Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekle ting fra grøfta


Ane91
 Share

Recommended Posts

Hindrer dere hundene deres i å spise ting fra grøfta? Hvor går grensene liksom?

Og hva er det ekleste dere har sett hunden deres sluke i seg/bært rundt/lekt med?

Sorry for ekkelt emne, men er litt intressant å høre andres meninger (:

Jeg prøver som oftest å hindre Brutus i å spise ting, pleier å se det litt ann på størrelsen og om det virkelig er noe jeg har lyst til å dra ut av kjeften hans. Men som oftest er det jo umulig å se hva han sluker i seg.

Her om dagen hadde vi tidenes ekleste opplevelse; Sent på kvelden gikk vi forbi ett busstopp og Brutus fant en klump med... noe som han ville ha med seg videre, det var en passe stor klump, så jeg lot han bære den rundt, regnet med at det var noe random søppel. Han bærte klumpen hele veien hjem, opp trappene og la den fra seg utenfor døra vår i trappeoppgangen (ute). Jeg var trøtt og gadd ikke å sjekke nærmere etter, tenkte bare at vi kunne kaste søppla på veien ned i morgen tidlig.

Morgenen etter snappet Brutus med seg søppelet og jeg lot han, nok en gang, få bære den rundt, etter at vi hadde gått i 5 min slapp han tingen, og jeg dro han unna for å sjekke hva det var.... truse, meget brukt med bind, veldig meget brukt. Æsj.

Det værste er at det er ikke første gangen vi finner brukt bind her i området. Ew. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga finner ofte hansker og luer og de får hun bare bære på til hun blir lei/vi kommer hjem. Spiselige ting prøver jeg og hindre henne fra og få i seg, men stort sett så rekker jeg jo knapt se at hun har funnet noe før det er på tur ned halsen, papir/søppel o.l. som hun enten bærer på eller prøver og spise slipper hun som regel om jeg sier nei/slipp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mallen min bedriver noe jeg tror hun kaller selektiv selvbestemt spontanapport, og kan finne på å plukke opp plastikk/søppel/whatnot om vi går på steder der det skulle finnes slikt. Heldigvis har hun svært lav forekomst av selektiv hørsel i slike situasjoner, og slipper det fortere enn jeg rekker å fullføre kommandoen "SLIPP!". Det kan som regel ha noe å gjøre med at kommandoen gjerne blir "SLIPP DEN EKLE TINGEN ØYEBLIKKELIG FØR JEG BRYTER OPP GAPET DITT OG GRAVER DET UT MED HVA ENN JEG MÅTTE FINNE Å GRAVE DET UT MED, DIN EKLE, EKLE HUND!"....

Jepp, jeg misliker søppel-bæring :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slukt i seg: bæsj :x

Truuuur det er frå katt, men kan sikkert vere bambi også for alt eg veit, eller andre dyr i området. Dei går i vert fall heilt bananas når dei får ferten av det, og er ikkje ein heilt våken då, sååå... :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rumenerbæsj er det ekleste. Er jo en dass bak hver busk i Oslo...

Ekleste episode var når bikkja ikke kom på innkalling og forsvant bak en busk for å meske segmed driten. Kommer hjem og spyr bæsj utover hele sofaen, gulv (har sånn fint plankegulv med 1 cm brede sprekker i) og pledd...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rumenerbæsj er det ekleste. Er jo en dass bak hver busk i Oslo...

Ekleste episode var når bikkja ikke kom på innkalling og forsvant bak en busk for å meske segmed driten. Kommer hjem og spyr bæsj utover hele sofaen, gulv (har sånn fint plankegulv med 1 cm brede sprekker i) og pledd...

Da hadde jeg dødd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde jeg dødd.

