Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Guest Snusmumrikk

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/16/2013 at 5:07 AM, -Therese- skrev:
Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Det er jeg enig med deg i jeg altså. :) Viktigste er å finne hunder en har kjemi med, og slike individer kan en finne i mange raser.

Men som jeg sa tidligere (og flere har nevnt) - det er litt komplekst nettopp dette med rase. For min del lærer jeg stadig mer om "min" rase, deres historie, miljøet rundt dem i Norge og i verden i dag, pelsstell, avl, helse, motivasjon osv osv. Hele "pakken" rundt rasen engasjerer meg og har blitt en del av årsaken til at jeg trives så godt med å ha spesielt portis. Man blir en del av et miljø som snakker og engasjerer seg spesifikt om rasen. Men om jeg hadde endt opp med den rasen jeg vurderte for mange år siden, nemlig Hovawart, da kan det jo hende det var den rasen jeg hadde vært så fanatisk i forhold til. Så akkurat at det ble den rasen det ble er nok litt tilfeldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/16/2013 at 11:53 AM, Dante skrev:
Irsk Ulvehund, Skotsk Hjortehund eller Tibetansk Mastiff, men da må nok kajakkene legges vekk :P

  På 4/16/2013 at 11:53 AM, Dante skrev:
Irsk Ulvehund, Skotsk Hjortehund eller Tibetansk Mastiff, men da må nok kajakkene legges vekk :P

Du altså hvor blei av aussien og sheltien liksom :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/16/2013 at 7:56 PM, Dunkereier skrev:
Umulig å velge :|

Hvis jeg kunne velge i dag, whippet. I går, storpuddel. I morgen, hvem vet?

:lol:

Vi har visst noe til felles. I går var det irsk setter, i dag er det irsk ulvehund, forrige uke var det schäferhund. Nesten identiske raser... *host* Hva blir det neste? :P

Kommer sikkert til å bli et tilfeldig valg avhengig av hvilke kull som finnes når tiden kommer. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hmm litt arti å se hvor mange som hadde valgt en rase som er totalt forskjellig fra den de har nå. Hvorfor velge en så annerledes rase? Ser du for deg at hundeholdet ditt hadde vært veldig annerledes hvis du ikke skulle hatt den rasen du har i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/17/2013 at 5:21 AM, -Therese- skrev:
Hmm litt arti å se hvor mange som hadde valgt en rase som er totalt forskjellig fra den de har nå. Hvorfor velge en så annerledes rase? Ser du for deg at hundeholdet ditt hadde vært veldig annerledes hvis du ikke skulle hatt den rasen du har i dag?

For min del er grunnen til at jeg vil ha en rase som er veldig forskjellig fra den jeg har nå at jeg egentlig synes Dvergpinscher er alt for liten, men det var den rasen som passet best i forhold til hvilke begrensinger/krav jeg følte at jeg måtte sette da jeg kjøpte han.

- Det måtte være en liten hund, slik at det muligens ble litt enklere for meg å leie leilighet enn hvis jeg hadde en stor hund

- Det var viktig at den tålte litt, og kunne være med meg på ting

- Oppdretter/selger kunne ikke bo alt for langt unna, siden jeg hadde to jobber og skole. Så jeg hadde ikke tid eller mulighet til å reise langt for å hente

Sånn grovt sett, iallefall. Når neste hund skal komme til meg, så skal jeg ha kjøpt eget hus/leilighet :)

Edit; Jeg har også lyst å prøve meg på en del hundesporter. Men Milo passer ikke helt inn, han er for distré og vimsete, og var utrolig stresset av å ha levd et "burliv" før han kom til meg. Han har blitt jobbet mye med, og han har forandret seg veldig mye. Men jeg føler fortsatt ikke at han er helt "der han skal være". Så fokuset ligger på å få han slik jeg vil. Det føler jeg kommer til å ta veldig lang tid, siden vi må ta museskritt. Men en dag... En dag er det der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/16/2013 at 5:07 AM, -Therese- skrev:
Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg.

Kanskje du gjør det, men folk er da forskjellige og legger forskjellig betydning i ting og det må da være helt greit det og.

For noen er rase avgjørende, for andre er det sekundært. Det finnes ikke noe riktig eller feil her.

Jeg synes faktisk raser er unike jeg, det er sammensetningene som gjør dem unike. Og ja, følelsene hos oss mennesker også, men det gjør dem jo ikke mindre unike selv om det er basert på følelser?

Jeg er vel en av de få her inne som har fått fratatt muligheten til å eie de to rasene jeg holder kjærest, og det har faktisk kjempebetydning. Det er drittkjipt. Alle hundekjøp etter det har vært på grunnlag av de forskjellige kompromiss jeg har inngått med meg selv.

