Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund, mellomstor-stor


Aninochi
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg er snart ferdig som student og er på vei ut i arbeidslivet. Kommer nok ikke til å skaffe meg hund med en gang, men drømmen om hund er der og jeg klarer ikke å dy meg på å undersøke litt.

Aller helst er jeg på jakt etter en kamerat som kan dra meg opp av sofaen og gjøre det til en plikt å komme meg ut hver dag. Jeg er ikke noe idrettsmenneske, men liker veldig godt å gå turer i skog og mark, men hater å gå alene.

Når det kommer til hunden vil jeg ikke ha noen liten hund, eller korthåret. Søstera mi har en dverg pinscher, og selv om hun er kjempesøt, vil jeg helst ha noe større. Jeg ser helst for meg en hund med myk, halvlang pels. Og helst ikke trekkhund eller jakthund.

Hadde hund da jeg var 5 år, men fikk såklart ikke noe ansvar med å trene, så det blir nok noe helt nytt for meg. Har derimot ikke noe imot å legge mye tid i hunden og treninga.

Hva jeg kan gi hunden:

- 3 turer om dagen, to korte på 30 min, og en lengre på 1-1,5 timer. (Har også planer om å skaffe en Dog Powered Scooter etterhvert.)

- Lydighet/agility på hobbybasis.

- Børsting ca 1 gang i uka. Hundefrisør kanskje 1 gang i året.

- Planer om å bli med i hundeklubb.

Min livssituasjon nå:

- Skal flytte inn i leilighet snart, men har mest sannsynlig ikke hage.

- Kommer til å flytte sammen med ei venninne som har katt.

- Regner med å skaffe en skiftjobb med varierende arbeidstider, ofte om natten. Borte i ca 6-8 timer om dagen.

- Kan kanskje skaffe noen til å gå tur med hunden en gang mens jeg er på jobb på dagtid.

Utover det:

- Ikke utpreget jakt instinkt. Vil ha mulighet til å kaste ball/pinne uten å være redd for at hunden stikker av.

- Planlegger å få unger før det er gått 12-15 år, så det bør helst være en som er tålmodig og snill med barn.

- Helst en mellomstor-stor rase.

- Jo friskere, jo bedre.

- Halvlang pels, må tåle norsk kulde uten å trenge klær.

- Er veldig glad i utseendet til spisshunder, men er ikke et must.

- Relativt rolig innendørs.

- Helst ikke veldig mye bjeffing.

Har dere noen forslag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Finsk lapphund og Norsk buhund ser nydelige ut, og ligner veldig mye på den jeg hadde som liten <3 Men jeg er litt bekymret for å ha de i en leilighet hvis de bjeffer mye, men er jo greit hvis det er mulig å trene av de bjeffinga. Det går jo selvfølgelig fint med ett par bjeff når noen kommer, men utover det vil jeg ikke plage potensielle naboer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser den og skjønner deg godt. Har selv hatt gjeterhunder før, men har nå en labrador som aldri har bjeffet. Det er så praktisk når man bor i leilighet og har naboer på alle kanter. Man kan så klart trene bort en del bjeffing, men det er noe helt eget med de som er nesten helt stille fra naturens side :) Mye er jo individavhengig også, men hvis en stille hund er et viktig kriterium for deg, så tror jeg ikke at jeg ville sett på spisshunder generelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, regna egentlig med det, men jeg er åpen for flere kategorier :) Så lenge jeg får en fin turkamerat, betyr egentlig ikke rasen så veldig mye. Er bare redd for å velge en rase som ikke passer inn i mitt liv. Har hørt om flere som har gått på en bom der. Ei venninne med barn valgte en Samojed, men var ikke på langt nær forberedt på mengden mosjon den krever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leilighet eller ikke har nok ikke så mye å si uansett rase, så lenge hunden får det den trenger utendørs.

Selv tenkte jeg på berner sennen.

Eurasier er veldig varierende, men ganske egne og ikke så lette å trene og ha til å gå løs. Det er ikke sikkert den er så interessert i å kaste ball og pinner heller, men ellers oppfyller den nok kriteriene dine ganske fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente vel egentlig bare at jeg vil ha mulighet til å slippe hunden uten at den stikker av :) Trenger ikke nødvendigvis å kaste ball for det. Og jeg trenger ikke en hund som er sånn veldig lett å trene, om jeg må jobbe en del for å lære hunden triks, gjør ikke det så mye.

Berner Sennen er virkelig fine de også. Ifølge wikipedia foretrekker de å være mest mulig ute - er det veldig viktig for rasen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greia er at hunder som er lette å trene er ofte også lettere å trene på innkalling og å holde seg i nærheten. Hunder som er vanskelige å trene er gjerne selvstendige og ikke nødvendigvis så interessert i å holde seg i nærheten. Og da er det ofte gjeterhunder og jakthunder som skal jobbe sammen med fører, som er lette å få til å holde seg i nærheten, samt noen vakthundtyper.