Nyss før jeg gjorde det jeg også, gitt. Hadde ikke tid, for fikk gjester til middag en time etter. Brakk meg x-antall ganger, vaska med klor og salmiakk før jeg sprita kåken og meg selv. Prinsessa ble gjort arveløs og degradert til møkkabikkje.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser nesten aldri sånne rare, ekle ting i grøfta og på veien der vi går. Vi går mye i naturen der det ikke går så mange andre enn hundeeiere, så det er kanskje derfor. Men hun har spist halvspiste brødskiver med pålegg som folk har kasta fra seg... Pleier å styre henne unna slikt dersom jeg ser noe liggende på veien, men det er jo så sjeldent så. Hun er heller ikke så god til å bruke nesen at hun snuser seg fram til ting som ligger på andre steder enn der hun går.

Det verste hun har spist på er kyllingbein. Da ble jeg dritstressa, men klarte å ta det fra henne før hun klarte å svelge. Ellers så har hun selvfølgelig spist en og annen saue- og kattebæsj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda er en vandrende søppelbøtte, og det tok nesten livet av henne forrige måned da hun spiste en fruktsten som blokkerte tarmene hennes. Her i London er det så mye søppel og matrester at hun kan spise seg mett hver tur hvis hun får muligheten. Så jeg har dessverre anskaffet munnkurv, jeg ser ingen annen løsning.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har funnet to ting som han faktisk har giddet å bære med seg. En liten lego-hund og en liten elefantbamse. Elefantbamsen var han mest positiv til, den tok han tilogmed med seg hjem, la den i senga og vaska den skikkelig. Så den har han liggende sammen med seg under dyna stortsett hver natt :P

Rottweileren jeg hadde tidligere derimot, det beste hun visste med å bli med på hytta til bestemor var KUBÆSJ! Og hun tygde på den som om det skulle vært tyggis :x

Edit; Cocker Spanielen jeg vokste opp med kom forresten flere ganger ut av busker og kratt med penger. Var en måned han klarte å samle opp 450,- tilsammen :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har funnet ut at beste måten å få krapylet til å ikke plukke opp snørrpapir og slik for å bære på er å gi han noe som er greit. Han synes det er skikkelig stas å få bære lommeboken min f.eks og det er jo mye mindre ekkelt enn søppel. Var en stund hvor jeg er bombesikker på at han tenkte "Hei, om jeg plukker opp dette papiret så får jeg godis av mamma for å slippe det!" Ikke gøy :P

Spise.. vel, jeg har mer enn én gang revet tyggis ut av munnen hannes, da er jeg rimelig frustrert.. kan ikke drittbikkja bare skjønne at nyresvikt ikke er gøy? Ellers synes han menneskebæsj er delikatesse og jeg ser han er på jakt etter det når jeg har han løs i parken, heldigvis kommer han når jeg roper, men om jeg ikke følger med så hender det han lukter sjit. Det er den desidert VÆRSTE lukta i verden. Nest værst er dopapir fra samme bæsjebuskene, de bærer han "heldigvis" bare på. Nei, nå ble jeg kvalm!

Kuma bare fnyser av slik dumskap, han vil jo knapt ha hundematen sin han så ikke f at han gidder å spise noe som ligger på gata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille lykkepille syns det er en dyd av nødvendighet å rulle seg på muselik og sånt, hun. Hun ruller seg som en ørkenrotte, så det er kul umulig å stoppe henne før det er for sent. Dessuten er kattebæsj og revebæsj rene delikatesser. Det er best å ta en skikkelig jafs og springe et godt stykke unna, slik at man rekker å svelge unna litt før det pedagogiske "Slipp, din møkkabikkje"brølet kommer.

rainbow_vomit_by_grostox-d5vp8tz.png

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ekleste Casper har slukt noen gang er en bæsj. Nesten så jeg tror det var en menneskebæsj og faktisk.

