Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - samme rase?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

Takk for gode tilbakemeldinger. Det blir i alle fall en selskapshund fordi jeg ikke kan se poenget med å ha en hund til et annet formål enn da vi kjøpte papillonen.

Kanskje toypuddel, sheltie eller havanais... Tiden vil vise :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen

Har jo akkurat fått hund nr 2, men ikke av samme rase. De har samme utsprung, men shibaen er nok hakket mer primitiv enn det jeg vil si akitaen er. Hvem vet hva det blir neste gang? Kanskje en shiba t

Med en papillon har dere jo de fleste valgmuligheter. De går vel godt overens med de fleste, og er tilpassingsdyktige med hensyn til type og mengde aktivitet. Hunder av samme rase forstår ofte hverand

Schæfer, tja, jeg tror ikke jeg klarer meg uten. Det er helt klart rasen i hjertet mitt. Sankten. Ja, jeg regner med det, men innimellom sankten og schæferen skal jeg klare å presse inn en bordeaux dogge og en ambull. Ellers er jeg ikke særlig åpen for andre raser. Har stagnert litt jeg altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg vil prøve en annen rase som hund nr to :) er storfornøyd med havanaisen og tenker det blir nok den rasen flere ganger men akkurat nå vil jeg ha en hund som er litt lengre i beina og litt mer arbeisvillig :) havanaisen elsker å jobbe men bare når han selv vil og er litt tung å motivere når han har bestemt seg for at han ikke vil :P Dessuten er det jo spennende med ulike raser :) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste rase blir en rase jeg har hatt før, ja - men ikke en jeg har nå. :lol. Dvs jeg har jo faktisk to salukier i hus, men ene er ikke min, og jeg har hatt to basenjier i hus, hvor den ene var på gjennomreise og bodde hos meg i 2 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir nok en Siberian det også. Har per idag 5stk og har hatt 2 tidligere. Har hatt rasen i 19 år, og har ingen planer om å bytte. Men jeg er litt frista til å ha en maskotthund en eller annen gang, når det passer seg slik. Lysten er størst på en buhund. Men får se hva det blir til den dagen jeg kjøper meg en maskott (om den dagen noen sinne kommer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere whippets blir det nok ikke. Sheltien derimot har jeg erfart at passer meg mye bedre så flere slike kan det nok bli. Kommer litt an på stå når jeg skal ha ny hund. Det blir jo forhåpentligvis mange år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi nettopp fått en ny hund, av samme rase som de tre andre vi har. Stor sannsynlighet for at neste blir samme rase. Det blir ihvertfall fuglehund. Nå bruker vi våre hunder til jakt og liker rasen og klubben veldig godt. Samt gøy med egne avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ha en hund til, akkurat når er usikkert, men håper at det blir ila dette året. Det blir definitivt ikke en DP til. Mest pga bruksområde, men også pga typiske egenskaper og trekk ved rasen, som jeg kjenner at jeg klarer meg uten :P

Hva det blir er heller usikkert, men holder en knapp på gronnis :) Får se om det dukker opp noe interessent på et gunstig tidspunkt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok ikke til å ha toller igjen, nei. Derimot har jeg fått veldig sansen for phalene/papillon etter at Ia var så heldig å få Tinka (ekte sonenomplassering :) ). Mye taler for at det vil komme en ny phalene i hus om noen år :D På den andre siden har jeg også lyst til å være disponibel som hundevakt for mine barn når de skulle trenge det, så vi får se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tilbakemeldinger. Det blir i alle fall en selskapshund fordi jeg ikke kan se poenget med å ha en hund til et annet formål enn da vi kjøpte papillonen.

Kanskje toypuddel, sheltie eller havanais... Tiden vil vise :)

Phalene :) Veldig like, men allikevell er utseendet litt forskjellig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg gå ut i fra sånn situasjonen er i dag, så blir det nok en kelpie til på meg, med samme formål som den jeg har fra før. Men da vil nok den jeg har være rundt 4-5 år-ish tenker jeg. Ingen ny kooiker på meg, selv om jeg elsker han jeg har og koser meg masse med ham. Men det er noe med bruksområdene som endrer seg med tiden. Jeg sier ikke "aldri", for det kan godt hende jeg vil ha det igjen siden, når jeg ikke er så opptatt av hundetrening som jeg er nå. Kooikeren min trives godt med fysisk trening, tonnevis med kos og litt småkunster og triks.

