Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er det "greit" å gå tur med samtidig?


Recommended Posts

Skrevet

Hvor mange hunder er det "greit" å gå tur samtidig med hvert sitt bånd på feks. i ett boligfelt, eller ved en gangvei ol. uten at det blir "krøll" i bånda uten å bruke hanefot?

Ett spørsmål til: Hvor mange er det "greit" å gå tur med hanefot? (samme sted,tur som over)

Vet det er forskjell på hundene, størrelse på hundene, om de er samme rase, alder, "gå pent i bånd" osv. Men tenkte bare sånn generelt.

Bare morro å vite :P

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så mange som du klarer å ha kontroll på. Også om noe uforutsett skulle skje.

Kunne hatt 20 Citaer i bånd og det hadde vært barnemat i forhold til to Tiaer, så det kommer helt an på

Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold.

Skrevet

Jeg har gått tur med seks stykker når vi hadde det hjemme en periode i høst. Collies alle sammen, noen kort noen lang og alle går pent i bånd og veldig lydhøre. Merker ikke noe forskjell fra fire :) Går både i hver sin retrieverlinje og i hanefot. Aldri blitt noe tull.

  • Like 3
Skrevet

Jeg er IKKE komfortabel med flere enn to. Tror jeg har prøvd ut båndtur med opptil syv individer samtidig, og jeg vil fortsatt si at to er maks før jeg begynner og stresse eller irritere meg over at de ikke klarer og synkronisere seg. Jeg har vært på helt greie båndturer da vi hadde boxer, schæfer, sankt og grande, men én hund per hånd er som sagt ideelt for mitt vedkommende.

Skrevet

Jeg setter grensa på to. Prøvd med tre noen ganger (En toller hanne, en kinesisk nakenhund tispe og en japaner hanne), BARE krøll :lol:

Nei en hund pr hånd. Så frem til jeg får en arm eller to ekstra så setter jeg grensa mi ved to. Fordi jeg syntes noe mer enn det er stress.

(Og sånn for å svare på hovedinnlegget: Jeg syntes det er greit å gå tur med så mange man har kontroll på. Om det er to eller seks hunder er ikke så nøye for min del så lenge jeg slipper å gå med dem :P )

Skrevet

Kommer helt an på hundene og hva man selv er komfortabel med.

3 fungerer greit for meg, men når jeg luftet de 5 hundene til et vennepar ble det littt kaos riktignok... :P

Skrevet

Det kommer veldig an på, er de greie og rolige hunder som går ved siden av så spiller det jo nesten ingen rolle hvor mange det er, er de slik som Varga derimot så blir det nesten krøll med en hund :P Personlig så tenker jeg at 3 er max for meg, og max 2 viss det er store hunder(type 35+kg) men nå er ikke jeg vant til og ha hunder som bare lunter ved siden av og ikke bryr seg om noe som helst. Ser de en katt feks så kommer det en reaksjon og da er det greit og være i stand til og holde igjen :)

Skrevet

Jeg har gått med Selma, Symra og Pippin, men da er det en jobb som jeg håper jeg overlever. Selv om jeg har bare Symra og Pippin så går jeg der og håper at vi ikke møter noen (det går jo som regel helt bra, men jeg føler meg aldri avslappet). Skal jeg gå en trivelig tur, vil jeg helst ha bare en.

Skrevet

Jeg har prøvd meg på fire et par ganger (to vorsthere, en flat coated og en kooiker) men det er ikke ideelt verken for meg eller hundene, og derfor bare til helt nødvendige tisseturer. Syns det alltid ender med at de går litt oppi hverandre, alle har forskjellig "takt", og ingen får egentlig så mye ut av det. Dessuten hadde jeg jo ikke akkurat kontroll hvis alle de fire bestemte seg for å løpe. To av dem er tross alt trekkhunder, kooikern kunne godt være det om han ville;) To er greit:)

Skrevet
Hvor mange hunder er det "greit" å gå tur samtidig med hvert sitt bånd på feks. i ett boligfelt, eller ved en gangvei ol. uten at det blir "krøll" i bånda uten å bruke hanefot?

En :aww:

Ett spørsmål til: Hvor mange er det "greit" å gå tur med hanefot? (samme sted,tur som over)

Vet det er forskjell på hundene, størrelse på hundene, om de er samme rase, alder, "gå pent i bånd" osv. Men tenkte bare sånn generelt.

Bare morro å vite :P

Jeg har gått med tre schæfere i bånd og i belte. Egentlig ikke noe problem, da jeg hadde lydighet på de to eldste. Jeg ønsker ikke å gjenta det ;) Nå går jeg med to og det synes jeg er helt greit. En er jo så klart lettest, men to er slettes ikke så ille det heller
Skrevet

To tollere, en Scilos og og en phalene gikk helt fint. Særlig når det er 100 meter vei før hele røkla kunne slippes løs :) Til hverdags syns jeg det er veldig passe med to hunder, både på tur og ellers. Andre må få gå med så mange de makter, for min del :)

Skrevet

Jeg har gått endel med.en stor alaskan husky, en golden og en malamute. Det var litt lite kontroll etter min meningda ingen av de tre i utgangspunktet er verdens enkleste å gå med. Alle drar forskjellige veier..

