Gå til innhold
Hundesonen.no

Din favorittfarge på hund?


Annik
 Share

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åh, at jeg glemte det, noe av det nydeligste er en rød/brun Alaskan Malamute liker alle variantene. Synd det er så sjeldent og se.

Blue merle med hvitt og tan Det har vært min favorittfarge i 20 år.

Sand med maske og hvite avtegn.

Posted Images

Det er veldig avhengig av rase, men:

Jeg liker veldig godt viltfarget som en finner hos siberian husky:

hexa03_zps78ec08eb.jpg

(lånt fra NSHK hjemmesider)

På malamute er fargen agouti helt klart min favoritt!

img061copy_zps41e7c259.jpg

(Lånt fra Kennel Trap Line)

En farge jeg syns er nydelig på flere raser er brun, spesielt den nyydelig brunfargen er kan se på grønlandshund:

Greenland_zps88a4a88f.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød syns jeg er det fineste, gjerne med litt svart og hvitt. Har jo både papillonen og sankten her med de fargene, og en katt. Så er nok min favorittfarger på dyr ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere var jeg ganske "kjedelig" å syntes svart/hvit blåøyde Siberians var det peneste som fantes

phoca_thumb_l_velvet%20black%20diamond%2

men nå klarer jeg ikke lenger å plukke en favorittfarge. Hverken på hunder generelt eller på min rase spesifikt.

Hvordan skal man kunne ha en favoritt blant disse?

SH-farger_zpscaa112e4.jpg

Jeg er ikke så glad i leverfarget nese/lepper/rundt øynene, men jeg liker veldig godt pelsfargen på de røde!

helhvit synes jeg er litt kjedelig, og agouti/viltfarget er ikke helt min favoritt. Men det glemmer jeg jo når jeg ser en fin hund med de fargene... Drømmer litt om en sobel farget Siberian (øverst til høyre) igjen, men det blir nok med drømmen siden fargen så og si ikke eksisterer i de linjene jeg finner mest attraktive pr idag. Og en dag håper jeg på å få meg en blåøyd en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel si "dunkerfarge", altså den droplete varianten :P Er usikker på om det regnes som blue merle? Synes det fineste er at den er i kombinasjon med blakk/gul. Sukk! Bare litt forelsket i egen rase, liksom :drool:

Åh - ja enig!

Også sølvgrå Weimeranere da.. Blå er de vel. Sukk de er så fine! Hadde jeg bare orket å hatt en selv, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På papillon må jeg si at jeg alltid har vært ekstra svak for hvit/sobel eller hvit/rød, og jeg har alltid sagt at jeg ikke har lyst på svart hund uansett rase bortsett fra dalmatiner. Vel, nå sitter jeg her med de to herligste hundene i verden og begge er svarte :lol: Hver farge har sin sjarm, og jeg har preferanser i hver rase jeg har lyst på i grunn. Liker hunder som har litt forskjellige farger, slik som Casper-gutten vår som er hvit/svart/brun/grå:
247335_10150270719705141_6207247_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere var jeg ganske "kjedelig" å syntes svart/hvit blåøyde Siberians var det peneste som fantes

phoca_thumb_l_velvet%20black%20diamond%2

men nå klarer jeg ikke lenger å plukke en favorittfarge. Hverken på hunder generelt eller på min rase spesifikt.

Hvordan skal man kunne ha en favoritt blant disse?

SH-farger_zpscaa112e4.jpg

Jeg er ikke så glad i leverfarget nese/lepper/rundt øynene, men jeg liker veldig godt pelsfargen på de røde!

helhvit synes jeg er litt kjedelig, og agouti/viltfarget er ikke helt min favoritt. Men det glemmer jeg jo når jeg ser en fin hund med de fargene... Drømmer litt om en sobel farget Siberian (øverst til høyre) igjen, men det blir nok med drømmen siden fargen så og si ikke eksisterer i de linjene jeg finner mest attraktive pr idag. Og en dag håper jeg på å få meg en blåøyd en.

Syns definitivt brukssibbe/viltfargen er finest (så er jo jeg mer AH-frelst hvor det er mer viltfarget jevnt over), men så blir jeg nesten like fjollete når jeg ser sibber med hvit maske også. De er jo så vanvittig nydelige! Men enig i at hvitt kan bli litt kjedelig. Vi har en helhvit AHtispe, og ho er vel den eneste huskyen jeg ikke syns ser kjedelig ut (men så er hun gæærn også da :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...