Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

Hmmm... istedenfor shiba kunne jeg sikkert hatt en annen spisshund. Jeg prøvde å "bytte" rase for noen år siden, men det gikk litt i dunken :P Men akkurat nå er jeg svært usikker på hva jeg vil og hvor jeg vil med shibaene, så leker igjen litt med tanken om å en dag finne meg en spisshund som jeg faktisk kan gå jaktprøver med (blir vel en svarthund kanskje da ;) ). Eller om jeg skal gå en litt annen retning, for jeg er svært interessert i de norske harehundene :)

Men en annen rase enn NEG - det fungerer ikke :lol: En jämt blir alt for rolig når man er vant til sånne lykkesprettballer med egne meninger :lol: Vi har pratet litt om kareler, så da måtte det i så fall ha blitt en slik.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

Jeg er sånn nå, jeg :D trives skikkelig godt med å tenke sånn kjenner jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jämt blir alt for rolig når man er vant til sånne lykkesprettballer med egne meninger :lol:

Det klarer jeg ikke å skjønne! :shocked: Alle individene jeg har møtt av jämt, inkl de to vi har hatt, er skikkelig happy-go-lucky hunder med massevis av lykke og energi? Men med en ekstremt god av-på-knapp. NEGene på jaktlaget her er jo bare gneldrete og sinna, men det er jo gjerne mer eiernes feil, selv om jeg syns det forekommer oftere hos NEG enn jämt selv hos de jegerne her som har/hatt begge :rolleyes:

Jämt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det klarer jeg ikke å skjønne! :shocked: Alle individene jeg har møtt av jämt, inkl de to vi har hatt, er skikkelig happy-go-lucky hunder med massevis av lykke og energi? Men med en ekstremt god av-på-knapp. NEGene på jaktlaget her er jo bare gneldrete og sinna, men det er jo gjerne mer eiernes feil, selv om jeg syns det forekommer oftere hos NEG enn jämt selv hos de jegerne her som har/hatt begge :rolleyes:

Jämt :wub:

Mye lykke i en jämt ja, og jeg elsker at de er så rolige og snille, men mye krutt i en NEG :D Ingen sinna og gneldrete NEG her i hus, og opplever det svært sjeldent når vi er ute på farten og, så du har nok bare vært uheldig tenker jeg (eller så er det kanskje slike hundegårdshunder uten mye kontakt med omverdenen, og en NEG må jo få brukt seg for å være fornøyd.) Men vil jo tro at det nok forekommer kanskje oftere på NEG enn jämt, da de ikke er redd for å si ifra hvis det er ting de er misfornøyd med :lol: NEG :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*. Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P
Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

Sånn tenker jeg ogsså med de jeg har nå. Papillonen har så enormt potensiale, men jeg bruker ikke det potensialet spesielt godt. Jeg har rett og slett ikke gutsen eller interessen. Men hun får masse kos, stell, turer, oppmerksomhet, lek, opplevelser osv. Tror både hun og jeg trives veldig godt med det altså. Hvem vet - kanskje jeg en dag får skikkelig lyst til å trene aktivt lydighet eller andre ting. Men akkurat nå er jeg fornøyd med tingenes tilstand :)

Min neste hund blir garantert en portis. Det bor mye i dem, og om det skulle vise seg at neste individ blir av den treningsglade typen som er lett å motivere (finnes de og!), ja da kan det hende jeg blir bitt, det veit jeg ikke ennå. Men jeg skaffer meg den rasen allikevel, på grunn av andre egenskaper jeg verdsetter skikkelig høyt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund.

Joa, men dette forutsetter jo en viss interesse for å mentaltrene hund i utgangspunktet. Så vidt jeg husker har jo du alltid vært hakket mer ambisiøs (i alle fall på teoriplanet, sjøl om frøken shiba ikke var like enig) om hva du ønsker å gjøre, mens jeg har tutla litt rundt og trent på ting for å ha noe å drive med. Og som jeg har nevnt tidligere, så er det mange raser jeg beundrer treningsegenskapene til, men jeg ville ikke orka å leve med dem i hverdagen, så da får det heller være. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie eller jaktlabrador.

Norsk buhund eller Siberian Husky om jeg ikke skulle drevet aktivt med hundesport.

skjønner hva du mener,

men man kan drive aktivt med hundesport med begge disse :) det finnes mange former for hundesport- hundekjøring feks :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

:lol: Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg :).

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund.