Sånn som på neste hundevalg så har rase vært i stor grad irrelevant, jeg har lett etter riktig individ. For ja, når jeg ikke kan få det jeg mest vil ha, så kan det være litt det samme. Og selv om jeg vet at hundeholdet blir like koselig og jeg blir akkurat like glad i den hunden som jeg hadde blitt i min etterlengtede pit bull, så er det ikke det samme når mye av gleden i anskaffelsen er borte.

Ikke det samme i det hele tatt.

Jeg vil fortsatt ha hund, det er åpenbart for jeg sitter nå her og tvinner tomler mens jeg venter på nestemann. Fordelene veier opp. Men jeg er mye mer meh enn om omstendighetene var annerledes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots eller på ski - og gjerne med slede kanskje - er ting som tiltaler meg i hundeholdet mitt. Jeg LIKER å gå på tur, det er avslappende og god rekreasjon, det krever ikke stort, og man kan la tankene vandre og få luftet seg litt i en ellers travel hverdag. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med dette presset om å prestere, konkurrere og å få lært bikkja ting den strengt tatt ikke trenger å kunne i hverdagen. Det kan ha sammeheng med at jeg er en dårligere hundetrener nå enn jeg var før, jeg er ikke like engasjert, jeg er ikke like problemløsningsfokusert, jeg ligger ikke våken om natta og tenker ut løsninger på problemene vi støteter på - jeg gir vel egentlig litt mer beng i prestasjoner innen hundesport, kjenner jeg :). En ting er å aktivisere bikkja på hobbynivå, en annen er å trene for konkurranser.

Jeg hadde ikke nødvendigvis hatt et stort behov for ny hund heller - kanskje kunne det vært greit å kjenne på hvordan tilværelsen hadde vært uten hund? Kanskje hadde jeg fått andre interesser jeg kunne dyrke? Kanskje er det ikke hund men en annen ART som kunne vært interessant i stedet? Papegøyer f eks? Eller pinnedyr?

Jeg tror jeg skjønner hva SEC tenker også - det er MINE hunder som betyr noe for meg, ikke så mye rase kanskje. Jeg vet også at jeg er fleksibel og kunne gitt de fleste raser et bra liv - kanskje bortsett fra en del jakthunder, siden jeg overhodet ikke er interessert i jakt selv (men er himla glad folk jakter slik at jeg kan få kjøpe kjøtt av dem :aww:).

Også er jeg så shallow at jeg ikke kunne hatt en rase jeg ikke likte utseendet på - og jeg må vel ærlig innrømme at jeg heller ikke hadde ønsket en hvilken som helst hund fra en rase jeg liker utseendet på - det må være en GOD representant som faller godt i øynene mine... ja, jeg vet... som sagt: jeg er shallow.

Babbel slutt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/16/2013 at 5:07 AM, -Therese- skrev:
Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Jeg syns rase er viktig. Fordi man da - som du lister opp selv - i stor grad kan forutsi hvilken "pakke" du får. Og med 300 − 400 hunderaser i verden (dog er noen forbudt dessverre her i Norge), så bør der være en egnet rase for de fleste. Det krever at man tar seg tid til å sette seg inn i noen raser, noe som ofte slurves med av mange hundekjøpere.

Klart at man kan like individer av de fleste raser - men det betyr ikke at man kan LEVE med den rasen, uten å kjenne på at det blir feil. Selv har jeg en venninne som driver oppdrett av en rase jeg overhodet ikke KAN ha. Fordi den kræsjer med hele min livsstil, interesser osv. Likevel har jeg god kjemi med de fleste av hennes hunder, og et par av dem liker jeg veldig godt (og låner med hjem av og til for en langhelg).

Selv har jeg gjort meg den erfaringen at der er noen raser av de jeg har hatt, jeg overhodet ikke vil ha flere ganger. Mens andre jeg har hatt, og de to jeg har nå, passer meg som hånd i hanske. Og der er også noen få andre raser jeg vet LITT om, som jeg akter å finne ut mer om etterhvert. Om noen år.

Og når jeg blir veldig gammel dame, skal jeg ha meg puddel. :jump: Og lære meg pelsstell :afro:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/17/2013 at 6:41 AM, Mari skrev:
Jeg skjønner så godt den det prestasjonsgreia, Siri! Det er så deilig å ha hund for selskapet og gleden og ikke noe mer. Jeg likte ideen av å prestere, resten var jo dritkjedelig! :lol:

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...