Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten brukshund?


TheSuperBorder
 Share

Recommended Posts

Ønsker meg en liten hund, men en som kan brukes skikkelig. Har tenkt på flere rasen, men de jeg snuser mest på er: Podengo(den minste), Mellompuddel, Sheltie, Mudi, Kelpie og Pyrre.

Det jeg kan tilby:
- Skikkelige turer i skog og mark
- Mentaltrening(i form av LP, AG, aktiviteter osv)

Brukes til:
- LP(Litt opp i klassene)
- Prøve ut AG, spor, bruks for moroskyld
- Triksetrening

Ønsker:
- Helst ikke så mye pelsstell i form av klipping/trimming, men det er ikke det avgjørende
- Førerorientert
- Lettlært
- Kan trene en stund
- Liten (maks Pinscher, helst mindre). Større enn pomme, da..

Er ikke såå interesserte i terriere, men litt mykere hunder :)

Hvordan er rasene over i forhold til dette? Er redd Sheltien skal bli litt lite dersom man bommer på linje/oppdrettere/individ. Kelpie, mudi og pyrre holder jeg en liten knapp på, men er så sjeldne raser(hvertfall de to siste) så de holder litt i en egen "gruppe" hvor jeg allerede følger med. Har hørt at mellompuddel kan være litt mindre lettlærte/mindre egnet til LP en storpuddel, stemmer dette? Og Hvordan er podengoen i forhold til resten av rasene?

Hvem hadde egnet seg best til det jeg skal bruke den til, av puddel, sheltie og podengo?

Red: Har tidligere hatt BC, så vet hvor mye "hund" det er med en aktiv, rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipping og trimming av pels er det minste pelsstellet med mellompuddel, så det er sannsynligvis ikke en rase for deg. Jobben ligger i hverdagsholdet, å børste de når de får floker, å tørke de når de blir våte, å fjerne halve skogen fra pelsen deres når dere kommer fra tur, barbere snute og poter. Dette er sånt du gjør flere ganger i måneden, klipping og trimming (og nappe ører) er noe man tar når pelsen har blitt for lang.

At mellompuddelen skal være mindre lettlærte enn storpuddelen har ikke jeg hørt, men puddel er en særere hund enn hva de tradisjonelle gjeterhundene (som belger, schäfer og BC) er, så jeg kan forstå hvorfor man tenker sånn. De jobber gjerne, men ikke nødvendigvis for knapper og glansbilder. De er gjerne mer selvstendige enn gjeterhundene er, ikke så førerorienterte selv om de er sosiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt pyrre (poil long) tidligere og har nå australsk kelpie, og det er ganske stor forskjell på rasene selv om begge to er raser som er aktive og trives med trening. Da apes mtp det sosiale og hvordan de fungerer i forskjellige miljøer og mtp lydberørthet :)

Du skriver "liten hund", hvor liten tenker du? AK feks er jo et sted mellom 43 og 51 cm høy, alt avhengig av kjønn. Pyrren litt mindre, men jeg kan vel ikke si at jeg kan kalle noen av de liten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon/phalene? De kalles jo ofte mini-BC, bare uten gjeting og med litt jakt og vakt. En liten rase hvor man får mye i pakken syns jeg :) Men de er kanskje litt mindre enn det du ønsket? (lover deg, de tar stooor plass i senga altså :lol:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første rasen som falt inn i hodet mitt var lancashire heeler. Sett noe på den?

Den tilfredstiller helt klart de kravene TS har.

Lett å jobbe med

Tåler mye aktivitet men har ikke noe i mot en dag under dyna

Super i agility, vi har en ekvipasje i Spania nå for å delta i World Agility Open Championship

Vi har flere som driver med spor

Vi har lydighetshunder

Vi har også de som "bare" er familie og selskapshunder

De er vakre ...

i69824313._szw565h2600_.jpg

De kan også fly

i69913763._szw1280h1280_.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk terrier! Lite kjent rase i Norge, stor hund i liten forpakning (praktisk på tog = gratis og fly = i kabinen), klok og smart hund, lettlært. Har mykere pels enn de andre terrierene. Moderat pelsstell. Noe terriertendenser, men dette kan ofte læres bort. Lite sykdommer, blir ofte gamle (eldste jeg kjenner til er 17 år). Veldig glad i familien sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppdretter av både Kelpie og Mudi her inne på forumet :-) Jeg har min første kelpie i hus nå, han er bare 13 uker så ikke så mye å dele av erfaringer enda.

Men om du vil konkurrere på høyt nivå så ville jeg lagt bort pinscher og dvergpincher, hvertfall om du vil ha en rase det er enkelt å nå langt med?

Tenker vi kan si kelpie, mudi, border collie, jaktgolden, springer spaniel? Det finnes mange raser som er egna ;-) Men jeg valgte kelpie selv siden jeg vil trene og konkurrere på høyt nivå og jeg har litt ambisjoner. Jeg har også en dalmatiner som jeg konkurrerer med, men denne gangen ville jeg ha noe som var enklere å motivere og som hadde større arbeidskapasitet.