Jeg syns klart det er enklest å gå tur med en, men jeg trives godt med to så lenge jeg har kontroll :)

Skrevet

Jeg synes en er ideelt, men to går helt fint det også - spesielt hvis man har magebelte på.

Mine 5 er helt håpløse sammen, selv om det jo "går på et vis" det også - men anbefales ikke. Jeg blir bare sint på dem og de få kjeft til stadighet fordi en snuser der den andre skal tisse, de går rundt og over hverandre, trekker i hver sin retning, noen vil gå fort andre vil stoppe og snuse hver annen meter, osv..

Susanne

Skrevet

Amiga og Issi i belte, og hadde doffen i kobbel. Fungerte fordi Amiga og Issi viste så godt hva de skulle og var lydige. 3 doffen aldri i livet :-P

  • Like 1
Skrevet

Så lenge man har kontroll. Hva som passer, kommer jo an på hundene og eier. Jeg har hatt bedre kontroll på 11 hunder i bånd enn en person hadde på sin ene... Det handler om hundene, teknikk og eier rett og slett.

  • Like 3
Skrevet

Kommer alt an på. Det å GÅ tur er vanskeligere enn å LØPE tur i bånd. Når jeg LØPER tur kan jeg godt ha med 3 − 4 store hunder (a la huskyer/vorsteh). Når jeg GÅR tur syns jeg det holder med 2, maks 3 - litt avhengig av hundenes personlighet.

Skrevet
Kunne hatt 20 Citaer i bånd og det hadde vært barnemat i forhold til to Tiaer, så det kommer helt an på :)

Veldig enig. To Troikaer hadde neppe vært forsvarlig, men en drøss med Tavier hadde jeg nok klart fint :P

Skrevet

Jeg tenker ikke på hvor mange jeg klarer å holde, men heller hvor mange jeg klarer å ha kontroll på hvis det feks. kommer en løs hund. For meg er to mer enn nok :)

Skrevet

Kommer litt an på. Både hundene og den som har hundene. Har sett en skokk av hunder blitt ført av en person og denne har hatt lite kontroll, mens en annen har igjen hatt full kontroll med de samme hundene.

Hvis noe uforutsett skulle skje ... Det er kanskje mindre sjanse på f.eks en løshund kommer hundre og det blir bråk og lite kontroll med en/to hunder, enn en flokk? For de færreste kommer vel i hundre mot en flokk? (som eksempel)

Guest Jonna
Skrevet

Min smertegrense er 3 stk. Alt over det mister jeg oversikten og jeg føler også at det lettere blir en "flokk" og det negative som følger med der.

Men det er jo også avhengig av "grunn" kontrollen. Hos meg er som oftes den tredje hunden en besøkshund som ikke følger "våre" regler når det kommer til oppførsel, kommandoer o.l. Tror det er noe helt annet å ha en fastboende tredjepart.

Men fortsatt har jeg alltid levd i teorien at man ikke skal ha flere hunder enn jeg klarer skille i en evt slosskamp og der går igjen grensen ved 3 stk.

Skrevet
Men fortsatt har jeg alltid levd i teorien at man ikke skal ha flere hunder enn jeg klarer skille i en evt slosskamp og der går igjen grensen ved 3 stk.

Jøss ... Har vært med på slosskamper der 3 voksne og kraftige mannfolk ikke engang har klart å skille 2 hunder(labrador og husky). Der både skalling, slag og spark har hatt 0 virkning. Klarte først å skille etter at hunder og folk hadde såpass skader at alle måtte behandles for bittskader.

Hvordan skiller du hunder ved en skikkelig slosskamp? (å ta tak i bakføtter kanskje ... men der igjen har man bare 2 hender?)

Guest Jonna
Skrevet
Jøss ... Har vært med på slosskamper der 3 voksne og kraftige mannfolk ikke engang har klart å skille 2 hunder(labrador og husky). Der både skalling, slag og spark har hatt 0 virkning. Klarte først å skille etter at hunder og folk hadde såpass skader at alle måtte behandles for bittskader.

Hvordan skiller du hunder ved en skikkelig slosskamp? (å ta tak i bakføtter kanskje ... men der igjen har man bare 2 hender?)

OMG heng deg opp i detaljer. Men ja, jeg har skilt 3 voksene hunder (2 Sch og 1 Labbis) alene. Ved hjelp av en skistav, bånd osv osv. Plukket ut en og en hund.

Det er også svært skjeldent at det blir slosskamper av den dimensjonen som jeg har da opplevd EN gang. Andre ganger har jeg fint klart å forutse situasjoner og dermed fått bort nr.3 som gjerne kan gå inn og "yppe" til meg bråk iblandt de to andre.

Kanskje det er bedre for deg om jeg skriver "ha en mulighet" til å klare det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...