Dine hunder - ditt ansvar? (i huset)

[PsychoLynx]

Her i huset er det jeg som i all hovedsak har dratt dyrene i hus. Både hunder og katter. Lars var jo den som i sin tid (1999) sa vi skulle ha den første hunden, og den som i 2003 skaffet oss den første katten, men alt som er kommet i ettertid (ny katt 2005, 2 i 2009 og 2 i 2011, og hunder i 2007 og 2009, så vi nå totalt har 6 katter og 2 hunder. Kun hunden fra 99 er borte... Uansett...)

Dyrene er liksom MINE. Skulle forholdet vårt gå over, så blir alle dyrene med meg. MEN, vi bor jo sammen på 15.året (kun et avbrudd på 1,5 år i mellom der et sted) og sånn strengt tatt er vi vel sammen om alt.
Eller, burde være??

Jeg er liksom litt usikker på om jeg skal være fornærmet og småsur for dette eller ikke Men dyrene er altså helt og holdent MITT ansvar. Det er jeg som tømmer kattedoer, det er jeg som forer katter, det er jeg som børster, klipper klør, styrer med om det er noe galt. Det er jeg som lufter hunder, forer dem, børster dem, bader dem, trener dem (Lars har gått et ag.kurs med Gry og trent henne litt, men det har gått over).

Er jeg bortreist og hunder igjen hjemme, så må jeg be Lars huske å gi dem mat. Han hadde nok luftet dem, men det er nok mest fordi de tydelig hadde sagt fra at de måtte ut
Kattene hadde nok også fått tømt doene sine og fått mat, men de sier også tydelig i fra at de er sultne

Ellers tømmer han kattedoer med et sukk om jeg ber han pent. Han kan løpe ut med en syk hund om natta, OM jeg tupper han ut av senga , og han kan tørke spy om en eller annen har kastet opp, men det er rett og slett fordi det hender jeg er litt treg til sånn. (iallefall om det "bare" er en katt.... )

Om jeg skal feks ut etter posten, er det helt naturlig å ta med hundene. Her må jeg BE Lars ta dem med om han skal ut. HUndene hører til ved siden av meg de, om de har mulighet til å være der. Mener Lars (tydeligvis).
Han hadde nok aldri kommet til å klippe klør, børste dem, rense ører feks eller annet, ikke om jeg så hadde bedt på mine knær. Han har tørket dem etter dusj, da jeg har bedt på mine knær

Går vi tur med hunder i bånd, så ber jeg pent om at han kan ta den ene. Dette er heller ikke naturlig. Osv osv osv.


Åssen funker sånn i andre hus? Er dere "alene" om hundeholdet? Eller deles det jevnt? Er interessen jevn? Eller har du den alene, men resten deles? Fortell!

[Aslan]

Vi deler Altså, den som har tid gjør det om vi ikke gjør det i lag. Det er nok jeg som har trent mest, men det handler mye om tid. 8-4 jobb vs turnus med mest kveldsjobbing.

Men vi var helt sammen om å skaffe hund og da

[Djervekvinnen]

Primært er det begge som er ansvarlig. Vi har kjøpt hunden sammen, delt 50-50 på prisen, begge navn står på kjøpskortrakten. Men det er nok jeg som er mest interessert. Vi går en tur hver hver dag. Han går den obligatoriske runden, sjeldent at han tar med seg hunden å går på skogsturer, drar lengere vekk på tur. (han går ofte turen fordi han MÅ, mange dager ville han nok glatt ha sluppet å gå ut i det hele tatt.)

Jeg drar alltid på lengere turer, på fjellet, i skogen, på stranda. Jeg er veldig opptatt av at hunden må få løpe fritt noen ganger i uken. Det tenker ikke samboer på. Så det er litt kjedelig. Han gikk mye på ski før da vi hadde CHanti, men nå har det dabbet av.

Jeg har gått alle kurs med hunder vi har hatt, samboer var på 1 kurs med Chanti men han er ikke interessert i å trene noe som helst eller være med på treninger. Jeg kjøper alt av hundeutstyr selv. Vi spleiser kun på det dyreste som vi må ha. Vi deler på utgifter på hundemat og veterinær. Men det er jeg som må ta hunden til veterinæren.