Tror du må tenke over hva du vil ha av egenskaper, hva som er viktig for deg å ha i hunden :-) Og hvilke ambisjoner du har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dp og pinscher er lagt bort. Har litt ambisjoner, så vil ha en litt "lettere" hund å trene, som slush sier. Har tenkt godt over hva jeg vil,og det er å komme til elitenivå i lp:) Har som sagt hatt BC og er ute etter noe av den kapasiteten, bare i en mindre kropp. Er ikke ute etter turkompis og familiehund på den måten:)

Noen som vet noe om Podengoen? Og hvordan blir sheltien til mitt bruk? L. Heeleren hørtes interessant ut, hvordan blir denne i forhold til kelpie og mudi(med tanke på arbeidskapasitet)?

Takk for alle svar! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller gått for Sheltie fra gode linjer enn Podengo, de podengoene jeg har sett har vært agility eller utstillingshunder og samtlige har hatt myyye lyd. jeg hadde nok gått for en "sikrere" rase med tanke på bruksområde.

l.heeler kan jeg ikke svare for. men jeg hadde heller gått for kelpie eller mudi ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte lancashire heeler (er fremdeles fryktelig sjarmert av den og vil gjerne ha en en gang!), men "oppgraderte" til kelpie for å få mer arbeidskapasitet og mer kartlagt mentalitet. Da jeg undersøkte rundt fant jeg forholdsvis få MH-er på heeler, og de var ikke nødvendigvis så veldig gode mtp hva jeg ønsker i en brukshund.

Med mer arbeidskapasitet har jeg også fått mer energi, mer sosiale drifter, mindre impulskontroll og sånne artige ting jeg må jobbe litt med. Det er jo en vurdering hver enkelt må gjøre for seg selv for å finne ut hva man orker, har lyst på og prioriterer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville droppet pinscheren.

Hva med jrt? De pleide å være vanligere i høyere lp-klasser før, gjorde de ikke, eller har jeg drømt?

Det var vel før de ble poppis det kanskje..? Pt tror jeg man skal lete litt for å finne noe stabilt bra.

Hva med en (jakt)cocker da..? Blir det helt feil eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dp og pinscher er lagt bort. Har litt ambisjoner, så vil ha en litt "lettere" hund å trene, som slush sier. Har tenkt godt over hva jeg vil,og det er å komme til elitenivå i lp:) Har som sagt hatt BC og er ute etter noe av den kapasiteten, bare i en mindre kropp. Er ikke ute etter turkompis og familiehund på den måten:)

Noen som vet noe om Podengoen? Og hvordan blir sheltien til mitt bruk? L. Heeleren hørtes interessant ut, hvordan blir denne i forhold til kelpie og mudi(med tanke på arbeidskapasitet)?

Takk for alle svar! :D

Om du vil ha kapasiteten til til en BC så ville jeg gått for en BC eller kelpie jeg. Kelpietispene er ganske små hunder, men ikke veldig mye mindre enn en bc. Men jeg vet ikke om noen småhunder som har den arbeidskapasiteten. Ja, det finnes individer og det finnes eiere som klarer å trekke frem det ultimate i alle hunder, men ingen av disse små rasene har den arbeidskapasiteten, instensiteten, samarbeidet og er så lettmotiverte som det er stor sannsynlighet for å finne i kelpie/bc. Det betyr overhode ikke at du ikke kan komme til elite lp med andre raser da. Men da kan du ikke forvente å få en mini-bc. Sheltie er et godt alternativ, små og lettlærte hunder, men ikke på nivå med bc/kelpie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte lancashire heeler (er fremdeles fryktelig sjarmert av den og vil gjerne ha en en gang!), men "oppgraderte" til kelpie for å få mer arbeidskapasitet og mer kartlagt mentalitet. Da jeg undersøkte rundt fant jeg forholdsvis få MH-er på heeler, og de var ikke nødvendigvis så veldig gode mtp hva jeg ønsker i en brukshund.

Med mer arbeidskapasitet har jeg også fått mer energi, mer sosiale drifter, mindre impulskontroll og sånne artige ting jeg må jobbe litt med. Det er jo en vurdering hver enkelt må gjøre for seg selv for å finne ut hva man orker, har lyst på og prioriterer. :)

Det brukes lite MH på heeleren ja, det er sant, og MH-resultatene beskriver i grunnen mer en selskapshund enn en brukshund. Det anbefales at man heller tar et BPH på dem, i alle fall fra den svenske raseklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel før de ble poppis det kanskje..? Pt tror jeg man skal lete litt for å finne noe stabilt bra.

Hva med en (jakt)cocker da..? Blir det helt feil eller?

Det er fortsatt noen som driver aktivt med jrt da.

Men jaktcocker må man jo ha med, ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt bort min lancashire heeler som elite-hund i lp, og kjøpt meg kelpie.

