Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ønsker meg en liten hund, men en som kan brukes skikkelig. Har tenkt på flere rasen, men de jeg snuser mest på er: Podengo(den minste), Mellompuddel, Sheltie, Mudi, Kelpie og Pyrre.

Det jeg kan tilby:
- Skikkelige turer i skog og mark
- Mentaltrening(i form av LP, AG, aktiviteter osv)

Brukes til:
- LP(Litt opp i klassene)
- Prøve ut AG, spor, bruks for moroskyld
- Triksetrening

Ønsker:
- Helst ikke så mye pelsstell i form av klipping/trimming, men det er ikke det avgjørende
- Førerorientert
- Lettlært
- Kan trene en stund
- Liten (maks Pinscher, helst mindre). Større enn pomme, da..

Er ikke såå interesserte i terriere, men litt mykere hunder :)

Hvordan er rasene over i forhold til dette? Er redd Sheltien skal bli litt lite dersom man bommer på linje/oppdrettere/individ. Kelpie, mudi og pyrre holder jeg en liten knapp på, men er så sjeldne raser(hvertfall de to siste) så de holder litt i en egen "gruppe" hvor jeg allerede følger med. Har hørt at mellompuddel kan være litt mindre lettlærte/mindre egnet til LP en storpuddel, stemmer dette? Og Hvordan er podengoen i forhold til resten av rasene?

Hvem hadde egnet seg best til det jeg skal bruke den til, av puddel, sheltie og podengo?

Red: Har tidligere hatt BC, så vet hvor mye "hund" det er med en aktiv, rase :)

Skrevet

Klipping og trimming av pels er det minste pelsstellet med mellompuddel, så det er sannsynligvis ikke en rase for deg. Jobben ligger i hverdagsholdet, å børste de når de får floker, å tørke de når de blir våte, å fjerne halve skogen fra pelsen deres når dere kommer fra tur, barbere snute og poter. Dette er sånt du gjør flere ganger i måneden, klipping og trimming (og nappe ører) er noe man tar når pelsen har blitt for lang.

At mellompuddelen skal være mindre lettlærte enn storpuddelen har ikke jeg hørt, men puddel er en særere hund enn hva de tradisjonelle gjeterhundene (som belger, schäfer og BC) er, så jeg kan forstå hvorfor man tenker sånn. De jobber gjerne, men ikke nødvendigvis for knapper og glansbilder. De er gjerne mer selvstendige enn gjeterhundene er, ikke så førerorienterte selv om de er sosiale.

Skrevet

Jeg har hatt pyrre (poil long) tidligere og har nå australsk kelpie, og det er ganske stor forskjell på rasene selv om begge to er raser som er aktive og trives med trening. Da apes mtp det sosiale og hvordan de fungerer i forskjellige miljøer og mtp lydberørthet :)

Du skriver "liten hund", hvor liten tenker du? AK feks er jo et sted mellom 43 og 51 cm høy, alt avhengig av kjønn. Pyrren litt mindre, men jeg kan vel ikke si at jeg kan kalle noen av de liten :P

Skrevet

Papillon/phalene? De kalles jo ofte mini-BC, bare uten gjeting og med litt jakt og vakt. En liten rase hvor man får mye i pakken syns jeg :) Men de er kanskje litt mindre enn det du ønsket? (lover deg, de tar stooor plass i senga altså :lol:)

  • Like 1
Skrevet

Den første rasen som falt inn i hodet mitt var lancashire heeler. Sett noe på den?

Den tilfredstiller helt klart de kravene TS har.

