Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åh, at jeg glemte det, noe av det nydeligste er en rød/brun Alaskan Malamute liker alle variantene. Synd det er så sjeldent og se.

Blue merle med hvitt og tan Det har vært min favorittfarge i 20 år.

Sand med maske og hvite avtegn.

Posted Images

Skrevet

Det er veldig avhengig av rase, men:

Jeg liker veldig godt viltfarget som en finner hos siberian husky:

hexa03_zps78ec08eb.jpg

(lånt fra NSHK hjemmesider)

På malamute er fargen agouti helt klart min favoritt!

img061copy_zps41e7c259.jpg

(Lånt fra Kennel Trap Line)

En farge jeg syns er nydelig på flere raser er brun, spesielt den nyydelig brunfargen er kan se på grønlandshund:

Greenland_zps88a4a88f.jpg

Skrevet

Jeg liker egentlig alle varme farger hos hunder, men det er også rasebetinget.

Red merle:

DSC_0072.JPG

Red tricolor:

LUCA%20hoofd.jpg

Gul:

rhon.jpg

Sobel:

Rough-Collie-dogs.jpg?itok=bwFkJRfs

Eneste 'kalde fargen jeg liker er blue merle, må være noe ala denne:

jagbluelagoon.jpg

Skrevet

Det kommer an på pelstype. På glatthår er blått, weimaraner-grått og brunt favoritter, på hunder med dobbel pels er en dyp rød sobel vakkert, spesielt på lundehund, så klart.

Skrevet

Rød syns jeg er det fineste, gjerne med litt svart og hvitt. Har jo både papillonen og sankten her med de fargene, og en katt. Så er nok min favorittfarger på dyr ja :)

Skrevet

En pen blue merle er noe av det nydeligste! Det være seg med tan og hvitt eller ikke. Er generelt sett fan av mørke hunder, men en glatthåret piebald bullehund er også vanvittig nydelig!

Skrevet

Blue merle, men ikke på alle raser og Pied er mine favorittfarver :) og en flott brindle farget hund er noe av det vakreste som finnes! Sånn som denne: post-11819-13640627336872_thumb.jpg

Skrevet

Tidligere var jeg ganske "kjedelig" å syntes svart/hvit blåøyde Siberians var det peneste som fantes

phoca_thumb_l_velvet%20black%20diamond%2

men nå klarer jeg ikke lenger å plukke en favorittfarge. Hverken på hunder generelt eller på min rase spesifikt.

Hvordan skal man kunne ha en favoritt blant disse?

SH-farger_zpscaa112e4.jpg

Jeg er ikke så glad i leverfarget nese/lepper/rundt øynene, men jeg liker veldig godt pelsfargen på de røde!

helhvit synes jeg er litt kjedelig, og agouti/viltfarget er ikke helt min favoritt. Men det glemmer jeg jo når jeg ser en fin hund med de fargene... Drømmer litt om en sobel farget Siberian (øverst til høyre) igjen, men det blir nok med drømmen siden fargen så og si ikke eksisterer i de linjene jeg finner mest attraktive pr idag. Og en dag håper jeg på å få meg en blåøyd en.

  • Like 1
Skrevet

Her er et eksempel på en brindle-farge jeg synes er nydelig. Den finnes en god del hos hollands gjeterhund, og jeg så en gang en retrieverblanding som så ut som en brindle golden. Aldeles nydelig!

OnyParlesNoranMartie.jpg

Skrevet

Synes black og tan på pumier er skikkelig fint (banner sikkert i kirka fordi det er en ikke godkjent farge etter som hva jeg har skjønt? Noen som vet hvorfor forresten? :P )

black-tan-2.jpg

Skrevet

Må vel si "dunkerfarge", altså den droplete varianten :P Er usikker på om det regnes som blue merle? Synes det fineste er at den er i kombinasjon med blakk/gul. Sukk! Bare litt forelsket i egen rase, liksom :drool:

Skrevet
Må vel si "dunkerfarge", altså den droplete varianten :P Er usikker på om det regnes som blue merle? Synes det fineste er at den er i kombinasjon med blakk/gul. Sukk! Bare litt forelsket i egen rase, liksom :drool:

Åh - ja enig!

Også sølvgrå Weimeranere da.. Blå er de vel. Sukk de er så fine! Hadde jeg bare orket å hatt en selv, hehe.

Skrevet

På papillon må jeg si at jeg alltid har vært ekstra svak for hvit/sobel eller hvit/rød, og jeg har alltid sagt at jeg ikke har lyst på svart hund uansett rase bortsett fra dalmatiner. Vel, nå sitter jeg her med de to herligste hundene i verden og begge er svarte :lol: Hver farge har sin sjarm, og jeg har preferanser i hver rase jeg har lyst på i grunn. Liker hunder som har litt forskjellige farger, slik som Casper-gutten vår som er hvit/svart/brun/grå:
247335_10150270719705141_6207247_n.jpg

Skrevet
Tidligere var jeg ganske "kjedelig" å syntes svart/hvit blåøyde Siberians var det peneste som fantes

phoca_thumb_l_velvet%20black%20diamond%2

men nå klarer jeg ikke lenger å plukke en favorittfarge. Hverken på hunder generelt eller på min rase spesifikt.

Hvordan skal man kunne ha en favoritt blant disse?

SH-farger_zpscaa112e4.jpg

Jeg er ikke så glad i leverfarget nese/lepper/rundt øynene, men jeg liker veldig godt pelsfargen på de røde!

helhvit synes jeg er litt kjedelig, og agouti/viltfarget er ikke helt min favoritt. Men det glemmer jeg jo når jeg ser en fin hund med de fargene... Drømmer litt om en sobel farget Siberian (øverst til høyre) igjen, men det blir nok med drømmen siden fargen så og si ikke eksisterer i de linjene jeg finner mest attraktive pr idag. Og en dag håper jeg på å få meg en blåøyd en.

Syns definitivt brukssibbe/viltfargen er finest (så er jo jeg mer AH-frelst hvor det er mer viltfarget jevnt over), men så blir jeg nesten like fjollete når jeg ser sibber med hvit maske også. De er jo så vanvittig nydelige! Men enig i at hvitt kan bli litt kjedelig. Vi har en helhvit AHtispe, og ho er vel den eneste huskyen jeg ikke syns ser kjedelig ut (men så er hun gæærn også da :lol: )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...