Jeg må be han om å gi hunden mat, ellers gjør jeg det nesten hver dag. Pipier hunden på døren er det alltid jeg som går ut, ellers må jeg spørre om han kan ta hunden ut. Så det er lite eget iniativ rett og slett fra hans side. Veldig sporadisk hva han gjør.

MEN jeg er jo uansett mest interessert,og jeg trives med å være med hunden. Så det går bra slik det er nå. Jeg sier ifra hvis jeg reagerer på noe. Man legger det opp slik man selv ønsker det tror jeg.

Så lenge det er begges hund og begge ønsker hunden, syns jeg at man skal dele ansvaret på et visst nivå. (det man selv syns er ok)

[Malamuten]

Jeg synes det er helt ok at min samboer ikke gidder og ta så veldig stor del i hundelivet mitt om det ikke er en interesse han har. Derimot synes jeg at som snill samboer/kjereste så er det lov og stille opp litt, og hjelpe til innimellom, bare for og være grei liksom. Det hender jo jeg gjør ting for min samboer som jeg ikke har kjempelyst til også. Det krever jo ikke store innsatsen og gi dem mat eller åpne døra så de får gå ut og tisse, eller om man bor litt mer sentralt kanskje knipse på båndet og gå en liten runde i nabolaget.

Men at de ikke er med og deler 50-50 kan jeg forstå om ikke interessen er der.

[Gjest]

Jeg kom rasende inn med bikkje og meg selv til min samboer som tidligere aldri har hatt noe med hverken hund eller dyrehold å gjøre. Ikke en liten hamster en gang. Ikke for det, han liker hunder altså.

Men han går turer, forer, medisinerer og reiser til veterinæren med bikkja på eget initiativ. Selv om det er min hund og mitt hundehold, og vi som kom inn døra. Men han er en sånn type som alltid har villet være veldig hjelpsom, så jeg vet ikke helt om det er fordi han synes hund er trivelig, eller om det er hans behov for å være til hjelp Trivelig er det nå uansett

[Sanne]

Her deler vi alt ansvar med dyrene. Det er som regel jeg som gir mat til hundene, men det er ingen spesiell grunn egentlig, det har bare blitt en vane for meg. Ellers går en av oss ut med hundene om den andre ikke kan/er dårlig/sliten etc. Men i det store og hele er ansvaret helt likt delt altså. Vi er like lidenskapelig interessert i dyr og alle dyrene utenom eldste hunden er kjøpt sammen

Skulle det skjedd noe som gjorde at vi gikk fra hverandre (det skjer ikke da, vi skal bli gamle sammen!) så vet jeg sannelig ikke åssen vi hadde gjort det med dyrene. Bamse hadde vel fulgt samboer og Shensi hadde fulgt meg. Kattene hadde det vel blitt krig om

[Angilja]

Vi har 8-10 (2 er mye hos min svigermor) hunder boende inne. Sånn mest på spøk er samojedene mine, og BCne hans (men det er jo VÅRE hunder) og det er jeg som børster, klipper klør, forer, går turer (dvs kjører vogn/slede), drar til veterinær, ja i heletatt tar det største ansvaret for hundene. Er det en BC som trenger bad/børsting/kloklipp så tar han som regel de. Er det noen som spyr så roper jeg på han uansett farge på bikkja, hehe.. Han trår alltid støttende til om det er noe jeg behøver hjelp til med hundene, ikke noe problem. Men det er naturlig at hovedansvaret og hovedtyngden av "arbeidet" ligger på meg, siden det er jeg som ønsker meg så mange hunder. Han hadde vært fornøyd med færre, selv om han er glad i de og synes det er greit at de er her. Ser ingen grunn til at han skal gjøre mer enn han gjør, det er i hovedsak min hobby, og det er pga meg at de er så mange som de er. Dermed faller det også naturlig at jeg tar mye husarbeid siden den ekstra mengden husarbeid kommer av mange hunder inne.