Lett å jobbe med

Tåler mye aktivitet men har ikke noe i mot en dag under dyna

Super i agility, vi har en ekvipasje i Spania nå for å delta i World Agility Open Championship

Vi har flere som driver med spor

Vi har lydighetshunder

Vi har også de som "bare" er familie og selskapshunder

De er vakre ...

i69824313._szw565h2600_.jpg

De kan også fly

i69913763._szw1280h1280_.jpg

  • Like 8
Skrevet

Australsk terrier! Lite kjent rase i Norge, stor hund i liten forpakning (praktisk på tog = gratis og fly = i kabinen), klok og smart hund, lettlært. Har mykere pels enn de andre terrierene. Moderat pelsstell. Noe terriertendenser, men dette kan ofte læres bort. Lite sykdommer, blir ofte gamle (eldste jeg kjenner til er 17 år). Veldig glad i familien sin :)

Skrevet

Det er oppdretter av både Kelpie og Mudi her inne på forumet :-) Jeg har min første kelpie i hus nå, han er bare 13 uker så ikke så mye å dele av erfaringer enda.

Men om du vil konkurrere på høyt nivå så ville jeg lagt bort pinscher og dvergpincher, hvertfall om du vil ha en rase det er enkelt å nå langt med?

Tenker vi kan si kelpie, mudi, border collie, jaktgolden, springer spaniel? Det finnes mange raser som er egna ;-) Men jeg valgte kelpie selv siden jeg vil trene og konkurrere på høyt nivå og jeg har litt ambisjoner. Jeg har også en dalmatiner som jeg konkurrerer med, men denne gangen ville jeg ha noe som var enklere å motivere og som hadde større arbeidskapasitet.

Tror du må tenke over hva du vil ha av egenskaper, hva som er viktig for deg å ha i hunden :-) Og hvilke ambisjoner du har.

  • Like 1
Skrevet

Dp og pinscher er lagt bort. Har litt ambisjoner, så vil ha en litt "lettere" hund å trene, som slush sier. Har tenkt godt over hva jeg vil,og det er å komme til elitenivå i lp:) Har som sagt hatt BC og er ute etter noe av den kapasiteten, bare i en mindre kropp. Er ikke ute etter turkompis og familiehund på den måten:)

Noen som vet noe om Podengoen? Og hvordan blir sheltien til mitt bruk? L. Heeleren hørtes interessant ut, hvordan blir denne i forhold til kelpie og mudi(med tanke på arbeidskapasitet)?

Takk for alle svar! :D

Skrevet

Jeg hadde heller gått for Sheltie fra gode linjer enn Podengo, de podengoene jeg har sett har vært agility eller utstillingshunder og samtlige har hatt myyye lyd. jeg hadde nok gått for en "sikrere" rase med tanke på bruksområde.

l.heeler kan jeg ikke svare for. men jeg hadde heller gått for kelpie eller mudi ;-)

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg ville droppet pinscheren.

Hva med jrt? De pleide å være vanligere i høyere lp-klasser før, gjorde de ikke, eller har jeg drømt?

Skrevet

Jeg vurderte lancashire heeler (er fremdeles fryktelig sjarmert av den og vil gjerne ha en en gang!), men "oppgraderte" til kelpie for å få mer arbeidskapasitet og mer kartlagt mentalitet. Da jeg undersøkte rundt fant jeg forholdsvis få MH-er på heeler, og de var ikke nødvendigvis så veldig gode mtp hva jeg ønsker i en brukshund.

Med mer arbeidskapasitet har jeg også fått mer energi, mer sosiale drifter, mindre impulskontroll og sånne artige ting jeg må jobbe litt med. Det er jo en vurdering hver enkelt må gjøre for seg selv for å finne ut hva man orker, har lyst på og prioriterer. :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg ville droppet pinscheren.

Hva med jrt? De pleide å være vanligere i høyere lp-klasser før, gjorde de ikke, eller har jeg drømt?

Det var vel før de ble poppis det kanskje..? Pt tror jeg man skal lete litt for å finne noe stabilt bra.

Hva med en (jakt)cocker da..? Blir det helt feil eller?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Dp og pinscher er lagt bort. Har litt ambisjoner, så vil ha en litt "lettere" hund å trene, som slush sier. Har tenkt godt over hva jeg vil,og det er å komme til elitenivå i lp:) Har som sagt hatt BC og er ute etter noe av den kapasiteten, bare i en mindre kropp. Er ikke ute etter turkompis og familiehund på den måten:)

Noen som vet noe om Podengoen? Og hvordan blir sheltien til mitt bruk? L. Heeleren hørtes interessant ut, hvordan blir denne i forhold til kelpie og mudi(med tanke på arbeidskapasitet)?

