Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Nemlig :aww:

Følelsen av å ha godt driv gjennom banen, skal bare over det siste hinderet og hesten refuserer rett før slik at man tar salto over nakken og lander på magen på bommene og dingler. Fullstendig uskadd og det med publikums store latterbrøl :ahappy:

Eller når man skal ta høvene til en gal hest som gjør alt i sin makt for å få sparket etter hodet ditt, og du rekker å komme seg i sikkerhet på sekundet før den treffer hodet med bakbenet.

Den følelsen man får når hesten man rir på time prøver sine bølletriks for alt det er verdt på timen, og ender med å bråsnu i gallopp, kaster seg til siden og setter av gårde i villskap bortover banen. Bukker og bukker, til man faktisk ikke klarer å holde deg fast lenger og prøver å planlegge å lande på skulderen fordi det sikkert er det beste stedet å slå seg fordervet på :whistle:

Eller når man tar med seg helsten på en gallopptur innover i skogen mot det fine vannet. Sammen med en venninne, og koser seg inntil hesten finner ut at "Ikke pokker! Jeg vet ikke med dere, men jeg skal HJEM!"

Og setter av gårde i vill gallopp fullstendig ustoppelig. Som rytter innser du at her er det bare å holde seg på, ellers blir man hakkemat om man faller av i den farten. Samtidig skjønner du hvordan hesten kommer til å stoppe, og HVOR den kommer til å stoppe. Og forbereder en fullstendig bråstopp på betonggulvet utenfor garasjen til stallen. Det gikk som det måtte gå. Salto over nakken på den og landet på ryggen.

Tok et par minutter før jeg fant ut at alt var intakt og at jeg hadde livet i behold. Etter å ha fått igjen pusten som var slått helt ut av lungene.

(Byttet fòrhest etter dette, da den hadde forsøkt å ta livet av meg nok ganger :innocent: )

Nei da så :raksha::lol:

....den følelsen når du rir på myk grusvei gjennom skogen sammen med venninne og man har rolig og samlet gallopp og koser seg.... grusveien er myk, det har regnet og innimellom er det lyse flekker av tørket grus - plutselig finner svenskefaen ut at hun ikke TØR gå over en lys strek og bråstopper før hun stillestående tar ett kjempebyks fremover - den følelsen mens du seiler rundt i lufta og forsøker å konse på å lande på skulderpartiet for ikke å dø........

...den følelsen når du skal flytte ett stykk unghest fra ett beite til ett annet og bestemmer deg for å teste nye dressursalen, på en fin grusvei finner dere ut at dere skal trave litt og unghesten tilter i vinkel - den følelsen når du VET det kommer til å gå skikkelig til ******* og gjøre kjempevondt mens du er på vei ned i bakken........

....følelsen når du er på vei mot hinder (svinerygg), i godt driv på en litt sær og gira fjording og fjordingen satser men ombestemmer seg og du sklir langs nakken, får tommlene innunder hodelaget og drar med mens du flyr i slowmotion over hestehodet og hinderet og lander i knestående på andre siden av hinderet med hodelaget i hånden - du snur deg og der står gulingen og formelig ler av deg..

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Guest Christine
Skrevet

Nemlig :aww:

Følelsen av å ha godt driv gjennom banen, skal bare over det siste hinderet og hesten refuserer rett før slik at man tar salto over nakken og lander på magen på bommene og dingler. Fullstendig uskadd og det med publikums store latterbrøl :ahappy:

Eller når man skal ta høvene til en gal hest som gjør alt i sin makt for å få sparket etter hodet ditt, og du rekker å komme seg i sikkerhet på sekundet før den treffer hodet med bakbenet.

Den følelsen man får når hesten man rir på time prøver sine bølletriks for alt det er verdt på timen, og ender med å bråsnu i gallopp, kaster seg til siden og setter av gårde i villskap bortover banen. Bukker og bukker, til man faktisk ikke klarer å holde deg fast lenger og prøver å planlegge å lande på skulderen fordi det sikkert er det beste stedet å slå seg fordervet på :whistle:

Eller når man tar med seg helsten på en gallopptur innover i skogen mot det fine vannet. Sammen med en venninne, og koser seg inntil hesten finner ut at "Ikke pokker! Jeg vet ikke med dere, men jeg skal HJEM!"