Arbeidskapasiteten er det ikke noe å si på når det gjelder mange heelere; min jobber fra morgen til kveld og er trent i mange grener (lp, agility, viltspor, NBF-spor,NBF-rundering). Veldig trenbar. Det jeg sliter med er mye frykt kombinert med dårlig avreagering.. Høy score på fryktreaksjoner går igjen på mange av de MH'er jeg har lest på rasen. Heeleren er jo avlet for å gjete kyr, og flukt ligger langt framme i repertoaret. Ganske naturlig iom at de skal bite i hælene til kyr og dukke unna evt spark? Når man skal konkurrere i lp trenger man en hund med motor og som tåler belastningene. Jeg opplever at min heeler ikke tåler belastningen det er å først delta i fellesøvelser og deretter gå et program med det mentale trykket det krever. Hunden er konkurransetrent med positive metoder gjennom fire år.

Når det er sagt,så finnes det heelere som konkurrerer i lp. Såvidt jeg vet, har bare én oppnådd championat i lp. Det sier jo også noe om dens egnethet dersom man vil ha relativt kort vei til elite.

I agility er det full fart hele tiden, og der ville nok min lille fyr ha trivdes langt bedre. Av andre grunner er ikke det aktuelt. Jeg mener det er krever litt andre egenskaper for å bli en elite-lp-hund enn for å bli en agilitychampion.

Jeg kjenner et par stykker som har lagt fra seg tanken om podengo pga at rasen er lite homogen. Dette kan vel forsåvidt også sies å gjelde for heeleren.

En av de viktigste grunnene til at jeg valgte kelpie denne gangen er at rasen er bruksavlet gjennom generasjoner og det er en forventning om at man mentaltester dem. Det stilles også krav til mentaliteten for godkjente avlsdyr. Og når det gjelder mentaltester, forteller en MH mer om hundens egenskaper enn en BPH/karaktertest vil gjøre.

Min kelpie er fremdeles valp, og foreløpig kan jeg bare si at hun er trenbar og har god motor. Hun virker balansert så langt, og jeg er veldig fornøyd med det jeg ser. Hun trenes foreløpig i agility, lp, spor og rundering og tar alt på strak labb.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har motor, og de tåler godt belastninger. Tispa her i huset er et arbeidsjern, og hadde jeg hatt interessen tør jeg påstå at belastning innen konkurranse i lp ikke hadde vært noe issue. Hun er litt super happy minimalle :P

Men, jeg ser jo det, at det er en del som ikke helt tåler for mye press, og som etter min mening er noe skjøre. Men, er i grunnen som på alle andre raser dette også, enkelte individ og linjer har og gir mer guts enn andre.

Nå skal det sies at jeg legger en del i mentaliteten hos mine hunder, og jeg forventer at hundene skal tåle en trøkk eller ti av belastning på de fleste punkter, og om det nå er slik at rasen generelt tåler lite belastning uten at det er noe feil ved mentaliteten deres, så velger nå jeg individer som har litt mer, da jeg vil ha en trygg og stabil hund som jeg ikke behøver frykte at tyr til tannebisser ved belastning.

Så tror nok jeg hadde gått for kelpie jeg og.

Så, etter å ha tenkt litt, så tror jeg nok jeg ville droppet rasen om ejg var TS, med mindre jeg ikke kjente linjene og visste veldig godt hva jeg ville ha.

Podengo hadde jeg droppet. De jeg kjenner og har truffet av rasens har vært noe i sin egen verden og ikke hatt et temperament jeg ønsker i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om du går for AK (Australsk Kelpie) så må du nok ligge sjelen din like mye i å undersøke der som hvilken som helst rase ellers :)

Forsjellen er kanskje at det er lettere å få oversikt på mentaliteten og det er oftere avlsdyr som er brukt og har resultater å vise til.

Men du kan få både hunder med stor kapasitet og med dårlig kapasitet innen for den rasen også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om du går for AK (Australsk Kelpie) så må du nok ligge sjelen din like mye i å undersøke der som hvilken som helst rase ellers :)

Forsjellen er kanskje at det er lettere å få oversikt på mentaliteten og det er oftere avlsdyr som er brukt og har resultater å vise til.

Men du kan få både hunder med stor kapasitet og med dårlig kapasitet innen for den rasen også. :)

Selvfølgelig er langt fra alle kelpier bra brukshunder, men det er lettere å finne en god brukshund om du går for kelpie enn podengo, sheltie papillon eller heeler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse svar! Er litt i tenkeboksen.. Kelpien er helt klart høyest på lista, men lurer på om de blir for store. Er i utgangspunktet egentlig ute etter Sheltiestørrelse. Eller, det er min andre halvdel som syntes både pyrre og kelpie ble litt for store. Heeleren og Sheltien er nok høyden den andre delen godtar. Veldig kjipt. Får prøve å overbevise litt, hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse svar! Er litt i tenkeboksen.. Kelpien er helt klart høyest på lista, men lurer på om de blir for store. Er i utgangspunktet egentlig ute etter Sheltiestørrelse. Eller, det er min andre halvdel som syntes både pyrre og kelpie ble litt for store. Heeleren og Sheltien er nok høyden den andre delen godtar. Veldig kjipt. Får prøve å overbevise litt, hehe :P

Hahaha! Så moro å for en gangs skyld høre at kelpier er for store! Mange som synes de er for små.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...