Katta klarer seg selv, det hadde aldri vært aktuelt med noen kattedo innendørs her, da hadde han protestert (jeg også..) . I perioder med kattunge ja, men aldri mer en en mnd eller to. Hive mat i skåla til katta gjør den som merker at det er tomt.

Fjøsdyrene deler vi mellom oss etter interessefelt, og har vårt system som fungerer godt. Er en av oss syk eller skal bort tar den andre over, enten det er med hunder eller aldre dyr her, det er vel naturlig.

Jeg synes det fungerer fint sånn som vi har det, og jeg er takknemlig som har en så fantastisk mann som synes det er greit å dele hus med et helt hundespann!!

[Kaja]

Jeg kom inn i forholdet med 3 hunder, og den siste fikk vi sammen, men alle er våre:) han tar akkurat like mye ansvar som meg når hanner hjemme (han jobber vesentlig mye mer enn meg:p

Han er ikke like flink til å gå daglige turer om jeg er borte, men han aktiviserer de i Hagen. Han er dog en del på lange skogsturer. Tanken om "min hund " og "din hund" er liksom ikke der:)

[MonicaT]

Jeg hadde to og han en. Nå har vi to hver. Men vi passer jo hundene sammen og lufter hverandres hunder. Men skulle det bli slutt er det ikke tvil om hvilke hunder som følger hvor. Jeg har siste ordet når det gjelder mine hunder og han på hans hunder. Men vi deler oppgaver mellom oss og det er jo våre hunder sånn i hverdagen.

Nå er vi jo begge aktive innen jakt og har 4 jakthunder, så vi bruker naturligvis mye tid og penger på den hobbyen.

Jeg er heldig der, med at vi begge er like aktive.

[Stine]

Her deler vi 1.5 hund står jo i navnet hans Hvis vi flytter fra hverandre skal han ha Trym (han eier han) og Bodil (hu er mer avhengig av han enn hu er av meg) mens jeg da får Vigdis og Tuva

[Heidihj]

Vi ble sammen mens jeg hadde to hunder. De er mitt ansvar, men han er flink til å fore, lufte og noen ganger gå tur om det trengs. Om jeg skal bort og ikke kan ha med hund passer han gjerne

Det er jeg som trener, tar de fleste turer, forer hver dag, børster, setter hundene ut osv. men han er delaktig og ønsker seg egen hund om noen år (det er jeg som sier noen år, for så lenge han er sammen med meg må han vise mer ansvar før jeg går med på at han skal kjøpe sin egen. Som det er nå blir nok hunden hans min hund nr. 3, og det er uaktuelt!)

[Ganzie]

Jeg kom inn i forholdet med Ganzie, og selv om han synes det var greit at jeg skaffet meg enda en hund (Inya) så er begge veldig mine. Kun jeg som eier dem, og jeg forer, steller, trener og lufter. Han er veldig glad i dem, og det er gjerne han som har fanget fult av hund på kvelden, men de er mitt ansvar. Om jeg jobber sent eller er borte så forer og lufter han dem uten at jeg må be om det, men er jeg hjemme så kobler han ut "ansvarsdelen". Om noen blir dårlig i magen så hender det seg at han går ut med dem, men så blir jeg vekt noen minutter etterpå med "bikkja står i dusjen, din tur"

Når det kommer til kaninene derimot så er de kun mitt ansvar. Om jeg hadde blitt indisponert så hadde han nok tatt seg av dem en stund, men det hadde nok blitt mye sukk og stønn og klaging

[tm100021]

Jeg kom rasende inn med bikkje og meg selv til min samboer som tidligere aldri har hatt noe med hverken hund eller dyrehold å gjøre. Ikke en liten hamster en gang. Ikke for det, han liker hunder altså.

