Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - samme rase?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

Guest janson

Om ikke livet endrer seg veldig så blir det nok til at jeg holder meg til kelpien en stund til. Nå er det 8 måneder siden kelpie nr 2 kom i hus og per i dag så blir nok nestemann i framtiden også en kelpiesak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen

Har jo akkurat fått hund nr 2, men ikke av samme rase. De har samme utsprung, men shibaen er nok hakket mer primitiv enn det jeg vil si akitaen er. Hvem vet hva det blir neste gang? Kanskje en shiba t

Med en papillon har dere jo de fleste valgmuligheter. De går vel godt overens med de fleste, og er tilpassingsdyktige med hensyn til type og mengde aktivitet. Hunder av samme rase forstår ofte hverand

Her blir det terv så lenge jeg orker. Og når jeg er ferdig med det, skal jeg finne meg en lat groenendael eller to. Jeg leker litt med tanken på en liten hund også, men det blir ikke før jeg er gråhåra tenker jeg. Da frister det med en CC/CCPP eller en liten aprikos puddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker her, men jeg har vokst opp med kleiner munsterlander, og har hatt et individ selv (som dessverre måtte omplasseres da han ble ti million hakk mer aktiv enn jeg forventet). Egentlig var planen en munsterlander nå, etter linjer jeg vet er mye mer det jeg ser etter i en hund. Men turte rett og slett ikke å risikere å få en for aktiv hund igjen.

Men det blir definitivt en etterhvert når jeg har tid og mulighet. Den skal da brukes til jakt og sikkert litt LP, evt. også trekk.

Nå har jeg en skjønn sheltie i hus, og kunne godt tenke meg en til. Men her er jeg litt usikker, jeg ønsker muligens en enda mer arbeidsvillig hund så om det dukker opp en flott rase evt. individ så er det mulig det blir noe annet. Sannsynligvis da innenfor gruppe 1.

Men som mange andre her så har jeg masse raser jeg vil prøve ut, så vi får se hva som detter i hus. Jeg har fått øynene opp for omplasseringshunder, og dermed er jo muligheten der for at det plutselig dukker opp noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo akkurat fått hund nr 2, men ikke av samme rase. De har samme utsprung, men shibaen er nok hakket mer primitiv enn det jeg vil si akitaen er. Hvem vet hva det blir neste gang? Kanskje en shiba til? Ellers har jeg veldig lyst på en shikoku eller hokkaido.. en japaner blir det i alle fall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte kooiker nummer 2 for ett år siden.
Var aldri i tvil om at det også skulle bli en kooiker. Rasen har virkelig kapret meg fullstendig, og jeg har blitt så utrolig glad i miljøet vi har.

Orket ikke tanken på å bevege meg ut i en jungel av hunderaser igjen, ei heller et nytt miljø.

I fremtiden vil det nok dukke opp en og annen annen rase hos meg, men det skal alltid være "i tillegg til" og ikke "i stedet for" kooiker.

Jeg er helt fortapt i rasen, og elsker deres utseende og særegenheter.

Nå har jeg blitt medeier på ei 10 uker gammel kooikerjente, som bor hos fórvert.
Så nå krysses alt for at min største drøm om et valpekull går i oppfyllelse i 2016.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok flere aussier i huset etter hvert, for de passer mitt bruk oveldig bra, og utseendet er heller ikke noe å klage på.

Men, det blir nok et par andre raser og etter hvert, for jeg liker variasjon både i størrelse, bruk og utseende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Interessant at det er såpass mange som ikke ønsker en ny hund av rasen de har nå. Jeg ser for meg at jeg kommer til å ha flere hunder av begge de rasene jeg har i dag, men jeg kommer nok til å forsøke meg på andre raser også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil absolutt ha flere individer av samme rase, men jeg er ikke sikker på om det blir min neste hund. Jeg prøver foreløpig å overtale samboer om hund nr 2, og skulle han gå med på det blir det i såfall en maskothund. Ellers er det flere raser jeg ønsker å eie, men tolleren har satt seg litt i hjerterota. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange fantastiske raser jeg gjerne skulle blitt bedre kjente med, men neste rase blir helt 100% garantert enda en puddel. Det kan aldri blir noe annet i grunn, alle andre aktuelle raser mangler liksom noe helt essensielt som jeg bare har funnet hos puddelen- den derre teite tullete lekne puddelheten som bare treffer meg mitt i hjertet. :) Men det i grunn helt greit det liksom - jeg traff blink på første valpekjøp. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Neste blir definitivt langhårsbelger. Har man først en, må man selvfølgelig ha en til :D Kan egentlig ikke tenke på en annen type hund som passer mer perfekt til oss, og som vi trives like godt med som belgeren gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste blir definitivt langhårsbelger. Har man først en, må man selvfølgelig ha en til :D Kan egentlig ikke tenke på en annen type hund som passer mer perfekt til oss, og som vi trives like godt med som belgeren gjør :)

