Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


Recommended Posts

Skrevet

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?

Avlivning hos dyrlegen?

Sovner inn om natta sånn plutselig?

Bare detter sammen om dagen?

Hva gjorde hundene deres?

Hvor gamle ble de?

Hva er det mest vanlige "måten" de sovner inn på?

Hvilke "måter" tar hunder som oftest farvel pga. alderdom?

Gruer meg sånn til dette triste her selv om hunden min er ung ennå heldigvis.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Skrevet

Nr 1: avlivet i yttergangen midt på natten hjemme hos veterinæren 9 år gammel. Livmorbetennelse--> sprukket livmor--> blodforgiftning

Nr 2: avlivet hos veterinær 4 år gammel av allergi.

Nr 3: avlivet hos veterinær 4 år gammel av kneproblemer

Nr 4: avlivet hos veterinær nesten 10 år gammel av kneproblemer

Skrevet

Avlivet hjemme i stuen hos oss av veterinær. Ryggmargskreft, 8 år. Ellers ved veldig god helse for alder, og hadde nok levd i mange år til.

Skrevet

Avlivet hos dyrlegen 2.5 år gammel pga sykdom.

Hunden jeg vokste opp sammen med døde hos dyrlegen 8 år gammel, mest sannsynlig av hjertesvikt.

Skrevet

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden.

Om vi ser på årsaka til avlivingane, finst det vel like mange dødsårsakar hos hund som hos menneske.

  • Like 4
Skrevet

Har i mine år med hund bare vært borti 1 hund som døde av seg selv. Den falt om på tur 9år gammel. Nå har ikke jeg snakket med eieren i noe særlig i ettertid så jeg vet ikke om hunden ble obdusert og hva som var årsaken men det la seg i hvert fall ned midt inne i skogen når de var på tur og der døde den. På den ene siden en veldig fin avsluttning og på den andre så kom det brått på.

Resten har sovnet inn hos dyrlegen, eller den eldste bordere sovnet inn på gården. Noen av alderdom, 1 pga. det mentale, 1 bare 8mnd gammel pga. kreft.

Så desverre så er det få som bare sovner stille inn av seg selv. Jeg håper egentlig at Ivo bare sovner stille inn en natt men samtidig så håper jeg at jeg får tatt farvel med han så ja det er vanskelig å bestemme seg hva som egentlig er "best".

Skrevet

En ble avlivet hos veterinær 11,5 år gammel pga muskelsvinn og kreft.

En ble avlivet hos veterinær nesten 3 år gammel pga nakkeskade.

Var hos begge to helt til de var helt borte..

Skrevet

1 avlivet 12 år og 10 mnd gammel pga forkalkninger og problemer med å bevege seg.

1 avlivet 2 år gammel pga mentalitet

1 avlivet 1 år og 10 mnd gammel pga mentalitet

1 avlivet 8,5 år gammel pga skrantende helse av ukjent grunn over 3 år, med nervøsitet som bivirkning.

1 avlivet 10 mnd gammel pga AA D.

Håper jeg aldri opplever at en av mine hunder bare dør, men jeg håper at neste hund blir akutt syk, sånn at det ikke er noe å vurdere og analysere og tenke over i flere måneder/år.

Skrevet

En gikk inn i status elipticus og kom aldri ut av anfallet (og ingen å få tak i for å avlive dyret) 4,5 år gammel

En avlivet hos veterinær 12 år gammel pga alderdom

En jeg kjente veldig godt døde hjemme uten symptomer på forhånd 11 år gammel

Skrevet

Ei som døde av hoggormbitt (hjalp ikke at veterinæren starta behandling), 2,5 år gammel,

og ei som ble avlivet pga. kronisk sykdom (kunne ikke smertebehandles), 14 mnd. gammel.

Guest Gråtass
Skrevet

Den siste hunden min som jeg mistet ble avlivet hjemme på gårdsplassen og gravlagt i hagen. Hun var 10 år og 2 mnd. De øvrige har blitt avlivet hos veterinær av ulike årsaker ved ulik alder og sendt til felles kremasjon. En hund har død naturlig 13.5 år i bilen på vei til veterinæren for avliving.

Skrevet

Hmm, det har vært endel hunder i familien i løpet av åra. De fleste har blitt avlivet hos veterinær. Men en hund i familie kollapset på tur i skogen og døde, det viste seg i ettertid at hun døde av hjertesvikt. Hunden til samboerns farmor sovnet inn av seg selv.

Skrevet

Samtlige avlivet hos veterinær pga sykdom.

2 år - hjernesvulst

4 år - HD + epilepsi

5 år - lymfekreft

9 år - total organsvikt

11 år - hjernesvulst

Edit: Glemte jo en hund...

Guest Ulla-Britt
Skrevet

11 år avlivet pga lymfekreft 13 år avlivet pga alderdom 7 år avlivet da hun fikk i seg frostvæsken naboen sølte.

Skrevet

Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

Skrevet

Av hundene jeg har hatt så har det vært

BC: Alderdom
Schäfer: Bitt av huggorm i tunga og vi rakk ikke til vet.

Rottweiler: Avlivet pga alderdom og begynte å skrante

Bichon Frise: Alderdom

Alle ble vel over 10 år, så vidt jeg kan huske, bortsett fra schäferen. Han ble bare 11/2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...