Og setter av gårde i vill gallopp fullstendig ustoppelig. Som rytter innser du at her er det bare å holde seg på, ellers blir man hakkemat om man faller av i den farten. Samtidig skjønner du hvordan hesten kommer til å stoppe, og HVOR den kommer til å stoppe. Og forbereder en fullstendig bråstopp på betonggulvet utenfor garasjen til stallen. Det gikk som det måtte gå. Salto over nakken på den og landet på ryggen.

Tok et par minutter før jeg fant ut at alt var intakt og at jeg hadde livet i behold. Etter å ha fått igjen pusten som var slått helt ut av lungene.

(Byttet fòrhest etter dette, da den hadde forsøkt å ta livet av meg nok ganger :innocent: )

Nei da så :raksha::lol:

Må slenge meg på :lol:

Eller når man skal ri en klin gæren arabersak for første gang, og plutselig henger på siden av hesten. Kommer seg ikke opp, og ikke ned. Bom fast. Bang så blir man presset mellom hest og vegg. Flere runder i full galopp rundt i hallen, sier bang i veggene hver gang jeg smeller inni. Endelig kommer jeg meg løs, blir kastet av og til gokk, mørbanket og kommer ikke opp. Hesten fortsetter runden, og i det neste øyeblikket må du rulle deg over for å ikke bli truffet av hovene i ansiktet. I det hesten bruker meg som hinder ser jeg en hestemage før jeg får vondt i hofta og finner ut at hesten traff med hoven.

Eller når man har spangtrening og går skikkelig på trynet. Opp igjen, men arma er litt vond. Rir mot hinder, men har lite fremdrift pga smerter. Ponny gutser skikkelig på, bråstopper, også ligger man der med magen hengende over oxeren. Leddbåndet røk ihvertfall da.

Venninna mi ble forøvrig jaget av en illsint hest vi fikk på stallen. Han hadde litt mishandla, og det hele er egentlig en ganske trist historie. Ihvertfall, hesten jaga henne rundt i ridehallen, og smart som hun var gjømte hun seg bak en gammel tønne :lol: Hesten fikk fort tak i henne, og arret har hun nok enda.

Nei, fotball er tøffere enn hest ja..

Skrevet

Akkurat nå er hat følelsen jeg har ovenfor NAV, drittopplegg! At de ikke bare kan opplyse om ting uten å snirkle det inn i paragrafer og pokker vet hva. Jeg fikk APP penger forrige mandag, med en Mail hvor saksbehandler skrev "dette er dine penger, du gjør hva du vil med de til neste mandag da neste utbetaling er" så på søndag betalte jeg regninger, gjeld til mamma og litt slikt. 16 kr igjen på kortet fordi jeg skulle jo få mer. Mailer damen og spør pent hva skjer. Oh, neida... Da har jeg misforstått det er NESTE mandag og jeg må huske sette av penger til husleie og strøm innad AAP pengene.

Dette er jo helt greit, og forståelig... Men de kan da OPPLYSE om det? Nå er jeg Rakafant og må velge mellom å betale strøm og husleie. Yey..

Guest Belgerpia
Skrevet

Men hunder forbys fordi de er farlige, liksom..

Ha ha ha ha ha godt poeng

Skrevet

...har jeg sjekket dogweb igjen. Ikke noe AD avlest i hele mai jo.

What?! :shocked:

NOEN HAR KØDDA MED QUOTENE!!! :|

Men altså... moi? Har JEG skylda nå liksom??? Makan.... :aww:.

Jeg kunne aldri drevet med orientering om jeg ikke kunne hatt med hund på det hele. Tenk så bortkasta energi da... :D

OMG :lol: :lol:. Jeg husket plutselig hvorfor jeg slutta med hest en gang i tiden... :lol:.

Ja det kan gå litt hett for seg innimellom :P

Som jeg kjenner igjen de historiene. Azucar var hesten i mitt liv, han var en engel og en djevel i samme pakke!

Det var ikke rart at trenern på stallen ga opp, og han var vel egentlig å regne som pølse når jeg ba pent om å prøve. Trenern lo meg å sa at jeg kom til å gå rett i bakken. Såklart gjorde jeg det, men når jeg etter tredje svevet satte meg opp igjen ble tonen en annen, skjønne guttebassen skjønte at det var noen som ville samarbeide med ham.