Men så er jeg glad i flere raser, så kan det være en sjanse for at jeg kommer til å skaffe en annen når disse to kelpisene mine blir større igjen eller en av de er borte. Da kommer det an på livssituasjonen min altså, og den kan jeg ikke forutsi med sikkerhet akkurat nå. Eller at jeg har endret litt meninger. Så det blir litt med forbehold om endringer.

Kanskje det bare blir kepiser hos meg, kanskje en malle, sheltie eller aussie (hvis jeg plutselig skulle komme over en kombinasjon jeg får lyst til å hive meg over).

Den som lever får se, men aller først blir det nok en kelpis til :)

To hunder er vel egentlig det jeg ser for meg, eventuelt tre hvis den ene begynner å dra litt på årene. Det får holde av gangen. I massevis :ahappy:

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lekte med å bytte rase før jeg kjøpte sistemann. men.. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å sette meg inn i en ny jungel at ulike oppdrettere, linjer, nytt miljø etc.. Dessuten er et ikke så lett å få kjøpt en hund fra de aller beste kullene om ingen vet hvem du er. Men om det blir en annen en gang, så ser det ut som om det blir en parson russel eller helst en glatthåret fox terrier. Jeg liker de korte stramme kroppene, men er ikke så begeistret for de korte stakkato terrierbevegelsene.

Drømmen er en Ani til, men han er nok en once in a lifetime hund. :)

(jeg jakter derimot på den perfekte tispe å bruke han på ;) )

Som LinL over her er jeg enig i at DP har noen egenskaper jeg kunne klare meg uten, men når jeg ser hvilke egenskaper andre raser har, så takker jeg meg til DP allikevel :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg vurderte noen andre raser før jeg kjøpte yngstehunden min, men falt hele tida tilbake på belgern. Det blir nok ingen annen rase i hus (men kanskje annen pels og hårlagsvariant) så lenge jeg har det bruksområdet som jeg har nå. Forandrer livet og hva hunden skal brukes til seg, så kanskje det blir en annen rase. Men hvorfor endre det som funker bra sammen? :P Nå skal jeg ikke ha noen ny hund på leeeenge da. Håper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste rasen jeg kunne vurdert (og som jeg faktisk har vurdert...) å "bytte til" er whippet.

Men når de som kjenner meg mener jeg kommer til å kjede meg ihjel med en, så blir jeg noe usikker...

Har fryktelig vondt for å se for meg et liv uten dvergpinschere (i flertall).

De er nok ikke den "perfekte" rasen, men nært nok til at jeg ikke kunne tenkt meg et liv uten :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir hjemmestrikket krøllebølle, tenker jeg, så ja, det blir en rase jeg har i huset fra før av, men det blir min første hund av den rasen :P

Har ikke avskrevet belgeren helt, men jeg kommer nok ikke til å ha en til så lenge jeg har Nora, og jeg tviler sterkt på at det blir en tervueren til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen planer om å blir rasetalsmann eller spesielt engasjert.

Alt dette er sinnsykt befriende og jeg har trua på at det kommer til å bli kjempebra! :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen planer om å blir rasetalsmann eller spesielt engasjert.

Alt dette er sinnsykt befriende og jeg har trua på at det kommer til å bli kjempebra! :)

Åååh det er så digg det! Var sånn jeg hadde det med salukien, jeg snakket jo endel med oppdretter om akkurat det nærmeste og om det var ting jeg burde vite, og har veldig god kontakt med verdens beste oppdretter - men det var overhode ingen graving i historie eller linjer eller oppdretter eller noe som helst. Anbefales! :lol:

(ok - jeg hadde ikke anbefalt det til hvemsomhelst :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder av helt ulike raser, bc og staff - storfornøyd med begge, men neste hund blir nok ingen av delene.

Kunne på en måte ønske jeg hadde en rase som var "min", det virker så greit (gikk på noen smeller med å gå fra gjeter til "terrier"), men det er så mange ulike raser jeg tiltrekkes av - bedlington terrier, boston terrier, springer, cocker, portis, whippet, ds gårdshund, pincher, aussie, kelpie for å nevne noen... Hva neste hund blir kommer ann på behovet (mitt) og tilbudet (til hunden) når den tid kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir nok også en toller, de passer til mitt bruk og jeg er veldig godt kjent med linjer osv. Egentlig så er det bare en annen rase jeg kunne tenke meg pr. nå, og det er kelpie, men jeg tror jeg holder meg i gruppe 8 noen år til. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en golden. Derfra gikk jeg over til malamute, og min neste hund som kommer i mai blir også en malamute.

Jeg har vært innom en rekke raser på vei til malamute, men det er nå den rasen som hittil har passet best til meg. Hva neste igjen blir vet jeg ikke, men tipper det blir enda en polarhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...