Gå til innhold
Hundesonen.no

Populære raser nå?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Er det noen raser dere føler er "in" eller populære for tiden? :)

Bor selv i en liten kommune og her virker det som når en familie får seg en rase så "smitter" det videre og andre skaffer seg samme rasen. En stund var det chow chow "alle" skaffet seg, og nå er det cocker spaniel valp som er i vinden.


Er det andre som opplever det samme? Hvilken raser er "in" der dere bor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Staffer. Jeg vasser i staffer.

COCKER SPANIEL! Men, det er vel fordi det er ett samboerpar som eier 17!!! stk! OG går BÅNDTUR med alle samtidig! det ER så facinerende!

Border collie (for de hadde jo tenkt at den skulle bli verdens lydigste), fuglehund (alle byfolk trenger en fuglehund med tanke på all tiden de bruker på jakt) og så har man schäfere da, for de som me

Det er sikkert lokale forskjeller, men ellers så er jo listen til NKK over registreringstall hos de ulike rasene en god indikator over hvilke raser som er i vinden om dagen.

Det jeg selv legger merke til er at jeg føler at jeg ser mange staffer nå i forhold til for relativt få år siden, og det samsvarer jo godt med listen til NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der farmor bor (i Danmark riktignok) så tror jeg ikke jeg har sett noe annet en labrador og golden retrievere... og mixer som ligner på dette. Veldig påfallende!

Hjemme hos mamma og pappa er det mange settere, det har det alltid vært. Og eng. springer spaniels.

Her... ikke helt sikker egentlig, har sett veldig mange forskjellige raser her faktisk, synes ikke det er mer av noen. Eller, har sett endel boerboel-aktige hunder da, men jeg legger jo ekstra godt merke til slike hunder, så ikke sikkert det er flere av dem for det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke så mye bikkjer jeg egentlig. :P Det er de samme, liksom. Langhårsschäferen, og hun som har schäfer og puddel, og den gamle goldenen, den gamle springeren, stabijhounden, hunden som jeg ikke klarer å bestemme meg for om er en kelpiesak eller ikke, den lille fox terrieren, flathannen som er helt ute av kontroll... Og en og annen labrador og border collie, eller noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie (for de hadde jo tenkt at den skulle bli verdens lydigste), fuglehund (alle byfolk trenger en fuglehund med tanke på all tiden de bruker på jakt) og så har man schäfere da, for de som mener de må ha en slik for at det kan kalles familiehund..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...