Jeg har grått meg gjennom dressurkonkurranse, jeg har led meg igjennom gallopp tur, jeg har svevd og trillet av flere ganger en jeg kan telle på henda. Guri som jeg savner den hesten!

Det er noe med det også, vi setter oss stadig opp igjen :ahappy:

Jeg er sulten og dermed pittelitt grinete. Så nå skal jeg hente kaffe og senke skuldrene, og bare smile over fint vær :D

Skrevet

Akkurat nå er hat følelsen jeg har ovenfor NAV, drittopplegg! At de ikke bare kan opplyse om ting uten å snirkle det inn i paragrafer og pokker vet hva. Jeg fikk APP penger forrige mandag, med en Mail hvor saksbehandler skrev "dette er dine penger, du gjør hva du vil med de til neste mandag da neste utbetaling er" så på søndag betalte jeg regninger, gjeld til mamma og litt slikt. 16 kr igjen på kortet fordi jeg skulle jo få mer. Mailer damen og spør pent hva skjer. Oh, neida... Da har jeg misforstått det er NESTE mandag og jeg må huske sette av penger til husleie og strøm innad AAP pengene.

Dette er jo helt greit, og forståelig... Men de kan da OPPLYSE om det? Nå er jeg Rakafant og må velge mellom å betale strøm og husleie. Yey...

Utbetalinger annen hver uke. ;) - Men kjenner følelsen. Lett å gå på den smellen der!

Skrevet

....den følelsen når du rir på myk grusvei gjennom skogen sammen med venninne og man har rolig og samlet gallopp og koser seg.... grusveien er myk, det har regnet og innimellom er det lyse flekker av tørket grus - plutselig finner svenskefaen ut at hun ikke TØR gå over en lys strek og bråstopper før hun stillestående tar ett kjempebyks fremover - den følelsen mens du seiler rundt i lufta og forsøker å konse på å lande på skulderpartiet for ikke å dø...

...den følelsen når du skal flytte ett stykk unghest fra ett beite til ett annet og bestemmer deg for å teste nye dressursalen, på en fin grusvei finner dere ut at dere skal trave litt og unghesten tilter i vinkel - den følelsen når du VET det kommer til å gå skikkelig til ******* og gjøre kjempevondt mens du er på vei ned i bakken...

....følelsen når du er på vei mot hinder (svinerygg), i godt driv på en litt sær og gira fjording og fjordingen satser men ombestemmer seg og du sklir langs nakken, får tommlene innunder hodelaget og drar med mens du flyr i slowmotion over hestehodet og hinderet og lander i knestående på andre siden av hinderet med hodelaget i hånden - du snur deg og der står gulingen og formelig ler av deg...

Må slenge meg på :lol:

Eller når man skal ri en klin gæren arabersak for første gang, og plutselig henger på siden av hesten. Kommer seg ikke opp, og ikke ned. Bom fast. Bang så blir man presset mellom hest og vegg. Flere runder i full galopp rundt i hallen, sier bang i veggene hver gang jeg smeller inni. Endelig kommer jeg meg løs, blir kastet av og til gokk, mørbanket og kommer ikke opp. Hesten fortsetter runden, og i det neste øyeblikket må du rulle deg over for å ikke bli truffet av hovene i ansiktet. I det hesten bruker meg som hinder ser jeg en hestemage før jeg får vondt i hofta og finner ut at hesten traff med hoven.

Eller når man har spangtrening og går skikkelig på trynet. Opp igjen, men arma er litt vond. Rir mot hinder, men har lite fremdrift pga smerter. Ponny gutser skikkelig på, bråstopper, også ligger man der med magen hengende over oxeren. Leddbåndet røk ihvertfall da.

Venninna mi ble forøvrig jaget av en illsint hest vi fikk på stallen. Han hadde litt mishandla, og det hele er egentlig en ganske trist historie. Ihvertfall, hesten jaga henne rundt i ridehallen, og smart som hun var gjømte hun seg bak en gammel tønne :lol: Hesten fikk fort tak i henne, og arret har hun nok enda.

Nei, fotball er tøffere enn hest ja..

:lol::lol:

Skrevet

I dag har Lykke gått på døren og gitt beskjed om at hun må ut 2 ganger, flink jente - mon tro om poletten har falt ned? :ahappy:

Hun har gått til ytterdøren noen ganger før, men døren til gangen står sjeldent åpen så det har hun ikke koblet før nå.

