Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har du to hunder, har du ikke? Bruker du kremting på den ene og "ehhh" på den andre da?

Har ikke 2 hunder nei. Hadde en dalmis tidligere. Men får hund 2 i morgen.

Men det er egentlig noe jeg bør tenke på - om det er ideelt. (eller, det bunner vel ut i om jeg gidder)

Hvis den ene gjør noe jeg bør korrigere, den andre gjør noe den får lov til - begge med hode vendt fra meg. Hvis de kan korrigerings -kommando, så bør jo begge da avslutte. Gjør sikkert ikke så mye, men det blir jo litt urettferdig for dem at jeg som menneske, som lærer de lydighet, ikke klarer å si hvem av de jeg snakker til, iom at vi mennesker er så flinke til å lære de all slags kommandoer de skal følge - men det klarer vi altså ikke. (eller det gidder vi ikke)

Eller er det kanskje noe positivt i å korrigere begge, slik at de må sjekke hvem det gjelder? (i situasjoner de ikke ser på meg når korrigering skjer)

Kan man bruke navnene deres i ett slik toneleie kanskje? Eller blir det en dårlig løsning?

  • Svar 239
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Aldri vært fan. Kommer aldri til å bli en fan. Og kommer aldri til å la hverken han eller noen fan av han ha noe som helst å gjøre med trening av mine hunder. Hva man ønsker å utsette sine egne hunder

Du får kongens fortjeneste medalje i både sølv og gull

Hvorfor er det å ta i hunden fysisk automatisk forbundet med vold og aggresjon? Det et da helt feil. Jeg hverken slår eller sparker hunden min, det kunne aldri falle meg inn. Men å ta den fysisk, ja

Skrevet

Tja, jeg vet ikke jeg.... Spør enhver som trener hunden sin om hunden kan kommandoen SITT når du står med ryggen til? Ikke det nei... Det er nok mye mer som skal til for at en hund tar til seg et NEI, enn bare ordet.

Ja, av mine 16 hunder så er det 3 stk som er skikkelig lydighetsdressert. Ja, de klasker rævva i bakken med ryggen til. Også om de er langt, langt unna. Også når de utsettes for sterke provokasjoner.

Jo, det er et problem med en del hunder at de tar til seg et "nei" selv om det ikke gjelder de.

Man kan selvsagt henvende seg til den hunden det gjelder ved å bruke navnet til hunden, men likevel opplever jeg at hundene reagerer på at far / mor er litt streng.

Skrevet

Har ikke 2 hunder nei. Hadde en dalmis tidligere. Men får hund 2 i morgen.

Men det er egentlig noe jeg bør tenke på - om det er ideelt. (eller, det bunner vel ut i om jeg gidder)

Hvis den ene gjør noe jeg bør korrigere, den andre gjør noe den får lov til - begge med hode vendt fra meg. Hvis de kan korrigerings -kommando, så bør jo begge da avslutte. Gjør sikkert ikke så mye, men det blir jo litt urettferdig for dem at jeg som menneske, som lærer de lydighet, ikke klarer å si hvem av de jeg snakker til, iom at vi mennesker er så flinke til å lære de all slags kommandoer de skal følge - men det klarer vi altså ikke. (eller det gidder vi ikke)

Eller er det kanskje noe positivt i å korrigere begge, slik at de må sjekke hvem det gjelder? (i situasjoner de ikke ser på meg når korrigering skjer)

Kan man bruke navnene deres i ett slik toneleie kanskje? Eller blir det en dårlig løsning?

Av mine fire så forstår de veldig godt hvem jeg snakker til.

Eksempelvis kan Kua (som er den mest lydige ligge oppå meg og spise på bein mens Raptus (ikke veldig lydig) gjør noe galt. Jeg kan brøle til han og Kua bryr seg overhode ikke.

Hadde Kua derimot liggi på fanget mitt, spist bein og plutselig gnagd meg på fingern (det sjer) så brøler jeg da også og hun fyker avgårde.

Det var et skikkelig dårlig eksempel, hahah, men du forstår kanskje hvor jeg vil? Mine vet hvem jeg snakker til uten at jeg trenger å bruke navn eller engang se på dem. De bare vet.

Skrevet

Det er toneleiet mine hunder reagerer på, ikke ordet. Jeg kan si nei, tur og mat helt uten at mine hunder reagerer på det, helt til jeg sier det på den måten.