Men han går turer, forer, medisinerer og reiser til veterinæren med bikkja på eget initiativ. Selv om det er min hund og mitt hundehold, og vi som kom inn døra. Men han er en sånn type som alltid har villet være veldig hjelpsom, så jeg vet ikke helt om det er fordi han synes hund er trivelig, eller om det er hans behov for å være til hjelp Trivelig er det nå uansett

Samme her når det gjelder måten ting blir gjort på. Ikke hybelkaniner er han oppvokst med engang Men, når vi fikk barn og årene har gått så ble hundeholdet fra "mitt" til "vårt" og interessen hans har økt gradvis til at han blir med på oppdretterkurs, har egne meninger om ting (vet ikke helt om jeg liker utviklingen ) , involverer seg i både trening, oppdrettet og er opptatt av deres ve vel vel så han bader og fikser om jeg trenger hjelp.

Nå blir han fornærmet om jeg sier "min" og ikke "vår" og han hadde aldri klart å leve livet uten hund om noe hadde skjedd.

Når vi hadde hest og jeg var syk/reiste på utstilling tok han seg av hesten uten å mukke (han synes det var dødskoselig etter han ble vandt til det svære dyret ) og han mater kattene og slipper de inn og ut. Nå skaffer han seg høner i uthuset og jeg liker å si at det er hans, men selvsagt.. Vi tar oss av alt som bor på tomten vår sammen, den som har tid til å gjøre det tar seg av det som trengs å gjøres rett og slett

[Guest Jonna]

Har hatt samboer uten intresse for hund og med like stor interesse.

Samboer uten interesse tok gjerne hunden med ut på tur om noe hindret meg fra det, men noe mer utover kos o.l. ble ikke gjort.

Samboer med samme interesse for hund, og egen hund ble de daglige tingene ganske 50/50 med lufting, mating o.l. Trening av hverandres hunder utover hverdagslydighet ble bare ikke gjort. Ble en indisponert (reise/sykdom/annet) så trimmet den ene parten den andre sine.

Jeg hadde (og har fortsatt) en litt mer sensetiv nese og interesse for stell av hunden. Så det ble nå til at jeg tok meg av bading og det litt mer finslige stellet (han klippet klør og børstet hundene sine selv).

Kjenner at jeg syns det er helt greit, mine hunder er mine hunder. Men kjekt om man kan hjelpe til lufting/trimming/mating om man selv ikke har tid/sykdom. Men jeg forventer ikke noe mer enn det.

[Gjest]

Samme her når det gjelder måten ting blir gjort på. Ikke hybelkaniner er han oppvokst med engang Men, når vi fikk barn og årene har gått så ble hundeholdet fra "mitt" til "vårt" og interessen hans har økt gradvis til at han blir med på oppdretterkurs, har egne meninger om ting (vet ikke helt om jeg liker utviklingen ) , involverer seg i både trening, oppdrettet og er opptatt av deres ve vel vel så han bader og fikser om jeg trenger hjelp.

Nå blir han fornærmet om jeg sier "min" og ikke "vår" og han hadde aldri klart å leve livet uten hund om noe hadde skjedd.

Det går skremmende fort og, det der F.eks: etter pedigree dogs exposed har han begynt å kommentere usunne hunder, og spørre meg om det er sånn og sånn rase og kanskje kommentere "huff, stakkars". Er jo litt moro

[Rødhette&Ulven]

Lufting, foring og samvær ble delt og tilrettelagt hverandres timeplaner, mens stell, trening, veterinæroppfølging, anskaffelser til dyreholdet (alt fra for til utstyr osv) var mitt domene. Sånn forventer jeg nok å kunne gjøre det i fremtiden også, skal jeg bo sammen med noen.

[Ane]

Jeg kjøpte Nora når vi hadde vært sammen i 2,5 år, men vi bodde ikke sammen da. Nora er min, og jeg har alle utgifter og slikt. Det er jeg som forer, børster, klipper klør ol., lufter om morgen før jobb, og lufter når hun gir beskjed. Han pleier å lufte henne før vi legger oss, om jeg ikke gjør det. Han passer henne alltid om jeg skal vekk, selv over uker. Da er han flink, men jeg må nevne litt hva han må huske før jeg drar

Jeg går slike vanlige tisseturer og sykler, mens samboer løper/går på fjelltur, på Lyderhorn med henne 3 dager i uken. Ofte sammen med en kollega og hans golden retriever unghund. Lengre helgeturer går vi ofte sammen.

