Gå til innhold
Hundesonen.no

"Black Dog Syndrome"


Annik
 Share

Recommended Posts

Tven står på som bakgrunnsstøy, og jeg overhørte plutselig at det ble snakk om "Black Dog Syndrome". Sorte hunder er ofte de siste som blir adoptert, og ofte de første som blir avlivet.

Her er en wikipedia-side om temaet.

Hva er dine teorier om hvorfor det er slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sikkert fordi de er så vanskelige å ta bilder av, folk vil ha noe mer fotogent.

Hahah! Min har sålangt bare blitt beskyldt for å være politihund av en fyr på en bussholdeplass. "Døh! Jeg vet at du og bikkja di jobber for politiet, trenger ikke late som ingenting!!"

Tror jeg tiltrekkes av sorte hunder ... Har egentlig aldri tenkt over problematikken. Men jeg tror også at sort muligens ser mindre imøtekommende ut enn lyst(for de som ikke har møtt en flat, vel å m

Det er også vanligere at andre hunder reagerer på sorte hunder enn lyse hunder, har jeg inntrykk av. Det KAN være vanskeligere å se språket.

Men jeg tror ikke språket er grunnen til det du nevnte. Mener å ha hørt noe om at lyse farger innbyr til kos, mens sort kan gjøre folk skeptiske. Kanskje fordi det er vanskeligere å se øynene?

De eneste hundene min sønn har vært redd for har vært en mørk staff og rottweilere. Dette var da han var rundt et år, så ikke snakk om rasediskriminering etc- han har aldri hørt om slikt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorte hunder kan kanskje virke farligere?

Det er det jeg tenker og, etter å ha lest litt forskjellig på google. Sorte hunder brukes ofte som "baddogs" i filmer, f.eks. Men jeg sliter likevel litt med å skjønne helt hvorfor det er slik. Kan kanskje ha noe med at jeg er vokst opp med en sort cocker spaniel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i alle eventyr ( bortsett fra snøhvit) er heksa mørk og prinsessa lys...

Jeg merket en enorm overgang når jeg gikk fra stor sort hund til liten hvit. Det andre rare var når jeg gikk med en stor langhåret sort hund og en rød ca like stor krøllete en. Folk gikk ut i fra at den røde var den "snille". Så feil kan man ta :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

i alle eventyr ( bortsett fra snøhvit) er heksa mørk og prinsessa lys...

Jeg merket en enorm overgang når jeg gikk fra stor sort hund til liten hvit. Det andre rare var når jeg gikk med en stor langhåret sort hund og en rød ca like stor krøllete en. Folk gikk ut i fra at den røde var den "snille". Så feil kan man ta :lol:

Nettopp! :D Og sannsynligvis er det underbevisstheten, ikke noe de/vi har "lært" som gjør at det et slik! :) Eller hva tenker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! :D Og sannsynligvis er det underbevisstheten, ikke noe de/vi har "lært" som gjør at det et slik! :) Eller hva tenker du?

Jeg tror det har med dag og natt å gjøre egentlig. Lyst er trygt og varmt, mørkt er kaldt og skummelt. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat det samme med svarte katter, og der tviler jeg på at det har noe med at de ser skumle ut å gjøre (hva er vel mer skummelt enn en tricolor, liksom?). Husker når jeg brukte å stå stand for DBT, når vi hang opp lapper på tavla vår så måtte vi passe på at de svarte ikke hang ved siden av hverandre for folk trudde gjerne det var samme katta, og det var vanskelig for det var ganske mange av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sorte hunder med hvite poter som betyr det, så vidt jeg husker. Men jeg aner ikke hvilken religion det var :)

Aha. Vel den blir sikkert dratt lenger uansett. Overtro er rare greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sorte hunder med hvite poter som betyr det, så vidt jeg husker. Men jeg aner ikke hvilken religion det var :)

Jeg har blitt forklart av en afrikaner at i deler av Afrika mener de at djevelen tar form som en sort hund. Det var helsorte hunder så vidt jeg forsto.

Men det forklarer ikke Ola Nordmann sin skepsis, for den er der. Tro meg.

Som en sa til meg: "bikkja de ser ut som en svart schæfer, det er dobbelt så skummelt som en vanlig en det" :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema igrunn. Vi mennesker har jo noen ting vi synes at penere/foretrekker fremfor andre. Dessuten har jeg inntrykk av at mange liker det litt uvanlige. Jeg må jo selv glatt innrømme at hvis noen hadde stilt opp en rekke hunder så hadde kanskje den sorte retrieverblandingen vært den jeg lettest hadde oversett ved første øyekast. Det er så mange av dem og de ser ca. like ut alle sammen. :aww: Samtidig finnes det mange lekre sorte hunder da. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, det har jeg aldri tenkt på. Men nå liker jeg sorte dyr jeg da uten at jeg tilber noen som helst sort ***** :P

Hadde faktisk aldri tenkt over det før jeg heller, før jeg hørte det på tven ista og det gikk opp et lite lys for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mye av det at det er vanlig og "kjedelig" for mange. Ved første øyekast ser man mer av kroppen og uttrykk om man f. eks bare går gjennom en kennel og kaster et blikk over hundene og ikke er interessert i noen spesiell rase.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble interessert i dette jeg, så etter en del lesing rundt om, så er sorte hunder forbundet med vakthold i underverden, og som vokter over lik. I England har de sin egen historie og den går ut på at det er en spøkelseshund som viser seg kun ved dødsfall. Ellers så har man djevelhunder i diverse mytologier som dukker opp i varierende størrelser og fasonger, her kan det forekomme andre farger, men sort er den mest vanlige.

Så her tror jeg vi har i hvert fall en årsak. Det sitter dypt i oss at sorte hunder er forbundet med døden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var på et omplasseringssenter i Spania for hunder og katter. Jeg kikket inn til en gjeng valper. Alle var beige, uten om den ene, den var sort. Men likevel syntes jeg mange av de beige var finere enn den sorte :P Etterhvert ble den sorte veldig søt da, for den var minst av gjengen :wub: Mamma ville forøvrig ha en sort katt da vi skulle ha katt fra dyrebeskyttelsen. Han har riktignok hvitt på seg også da.

Ellers enig med Lola. Vanskelig å ta bilder av svarte hunder :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...