Men jeg har jo forstått det sånn at mine hunder er spesielt intelligente :aww:

Mulig det er min hund som er helt rørt i hodet, men hun reagerer på ord som mat og tur, uansett hvilket toneleie. Jeg pleier og stave ordet hvis hun ikke skal få det med seg.

Skrevet

Mulig det er min hund som er helt rørt i hodet, men hun reagerer på ord som mat og tur, uansett hvilket toneleie. Jeg pleier og stave ordet hvis hun ikke skal få det med seg.

Som jeg skreiv, mine hunder er åpenbart spesielt intelligente, jeg kan fint spørre mine tobeinte samboere om de er sultne og vil ha mat, helt uten at hundene reagerer på det. Jeg kan også si at jeg skal ut en tur, uten at de reagerer på det. Kanskje fordi jeg aldri har brydd meg noe om å stave sånt?

Skrevet

Ang mat og tur så trenger jeg ikke si sånt. De merker på kropsspråket mitt om det er mat eller tur på gang. Og er det ikke mat eller tur på gang så merker de også det og følgelig reagerer de heller ikke på ordet. Jeg tror nok det er kropsspråket mitt mine leser, og ikke ordet som de forstår ;)
men jeg bruker også de orda veldig lite direkte til hundene.

Skrevet

Som jeg skreiv, mine hunder er åpenbart spesielt intelligente, jeg kan fint spørre mine tobeinte samboere om de er sultne og vil ha mat, helt uten at hundene reagerer på det. Jeg kan også si at jeg skal ut en tur, uten at de reagerer på det. Kanskje fordi jeg aldri har brydd meg noe om å stave sånt?

Hehe, jeg kan si tur uten at han reagerer på det. Hverken når jeg sier det til andre, eller når jeg sier det til han. Samme med mat.

Men skal jeg og dama på noe der vi skal ha han med litt utpå dagen(eller ikke ha med han), så kan dama stå opp og så legger han seg i gangen - uten at vi har funnet fram utstyr, hun har ikke pratet med han eller noe - jeg i senga ennå. Vi har ennå ikke funnet ut hva han tar det på, selv om vi har gransket alle ledd i hva vi gjør - legger han seg i gangen, så er han enten trengende, det er løpetid, eller mor og far skal ut sammen (samme om han skal være med eller ei) - Først når vi skal dra sier vi 'tur' til han(hvis han skal være med). Merksnodige greier - de har en skarp sans.

Svar til tidligere i tråd om hunden setter seg på "sitt" med ryggen til. Prøvde det 3 ganger og han satte seg alle gangene - uten forstyrrelser vel og merke iom det var inne.

Møtte en nabo med 2 hunder i sted. Vi kom i snakk om dette temaet. Så h*n testa "ehhhhh" (med trykk, som denne bruker til vanlig) når begge stod med ryggen til h*n - begge snudde seg.

Skrevet

Jeg tror personlig at Cecar Millan er påvirket av hundehold i USA. Jeg bodde der en stund og jeg så veldig mye hundehold som jeg synes var veldig veldig vondt. Og den dominanse teorien står veldig sterkt der borte tror jeg, selv før Milan kom i bildet. Det er heller ikke vanlig å gå tur eller trene med hundene, men heller slippe de ut i hagen sånn at de kan lufte seg selv. Så fra min erfaring er at han faktisk er bedre enn det generelle hundeholdet jeg der, og kanskje vil være noe som får de litt mer inn på riktig vei.

Det jeg har tatt med av han er vel mest bare det å være rolig rundt dyr og at de lett plukker opp av kroppspråk hvis man er stressa eller sint. Jeg tror ikke helt på alt i den dominanse teorien selv.

Skrevet

Jeg tror nok det ligger mye i at han er påvirket av miljøet han vanker i, det gjelder oss alle. Og at de har et helt annet syn på hundehold i USA enn det vi har her er det ingen tvil om. De bruker faktisk også bleier på hundene sine, så de ikke skal gjøre fra seg inne. Det sier litt om kontrastene mellom hundeholdet vårt her i Norge og USA.