Foreldrene hans har sin andre BC nå, som han har gått turer med og slikt før, men han var ikke kjempe interessert før. Men han og Nora går veldig bra ilag. Hun er skikkelig pappadalt. Hun velger han lett over meg "anyday"... Drittbikkjen Han har det siste året flere ganger sagt at han vil ha en egen hund, og ville egentlig ha schæfer, noe jeg IKKE vil ha i hus, og bruksschæfer passer ikke han. Han liker også terven godt. Nå kjøper muligens jeg ny hund i år, så da får vi se hva han gjør. Tror det er mer snakk om at han vil ha en hund, enn praksis

[Stine]

Samme her når det gjelder måten ting blir gjort på. Ikke hybelkaniner er han oppvokst med engang Men, når vi fikk barn og årene har gått så ble hundeholdet fra "mitt" til "vårt" og interessen hans har økt gradvis til at han blir med på oppdretterkurs, har egne meninger om ting (vet ikke helt om jeg liker utviklingen ) , involverer seg i både trening, oppdrettet og er opptatt av deres ve vel vel så han bader og fikser om jeg trenger hjelp.

Nå blir han fornærmet om jeg sier "min" og ikke "vår" og han hadde aldri klart å leve livet uten hund om noe hadde skjedd.

Samme her, jeg tror jeg likte det bedre når han tok alt jeg sa for god fisk

[Ozzy]

Jeg er "alene". Samboeren koser og duller, og går en tur når han MÅ. Men han og Fredrik er mitt ansvar.

Bikkja fikk jeg rett før jeg ble sammen med han, og katten fikk jeg før vi flyttet sammen.

Men han hjelper heldigvis til når det er nødvendig, som når jeg opererte beinet og gikk på krykker i 8 uker. Men ellers så har han bare den koselige delen av dyreholdet. Han slipper å sloss med en skitten katt i dusjen, eller krangle med en Ozzy full av kvister i pelsen. Også jeg som betaler alt av utgifter til dyrene. Eneste vi ikke "deler" på.

[breton]

Bretonen ble kjøpt sammen, står i begges navn og er felles. Men det er likevel jeg som gjør mest av det praktiske, med unntak av en del av mosjonen. Men det er mest fordi det er jeg som våkner først hvis han vil noe om natten, det er jeg som lettest ser om han er utilpass osv. Og det er ikke et problem for meg.

Spanielen er min. Kjøpt for mine penger, står i mitt navn og er mitt ansvar. Det var jeg som ville ha en hund til, han syntes det var godt med bare en etter at vi avlivet den andre bretonen. Men han tar henne med på tur, og han forer osv hvis jeg ikke er hjemme.

Skulle vi bryte opp, ville spanielen selvsagt bli hos meg, mens bretonen nok ville bo mest hos ham. Uten at det egentlig er noe vi har snakket om, men de to jakter mest sammen og har nok et sterkere bånd.

[Hampus]

De hundene vi har nå har vi kjøpt i fellesskap selv om det heter at de er mine.

Jeg er mest hjemme = jeg har hovedansvaret.

Gubben går morratur i all slags vær før jobb, eller når han står opp i helgene.

Dette er hans faste oppgave, den sitter som et skudd.

Jeg forer morra og middag, han gir kvelds.

Jeg går en tur på dagtid, og ofte går vi sammen på ettermiddag / kveld.

Vi har inngjerdet hage med hundeluke i døra, så de går en del ut / inn selv i tillegg til tur.

Er jeg bortreist tar han alt, men han foretrekker at jeg skriver en liste der alt utenom tur er nevnt.

Helt greit system det.

Kloklipp og ørevask er vel det eneste som er bare min oppgave.

Dusjing tar den det høver best for, ofte dusjer en og en tørker, når vi dusjer mer enn 1 hund i slengen.

Og siden jeg er hjemme er det stort sett alltid jeg som tar hundene til veterinær.

Han henger med og er pakkesel / reservehandler / moralsk støtte på alt av utstillinger bortsett fra de her hjemme og det jeg drar på alene, noe jeg setter veldig stor pris på!

