Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine hunder - ditt ansvar? (i huset)


Recommended Posts

Skrevet

Nå bor jeg fortsatt hjemme, og hundene er mitt ansvar.

Har hatt kaniner siden jeg var stor nok til å hjelpe til med jobben og da ble de automatisk mine.

Så var det jeg som kjøpte meg hundene og jeg som gjør alt med dem.

Får hjelp om jeg må være borte litt lenger en dag, men ellers har ikke de andre i huset noe mer ansvar enn kos når de selv har lyst. Helt greit for meg, liker best å ha ene ansvaret jeg :)

Skrevet

Hun ville ha Whippet, jeg ville ha annen rase(men glad idag for at det ble whippet) - Men vi har den sammen iom vi var enig om å skaffe hund. Så det er noenlunde likt, men selvfølgelig forskjeller utifra jobb og tid til å gjøre tingene som kreves med hund. Kattene (som er avlivet nå) var det nok hun som var flinkest til å følge opp, men det var på ingen måte at hun måtte be meg om ting som måtte gjøres - hun var rett og slett bare flinkere enn meg.

Dyrlegebesøk osv har av en eller annen grunn falt på meg, samt det lille av trening som skjer. Hverdagslydighet er begges ansvar

Skrevet

Scilos er bare min. Tinka er bare Ia sin, men bor mye hos meg. Er de begge to her, er iallfall morgenturene mitt ansvar. Men det er litt sånn at hvis jeg først skal gå tur med èn, går jeg da like gjerne med to. Akkurat nå har hun vært og hentet hunden sin, forresten. Hun ringte og spurte om jeg syntes det var greit, da. Tror barna mine er litt redd for at det skal bli stuslig for meg her ute :D

Skrevet

Sambo er snill med hundene, han duller med de inne. Han leker med de inne. Han legger spor til de inne. De gangene han går tur med de er om jeg er bortreist. Ellers så blir han kanskje med meg på tur maks en gang i mnd etter at jeg gjerne har mast. Når jeg er bortreist så føler jeg at jeg må minne han på å skifte vann i skåla osv.

Alt i alt, mine hunder og 100% mitt ansvar og min jobb.

Jeg har ofte ønsket at han kunne delt interessen min bare pittelitt. Men nå har vi vært sammen i snart 13 år og jeg må bare innse at slik vil det aldri bli. Jeg er tross alt glad for at han ikke er militant i sin væremåte sammen med hundene. Det ville blitt full kræsj om jeg syntes han behandlet hundene feil/dårlig. Han er veldig snill med de og hundene er glad i han.

Skrevet

Nå bor ikke jeg sammen med kjæresten min ennå, men hundene er mine og mitt ansvar. Han har passet dem, luftet dem og gir de mye kos og oppmerksomhet da så han er absolutt villig til å hjelpe meg med de om det trengs.

Jeg krever ingenting, men setter pris på at han involverer seg og er blitt glad i dem. Han har en ekstra softspot for Felix da og skjemmer han bort mer enn jeg gjør :P

Skrevet

Jeg hadde med hundene inn i forholdet, og de er mitt ansvar :) Men mannen har blitt veldig glad i dem, og de er glade i han. Han hjelper til når det trengs, og det er blitt hans jobb å gi dem mat om morgenen siden det er han som står opp først :P Men det er jeg som går tur, tar dem med til veterinæren, og har ansvar for det meste av utgiftene med dem (han hjelper til litt der også).

Skrevet

Mi bikkje, mitt ansvar, enkelt å greit :P Jeg betaler alt og gjør alt med bikkja. Bikkja kom også i hus 5år før jeg ble sammen med typen så det har aldri verdt noe spørsmål om ansvarsfordeling. Bikkja tilhører meg og min mor.

Er jeg derimot syk kan jeg spør han fint om han kan gå en tur, og da gjør han gjerne det. Ellers så gjør han det på eget initiativ om han ser jeg er dårlig. Er jeg heldig tar svigermor bikkja med på langtur når hun likevel er ute med sin egen hund.

Til daglig kan jeg også i blandt spør om han gidder å sette bikkja ut i båndet for dagens første eller siste lufte/tissemulighet. Han kjører meg også til veterinæren om det er nødvendig. Utenom det forventer jeg ingenting

Skrevet

Hundene og de andre dyrene her er nok mest mitt ansvar, men det er fordi han jobber pluss tar seg av trening av hesten etter jobb. Men han er med på tur iblant, han gidder fylle på vannskål og slikt om han ser det er tomt i forbifarten..men han trener ikke med dem eller går veldig lange turer. Men det er jo bare fordi det er jeg som er mest hjemme, så blir jo sånn da. Men vi har felles økonomi da, vært samboere i 13 år snart så begge står for veterinærutgifter , forsikring og slikt da. Han er veldig glad i hundene, men hesten er nok hans største lidenskap av dyrene vi har.