Takk for alle svar! :D

Om du vil ha kapasiteten til til en BC så ville jeg gått for en BC eller kelpie jeg. Kelpietispene er ganske små hunder, men ikke veldig mye mindre enn en bc. Men jeg vet ikke om noen småhunder som har den arbeidskapasiteten. Ja, det finnes individer og det finnes eiere som klarer å trekke frem det ultimate i alle hunder, men ingen av disse små rasene har den arbeidskapasiteten, instensiteten, samarbeidet og er så lettmotiverte som det er stor sannsynlighet for å finne i kelpie/bc. Det betyr overhode ikke at du ikke kan komme til elite lp med andre raser da. Men da kan du ikke forvente å få en mini-bc. Sheltie er et godt alternativ, små og lettlærte hunder, men ikke på nivå med bc/kelpie.

Skrevet

Jeg vurderte lancashire heeler (er fremdeles fryktelig sjarmert av den og vil gjerne ha en en gang!), men "oppgraderte" til kelpie for å få mer arbeidskapasitet og mer kartlagt mentalitet. Da jeg undersøkte rundt fant jeg forholdsvis få MH-er på heeler, og de var ikke nødvendigvis så veldig gode mtp hva jeg ønsker i en brukshund.

Med mer arbeidskapasitet har jeg også fått mer energi, mer sosiale drifter, mindre impulskontroll og sånne artige ting jeg må jobbe litt med. Det er jo en vurdering hver enkelt må gjøre for seg selv for å finne ut hva man orker, har lyst på og prioriterer. :)

Det brukes lite MH på heeleren ja, det er sant, og MH-resultatene beskriver i grunnen mer en selskapshund enn en brukshund. Det anbefales at man heller tar et BPH på dem, i alle fall fra den svenske raseklubben.

Skrevet

Det var vel før de ble poppis det kanskje..? Pt tror jeg man skal lete litt for å finne noe stabilt bra.

Hva med en (jakt)cocker da..? Blir det helt feil eller?

Det er fortsatt noen som driver aktivt med jrt da.

Men jaktcocker må man jo ha med, ja. :)

Skrevet

Jeg har lagt bort min lancashire heeler som elite-hund i lp, og kjøpt meg kelpie.

Arbeidskapasiteten er det ikke noe å si på når det gjelder mange heelere; min jobber fra morgen til kveld og er trent i mange grener (lp, agility, viltspor, NBF-spor,NBF-rundering). Veldig trenbar. Det jeg sliter med er mye frykt kombinert med dårlig avreagering.. Høy score på fryktreaksjoner går igjen på mange av de MH'er jeg har lest på rasen. Heeleren er jo avlet for å gjete kyr, og flukt ligger langt framme i repertoaret. Ganske naturlig iom at de skal bite i hælene til kyr og dukke unna evt spark? Når man skal konkurrere i lp trenger man en hund med motor og som tåler belastningene. Jeg opplever at min heeler ikke tåler belastningen det er å først delta i fellesøvelser og deretter gå et program med det mentale trykket det krever. Hunden er konkurransetrent med positive metoder gjennom fire år.

Når det er sagt,så finnes det heelere som konkurrerer i lp. Såvidt jeg vet, har bare én oppnådd championat i lp. Det sier jo også noe om dens egnethet dersom man vil ha relativt kort vei til elite.

I agility er det full fart hele tiden, og der ville nok min lille fyr ha trivdes langt bedre. Av andre grunner er ikke det aktuelt. Jeg mener det er krever litt andre egenskaper for å bli en elite-lp-hund enn for å bli en agilitychampion.

Jeg kjenner et par stykker som har lagt fra seg tanken om podengo pga at rasen er lite homogen. Dette kan vel forsåvidt også sies å gjelde for heeleren.