Så passer jeg på å gi tilbake i form av hjelp i firmaet og andre ting.

Synes vi har en kjempeløsning!

[Zitka]

Jeg har hovedansvaret, han stiller opp når jeg trenger hjelp uten problem. Han er også flink til å si ja når jeg spør han.. Da får han et klikk og en liten sjokoladebit -_-

Sent from my GT-I9100

[turbogutten]

Jeg dro med meg to hunder inn i forholdet men en hundehatende (les: livredd) frøken, skaffet den tredje når vi flyttet inn sammen og denne har alltid vært hennes. Den siste var det vel jeg som smisket meg til men hun smeltet veldig fort.

Nå er det kun de to små som bor hos oss på heltid pga diverse men vi pleier jo å ha de to store endel (den yngste bodde jo hos oss på fulltid frem til for ca en mnd siden) og hun er ikke noe glad i å lufte de store da hun ikke føler hun har kontroll.

De to små + Ulf er i mine øyne begges. Hun kan gå tur med de små men ikke de store og de store luftes kun i langline i hagen om hun er alene.

Men mht at hun er den siste som går om morgenen og den første som kommer hjem så det er naturlig at hun lufter endel. Men vi har delt det opp, vi lufter annenhver ukedag på morgenene og i helgene er det den som våkner først som lufter. Etter jobb er det hun som lufter også tar vi tur og kveldslufting sammen.

Foring tar den som kommer på det, men Bajaz har mat stående hele tiden og Elias og Turbo ber om mat. Ulf må man passe på derimot, han maser aldri

Dersom det hadde blitt slutt skal vi ha skilsmissebarn med de to små, da de er så avhengige av hverandre at jeg ikke vil skille de over lengre perioder (de slutter begge å spise etter en viss tid fra hverandre). De to store forblir der de er men i periodene de skal passes så er det jeg som skal ha de hos meg.

Jeg har alle utgifter

[Ingidano]

Mine hunder - mitt fulle ansvar. Men, så bor eg alene også Selv med kjæreste inne i bildet har fortsatt hovedansvaret vert mitt. Han ble gjerne med på tur, men tok ikke noe ansvar utenom det.

[Raksha]

Mine dyr, mitt ansvar - i teorien.

I praksis så koser han, lufter han, forer han og i det heletatt ordner og duller med både hester, katter, bikkjer, marsvin og kaniner. At han kun renser kattedoen fordi jeg ikke har lov pga toxoplasmosefare, er nok en realitet - så regner med det blir min jobb igjen når ungen er ute.

Men jeg syns det er helt naturlig at det i hovedsak er mitt ansvar, og han heller hjelper til om jeg spør eller tydelig trenger hjelp. Som nå. Jeg virker ikke på kveldene, så han tar somregel inn hesten, jeg lufter bikkjene rett utenfor døra før og etter han forer dem. På dagtid er det jeg som lufter dem om ikke han skal på skitur, på skitur derimot tar han dem med seg uten at jeg spør Men han kan godt ta dem med seg for å hente ved og sånt. Er jeg veldig dårlig så lufter han selvsagt på dagtid også om han er hjemme.

Han sier "dine bikkjer" innimellom - helt til jeg påpeker at gutta er like glad i han som i meg, da blir han myk i blikket og koser dem. Kahlo var VELDIG min, hun var et ******* for han å håndtere i starten, hun ignorerte han fullstendig, men hun tødde litt mer opp til han etterhvert.

Til mitt forsvar, så tar jeg gjerne fjøsstell for (ok - tok) eller hjalp til om det passa sånn eller han trengte hjelp. Gjerne på min oppfordring (han er ikke så flink til å spørre om hjelp).

Ting er jo litt untakstilstand her nå, men jeg er heldigvis i bra nok form til å ta hovedansvaret for hundene, eneste er matingen, den sliter jeg skikkelig med enda. Men det blir jo bedre - om et år eller fem

Må også legge til at børsting og kloklipp stort sett ikke har blitt gjort på de foregående hundene her i huset, så det er det jeg som tar på samojeden. Truer også med å hive han i dusjen.