Gå til innhold
Hundesonen.no

Så var det slutt på freden - aggressiv mot hanner


simira
 Share

Recommended Posts

Det siste året har Kovu unntaksvis utagert aggressivt mot andre hannhunder, i det siste har det blitt mer regelmessig. Han er 3 år i juni, og er nok ferdig med å være unghund. Jeg har heller ingen ambisjoner om at han skal leke med alle hanhundene i nabolaget, men er det noen som har noen gode tips til å håndtere denne typen aggresjon? Er som sagt ikke ute etter at han skal kunne leke og kose med dem, bare oppføre seg når vi passerer dem på tur. :P

Jeg har jo gjort min andel passeringstrening med begge hundene, men det er sikkert noe jeg ikke har tenkt på eller vært borti selv. Det er i hovedsak i bånd, når han ser hannhunder på nærmere enn ca. 10-20 meters hold (på tur, treningssituasjoner er noe annerledes), så lenge avstanden ikke blir mindre er han grei å ta kontroll på og avlede med en kommando, om de nærmer seg blokker han totalt og jeg må bare slepe ham bort. Da henger han i båndet og bjeffer og glefser.

Jeg er rimelig sikker på at det hadde gått bra om begge hundene var løse, men han er jo sjelden løs sammen med andre hunder pga total mangel på innkalling. Det er en form for båndaggresjon, men er det noe annet jeg bør ha i bakhodet her enn på annen passeringsproblematikk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser at du har trent en god del, men har du trent i en egen gruppe (passeringskurs) med en erfaren instruktør som veileder? De absolutt beste resultatene med utagerende hunder har jeg sett hos de som har trent organisert under veiledning, og som deretter har trent regelmessig under "fellestrening" videre etterpå. Det er gull verdt å ha et trent øye som kan se "ekvipasjen" utenfra, og som legger tilrette for at den enkelte kan lykkes (ev forbedres ;)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Krav-krav-krav og en god sitt med krav.

Og fortest mulig faktisk gå til en intrsuktør som KAN dette og ikke de som bare holder passeringskurs for ikke problemhunder. (ja jeg er fordomsfull der etter å ha sett/hørt om noen slike kurs).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krav-krav-krav og en god sitt med krav.

Og fortest mulig faktisk gå til en intrsuktør som KAN dette og ikke de som bare holder passeringskurs for ikke problemhunder. (ja jeg er fordomsfull der etter å ha sett/hørt om noen slike kurs).

Fullstendig enig. Jeg vet hva jeg ville gjort, men hvordan tenker du at man skal sette krav for en hund som Kovu? Mitt inntrykk er jo at Simira trener kun positivt, så jeg har dessverre ikke noe konstruktivt å komme med sånn umiddelbart, som ikke innebefatter fysisk korreksjon.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser at du har trent en god del, men har du trent i en egen gruppe (passeringskurs) med en erfaren instruktør som veileder? De absolutt beste resultatene med utagerende hunder har jeg sett hos de som har trent organisert under veiledning, og som deretter har trent regelmessig under "fellestrening" videre etterpå. Det er gull verdt å ha et trent øye som kan se "ekvipasjen" utenfra, og som legger tilrette for at den enkelte kan lykkes (ev forbedres ;)).

Krav-krav-krav og en god sitt med krav.

Og fortest mulig faktisk gå til en intrsuktør som KAN dette og ikke de som bare holder passeringskurs for ikke problemhunder. (ja jeg er fordomsfull der etter å ha sett/hørt om noen slike kurs).

Vi har gått passeringskurs hos Hund i Fokus (knallbra) og har akkurat fullført kurs nr. 2 hos Lundqvist, så vi er i gode hender når det gjelder trening og veiledning. Vi er stort sett på organisert kurs/trening minst en gang i uken, og ellers bor vi i villastrøk så det er sjelden vi ikke møter en hund eller tre til daglig.

