Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hmmm... istedenfor shiba kunne jeg sikkert hatt en annen spisshund. Jeg prøvde å "bytte" rase for noen år siden, men det gikk litt i dunken :P Men akkurat nå er jeg svært usikker på hva jeg vil og hvor jeg vil med shibaene, så leker igjen litt med tanken om å en dag finne meg en spisshund som jeg faktisk kan gå jaktprøver med (blir vel en svarthund kanskje da ;) ). Eller om jeg skal gå en litt annen retning, for jeg er svært interessert i de norske harehundene :)

Men en annen rase enn NEG - det fungerer ikke :lol: En jämt blir alt for rolig når man er vant til sånne lykkesprettballer med egne meninger :lol: Vi har pratet litt om kareler, så da måtte det i så fall ha blitt en slik.

  • Like 1
  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Skrevet

Jeg vet ikke helt, jeg. Kunne jeg ikke hatt labrador eller kelpie hadde jeg kanskje hatt border collie, australian cattle dog, lancashire heeler, jakt-golden eller engelsk springer spaniel. Eller kjørt på med noe helt annet og kjøpt meg skotsk hjortehund. :wub:

Skrevet

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

Jeg er sånn nå, jeg :D trives skikkelig godt med å tenke sånn kjenner jeg.

  • Like 2
Skrevet
En jämt blir alt for rolig når man er vant til sånne lykkesprettballer med egne meninger :lol:

Det klarer jeg ikke å skjønne! :shocked: Alle individene jeg har møtt av jämt, inkl de to vi har hatt, er skikkelig happy-go-lucky hunder med massevis av lykke og energi? Men med en ekstremt god av-på-knapp. NEGene på jaktlaget her er jo bare gneldrete og sinna, men det er jo gjerne mer eiernes feil, selv om jeg syns det forekommer oftere hos NEG enn jämt selv hos de jegerne her som har/hatt begge :rolleyes:

Jämt :wub:

Skrevet
Det klarer jeg ikke å skjønne! :shocked: Alle individene jeg har møtt av jämt, inkl de to vi har hatt, er skikkelig happy-go-lucky hunder med massevis av lykke og energi? Men med en ekstremt god av-på-knapp. NEGene på jaktlaget her er jo bare gneldrete og sinna, men det er jo gjerne mer eiernes feil, selv om jeg syns det forekommer oftere hos NEG enn jämt selv hos de jegerne her som har/hatt begge :rolleyes:

Jämt :wub:

Mye lykke i en jämt ja, og jeg elsker at de er så rolige og snille, men mye krutt i en NEG :D Ingen sinna og gneldrete NEG her i hus, og opplever det svært sjeldent når vi er ute på farten og, så du har nok bare vært uheldig tenker jeg (eller så er det kanskje slike hundegårdshunder uten mye kontakt med omverdenen, og en NEG må jo få brukt seg for å være fornøyd.) Men vil jo tro at det nok forekommer kanskje oftere på NEG enn jämt, da de ikke er redd for å si ifra hvis det er ting de er misfornøyd med :lol: NEG :heart:

  • Like 2
Skrevet
Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

Skrevet
Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*. Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P
Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Skrevet
Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

Sånn tenker jeg ogsså med de jeg har nå. Papillonen har så enormt potensiale, men jeg bruker ikke det potensialet spesielt godt. Jeg har rett og slett ikke gutsen eller interessen. Men hun får masse kos, stell, turer, oppmerksomhet, lek, opplevelser osv. Tror både hun og jeg trives veldig godt med det altså. Hvem vet - kanskje jeg en dag får skikkelig lyst til å trene aktivt lydighet eller andre ting. Men akkurat nå er jeg fornøyd med tingenes tilstand :)

Min neste hund blir garantert en portis. Det bor mye i dem, og om det skulle vise seg at neste individ blir av den treningsglade typen som er lett å motivere (finnes de og!), ja da kan det hende jeg blir bitt, det veit jeg ikke ennå. Men jeg skaffer meg den rasen allikevel, på grunn av andre egenskaper jeg verdsetter skikkelig høyt. :)

Skrevet
Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund.

Joa, men dette forutsetter jo en viss interesse for å mentaltrene hund i utgangspunktet. Så vidt jeg husker har jo du alltid vært hakket mer ambisiøs (i alle fall på teoriplanet, sjøl om frøken shiba ikke var like enig) om hva du ønsker å gjøre, mens jeg har tutla litt rundt og trent på ting for å ha noe å drive med. Og som jeg har nevnt tidligere, så er det mange raser jeg beundrer treningsegenskapene til, men jeg ville ikke orka å leve med dem i hverdagen, så da får det heller være. :)

Skrevet
Kelpie eller jaktlabrador.

Norsk buhund eller Siberian Husky om jeg ikke skulle drevet aktivt med hundesport.

skjønner hva du mener,

men man kan drive aktivt med hundesport med begge disse :) det finnes mange former for hundesport- hundekjøring feks :)

  • Like 1
Skrevet
Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

:lol: Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg :).

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund.

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom :)).

