Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hindrer dere hundene deres i å spise ting fra grøfta? Hvor går grensene liksom?

Og hva er det ekleste dere har sett hunden deres sluke i seg/bært rundt/lekt med?

Sorry for ekkelt emne, men er litt intressant å høre andres meninger (:

Jeg prøver som oftest å hindre Brutus i å spise ting, pleier å se det litt ann på størrelsen og om det virkelig er noe jeg har lyst til å dra ut av kjeften hans. Men som oftest er det jo umulig å se hva han sluker i seg.

Her om dagen hadde vi tidenes ekleste opplevelse; Sent på kvelden gikk vi forbi ett busstopp og Brutus fant en klump med... noe som han ville ha med seg videre, det var en passe stor klump, så jeg lot han bære den rundt, regnet med at det var noe random søppel. Han bærte klumpen hele veien hjem, opp trappene og la den fra seg utenfor døra vår i trappeoppgangen (ute). Jeg var trøtt og gadd ikke å sjekke nærmere etter, tenkte bare at vi kunne kaste søppla på veien ned i morgen tidlig.

Morgenen etter snappet Brutus med seg søppelet og jeg lot han, nok en gang, få bære den rundt, etter at vi hadde gått i 5 min slapp han tingen, og jeg dro han unna for å sjekke hva det var.... truse, meget brukt med bind, veldig meget brukt. Æsj.

Det værste er at det er ikke første gangen vi finner brukt bind her i området. Ew. :no:

Skrevet

Varga finner ofte hansker og luer og de får hun bare bære på til hun blir lei/vi kommer hjem. Spiselige ting prøver jeg og hindre henne fra og få i seg, men stort sett så rekker jeg jo knapt se at hun har funnet noe før det er på tur ned halsen, papir/søppel o.l. som hun enten bærer på eller prøver og spise slipper hun som regel om jeg sier nei/slipp.

Skrevet

Ingen av mine hunder driver med slike ekle aktivteter. :P Plukker ikke opp ting og spiser heller ikke ting langs veien. Ikke at de vanligvis går og trasker i grøften heller da.

  • Like 1
Skrevet

Mallen min bedriver noe jeg tror hun kaller selektiv selvbestemt spontanapport, og kan finne på å plukke opp plastikk/søppel/whatnot om vi går på steder der det skulle finnes slikt. Heldigvis har hun svært lav forekomst av selektiv hørsel i slike situasjoner, og slipper det fortere enn jeg rekker å fullføre kommandoen "SLIPP!". Det kan som regel ha noe å gjøre med at kommandoen gjerne blir "SLIPP DEN EKLE TINGEN ØYEBLIKKELIG FØR JEG BRYTER OPP GAPET DITT OG GRAVER DET UT MED HVA ENN JEG MÅTTE FINNE Å GRAVE DET UT MED, DIN EKLE, EKLE HUND!"....

Jepp, jeg misliker søppel-bæring :aww:

  • Like 1
Skrevet

Slukt i seg: bæsj :x

Truuuur det er frå katt, men kan sikkert vere bambi også for alt eg veit, eller andre dyr i området. Dei går i vert fall heilt bananas når dei får ferten av det, og er ikkje ein heilt våken då, sååå... :|

Skrevet

Jeg har en hund som spiser alt han kommer over, som bein, søppel, papir (favoritten!), bæsj og alt mulig annet. Jeg er litt bekymra for at han skal få i seg noe farlig, så vurderer faktisk å anskaffe munnkurv!

Skrevet

Rumenerbæsj er det ekleste. Er jo en dass bak hver busk i Oslo...

Ekleste episode var når bikkja ikke kom på innkalling og forsvant bak en busk for å meske segmed driten. Kommer hjem og spyr bæsj utover hele sofaen, gulv (har sånn fint plankegulv med 1 cm brede sprekker i) og pledd...

  • Like 1
Skrevet
Rumenerbæsj er det ekleste. Er jo en dass bak hver busk i Oslo...

Ekleste episode var når bikkja ikke kom på innkalling og forsvant bak en busk for å meske segmed driten. Kommer hjem og spyr bæsj utover hele sofaen, gulv (har sånn fint plankegulv med 1 cm brede sprekker i) og pledd...

Da hadde jeg dødd.