En av de viktigste grunnene til at jeg valgte kelpie denne gangen er at rasen er bruksavlet gjennom generasjoner og det er en forventning om at man mentaltester dem. Det stilles også krav til mentaliteten for godkjente avlsdyr. Og når det gjelder mentaltester, forteller en MH mer om hundens egenskaper enn en BPH/karaktertest vil gjøre.

Min kelpie er fremdeles valp, og foreløpig kan jeg bare si at hun er trenbar og har god motor. Hun virker balansert så langt, og jeg er veldig fornøyd med det jeg ser. Hun trenes foreløpig i agility, lp, spor og rundering og tar alt på strak labb.

  • Like 3
Skrevet

Mine har motor, og de tåler godt belastninger. Tispa her i huset er et arbeidsjern, og hadde jeg hatt interessen tør jeg påstå at belastning innen konkurranse i lp ikke hadde vært noe issue. Hun er litt super happy minimalle :P

Men, jeg ser jo det, at det er en del som ikke helt tåler for mye press, og som etter min mening er noe skjøre. Men, er i grunnen som på alle andre raser dette også, enkelte individ og linjer har og gir mer guts enn andre.

Nå skal det sies at jeg legger en del i mentaliteten hos mine hunder, og jeg forventer at hundene skal tåle en trøkk eller ti av belastning på de fleste punkter, og om det nå er slik at rasen generelt tåler lite belastning uten at det er noe feil ved mentaliteten deres, så velger nå jeg individer som har litt mer, da jeg vil ha en trygg og stabil hund som jeg ikke behøver frykte at tyr til tannebisser ved belastning.

Så tror nok jeg hadde gått for kelpie jeg og.

Så, etter å ha tenkt litt, så tror jeg nok jeg ville droppet rasen om ejg var TS, med mindre jeg ikke kjente linjene og visste veldig godt hva jeg ville ha.

Podengo hadde jeg droppet. De jeg kjenner og har truffet av rasens har vært noe i sin egen verden og ikke hatt et temperament jeg ønsker i en hund.

Guest Jonna
Skrevet

Om du går for AK (Australsk Kelpie) så må du nok ligge sjelen din like mye i å undersøke der som hvilken som helst rase ellers :)

Forsjellen er kanskje at det er lettere å få oversikt på mentaliteten og det er oftere avlsdyr som er brukt og har resultater å vise til.

Men du kan få både hunder med stor kapasitet og med dårlig kapasitet innen for den rasen også. :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Om du går for AK (Australsk Kelpie) så må du nok ligge sjelen din like mye i å undersøke der som hvilken som helst rase ellers :)

Forsjellen er kanskje at det er lettere å få oversikt på mentaliteten og det er oftere avlsdyr som er brukt og har resultater å vise til.

Men du kan få både hunder med stor kapasitet og med dårlig kapasitet innen for den rasen også. :)

Selvfølgelig er langt fra alle kelpier bra brukshunder, men det er lettere å finne en god brukshund om du går for kelpie enn podengo, sheltie papillon eller heeler.

Skrevet

Tusen takk for masse svar! Er litt i tenkeboksen.. Kelpien er helt klart høyest på lista, men lurer på om de blir for store. Er i utgangspunktet egentlig ute etter Sheltiestørrelse. Eller, det er min andre halvdel som syntes både pyrre og kelpie ble litt for store. Heeleren og Sheltien er nok høyden den andre delen godtar. Veldig kjipt. Får prøve å overbevise litt, hehe :P

Skrevet

Tusen takk for masse svar! Er litt i tenkeboksen.. Kelpien er helt klart høyest på lista, men lurer på om de blir for store. Er i utgangspunktet egentlig ute etter Sheltiestørrelse. Eller, det er min andre halvdel som syntes både pyrre og kelpie ble litt for store. Heeleren og Sheltien er nok høyden den andre delen godtar. Veldig kjipt. Får prøve å overbevise litt, hehe :P

Hahaha! Så moro å for en gangs skyld høre at kelpier er for store! Mange som synes de er for små.. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...