Skrevet
skjønner hva du mener,

men man kan drive aktivt med hundesport med begge disse :) det finnes mange former for hundesport- hundekjøring feks :)

Det har du rett i, og jeg mente ikke å si at disse rasene ikke egner seg til å drive aktivt med, men de egner seg i mindre grad til f.eks elitesatsning i LP, og retrieverjakt er selvsagt utelukket. Har jo selv hatt Buhund og er overbevist om at den er velegnet til de fleste hundesporter, men jeg kommer allikevel ikke til å kjøpe buhund når målet mitt med lydighetstreningen pr. i dag er et championat. Når mine mål og hundesport-preferanser endrer seg, vil rasevalget også gjøre det. :)

Skrevet
Også er jeg så shallow at jeg ikke kunne hatt en rase jeg ikke likte utseendet på - og jeg må vel ærlig innrømme at jeg heller ikke hadde ønsket en hvilken som helst hund fra en rase jeg liker utseendet på - det må være en GOD representant som faller godt i øynene mine... ja, jeg vet... som sagt: jeg er shallow.

Babbel slutt.

Da er vi begge shallow. Selv om berner er rasen i mitt hjerte, vil jeg ikke ha enhver berner. Jeg er såpass kresen og bevisst, at jeg går for noe spesielt, og ikke bare en rasededisert stamtavle.

Selvfølgelig blir jeg glad i den hunden en har, men det er noe med å forelske seg i utgangspunktet. Jeg hadde ikke kjøpt valp fra hvilken som helst kombinasjon, på samme måte som at jeg ikke bruker hvilken som helst hannhund på egne tisper - og jeg gjør ikke en kombinasjon med mindre jeg har LYST til å beholde valp selv (selv om muligheten kanskje ikke alltid er der).

Vi er alle opptatt av estetikk, men vi har forskjellig smak - derfor er det ikke bare 343 forskjellige raser, men også variasjoner innenfor rasene.

  • Like 1
Skrevet
Dalmatiner, field spaniel og jaktspringer er vel raser jeg hadde ville vurdert.

Markiesje, buhund og smoushond er også to raser jeg gjerne skulle visst mer om, og deretter muligens vurdert.

Både jagtspaniels, Markiesje og smoushond er racer som stadig ligger i mit baghovede :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde egentlig ikke hatt problemer med å finne en rase som kan dekke mitt bruksområde, det er vel mer komboen god brukshund og en god utstillinghund jeg hadde hatt problemer med.

Men det kunne jeg fort ha løst ved å ha en brukshund og en maskot, selv om jeg helst vil ha begge deler i en og samme hund.

Skrevet

Herregud, jeg glemte jo å skrive mellompuddel. Puddel selvfølgelig, det var jo andrevalget mitt. :P

Skrevet
:lol: Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg :).

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom :)).

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm ;) Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Skrevet
Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm ;) Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Det er helt klart mest motiverende å trene med en lettmotivert hund. Gamlemor var jo ikke av de enkleste der, men da jeg hadde henne var JEG veldig motivert noen år, og da var jeg utrolig oppfinnsom mht treningsmetoder og løsninger på ting vi støtte på (men hun var jo også av en langt mer lettmotivert rase enn shiba liksom *ler*), så da gikk det likevel greit selv om vi stadig møtte på utfordringer (det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

Skrevet
(det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

Ja, men du kom da til start i hvert fall! Prøv å være ivrig og motivert og bruke mange tusen kr på diverse kule kurs men være tvunget til å dukke opp med med ei bikkje som for eksempel nekter å søke utlagt spor hele helga (selv om alle triks og knep forsøkes), men som plutselig får det for seg å gå dypt og konsentrert i et eller annet uidentifisert spor på en transportetappe søndag ettermiddag! Sånn bare for å understreke hvor mye hun viser meg fingeren liksom?! True story. *ler og takker overmaktene for dobermannen*

Skrevet

Hm.. vanskelig.

Er ei her i Budapest som har starta med Hokkaido, så kanskje en slik en? Om jeg skal tenke i helt andre baner enn japanerne så ville det nok kanskje, muligens blitt en...eh.... en labradork kanskje?

Skrevet

Herlighet, når jeg leser alle svarene her så virker det jo som om alle har drømmerasen sin! :lol:

Jeg kan aldri tenke meg en JS til jeg da. :P Ozzy er fantastisk og alt det der, men det er ikke rasen for meg av en eller annen grunn.

Skrevet

Hmmm... Kan ikke helt forestille meg et liv uten lundehund jeg :no: Rasen bichon har jo jeg aldri valgt da, og aldri kommet til å valgt heller, selv om det var nære på før jeg kom over lundehund..

Men om ikke de to rasene fantes... Aner ikke, da tror jeg kanskje det kunne vært hipp som happ hva jeg endte med, sikkert alt fra irsk ulvehund til chihuahua :lol:


Hadde jeg plutselig aldri kunne hatt lundehund igjen, da vet jeg ærlig talt ikke. Det hadde vært så grusomt. Det er min ultimate drømmerase. Den passer meg på en prikk og enda litt mer! Rett og slett rasen med stor r for meg.. Så om det skjedde hadde jeg vel prøvd noe annet, men mye mulig hund ikke ble like givende igjen noensinne, når jeg aldri kunne få ha drømmerasen min igjen...

Ozzy: Jeg traff hvertfall blink. Første rasen ble drømmerasen altså. Finnes ikke noe så herlig som en lundehund. En liten overlykkelig sak som hopper i hodet på meg hver morgen, i pur lykke over at jeg er i ferd med å våkne. Som hyler sitt gledeshyl når det kommer besøk, eller man har vært ute av stua i noen sek.. wæh, gode gode rasen :wub: For all del, Bamse er verdens aller beste han også, men rasen bichon er ikke perfekt for meg, der er det kun lundehund som troner :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...