Med det å nevne at jeg har trent en del med begge hundene innebærer det både kurs og en del lesning som gjør at jeg har en del erfaring og kunnskap om hvordan håndtere passeringsproblemer. Vi har heller ikke noe problem med treningen ift. hilsestress, eller (frykt)aggresjon hos Odin, så jeg er ganske sikker på at vi har gjort noe riktig der. Dette med utageringen på hannhunder er relativt nytt både for hunden og meg, så jeg vil ta tak i det før det eskalerer.

Rødhette:

Det er ikke riktig så ille som det kan høres ut som. Jeg tror heller ikke at det hadde vært noe problem om han ikke hadde vært i bånd, eller at det er et uoverkommelig problem, vi har bare ikke tatt tak i det før nå. Med unntak av utstillingen på Hellerudsletta der vi var ved siden av boxerringen så er dette første uken hvor jeg har opplevd slik utagering mer enn en gang per måned eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig enig. Jeg vet hva jeg ville gjort, men hvordan tenker du at man skal sette krav for en hund som Kovu? Mitt inntrykk er jo at Simira trener kun positivt, så jeg har dessverre ikke noe konstruktivt å komme med sånn umiddelbart, som ikke innebefatter fysisk korreksjon.

Jeg skal ikke påberope meg å være en flink nok hundetrener til at jeg tør å fysisk korrigere 40 kg sint hund i en slik situasjon. Han er vanskelig nok å trene som det er, og man må korrigere rimelig kraftig for å få noe gehør i det hele tatt (Lundqvist bruker noe fysisk korreksjon på enkelte hverdagslydighetsøvelser). Men jeg kan godt tenke meg innspill på hvordan du faktisk ville gjort det, og hva du legger i fysisk korreksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Fullstendig enig. Jeg vet hva jeg ville gjort, men hvordan tenker du at man skal sette krav for en hund som Kovu? Mitt inntrykk er jo at Simira trener kun positivt, så jeg har dessverre ikke noe konstruktivt å komme med sånn umiddelbart, som ikke innebefatter fysisk korreksjon.

Det er ikke noe jeg deler over nett, det melder man seg på kurs og gjør med kyndige folk.

Om Simira trenger posetivt aner jeg ikke.

Vi har heller ikke noe problem med treningen ift. hilsestress, eller (frykt)aggresjon hos Odin, så jeg er ganske sikker på at vi har gjort noe riktig der.

Men får han hilse på andre?

Jeg har hyggelige hunder og de får fra de er valp IKKE hilse på ukjente hunder og har bare 4-5 "venner". Ellers så skal de ikke.

Og jeg klarer fint å hindre andre i å gjøre det også.

Dette med utageringen på hannhunder er relativt nytt både for hunden og meg, så jeg vil ta tak i det før det eskalerer.

RR har veldig ofte hannhundaaggresjon, og om det har begynnt nå så kan man ganske sikkert si at det eskalrer. Jeg sier igjen: velg dine kurs med omhu.. de fleste slike "anerkjente" skoler holder kurs for å holde kurs. Og du skal videre på neste kurs og neste kurs og neste kurs. Svært få løser faktisk hunder som har ett problem.

Jeg skal ikke påberope meg å være en flink nok hundetrener til at jeg tør å fysisk korrigere 40 kg sint hund i en slik situasjon. Han er vanskelig nok å trene som det er, og man må korrigere rimelig kraftig for å få noe gehør i det hele tatt (Lundqvist bruker noe fysisk korreksjon på enkelte hverdagslydighetsøvelser). Men jeg kan godt tenke meg innspill på hvordan du faktisk ville gjort det, og hva du legger i fysisk korreksjon.

jeg forklarer ikke fysisk korreksjon over nett, dra til de rette folken.

Og ja, med RETT timing og rett tyngde så går det helt greit å korrigere 40 kg sint hund. :)

Personlig hadde jeg dratt en tur til Terje Østli for å få ett par privattimer FØR du har en ordentlig sint hund om det er slik du beskriver her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe jeg deler over nett, det melder man seg på kurs og gjør med kyndige folk.

Om Simira trenger posetivt aner jeg ikke.

Forsåvidt sant, men jeg blir jo oppriktig nysgjerrig når du sier A,men ikke B.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe jeg deler over nett, det melder man seg på kurs og gjør med kyndige folk.