Skrevet

I dag er en sånn dag jeg kunne ønske varte evig :) Kos med sol og 4 hunder som bare koser seg i hagen sammen :heart:

I går kom C opp med avlivings spørsmålet av Bodil, hun er inneslutta igjen. Men akkurat nå vil jeg ikke tenke på det, nå skal vi bare kose oss sammen i sola :) Uansett blir det ikke aktuelt før etter sommeren.

Skrevet

Gutta er sååå klar for tur i dag - eller ikke. Tar den turen litt senere i dag, tror jeg, de er jo helt dovne her begge to. Gikk da ikke sååå langt i går :)

Skrevet

Utbetalinger annen hver uke. ;) - Men kjenner følelsen. Lett å gå på den smellen der!

Helt greit det altså! Men de opplyser jo ikke om ting! :/ tragisk. Skal skrive en høflig opplysende Mail om hva jeg syns om opplysningsevnen deres. For den er skuffende dårlig.

Skrevet

Kjenner meg ikke noe igjen i de heste- historiene som beskrives her. Mulig jeg bare har vært rundt snille,trygge hester, og ikke ridd galinger. Har bare noen få ekle opplevelser, men har aldri falt av eller skadet meg. Jeg ville aldri hatt en hest som var farlig på noe vis, enten ved håndtrering eller ridning.

Guest Belgerpia
Skrevet

Kjenner meg ikke noe igjen i de heste- historiene som beskrives her. Mulig jeg bare har vært rundt snille,trygge hester, og ikke ridd galinger. Har bare noen få ekle opplevelser, men har aldri falt av eller skadet meg. Jeg ville aldri hatt en hest som var farlig på noe vis, enten ved håndtrering eller ridning.

Ingen av de jeg har ridd har egentlig vært farlig - om man har brukt huet. Men hester er jo levende vesner og noen ganger har de litt ekstra energi som vil ut.

Jeg har jobbet med fullblodshester også - det var tidvis ganske heftig - men jeg vil ikke klassifisere noen av de hestene jeg har ridd som farlig.

Unghesten jeg red var - hmm.... litt uforutsigbar om man ikke brukte huet, men tenkte man seg om (og ikke rei ut på tur i dressursal og satte fart mens han var midt inne i klynga av hester) så var han bare snill og grei egentlig.

Skrevet

Mista quoten, men kommer du på treningen i kveld da Michelle? Så får dere trent på begge deler. :)

Skrevet

Sitter hos legen. Han kunne vist også se metallet i hodet mitt så han sitter i telefoner med Riksen for han skulle vist kreve å prate med min nevro kirurg. Så nå venter man da. Og spiser en slapp lunsj kake :-P

  • Like 2
Skrevet

Hei! Jeg har og lyst å bli ambulansepersonell, men jeg trodde vi måtte gå helse og omsorgsfag(så det har jeg søkt til høsten blant annet). Jeg har studiespesialiserende. Hvordan skal du gjøre det? Jeg har jo ikke veldig lyst å gå opp to år på videregående for så å gå to år i lære(?) om jeg kan gjøre det annerledes. :)

Du har egentlig 3 veier "inn".

En er den stander veien som de fleste tar med å gå helse og sosial vg1 for så å gå ambulansefag vg2 og deretter i lære. Alle er ikke sikret læreplass og det er faktisk ganske mange som ikke får det av ulike grunner.

En annan måte er å ta vikarkurs eller nou 72-6(trooor jeg det heter) som også er et vikarkurs. Dette gjør at du kan jobbe som vikar og etter 5år eller noe sånn så kan du ta fagbrev. Som vikar så kan du faktisk jobbe omtrent så mye du vil og vell så det. Vikarer er det alltid behov for og er du egnet så er du omtrent sikret å få være vikar.

