatt ikke hva man får før de kommer til live og kommer inn døra :)

Hvis jeg f.eks skal følge det ida skriver her;

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

Så hadde jeg jo hatt en rimelig feil forutsetning og forventning ifht hva jeg fikk inn døra :) Synes det er like dumt å anbefale å ha en valp i senga på forhånd, som å bestemme at en valp skal i bur på forhånd. Umulig å si. Vente til man har møtt valpen.

Skrevet

Synes Kang har et viktig poeng med at det er individuelt hva som fungerer. Det er viktig å være klar over når man får seg valp, at det ikke er sikkert den "virker" sånn som man har fått anbefalt. Det er flere veier til Rom. Likevel tror jeg det er greit med noen generelle anbefalninger, som bla å ha dem i senga fordi det er bedre for trygghet og tilknytning og gjør overgangen fra mor og kullsøsken til alenetilværelsen myk.

Skrevet

Dermed er det jo fint at man kan ta et aktivt valg om at man er unfit for babies, dontchathink? ;)

Huh? Woosh, den gikk over hodet mitt.

Vente til man har møtt valpen.

Selvfølgelig. Valper er like forskjellige som folk er, det tror jeg ingen er uenige i. Jeg bare stusset over én natt. Og det er som jeg skrev, helt uavhengig av bur eller ikke.

Skrevet

Huh? Woosh, den gikk over hodet mitt.

Selvfølgelig. Valper er like forskjellige som folk er, det tror jeg ingen er uenige i. Jeg bare stusset over én natt. Og det er som jeg skrev, helt uavhengig av bur eller ikke.

(jeg takler ikke sånn quoteoppdeling så bear with me ... :P )

1) Jeg sier det er en grunn til at jeg aktivt går inn og ikke ønsker meg barn selv :P

2) At det framkommer som én natt er nok et resultat av forenkling av virkelighetens hendelser for å få fram et poeng på et internettfora, om du ellers har lyst å vite de eksakte hendelser fra de, tja, drøyt første 2-3 ukene, så kan du få dagbokutdrag jeg skrev i den perioden. Hele minnet mitt er mørkt, svart og slettet fra den tiden. Jeg var så sliten at jeg satt og grein på soffaen uten grunn. Men valper er veldig søte nå igjen, jeg har kommet meg over sjokket for en tid tilbake.... :lol:

Skrevet

Jeg hentet valpen min 15. mai, og hadde sett frem til noen slitsomme uker med turer ut om natta og tørke opp masse inne.

Han har lagt i sengen min, og det har fungert som en drøm.... to uhell (som begge var fordi jeg burde reist meg to min før jeg gjorde det) og en tur ut om natten de to siste nettene.

Første natten sov vi begge to frem til seks!

Alt i alt, tror jeg at jeg har vært veldig heldig... jeg hadde forventet mye mer jobb enn jeg har hatt til nå, iallefall... :)

Tror nok som de fleste sier, at poenget er å se an individet. Noen trenger mer nærhet enn andre den første tiden. Min valp er av den sorten. Den samme var min forrige, men han var for stor til å ha i sengen, så han lå på gulvet nedenfor. Dit skal valpen nå også flytte om ikke så lenge, er i allefall tanken :)

Skrevet

(jeg takler ikke sånn quoteoppdeling så bear with me ... :P )

1) Jeg sier det er en grunn til at jeg aktivt går inn og ikke ønsker meg barn selv :P

Åååh, ok. Jeg tenkte jeg fikk deg til å tro at jeg mente at du ikke burde ha barn eller noe sånt og ble litt wtf. :D

2) At det framkommer som én natt er nok et resultat av forenkling av virkelighetens hendelser for å få fram et poeng på et internettfora, om du ellers har lyst å vite de eksakte hendelser fra de, tja, drøyt første 2-3 ukene, så kan du få dagbokutdrag jeg skrev i den perioden. Hele minnet mitt er mørkt, svart og slettet fra den tiden. Jeg var så sliten at jeg satt og grein på soffaen uten grunn. Men valper er veldig søte nå igjen, jeg har kommet meg over sjokket for en tid tilbake.... :lol:

Ok, jeg kunne ikke vite at det var forenklinger. Det så veldig reellt ut og absolutt ikke utypisk valpetid. :)

Skrevet

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

Det er som om jeg skulle sagt det selv! (Og det er jo litt av et komplement Ida! :P ).

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig usikker på hva som er rett.