Om Simira trenger posetivt aner jeg ikke.

Men får han hilse på andre?

Jeg har hyggelige hunder og de får fra de er valp IKKE hilse på ukjente hunder og har bare 4-5 "venner". Ellers så skal de ikke.

Og jeg klarer fint å hindre andre i å gjøre det også.

RR har veldig ofte hannhundaaggresjon, og om det har begynnt nå så kan man ganske sikkert si at det eskalrer. Jeg sier igjen: velg dine kurs med omhu.. de fleste slike "anerkjente" skoler holder kurs for å holde kurs. Og du skal videre på neste kurs og neste kurs og neste kurs. Svært få løser faktisk hunder som har ett problem.

Han får aldri hilse på fremmede hunder vi møter på tur så lenge jeg kan unngå det. Når det gjelder sosialiserin fra valpestadiet har vi "fulgt boka", men hilsing og lek med trygge, kjente hunder, passering av fremmede hunder på tur (igjen, når mulig, unntak har det selvfølgelig blitt).

Har du noen kurs å anbefale, siden jeg har inntrykk av at du tenker på noen spesifikt? Jeg har inntrykk av at Lundqvist har mye kunnskap og erfaring på området, og mange rr-folk bruker dem. Kurset til rr-klubben med to rr-eiere som var utdannet instruktør gikk i hovedsak ut på effektiv bruk av helstrup (om enn ikke nødvendigvis rettferdig).

Hører også gjerne mer om hva du legger i å sette krav til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Personlig hadde jeg dratt en tur til Terje Østli for å få ett par privattimer FØR du har en ordentlig sint hund om det er slik du beskriver her.

Har du noen kurs å anbefale, siden jeg har inntrykk av at du tenker på noen spesifikt?

Se over, og han kan lære det akkurat det jeg tenker på.

Jeg legger ikke ut metoder på nett som jeg ikke er tilstede for å lære bort. Det blir alt for fort missforstått. :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en tispe på over 50 kg, som var fæl på utagering. Måten vi trente passeringer på, var at jeg fikk henne til å sitte på plass med kontakt mens den andre hunden passerte. Man må jo begynne med god avstand, også redusere avstanden etter hvert som det går bedre. Det krever jo at hunden har god kontakt og god lydighet i utgangspunktet. Jeg krevde kontakt ved at jeg nappa i båndet eller knipsa henne på øra, hvis hun så mye som mista kontakten i et par sekunder. Man må jo starte øvelsen i god tid før hunden eskalerer til utagering, og avslutte den når den andre hunden er langt nok unna til at hunden ikke reagerer igjen da.... Etter hvert holdt det å bare si strengt nei når hun så vekk. Og etter hvert kunne vi være ganske nærme den andre hunden uten at det skjedde noe. Og etter det igjen kunne vi passere andre ved at jeg bare sa nei, med en gang hun gjorde små tegn til intersse for den andre hunden (ørene fremover, øyekontakt osv..)

Men hun var ILLE til tider da... så hvis han ikke er så ille så er det sikkert andre måter å gjøre det på som er bedre..

Men.. ja til krav fra meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en tispe på over 50 kg, som var fæl på utagering. Måten vi trente passeringer på, var at jeg fikk henne til å sitte på plass med kontakt mens den andre hunden passerte. Man må jo begynne med god avstand, også redusere avstanden etter hvert som det går bedre. Det krever jo at hunden har god kontakt og god lydighet i utgangspunktet. Jeg krevde kontakt ved at jeg nappa i båndet eller knipsa henne på øra, hvis hun så mye som mista kontakten i et par sekunder. Man må jo starte øvelsen i god tid før hunden eskalerer til utagering, og avslutte den når den andre hunden er langt nok unna til at hunden ikke reagerer igjen da.... Etter hvert holdt det å bare si strengt nei når hun så vekk. Og etter hvert kunne vi være ganske nærme den andre hunden uten at det skjedde noe. Og etter det igjen kunne vi passere andre ved at jeg bare sa nei, med en gang hun gjorde små tegn til intersse for den andre hunden (ørene fremover, øyekontakt osv..)