Det går helt fint å ha berner sennen som "innehund", men det er klart at de trives ute i de fleste værforhold. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaaha, jeg har egentlig aldri tenkt over det på den måten før og var under inntrykk at jakthunder var av de som lettest løp avgårde. Men i det tilfellet er det vel ikke så farlig å velge en brukshund likevel. Har vel fokusert søket mitt mest på de som ikke har noen spesielle bruksområder utenom det å være selskapshund.

Jeg tror jeg lett kunne valgt berner sennen hvis jeg hadde hatt en hage, så hunden ville hatt muligheten til å gå ut om den ønsket det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greia er at hunder som er lette å trene er ofte også lettere å trene på innkalling og å holde seg i nærheten. Hunder som er vanskelige å trene er gjerne selvstendige og ikke nødvendigvis så interessert i å holde seg i nærheten. Og da er det ofte gjeterhunder og jakthunder som skal jobbe sammen med fører, som er lette å få til å holde seg i nærheten, samt noen vakthundtyper.

Det går helt fint å ha berner sennen som "innehund", men det er klart at de trives ute i de fleste værforhold. :)

Men det er vel en fordel å ha en rase med relativt liten radius? Jeg har f.eks aldri opplevd at dvergpinscherne har stukket av på tur, men border collien gjorde det. Hun hadde større radius, så selv om hun i utgangspunktet hadde bedre innkalling, var det hun som kunne finne på å ta seg en tur på egenhånd. Dvergpinscherne derimot holder seg alltid innenfor synsfeltet mitt.

Jakthunder er jo ofte kjent for nettopp å stikke, men du tenker kanskje på noen spesifikke jakthundtyper?

Ellers vil jeg foreslå whippet, men da får jeg vel kjeft, siden de har kort pels og kan jakte. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo selvsagt lyst til å foreslå en liten japaner, da. De oppfyller alle kravene dine, og passer glimrende til det du har satt opp. Det er litt lyd i de, ja - Ozu er veldig glad i å følge med ut vinduet for å bjeffe på de frekke folkene som våger å gå forbi fortauet utenfor. Men det kan roes med trening.

Bortsett fra det så er han ikke en hund som stikker av, ikke utpreget jaktinstinkt (bortsett fra at han elsker fugler!), bor godt med katter, får en times hovedtur til dagen i hverdagene og er fornøyd med det, og fungerer helt perfekt som lydighet/agility på hobbybasis. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greia er at hunder som er lette å trene er ofte også lettere å trene på innkalling og å holde seg i nærheten. Hunder som er vanskelige å trene er gjerne selvstendige og ikke nødvendigvis så interessert i å holde seg i nærheten. Og da er det ofte gjeterhunder og jakthunder som skal jobbe sammen med fører, som er lette å få til å holde seg i nærheten, samt noen vakthundtyper.

 

Det går helt fint å ha berner sennen som "innehund", men det er klart at de trives ute i de fleste værforhold. :)

Jakthunder pleier ikke å være kjent for å holde seg i nærheten.. Kan du nevne 1 jaktrase som holder seg i nærheten?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal gå for berner sennen, jeg - hvis du vil ha det :D Supre, sporty hunder som passer utmerket for førstegangseiere, og elsker barn - og du kan prøve deg på litt forskjellig lydighet/agility etc, samtidig som de fint takler at du er syk en ukes tid og ikke orker så mye aktivitet. En gjennomsnittsberner ville vært strålende fornøyd med å bo i leilighet og få den mengden tur og aktivisering du skisserer.

Apropos hage: Jeg har to store, aktive hunder på 3 rom og kjøkken, uten annet uteområde enn balkongen - og en av dem er en samojed som helst vil bo ute hele året. Han elsker balkongen, og later til å trives like godt hjemme som når vi besøker foreldrene mine som har 2 mål hage ;) Tror jeg er mer opptatt av den hagen, egentlig :P Hage er veldig greit å ha for oss eiere, men hunder kan trives minst like godt i en leilighet: at hunden får det den trenger av aktivitet, mosjon og oppmerkshet er mye viktigere enn plass og evt hager! :)

Berner, berner, berner! :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthunder pleier ikke å være kjent for å holde seg i nærheten.. Kan du nevne 1 jaktrase som holder seg i nærheten?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Gruppe 8-hundene? "Jakthunder som skal jobbe sammen med fører" skrev hun. Type retrievere og spaniels.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo se på engelsk springer spaniel da kanskje? :-) De krever å få brukt seg litt men vil si de er fine tur og familiehunder.

Mange fine spisshunder og, men mange av dem har lrtt for å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster har en nydelig eurasier som passer dine kriterier bra. Hun lager ikke en lyd. Enkel og grei på tur, men kan ikke gå løs på gården uten tilsyn, da stikker hun. (Retrieveren deres er dog mye verre når det gjelder å stikke av.)

Det eneste er at hun foretrekker å være ute. Selv midt på vinteren er hun gjerne ute hele dagen, og de må omtrent tvinge henne inn på kvelden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...