Hadde valpen i sengen de 2 første nettene for å så venne han til å ligge i bur(vedsiden av sengen), noe som gikk veldig greit. Men jeg har lest litt rundt om og sett at de fleste mener at det å la hunden sove i bur er dyreplageri..? For oss funker det veldig greit, da sover han hele natten gjennom og vi kan ha styr på hva han holder på med i tillegg. Han er ikke så stor(1,6kg) så det er liksom ikke det som er problemet, men er greit at han får lære seg å ligge alene også da med tanke på at han av og til må stå en liten stund alene på dagen i bur.

Noen som kan fortelle hva som er rett og galt?

Skrevet

Jeg er veldig usikker på hva som er rett.

Hadde valpen i sengen de 2 første nettene for å så venne han til å ligge i bur(vedsiden av sengen), noe som gikk veldig greit. Men jeg har lest litt rundt om og sett at de fleste mener at det å la hunden sove i bur er dyreplageri..? For oss funker det veldig greit, da sover han hele natten gjennom og vi kan ha styr på hva han holder på med i tillegg. Han er ikke så stor(1,6kg) så det er liksom ikke det som er problemet, men er greit at han får lære seg å ligge alene også da med tanke på at han av og til må stå en liten stund alene på dagen i bur.

Noen som kan fortelle hva som er rett og galt?

hvorfor må valpen være i bur på dagtid?

  • Like 1
Skrevet

Min sover i et stort bur ved siden av sengen vår. Går å legger seg der selv om kvelden. Hadde døren lukket de første nettene, men nå er det alltid åpent. Sover der hele natten. Går til soveromsdøren dersom hun en sjelden gang trenger å gå ut å lufte seg iløpet av natten.

Var åpen for å ha hun i sengen, men siden hun selv har valgt å sove i buret så er det greit. Lettere dersom noen skal passe henne, så tar hun bare buret med seg og sover dermed på et kjent sted selv om hun er hjemmefra :-)

Skrevet

Jeg har egentlig funnet den "perfekte" løsning for oss etterhvert som småtten her skal lære seg å både tilbringe litt tid og sove alene :)
Vi har en gang tilknyttet kjøkkenet, og man kan se stuen fra kjøkkenet. Jeg setter buret i døråpningen inne på kjøkkenet, med åpningen inn i gangen. Slik har han hele gangen til fri disposisjon, og kan gå inn i buret for å få oversikt over stuen og kjøkkenet. Samtidig har han begrenset område å oppholde seg på :)

Pr i dag ligger han i sengen med meg, men nå skal han i løpet av noen dager ned på gulvet. Derfra er det bare å åpne døren, så har han tilgang til gangen, slik at nå gjennom sommeren blir det tilvenning av å være alene med lengre og lengre intervaller etterhvert.

Buret ble kjøpt inn til min forrige unghund, en Border Collie, og er stort. Valpen nå er en Chinese Crested,og er forholdsvis liten selv som voksen, så i utgangspunktet ville nok buret vært mer enn stort nok i seg selv. Men på denne måten slipper jeg unna å lukke ham inne, ettersom han foretrekker å ligge i buret der han har full oversikt over stua/kjøkkenet. :)

Skrevet

Har hatt hund alt fra i senga, til i bur i stua (vegg i vegg med soverom), til i bur på kjøkkenet og i gangen og nå sover begge to løs på kjøkkengulvet på hver sin matte/seng. Kunne ikke hatt whippeten "frittgående" utenom senga, da hun var litt for kreativ i sine første måneder hos meg, men har heldigvis blitt litt mer interiørvennlig nå ;)

Skrevet

Fordi om han får gå fritt rundt i huset spiser han opp alt og tisser å bæsjer overalt.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

  • Like 7
Skrevet

Fordi om han får gå fritt rundt i huset spiser han opp alt og tisser å bæsjer overalt.

Det finnes en mellomting mellom å ha et helt hus tilgjengelig og å bli stengt inne i et bur. Du kan f eks kjøpe elementer man bruker som kompostbinge til en hundrelapp for fire stk på f eks biltema. Et par sånne pakker og valpen har mer plass å bevege seg på uten at den kan tygge på ting. Tisse og bæsje gjør den uansett, men da er det greit at den har såpass med plass at den slipper å trampe eller ligge i det. Billigere er de også, enn et stort bur. Ii tillegg rydder man bort ting.

  • Like 3
Skrevet

I sengen, hundene har soverom og gang disponibel om natten. På soverommet står det en bia bed og i gangen er vannskål og en madrass.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...