Skrevet

Da hadde jeg dødd.

Nyss før jeg gjorde det jeg også, gitt. Hadde ikke tid, for fikk gjester til middag en time etter. Brakk meg x-antall ganger, vaska med klor og salmiakk før jeg sprita kåken og meg selv. Prinsessa ble gjort arveløs og degradert til møkkabikkje.

  • Like 11
Skrevet

Jeg ser nesten aldri sånne rare, ekle ting i grøfta og på veien der vi går. Vi går mye i naturen der det ikke går så mange andre enn hundeeiere, så det er kanskje derfor. Men hun har spist halvspiste brødskiver med pålegg som folk har kasta fra seg... Pleier å styre henne unna slikt dersom jeg ser noe liggende på veien, men det er jo så sjeldent så. Hun er heller ikke så god til å bruke nesen at hun snuser seg fram til ting som ligger på andre steder enn der hun går.

Det verste hun har spist på er kyllingbein. Da ble jeg dritstressa, men klarte å ta det fra henne før hun klarte å svelge. Ellers så har hun selvfølgelig spist en og annen saue- og kattebæsj.

Skrevet

Aïda er en vandrende søppelbøtte, og det tok nesten livet av henne forrige måned da hun spiste en fruktsten som blokkerte tarmene hennes. Her i London er det så mye søppel og matrester at hun kan spise seg mett hver tur hvis hun får muligheten. Så jeg har dessverre anskaffet munnkurv, jeg ser ingen annen løsning.

  • Like 2
Skrevet

Min har funnet to ting som han faktisk har giddet å bære med seg. En liten lego-hund og en liten elefantbamse. Elefantbamsen var han mest positiv til, den tok han tilogmed med seg hjem, la den i senga og vaska den skikkelig. Så den har han liggende sammen med seg under dyna stortsett hver natt :P

Rottweileren jeg hadde tidligere derimot, det beste hun visste med å bli med på hytta til bestemor var KUBÆSJ! Og hun tygde på den som om det skulle vært tyggis :x

Edit; Cocker Spanielen jeg vokste opp med kom forresten flere ganger ut av busker og kratt med penger. Var en måned han klarte å samle opp 450,- tilsammen :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg har funnet ut at beste måten å få krapylet til å ikke plukke opp snørrpapir og slik for å bære på er å gi han noe som er greit. Han synes det er skikkelig stas å få bære lommeboken min f.eks og det er jo mye mindre ekkelt enn søppel. Var en stund hvor jeg er bombesikker på at han tenkte "Hei, om jeg plukker opp dette papiret så får jeg godis av mamma for å slippe det!" Ikke gøy :P

Spise.. vel, jeg har mer enn én gang revet tyggis ut av munnen hannes, da er jeg rimelig frustrert.. kan ikke drittbikkja bare skjønne at nyresvikt ikke er gøy? Ellers synes han menneskebæsj er delikatesse og jeg ser han er på jakt etter det når jeg har han løs i parken, heldigvis kommer han når jeg roper, men om jeg ikke følger med så hender det han lukter sjit. Det er den desidert VÆRSTE lukta i verden. Nest værst er dopapir fra samme bæsjebuskene, de bærer han "heldigvis" bare på. Nei, nå ble jeg kvalm!

Kuma bare fnyser av slik dumskap, han vil jo knapt ha hundematen sin han så ikke f at han gidder å spise noe som ligger på gata.

Skrevet

Lille lykkepille syns det er en dyd av nødvendighet å rulle seg på muselik og sånt, hun. Hun ruller seg som en ørkenrotte, så det er kul umulig å stoppe henne før det er for sent. Dessuten er kattebæsj og revebæsj rene delikatesser. Det er best å ta en skikkelig jafs og springe et godt stykke unna, slik at man rekker å svelge unna litt før det pedagogiske "Slipp, din møkkabikkje"brølet kommer.

rainbow_vomit_by_grostox-d5vp8tz.png

  • Like 2
Skrevet

:lol: Jeg er glad jeg slipper å bekymre meg for sånne ekle ting. Snill bisk, har jeg. Og jeg er kjip, bikkja får ikke plukke noe annet enn pinner.

Skrevet

Det ekleste Casper har slukt noen gang er en bæsj. Nesten så jeg tror det var en menneskebæsj og faktisk.