Den siste måten er å gjøre som jeg skal og egentlig ta det på den første måten men siden jeg har gått videregående så blir jeg eventuelt tatt inn som voksenlærling og det er visst mye vanskeligere å få plass som voksen enn hvis du kom rett ut hva videregående uten opphold fra ungdomsskolen. Jeg kommer til å ta fagene på NKI nettstudie. Jeg har alle de "fellesfagene" så jeg trenger kun de yrkesrettede fagene. Om jeg må ta de fagene som er på helse og sosial vg1 eller om jeg kun kan ta ambulansefagene er enda litt usikkert så jeg skal ringe NKI nå. Siden det kan være vanskelig å få læreplass så er jeg forberedt på at jeg kanskje må ta et vikar kurs neste år for så å jobbe som vikar en stund(til jeg får læreplass) eller bare jobbe som som vikar i 5år for så å ta fagbrev. Uansett så vil jeg ha mer kunnskap og være bedre forberedt på jobben jeg skal gjøre med å ta ambulansefagene først. :)

Er det noe du lurer på så kan du bare sende meg en PM så skal jeg høre med mamma for hun burde nå i hvert fall kunne alt dette og ha en god innsikt :)

Guest Jonna
Skrevet

17 grader i skyggen, vært på en nesten 4 km sykkeltur, leke i solen med Blaze imens jeg fortsetter rake løv og mose, rutesending, litt avstand også ta neseprøven. DA var modusen fin på neseprøven og hjernen virket (desverre var vist hjernen låst på avstand når hun var i rett modus på neseprøven :lol: )

Skrevet

Helt greit det altså! Men de opplyser jo ikke om ting! :/ tragisk. Skal skrive en høflig opplysende Mail om hva jeg syns om opplysningsevnen deres. For den er skuffende dårlig.

Døh, det er jo NAV i ett nøtteskall :P Jeg hadde ikke gidda å sende mail engang...

Skrevet

Fniser litt av gærne hestehistorier og plutselig datt det noen DEN følelsen ned i hodet mitt også.

....når man må ri hjem fra langt uti skogen med kraftig hjernerystelse og brudd på skallen

....når ca 500 kg hest sklir på isen og faller oppå låret mitt og "knuser" muskelen

....når samme ant kg hest klarte rykke tømmene ut av hendene mine, satte avgårde i heidundrendes fart, vippet meg ut av vognen, hoppet over en gangvei-bom og endte klin fast mellom en husvegg og et gjerde der hagens blomster smakte veldig godt

....når stor uregjerlig hest finner ut at rundkjøringen utenfor Radiumhospitalet er et fint sted å rygge rundt og rundt og rundt

Men mesteparten av tiden hadde vi det gøy da :D

Men huff, pausen er visst over. Tilbake til kurs......

  • Like 1
Skrevet

Nesten så jeg fikk lyst til å bli russer, men...

...så var det det da :lol: Jeg tenkte mest på det at når gamle damer synes det er SÅ vanskelig å krysse veien, må det jammen være mange kjipe sjåfører :lol:

Det fine er at man ikke behøver å flytte til Russland for å hjelpe gamle damer over veien, dra/dytte folk ut av grøfta eller gjøre en god gjerning på annet vis. Har da gjort det flere ganger jeg! :) Sjelden jeg stopper MIDT i veien for å hjelpe noen over, men det har da skjedd det også, kan ikke la gamle damer skli på glattisen! :aww:

  • Like 1
Skrevet

Ja nå måtte jeg kopiere også lage nye quoter :| skal man rapportere tro? Eller bare fortsette med det :bye:

Altså når kelpisene får skylden for alt Willy gjør, så må du få skylden for jentene sin ugang vel :P

Er mye bedre på å rote meg bort og orientere meg hjem igjen jeg :lol:

Gidder ikke kopiere og sånt, jeg :aww:.

Men ok - jeg kjøper den. Jeg tar på meg skylda så lenge jeg kan skylde på kelpiene for det Willy gjør :P.

Men hunder forbys fordi de er farlige, liksom..

*nikker*

17 grader i skyggen, vært på en nesten 4 km sykkeltur, leke i solen med Blaze imens jeg fortsetter rake løv og mose, rutesending, litt avstand også ta neseprøven. DA var modusen fin på neseprøven og hjernen virket (desverre var vist hjernen låst på avstand når hun var i rett modus på neseprøven :lol: )

Er det ikke det ene, så er det det andre... sa kjerringa og blødde neseblod :D.

Tilløp til panikk her da Word slutta å fungere og jeg IKKE hadde lagret dokumentet som jeg hadde gjort så mange endringer i :| . Takk lov for gjenopprettingsfunksjonen...

... og brått kikka det ei linerle inn vinduet her... jeg sitter i 4. etg liksom :huh:

Skrevet

...digger jeg at snøen smelter med rekordfart på fjellet. For en uke siden kom den en del nysnø, men nå er det masse bare flekker, og t.o.m vann oppå isen :jump: :jump:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...