Jeg er dødsnysgjerrig på hvor du tenker å ha fra :D Siden jeg er litt på veg til sånne svarte dottefjotter jeg også :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to forskjellige raser i dag, og kommer nok ikke til å ha hverken Jack Russel Terrier eller Tibetansk Spaniel igjen på ei stund. Fine raser begge to, men det er så mange andre raser jeg vil ha også :) Neste hund blir garantert større en de to jeg har nå :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund her blir forhåpentligvis en Kelpie :)

Papillon blir det ikke igjen før jeg blir en gammel dame, men det er mest fordi jeg ikke ønsker hund med pels som kan dra med seg ting inn fra skogen. Det er en herlig rase :ahappy:

Det er mange raser som fascinerer meg, men ikke fult så mange raser jeg faktisk kunne tenke meg å ha i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to shibaer. Det er min rase, men jeg har også vurdert å få meg en attåt-hund jeg kan konkurrere med. Det er riktignok heller tvilsomt at det vil skje, da jeg synes alle raser med de treningskvalitetene jeg liker faller fullstendig sammen mtp egenskaper i hverdagen. Jeg liker shibaer, jeg, så får jeg heller leve med at vi aldri vinner en lp-konkurranse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to Cane Corso. En flott rase som passer meg godt. Men da vi satt igjen med bare en, ble det Labrador som hund nr 2. Valgte labben fordi den passer godt til Canen i størrelse, er korthåret, og de er ganske like på mange måter. Bortsett fra vakt/vokterinstinktet da. Valgte bevisst en hund uten vakt denne gangen.

Er storfornøyd med både Cane Corso og Labrador, så det blir nok flere av de rasene, men mest sannsynlig en Labrador neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir definitivt en papillon til! For nå prøver jeg å være enig med meg selv om at jeg ikke skal ha fler hunder før jeg har gått minst ett år på høyskole. Tror ikke jeg kommer til å ha en alaska husky til som bare er min, mest fordi jeg kommer til å bli gæærn av å ikke ha et helt spann :lol:

Også snuser jeg på dalmatiner, da. Helt forelska! :wub: I tillegg vil jeg ha en hund jeg i utgangspunktet kan gjøre det skikkelig bra med i konkurranser, men det kommer an på hva mine interesser er om 10 år. Og der er jeg megausikker på rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksområdet for den neste hunden blir noe helt annet enn det det er for Lyng, så den neste blir ikke dunker. Uvisst hva enda, men kanskje golden, storpuddel eller berner? Er superfrista av berner for tiden :D

Det skal derimot sies at vi nok alltid kommer til å ha harehund uansett, og der er dunker det eneste alternativet. Det er "vår" rase. Punktum :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bevist valgt ulike raser / hundetyper. Det har vi nå og det hadde vi tidligere også. Men det må vær enkelt avgjøre ut fra interesser, hva en mener en kan tilby osv. Men når "gammern" er borte blir det nok en eller annen gjetertype igjen, simpelthen fordi jeg har så stor sans for vesenet og egenskapene til denne hundetypen. Min kone er vant med jakthundtyper fra før, men for meg ble det en litt ny verden da vi skaffet oss en Kleiner Munsterlander. Det har vært lærerikt og fascinerende, dette er langt fra å være en gjeterhundtype for å si det sånn :) Men de to hundene går svært godt sammen tross sine ulikheter på mange områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to Jack Russler. Vurderte egentlig aldri en annen rase når jeg skulle kjøpe nr 2. Elsker personlighetene til JRT og utseende dems, så jeg er litt frelst da :) Men drømmen er å skaffe en Malamute når jeg er førti, feit og ferdig! Da bor mannen og jeg forhåpentligvis på en gård og da passer det ypperlig med en stor og vakker malamute. Har allerede tenkt ut navn! haha.

Men så langt holder jeg meg nok til JRT. De kan leve helt opptill 18 år ish, så jeg har mange mange år igjen med de ^^ Så blir nok ikke flere hunder på en goood stund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...