Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig rik - eller kanskje ikke...


Recommended Posts

Skrevet

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10102381

Hva hadde du gjort om du kom over denne vesken?

Min første tanke er at jeg hadde listet meg hjem med vesken under armen. På en annen side så tror jeg at jeg hadde blitt veldig satt ut og sikkert fortalt om funnet. Uansett så har man jo krav på 10% finnerlønn, og det hadde jo vært litt det også :P

Skrevet

Jeg vet hvem som fant den, og er for å si det sånn: Ikke typen til å stjele!

Mye koseligere å få finnerlønnen, enn å sitte med ekkel følelse i magen fordi man har tatt penger etter "finner'n er vinner'n"-prinsippet :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde levert den, det er mye penger og jeg hadde aldri hatt samvittighet til og stikke av med det..

Snakk om flaks da. Det er ikke noen selvfølge at man kan glemme igjen så mye penger og få alt tilbake altså!

  • Like 1
Skrevet

"Han bekrefter at det kan bli aktuelt å betale ut finnerlønn til ungdommene."

Når ungdom viser en slik ærlighet så er det ikke snakke om at det kan bli aktuelt, de får finnerlønn da. Men nå jeg da ...

  • Like 8
Skrevet

Vi hadde faktisk "familieråd" når vi oppdaget at banken hadde lagt på noen nuller for mye på kassakreditten til foreldenes firma.. Plutselig hadde "vi" 50 millioner ekstra kroner på kontoen - istedenfor de 50 tusen de hadde bedt om...

Men nei, å ta pengene og flytte laaaangt vekk, miste all kontakt med alle og ikke kunne komme tilbake - njæ.. Ikke særlig aktuelt!

Dog var det moro å ringe kontofonen (som man gjorde på den tiden) og høre damen lese opp disponibelt beløp, da.

Har funnet en hundrelapp en gang (løs på fortauet) - den tok jeg... Litt sånn "usj" i samvittigheten, men det var jo ingen å gi den til som hadde noen mer rett til den, så da ble den min.. Å kaste den var jo bare dumt!

300.000,- hadde jo vært kjekt å ha, men nei, hadde ikke hatt samvittighet til å beholde det.

Susanne

Skrevet

Mitt første innfall hadde vært å sneket den inn i jakka og kommet meg FORT hjem. Og kjenner jeg meg selv rett hadde jeg levert den til politiet dagen etter :lol: Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å beholde de.

Når det gjelder akkurat HVA disse pengene er tenker jeg noe kriminelt. Narkohandel som gikk galt, så de måtte kvitte seg med pengene ellernoe.

Skrevet
Er jeg den eneste som lurer på hva folk gjør med så mye penger i en veske? :P

Pleier du ikke å ha med sånne summer når du er ute blant folk, mener du?? LOL

Guest Yellow
Skrevet

Hadde helt klart vært fristende å iallefall tatt litt selv med så mye penger, å bare tatt en 1000-lapp av alle de bunkene...

Men jeg hadde ikke turt det når det kom til en slik sum uansett, hadde vært livredd for å bli tatt i det og levert det til politiet.

Helt enig i at ungdommen burde få finnerlønn.

Skrevet

Jeg hadde vært redd for at det var skjult kamera eller noe, så hadde nok gått til politiet ja :lol:

(Hadde gjort det uansett altså, skulle jeg behold dem hadde jeg fått så dårlig samvittighet.)

  • Like 2
Skrevet
Jeg hadde vært redd for at det var skjult kamera eller noe, så hadde nok gått til politiet ja :lol:

(Hadde gjort det uansett altså, skulle jeg behold dem hadde jeg fått så dårlig samvittighet.)

*ler* Det tenkte jeg og, jeg hadde vært helt sikker på at det var noe kødd og begynt å se etter kameraer :lol:

Jeg hadde levert de til politiet, og vært redd for at de skulle tro det var mine penger. Jeg ser at de presiserer i artikkelen at det ikke er noe mistanke om noe kriminelt bak pengesummen, men jeg hadde vært nervøs for at de hadde trodd det var noe kriminelt bak, og at jeg hadde noe med det å gjøre.

Skrevet

Hadde også levert tilbake siden det var et pass i vesken. Hadde jeg tatt dem da hadde det føltes som stjeling.. Hvis det hadde vært KUN penger med null mulighet til å spore opp pengene - lucky me sier jeg bare :P

  • Like 1
Skrevet
Men nei, å ta pengene og flytte laaaangt vekk, miste all kontakt med alle og ikke kunne komme tilbake - njæ.. Ikke særlig aktuelt!

Lånekassa hadde funnet deg når studielånet forfalt uansett. :aww:

Ellers hadde jeg levert til politiet, men krevd 30 000 i finnerlønn. Hadde jeg blitt tatt for å beholde de, hadde jeg tross alt mista jobben min. Og 300 000 er ikke en årslønn engang.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde selvsagt levert veska med innhold til politiet, nettopp fordi jeg med passet i veska kunne sett personen i "øynene". Jeg lever med en overutvikla samvittighet og må jobbe med meg sjøl for å ikke ta innover meg all verdens sorger (som hvor trist det er med tomme restauranter i Asia, og at jeg derfor bør spise på alle sammen, kolera og matforgiftning helt underordna. :lol: ), men hvis det ikke fantes noen mulighet for å finne ut hvem som eide pengene, trur jeg rett og slett ikke jeg hadde hatt råd til å ikke beholde veska for å se det an litt...

Skrevet

Definitivt levert tilbake. Jeg hadde først trodd det var skjult kamera. Etterpå hadde jeg blitt enda mer paranoid og tenkt at det er noe kriminelt bak, noen mistet vesken i et oppgjør av noe slag og følger med på den fra et eller annet sted og at de hadde fulgt etter meg hjem og fulgt med på meg i evigheter før de kommer og dreper meg for å få tilbake vesken sin. og.. og.. Ja, jeg er kjemperedd sånt :lol:

Skrevet
"Han bekrefter at det kan bli aktuelt å betale ut finnerlønn til ungdommene."

Når ungdom viser en slik ærlighet så er det ikke snakke om at det kan bli aktuelt, de får finnerlønn da. Men nå jeg da ...

Hadde helt klart vært fristende å iallefall tatt litt selv med så mye penger, å bare tatt en 1000-lapp av alle de bunkene...

Men jeg hadde ikke turt det når det kom til en slik sum uansett, hadde vært livredd for å bli tatt i det og levert det til politiet.

Helt enig i at ungdommen burde få finnerlønn.

Man har faktisk krav på 10% finnerlønn. I dette tilfellet kanskje dyrt for eieren, ja, men mindre dyrt enn å miste hele beløpet? Og, om man ikke finner eieren, Har man rett til hele beløpet, faktisk.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...