Når det kommer til hvilke ord vi bruker i omgang med hundene våre, så slår det meg når dere skriver at de hører forskjell på tonefall og toneleie, at det er da også bevist at hunder kan lære seg betydningen av ord. Ganske så mange faktisk. Så at den kan lære seg betydningen av et "nei" utifra selve ordet og ikke bare tonefallet er jeg ikke i tvil om.

Så synes jeg da, at hver og en får da benytte de ordene og de lydene de selv ønsker. Om noen bruker "nei" eller andre bruker "tsssj" spiller vel ingen kasserolle. (Det burde ikke gjøre det i alle fall).

Skrevet

Ja hundeholdet er utrolig forskjellig fra Norge, og det virker veldig useriøst . Jeg så jo litt på AmerikanskAkita oppdrettere der borte mest bare for å se, og det virket som avlsplanen til nesten alle sammen bare var å få hundene til å se ut som store bamser.

Ellers så blir det vel til at hunden lærer hva slags ord som betyr forskjellige ting gjennom trening fra de er valp. Det virker jo som nesten alt virker like bra så lenge det har blitt lært inn.

Skrevet

Som jeg skreiv, mine hunder er åpenbart spesielt intelligente, jeg kan fint spørre mine tobeinte samboere om de er sultne og vil ha mat, helt uten at hundene reagerer på det. Jeg kan også si at jeg skal ut en tur, uten at de reagerer på det. Kanskje fordi jeg aldri har brydd meg noe om å stave sånt?

Jeg BEGYNTE ikke med å stave noe. Men da er det nok bare min som er dum som tar ordene uten at jeg gjør til stemmen :)
Skrevet

Jeg tror nok det ligger mye i at han er påvirket av miljøet han vanker i, det gjelder oss alle. Og at de har et helt annet syn på hundehold i USA enn det vi har her er det ingen tvil om. De bruker faktisk også bleier på hundene sine, så de ikke skal gjøre fra seg inne. Det sier litt om kontrastene mellom hundeholdet vårt her i Norge og USA.

Når det kommer til hvilke ord vi bruker i omgang med hundene våre, så slår det meg når dere skriver at de hører forskjell på tonefall og toneleie, at det er da også bevist at hunder kan lære seg betydningen av ord. Ganske så mange faktisk. Så at den kan lære seg betydningen av et "nei" utifra selve ordet og ikke bare tonefallet er jeg ikke i tvil om.

Så synes jeg da, at hver og en får da benytte de ordene og de lydene de selv ønsker. Om noen bruker "nei" eller andre bruker "tsssj" spiller vel ingen kasserolle. (Det burde ikke gjøre det i alle fall).

Det er desverre ikke uvanlig i miniatyrmiljøer her i landet heller :(

Skrevet

Har man f.eks barn, så er jo "NEI" noe man kanskje bruker i samme toneleie på andre enn hunden? Når hunden da er der og den blir korrigert uten at det er korrigering iom det er myntet på ungen, så er det vel ikke ideelt? Joda, man bruker jo blikk og kropp også, men når hunden står vendt bort, eller er ute av syne, så vet den jo ikke og må ev søke opp deg for å vite - da blir jo kommandoen brukt, uten at den er det - forvirrer ikke dette litt?

Jeg tenker hunden vil synes det er ubehagelig uansett hvilket ord man bruker om man hever stemmen i et skarpt toneleie.
  • Like 2
Skrevet

Jeg BEGYNTE ikke med å stave noe. Men da er det nok bare min som er dum som tar ordene uten at jeg gjør til stemmen :)

Nei, men på et eller annet tidspunkt begynte du å stave det, ikke sant? Ergo har du jo lært de at ordene mat, tur eller nei alltid betyr at du kommer til å gi de mat, gå tur eller er sur. Mine veit ikke det de, fordi jeg ikke alltid gir de mat, tur eller er sur når jeg sier mat, tur eller nei. Jeg sier mat, tur og nei ganske mye i løpet av et hundeliv jeg, og bare en liten brøkdel av gangene er det til hundene.

Men sånn seriøst. Hvis du f.eks snakker i telefonen, så kan du ikke si at du skal ta deg en tur ut og finne noe mat, for da tror bikkjene dine at du skal gå tur med de eller gi de mat? Og du kan ikke si f.eks "nei, det programmet har jeg ikke sett", fordi at bikkjene dine alltid tror at nei er en korreks til dem?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...