Men hun var ILLE til tider da... så hvis han ikke er så ille så er det sikkert andre måter å gjøre det på som er bedre..

Men.. ja til krav fra meg :P

Takk for saklig og konkret forslag. :)

Ettersom vi har trent mye passering pga. hilselyst så har vi en del slike teknikker ihvertfall delvis inne. Første ledd i tiltaket her blir å få ham til å sitte på tilstrekkelig avstand med kontakt, vi må bare bli flinkere til å forutse denne situasjonen og sette ham ned før HAN forteller oss om det er en hannhund eller tispe vi møter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10-20 meter vil jeg anslå er "normal" avstand for hunder som sliter med å passere andre hunder, spesielt når det gjelder samme kjønn. Har selv en sånn en, ikke noe gøy det altså. Men først og fremst ville jeg gjort som du sier. Avstand med god kontakt er nøkkelen.


Det er lettere sagt enn gjort, men: aldri sett hunden i stuasjoner den ikke mestrer.
Det kan være vanskelig på tur, men det finnes tiltak som kan settes inn når dere skal passere.

og med hunder som en flikere til å utaggere enn å passere kan det være viktig å ikke sette et fast mål for turen, men ha muligheten til å snu, gå andre veien, and so on.


scenario 1

hund som kommer mot dere. Snu, jobb kontakt, belønn for at Kovu er flinkis og går sammen med deg uten å bry seg om hunden som går bak. Prøv å finn en vei slik at dere blir kvitt hunden bak dere.

scenario 2

hund som kommer mot, dere snur, det kommer en hund fra den andre siden også. Jobb kontakt, maskingeværbelønning, sett gjerne opp tempoet og kom deg unna (stikkvei, andre siden av veien what ever) og belønn med noe Kovu synes er best i verden!

scenario 3

trangt fortau, brøytekant, hunder foran og bak.Få kontakt med de andre hundeiere, be dem om stoppe og vente sånn at du får kommet deg unna på best mulig måte.

Det jeg prøver å komme fram til er at du skal jobbe for at Kovu har mestring i situasjonen og at dere kommer dere helskinnet ut av den. Koste hva det koste vil :P

Jeg er ikke redd for å si "hey! stopp! jeg skal bare ta med meg bikkja og gå et annet sted!" til folk som åpenbart vil at bikkjene skal hilse.
Som en kollega av meg har sagt; "det spiller ingen rolle hva de andre synes om dere og hilsing, det er jo du og hunden som skal leve sammen i flere år, og da gjerne gode år med positive møter"
Jeg regner jo med at du har med deg godbiter han vil jobbe for ute og at du har med deg en leke eller to du kan dra frem for å forsterke belønninga når han er flink? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner jo med at du har med deg godbiter han vil jobbe for ute og at du har med deg en leke eller to du kan dra frem for å forsterke belønninga når han er flink? :)

LOL!

Sorry.

Takk for gode råd, alt dette har vi vært gjennom passeringskurs og er metoder vi har jobbet med ift. hilsestress for eksempel.Og som vi kommer til å sette i gang med igjen nå, umiddelbart (med suksess på morgenturen i dag, ifølge gubben). MEN, utfordringen er at hunden er minimalt interessert i mat og totalt uinteressert i lek. Etter en del god hjelp siste halvåret jobber han nå greit for godbiter i treningssettinger, men det er ikke hver dag han tar imot ferske, nystekte kjøttboller på tur... der ligger en del av utfordringen vår. Vi kan glemme å kaste en neve godbiter på bakken for at han skal snuse og ta dem, han gløtter på dem i beste fall, før han fortsetter med sitt.

Men jada, vi jobber med alt dette så godt vi kan innenfor de rammene vi har. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, utfordringen er at hunden er minimalt interessert i mat og totalt uinteressert i lek. Etter en del god hjelp siste halvåret jobber han nå greit for godbiter i treningssettinger, men det er ikke hver dag han tar imot ferske, nystekte kjøttboller på tur... der ligger en del av utfordringen vår. Vi kan glemme å kaste en neve godbiter på bakken for at han skal snuse og ta dem, han gløtter på dem i beste fall, før han fortsetter med sitt.