Var mørkt, og plutselig ser jeg Casper kaster seg over noe, ligner på noe gatekjøkkenpapir og rester etter mat. Men det Casper ikke merker før det er for sent er at oppå der ligger det en stor bæsj... så han får jo munnen full... og når han oppdager det så prøver han å spytte ut, han ser faktisk skikkelig disgusted ut :lol: og før det igjen skulle jeg prøve å rive ut hva det nå var han hadde spist fra munnen, så jeg fikk jo og bæsj på henda.

:x

Pleier å stoppe ham så langt jeg kan fra å spise ting som ligger strødd. Men er vanskelig, for han er skikkelig rask, går bare en **** i ham når han ser noe spiselig, gulper det i seg på null komma niks. Var helt forferdelig å bo i bø med ham som valp, med all den gatekjøkkenmaten som ble slengt rundt.

Det skumleste han har spist er et stort glasskår, og en leverposteiboks. Glasskåret oppdaget jeg ikke før han bæsjet det ut! Helt utrolig at det gikk så bra, ikke noe blod noe sted... da var han og 3 måneder og uforsikret. Gjett om jeg fikk røven i gir og ringte gjensidige dagen etter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver så godt jeg kan å hindre han i fra å spise ting han finner, men pappkrus og halvliters flasker bærer han bare stolt på så det får han lov til. Det samme om han finner noe av tøy. Det skal bli med hjem og gjemmes bak garasjen.

Det ekleste Rico har spist må vel være en frossen, grønnlig diarè bæsj. Det ekleste han har bært på er en død mus, men den slapp han fort.

Hundene til mamma spiser "aldri" noe trodde jeg. Aldri opplevd, men plutselig sto den ene hunden og slurpa over en brukt babybleie i skogen. Heldigvis "bare" en tissebleie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra det ikke bare er meg! Dvs, hunden min. :P

Ozu elsker å plukke opp ting. Det er stor stas når han finner gjenglemte luer eller hansker som han stolt kan bære på gjennom hele turen. Det er i seg selv bare søtt, synes jeg. Men ellers kan han finne ting som er så ekkelt at jeg ikke en gang ønsker å ta det fra ham. En gang fant han noe papir/fille som så ut som om det var gjennomtrukket med blod. Aldri i livet om jeg ville ta i det!

Det er også noe utrolig ekkel avføring som ligger oppe i en skog her vi bor. (Vi bor ikke i Oslo, så tror ikke det er fra rumenere. :P ). Aner ikke hva det er, men han har skikkelig stinkende gammelmannsånde når han har vært borti den. Æsj!

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra det ikke bare er meg! Dvs, hunden min. :P

Ozu elsker å plukke opp ting. Det er stor stas når han finner gjenglemte luer eller hansker som han stolt kan bære på gjennom hele turen. Det er i seg selv bare søtt, synes jeg. Men ellers kan han finne ting som er så ekkelt at jeg ikke en gang ønsker å ta det fra ham. En gang fant han noe papir/fille som så ut som om det var gjennomtrukket med blod. Aldri i livet om jeg ville ta i det!

Det er også noe utrolig ekkel avføring som ligger oppe i en skog her vi bor. (Vi bor ikke i Oslo, så tror ikke det er fra rumenere. :P ). Aner ikke hva det er, men han har skikkelig stinkende gammelmannsånde når han har vært borti den. Æsj!

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Froskelår nå også en delikatesse for hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora har prøvd å spise tre tegnestifter og et knust glass. Begge deler fikk jeg plukka ut av munnen hennes, men glasset resulterte i kutt på tunga.

Da hun var 9 uker var hun helt gal etter å spise den soppen som vokste på plenen utafor her, som resulterte i dårlig mage en stund.

Ellers prøver hun vel egentlig å spise alt, eller ihvertfall å plukke det opp. Heldigvis er hestebæsj den eneste bæsjen hun bryr seg om å spise, og det er det ikke så stor krise at hun gjør.

Men hun er en alteter. Stjeler sennep, broccoli, cola, vin og hva ellers det måtte være av rare ting hun anser som passende hundemat.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...