Skrevet

Hos oss er hundene veldig mine og fullt og helt mitt ansvar. Jeg fòrer, jeg går tur, jeg betaler alt som har med hundene å gjøre. Jeg vil ha det sånn også, jeg har tatt med meg hundene inn i forholdet og jeg vil gjerne at han skal oppleve det å bo med hunder som positivt. Derfor er jeg veldig opptatt av å ikke spørre han veldig mye om hjelp eller avlasting. Han er suveren helt av seg selv da! Han elsker hundene, leker masse med de, koser masse med de og kan godt finne på å ta de med ut alene - men det er når han har lyst :) Og det synes jeg er veldig ok.

Skrevet

Hundene er mitt ansvar. Det rare er at hundene som egentlig ikke er mine også blir mitt ansvar :P

Jonas var jo egentlig xn sitt ansvar når jeg flyttet tilbake igjen ( selvom det var min hund når vi kjøpte han 10 år tidligere), men begge ble fort mitt ansvar.

Pulien til typen ble også litt "min" på slutten. Hun diltet etter meg overalt, det var jeg som tok meg av stell etc og typen kalte henne tilmed "bikkja di" på spøk fordi hun så tydelig bestemte srg for at hun var "min".

Skrevet

Brutus er helt og holdent mitt ansvar, og det liker samboeren min å påpeke nesten hver dag :3 Jeg går alle turer, fôrer, kjøper alt av mat og utstyr osv. Hvis begge to har planer etter jobb (og vi ikke har pratet sammen, skjer støtt og stadig :3) er det jeg som avlyser.

Men jeg var så heldig at jeg fikk dratt han med på valpekurset. Og etter det er det samboer som har vært flinkest på å trene på små triks inne. Han går tur når han må, hvis han jobber kveld eller jeg er syk. Og det er en helt grei løsning for meg, samboeren ville egentlig ikke ha hund, men jeg tok det som en selvfølge at vi skulle ha :lol:

Skrevet

Jeg tar nok hovedansvaret for hunden, selvom vi skaffet han oss helt og fullt sammen. Nå er jeg mye mer hjemme enn han, men av den tiden vi begge er hjemme, så deler vi veldig likt på turer og slikt. Ofte går vi sammen. Men jeg tar meg av pelsstell, kloklipp, fôring, trening etc. Han er veldig flink til å gjøre ting om jeg ber han da.
Kattene er mine.

Guest Gråtass
Skrevet

Vi har hver våre hunder ift trening, men alt annet deler vi på, både økonomisk, praktisk og ansvaret. Han går nok lengre og flere turer enn meg med bikkjene, men klager skjeldent. Katten er min, den kan han gi mat, men noe annet skjer ikke. Hestene tar den som står opp først og er hjemme. Så det betyr at jeg ofte tar stallen om morgenen og han tar kvelden.

Skrevet

Vi deler alt økonomisk og det har vi gjort i alle år. Issi og doffen deler vi jo på, men splitter vi går issi med han og doffen med meg. Rett og slett pga hvem hundene er mest knyttet til. Han lufter begge på morgenen, så går jeg som regel ettermiddagstur også går han tur med en av de mens jeg stue trener den andre. Evnt går vi sammen med begge.

Jeg glemmer fort å fore de så han er heldigvis flink der :-P

Til vet og slikt drar mest jeg men han blir med om det er viktig. F. Ex har han reist med issi på aku i det siste.

Trene er det bare jeg som Gjør for han interesserer seg ikke for det. Han koser og leker med de og mer krever jeg ikke heller. Det er våre hunder selvom det er min hoved interesse. Han er også med på stevner når jeg får truet han med :-P og et par utstillinger.

Men ingenting står i stein, er den andre dårligere så tar den andre over osv. Vi skaffet oss hund sammen.

Skrevet

Jeg hadde samboer som kun var interessert i kos med hunden, og før vi hentet hund ble det derfor også mitt ansvar og jeg som skulle eie den på papiret. Min hund, mitt ansvar, og jeg forventet aldri at han skulle gjøre noe som helst. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre hvis jeg flytter sammen med noen nå.

Jeg synes ingen ting ved mitt hundehold er et ork, og koser meg med alt jeg gjør sammen med dem, så det er bare helt naturlig at den andre parten kan nøye seg med kosen :P

Men dersom jeg skulle ha behov for hjelp til noe, så setter jeg stor pris på om jeg kan få det. Og jeg ville selvsagt også gjort det med hans :) Skulle bare mangle :)

Skrevet

Her er hunden og ansvaret mitt. Jeg tar meg av morgentur, hovedturen og kveldsturen. Er jeg heldig så blir han med på en kveldstur iblant, til nå har det skjedd en gang.

Foringen tar jeg meg av. Men kosing og leking deler vi på :P

Jeg har det økonomiske ansvaret, og alt går stort sett på meg privat. Men hundemat havner vel litt fra felleskontoen. Det skal sies at han selvfølgelig slipper hunden ut om han kommer hjem før meg, noe han som regel gjør annenhver uke. Han tør dog ikke slippe hunden løs, så da blir det rask lufting i flexiline.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...