Gå til innhold
Hundesonen.no

"Black Dog Syndrome"


Annik
 Share

Recommended Posts

Tven står på som bakgrunnsstøy, og jeg overhørte plutselig at det ble snakk om "Black Dog Syndrome". Sorte hunder er ofte de siste som blir adoptert, og ofte de første som blir avlivet.

Her er en wikipedia-side om temaet.

Hva er dine teorier om hvorfor det er slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sikkert fordi de er så vanskelige å ta bilder av, folk vil ha noe mer fotogent.

Hahah! Min har sålangt bare blitt beskyldt for å være politihund av en fyr på en bussholdeplass. "Døh! Jeg vet at du og bikkja di jobber for politiet, trenger ikke late som ingenting!!"

Tror jeg tiltrekkes av sorte hunder ... Har egentlig aldri tenkt over problematikken. Men jeg tror også at sort muligens ser mindre imøtekommende ut enn lyst(for de som ikke har møtt en flat, vel å m

Det er også vanligere at andre hunder reagerer på sorte hunder enn lyse hunder, har jeg inntrykk av. Det KAN være vanskeligere å se språket.

Men jeg tror ikke språket er grunnen til det du nevnte. Mener å ha hørt noe om at lyse farger innbyr til kos, mens sort kan gjøre folk skeptiske. Kanskje fordi det er vanskeligere å se øynene?

De eneste hundene min sønn har vært redd for har vært en mørk staff og rottweilere. Dette var da han var rundt et år, så ikke snakk om rasediskriminering etc- han har aldri hørt om slikt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorte hunder kan kanskje virke farligere?

Det er det jeg tenker og, etter å ha lest litt forskjellig på google. Sorte hunder brukes ofte som "baddogs" i filmer, f.eks. Men jeg sliter likevel litt med å skjønne helt hvorfor det er slik. Kan kanskje ha noe med at jeg er vokst opp med en sort cocker spaniel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i alle eventyr ( bortsett fra snøhvit) er heksa mørk og prinsessa lys...

Jeg merket en enorm overgang når jeg gikk fra stor sort hund til liten hvit. Det andre rare var når jeg gikk med en stor langhåret sort hund og en rød ca like stor krøllete en. Folk gikk ut i fra at den røde var den "snille". Så feil kan man ta :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

i alle eventyr ( bortsett fra snøhvit) er heksa mørk og prinsessa lys...

Jeg merket en enorm overgang når jeg gikk fra stor sort hund til liten hvit. Det andre rare var når jeg gikk med en stor langhåret sort hund og en rød ca like stor krøllete en. Folk gikk ut i fra at den røde var den "snille". Så feil kan man ta :lol:

Nettopp! :D Og sannsynligvis er det underbevisstheten, ikke noe de/vi har "lært" som gjør at det et slik! :) Eller hva tenker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! :D Og sannsynligvis er det underbevisstheten, ikke noe de/vi har "lært" som gjør at det et slik! :) Eller hva tenker du?

Jeg tror det har med dag og natt å gjøre egentlig. Lyst er trygt og varmt, mørkt er kaldt og skummelt. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat det samme med svarte katter, og der tviler jeg på at det har noe med at de ser skumle ut å gjøre (hva er vel mer skummelt enn en tricolor, liksom?). Husker når jeg brukte å stå stand for DBT, når vi hang opp lapper på tavla vår så måtte vi passe på at de svarte ikke hang ved siden av hverandre for folk trudde gjerne det var samme katta, og det var vanskelig for det var ganske mange av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sorte hunder med hvite poter som betyr det, så vidt jeg husker. Men jeg aner ikke hvilken religion det var :)

Aha. Vel den blir sikkert dratt lenger uansett. Overtro er rare greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sorte hunder med hvite poter som betyr det, så vidt jeg husker. Men jeg aner ikke hvilken religion det var :)

Jeg har blitt forklart av en afrikaner at i deler av Afrika mener de at djevelen tar form som en sort hund. Det var helsorte hunder så vidt jeg forsto.

Men det forklarer ikke Ola Nordmann sin skepsis, for den er der. Tro meg.

Som en sa til meg: "bikkja de ser ut som en svart schæfer, det er dobbelt så skummelt som en vanlig en det" :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema igrunn. Vi mennesker har jo noen ting vi synes at penere/foretrekker fremfor andre. Dessuten har jeg inntrykk av at mange liker det litt uvanlige. Jeg må jo selv glatt innrømme at hvis noen hadde stilt opp en rekke hunder så hadde kanskje den sorte retrieverblandingen vært den jeg lettest hadde oversett ved første øyekast. Det er så mange av dem og de ser ca. like ut alle sammen. :aww: Samtidig finnes det mange lekre sorte hunder da. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, det har jeg aldri tenkt på. Men nå liker jeg sorte dyr jeg da uten at jeg tilber noen som helst sort ***** :P

Hadde faktisk aldri tenkt over det før jeg heller, før jeg hørte det på tven ista og det gikk opp et lite lys for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mye av det at det er vanlig og "kjedelig" for mange. Ved første øyekast ser man mer av kroppen og uttrykk om man f. eks bare går gjennom en kennel og kaster et blikk over hundene og ikke er interessert i noen spesiell rase.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble interessert i dette jeg, så etter en del lesing rundt om, så er sorte hunder forbundet med vakthold i underverden, og som vokter over lik. I England har de sin egen historie og den går ut på at det er en spøkelseshund som viser seg kun ved dødsfall. Ellers så har man djevelhunder i diverse mytologier som dukker opp i varierende størrelser og fasonger, her kan det forekomme andre farger, men sort er den mest vanlige.

Så her tror jeg vi har i hvert fall en årsak. Det sitter dypt i oss at sorte hunder er forbundet med døden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var på et omplasseringssenter i Spania for hunder og katter. Jeg kikket inn til en gjeng valper. Alle var beige, uten om den ene, den var sort. Men likevel syntes jeg mange av de beige var finere enn den sorte :P Etterhvert ble den sorte veldig søt da, for den var minst av gjengen :wub: Mamma ville forøvrig ha en sort katt da vi skulle ha katt fra dyrebeskyttelsen. Han har riktignok hvitt på seg også da.

Ellers enig med Lola. Vanskelig å ta bilder av svarte hunder :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...