Var mørkt, og plutselig ser jeg Casper kaster seg over noe, ligner på noe gatekjøkkenpapir og rester etter mat. Men det Casper ikke merker før det er for sent er at oppå der ligger det en stor bæsj... så han får jo munnen full... og når han oppdager det så prøver han å spytte ut, han ser faktisk skikkelig disgusted ut :lol: og før det igjen skulle jeg prøve å rive ut hva det nå var han hadde spist fra munnen, så jeg fikk jo og bæsj på henda.

:x

Pleier å stoppe ham så langt jeg kan fra å spise ting som ligger strødd. Men er vanskelig, for han er skikkelig rask, går bare en **** i ham når han ser noe spiselig, gulper det i seg på null komma niks. Var helt forferdelig å bo i bø med ham som valp, med all den gatekjøkkenmaten som ble slengt rundt.

Det skumleste han har spist er et stort glasskår, og en leverposteiboks. Glasskåret oppdaget jeg ikke før han bæsjet det ut! Helt utrolig at det gikk så bra, ikke noe blod noe sted... da var han og 3 måneder og uforsikret. Gjett om jeg fikk røven i gir og ringte gjensidige dagen etter!

Skrevet

Jeg prøver så godt jeg kan å hindre han i fra å spise ting han finner, men pappkrus og halvliters flasker bærer han bare stolt på så det får han lov til. Det samme om han finner noe av tøy. Det skal bli med hjem og gjemmes bak garasjen.

Det ekleste Rico har spist må vel være en frossen, grønnlig diarè bæsj. Det ekleste han har bært på er en død mus, men den slapp han fort.

Hundene til mamma spiser "aldri" noe trodde jeg. Aldri opplevd, men plutselig sto den ene hunden og slurpa over en brukt babybleie i skogen. Heldigvis "bare" en tissebleie.

Skrevet

Det er bra det ikke bare er meg! Dvs, hunden min. :P

Ozu elsker å plukke opp ting. Det er stor stas når han finner gjenglemte luer eller hansker som han stolt kan bære på gjennom hele turen. Det er i seg selv bare søtt, synes jeg. Men ellers kan han finne ting som er så ekkelt at jeg ikke en gang ønsker å ta det fra ham. En gang fant han noe papir/fille som så ut som om det var gjennomtrukket med blod. Aldri i livet om jeg ville ta i det!

Det er også noe utrolig ekkel avføring som ligger oppe i en skog her vi bor. (Vi bor ikke i Oslo, så tror ikke det er fra rumenere. :P ). Aner ikke hva det er, men han har skikkelig stinkende gammelmannsånde når han har vært borti den. Æsj!

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Skrevet
Det er bra det ikke bare er meg! Dvs, hunden min. :P

Ozu elsker å plukke opp ting. Det er stor stas når han finner gjenglemte luer eller hansker som han stolt kan bære på gjennom hele turen. Det er i seg selv bare søtt, synes jeg. Men ellers kan han finne ting som er så ekkelt at jeg ikke en gang ønsker å ta det fra ham. En gang fant han noe papir/fille som så ut som om det var gjennomtrukket med blod. Aldri i livet om jeg ville ta i det!

Det er også noe utrolig ekkel avføring som ligger oppe i en skog her vi bor. (Vi bor ikke i Oslo, så tror ikke det er fra rumenere. :P ). Aner ikke hva det er, men han har skikkelig stinkende gammelmannsånde når han har vært borti den. Æsj!

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Froskelår nå også en delikatesse for hund :lol:

Skrevet

Nora har prøvd å spise tre tegnestifter og et knust glass. Begge deler fikk jeg plukka ut av munnen hennes, men glasset resulterte i kutt på tunga.

Da hun var 9 uker var hun helt gal etter å spise den soppen som vokste på plenen utafor her, som resulterte i dårlig mage en stund.

Ellers prøver hun vel egentlig å spise alt, eller ihvertfall å plukke det opp. Heldigvis er hestebæsj den eneste bæsjen hun bryr seg om å spise, og det er det ikke så stor krise at hun gjør.

Men hun er en alteter. Stjeler sennep, broccoli, cola, vin og hva ellers det måtte være av rare ting hun anser som passende hundemat.. :huh:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...