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner hva du mener,

men man kan drive aktivt med hundesport med begge disse :) det finnes mange former for hundesport- hundekjøring feks :)

Det har du rett i, og jeg mente ikke å si at disse rasene ikke egner seg til å drive aktivt med, men de egner seg i mindre grad til f.eks elitesatsning i LP, og retrieverjakt er selvsagt utelukket. Har jo selv hatt Buhund og er overbevist om at den er velegnet til de fleste hundesporter, men jeg kommer allikevel ikke til å kjøpe buhund når målet mitt med lydighetstreningen pr. i dag er et championat. Når mine mål og hundesport-preferanser endrer seg, vil rasevalget også gjøre det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er jeg så shallow at jeg ikke kunne hatt en rase jeg ikke likte utseendet på - og jeg må vel ærlig innrømme at jeg heller ikke hadde ønsket en hvilken som helst hund fra en rase jeg liker utseendet på - det må være en GOD representant som faller godt i øynene mine... ja, jeg vet... som sagt: jeg er shallow.

Babbel slutt.

Da er vi begge shallow. Selv om berner er rasen i mitt hjerte, vil jeg ikke ha enhver berner. Jeg er såpass kresen og bevisst, at jeg går for noe spesielt, og ikke bare en rasededisert stamtavle.

Selvfølgelig blir jeg glad i den hunden en har, men det er noe med å forelske seg i utgangspunktet. Jeg hadde ikke kjøpt valp fra hvilken som helst kombinasjon, på samme måte som at jeg ikke bruker hvilken som helst hannhund på egne tisper - og jeg gjør ikke en kombinasjon med mindre jeg har LYST til å beholde valp selv (selv om muligheten kanskje ikke alltid er der).

Vi er alle opptatt av estetikk, men vi har forskjellig smak - derfor er det ikke bare 343 forskjellige raser, men også variasjoner innenfor rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner, field spaniel og jaktspringer er vel raser jeg hadde ville vurdert.

Markiesje, buhund og smoushond er også to raser jeg gjerne skulle visst mer om, og deretter muligens vurdert.

Både jagtspaniels, Markiesje og smoushond er racer som stadig ligger i mit baghovede :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig ikke hatt problemer med å finne en rase som kan dekke mitt bruksområde, det er vel mer komboen god brukshund og en god utstillinghund jeg hadde hatt problemer med.

Men det kunne jeg fort ha løst ved å ha en brukshund og en maskot, selv om jeg helst vil ha begge deler i en og samme hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg :).

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom :)).

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm ;) Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm ;) Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Det er helt klart mest motiverende å trene med en lettmotivert hund. Gamlemor var jo ikke av de enkleste der, men da jeg hadde henne var JEG veldig motivert noen år, og da var jeg utrolig oppfinnsom mht treningsmetoder og løsninger på ting vi støtte på (men hun var jo også av en langt mer lettmotivert rase enn shiba liksom *ler*), så da gikk det likevel greit selv om vi stadig møtte på utfordringer (det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

Ja, men du kom da til start i hvert fall! Prøv å være ivrig og motivert og bruke mange tusen kr på diverse kule kurs men være tvunget til å dukke opp med med ei bikkje som for eksempel nekter å søke utlagt spor hele helga (selv om alle triks og knep forsøkes), men som plutselig får det for seg å gå dypt og konsentrert i et eller annet uidentifisert spor på en transportetappe søndag ettermiddag! Sånn bare for å understreke hvor mye hun viser meg fingeren liksom?! True story. *ler og takker overmaktene for dobermannen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet, når jeg leser alle svarene her så virker det jo som om alle har drømmerasen sin! :lol:

Jeg kan aldri tenke meg en JS til jeg da. :P Ozzy er fantastisk og alt det der, men det er ikke rasen for meg av en eller annen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... Kan ikke helt forestille meg et liv uten lundehund jeg :no: Rasen bichon har jo jeg aldri valgt da, og aldri kommet til å valgt heller, selv om det var nære på før jeg kom over lundehund..

Men om ikke de to rasene fantes... Aner ikke, da tror jeg kanskje det kunne vært hipp som happ hva jeg endte med, sikkert alt fra irsk ulvehund til chihuahua :lol:


Hadde jeg plutselig aldri kunne hatt lundehund igjen, da vet jeg ærlig talt ikke. Det hadde vært så grusomt. Det er min ultimate drømmerase. Den passer meg på en prikk og enda litt mer! Rett og slett rasen med stor r for meg.. Så om det skjedde hadde jeg vel prøvd noe annet, men mye mulig hund ikke ble like givende igjen noensinne, når jeg aldri kunne få ha drømmerasen min igjen...

Ozzy: Jeg traff hvertfall blink. Første rasen ble drømmerasen altså. Finnes ikke noe så herlig som en lundehund. En liten overlykkelig sak som hopper i hodet på meg hver morgen, i pur lykke over at jeg er i ferd med å våkne. Som hyler sitt gledeshyl når det kommer besøk, eller man har vært ute av stua i noen sek.. wæh, gode gode rasen :wub: For all del, Bamse er verdens aller beste han også, men rasen bichon er ikke perfekt for meg, der er det kun lundehund som troner :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...