Men jada, vi jobber med alt dette så godt vi kan innenfor de rammene vi har. :)

Kjenner veldig godt igjen manglende interesse for det vi mener burde være gode belønninger, eller utfordringa med at det som funker ene dagen, bare er dritt den neste.

Mitt triks for å avlede eller holde på oppmerksomheten til belønningslikegyldige bikkjer er rett og slett å overraske. Når Aiko var i sin verste hormontrollmongisperiode, hylte jeg et eller annet høyt og "forskrekka" og fikk "nappa" henne ut av utageringa fordi hun blei litt sjokka, sånn at vi kunne komme oss vekk med æren i behold. :lol: Er klar over at Kovu er bittelitt større og sterkere enn trollbolla altså, men trur at det å vippe han ut av likevekt kanskje kan være en hyggeligere måte å få han ut av situasjonen på enn å røske, brøle og knipse. (Men jeg hadde ikke vært fremmed for å knipse, bare for å ha sagt det. Aiko har fått seg et par rapp over nesa fra meg i rein refleks når det tipper det helt over og det går utover lillesøster, feks. Primitive hunder - primitive metoder).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

LOL!

Sorry.

Takk for gode råd, alt dette har vi vært gjennom passeringskurs og er metoder vi har jobbet med ift. hilsestress for eksempel.Og som vi kommer til å sette i gang med igjen nå, umiddelbart (med suksess på morgenturen i dag, ifølge gubben). MEN, utfordringen er at hunden er minimalt interessert i mat og totalt uinteressert i lek. Etter en del god hjelp siste halvåret jobber han nå greit for godbiter i treningssettinger, men det er ikke hver dag han tar imot ferske, nystekte kjøttboller på tur... der ligger en del av utfordringen vår. Vi kan glemme å kaste en neve godbiter på bakken for at han skal snuse og ta dem, han gløtter på dem i beste fall, før han fortsetter med sitt.

Men jada, vi jobber med alt dette så godt vi kan innenfor de rammene vi har. :)

hehehe ;)

Jeg har en hund som ikke har vært så matorientert eller lek heller. men har rota meg fram til leverbiter og ei tøyfille som vi har hatt siden han var valp, pluss kos. Men jeg skjønner godt den frustrasjonen altså :) kjempebra med framgang i dag da!! :) Eneste jeg kan si er lykke til tror jeg! kanskje jeg kommer på noe lurt, men foreløpig er det eneste jeg kommer på kontakt og avstand :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo fortelle litt om hva jeg har gjort med Rio, han er riktignok ikke sinna men klikker mongis (på meg) når vi møter andre hunder.
Han tar verken godbiter eller ros når det kommer til møte med andre hunder. Rio er ikke helt i mål enda heller, men veldig godt på vei (går bra på tur alene, ikke helt enda med andre).

Det jeg gjør er at jeg fysisk tar tak og setter han ned, han får ikke lov og hause seg opp, han får ikke lov å se på den andre hunden så lenge han er mongo (setter han andre vei). Jeg sitter da gjerne sammen med han og holder han fast. Det virker hvertfall beroligende på han og han stresser seg fort ned. Alt dette gjøres uten at jeg sier noe eller kaver meg opp, jeg er helt rolig og ser heller ikke på den andre hunden. I starten måtte jeg virkelig holde fast, og vi måtte sitte laaaaaaangt unna andre hunder, nå holder det å dytte han på stumpen så "smeller" han ned i sitt. Glemmer seg nå og da, men det skulle bare mangle. Han er generelt sett blitt roligere i møte med andre hunder på tur, stresser seg ikke like mye opp og avreagerer veldig fort.

På tur sammen med de andre hundene bærer jeg han forbi, men det skulle jeg likt å se deg gjøre med Kovu! :P

Edit: Det hender også jeg heiser båndet opp til bak ørene (om jeg ikke rekker å løfte opp). Har har han ikke mulighet til å ta meg eller de andre hundene og han roer seg fort når han blir "låst". Om dette er "etisk riktig" vet jeg ikke, men det fungerer for oss når andre alternativ ikke går.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...