Gå til innhold
Hundesonen.no

Crufts 2013 - resultattråd


Maria
 Share

Recommended Posts

Interessant at du påpeker det. Ut ifra bildet så synes jeg også at den ser ganske tynn ut, men det er jo vanskelig å se med pelsen og slikt. Stort sett så synes jeg at det pleier å være motsatt med mange raser i utstillingsringen. Jeg var på Crufts i år og ble veldig skuffet over å se hvilken kondisjon mine raser var i. Halvparten av dem var jo overvektig! Ikke direkte feit, men lubben. Jeg ble virkelig overrasket.

Jeg er dessverre ikke i tvil om at den hunden er for tynn, hadde den vært glatthåret så hadde den sett ennå verre ut.

jeg har fått kommentarer fra et par kommentarer om at mine siberians er tynne også, men det driter jeg i. De er ikke tynne (men har ikke 2kg ekstra heller). Selv en noe tyngre enn jeg skulle ønske Denali har fått på kritikken at hun var tynn av en herremann fra sørlige trakter. Tjukk er jo overhodet ikke bedre enn tynn. Men liker ikke tynn heller :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Offordale Chevalier "Mr. Darcy" En veldig flott hannhund på alle måter synes jeg, vel fortjent. Han kunne godt blitt BIS for min del og... virker som han har et herlig temperament, skikkelig dalma

Hvilke strålende bakbeinsvinkler! Også så godt og ballansert musklet den var! Sikkert velutviklet bryst også, hvem vet! (No offence altså, tilgi min uvitenhet!)

Det slår meg at schäferfolk har veldig dårlig avreagering . Nå er det vel sånn at det ALLTID også kommer slike kommentarer når man viser bilder av mops, nappe, feite labradorer, bassets, engelsk bull

Posted Images

Guest Jonna
For meg er hun altfor lang i ryggen til å være hannhund, i tillegg til at hun jo er udiskutabelt feminin i ansiktet. :)

Er tispene lengre i ryggen enn hannhunder på Shiba?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er tispene lengre i ryggen enn hannhunder på Shiba?

Stort sett, ja, og det står også i rasekompendiet at tisper ofte er noe lengre enn hannhundene. Likevel skal forholdet ideelt være mankehøyde x lengde: 10:11 for begge kjønn. Dessverre ser vi at veldig mange lager korte og kompakte hunder uten nakke eller den rette lengden på ryggen. Shibaer skal ikke være kvadratiske som elghundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Stort sett, ja, og det står også i rasekompendiet at tisper ofte er noe lengre enn hannhundene. Likevel skal forholdet ideelt være mankehøyde x lengre: 10:11 for begge kjønn. Dessverre ser vi at veldig mange lager korte og kompakte hunder uten nakke eller den rette lengden på ryggen. Shibaer skal ikke være kvadratiske som elghundene.

Men ofte er jo ikke det samme som at det er ønskelig? Eller hvordan står det? Er det noe som strebes etter, eller godtaes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slo meg var at mange av vinnerne av store og litt tyngre raser, var unghunder. Er det sånn at det er når de er unge de faktisk ser ut slik de skal - og at de da vokser seg for tunge når de har nådd den alderen der de BURDE se ut slik de skal? Om det var forståelig (kjenner jeg sliter litt med å formulere det jeg mener *ler*).

Jeg skjønner hva du mener. Problemet er nok mest at de største/tyngste er veldig tungmosjonerte som voksne, dvs at de må ha mye og variert mosjon for å holde seg i kondisjon, mens de yngre fikser det sjæl med lek og sprell. Iom at de fleste store/tunge ikke blir ulevelige å ha i hus om de ikke får nok mosjon, skulkes det mye der. De får tuslerunden sin (om det...) og that's it, liksom. Jeg ser godt hvordan Oabba har "forfalt" i vinter pga manglende terreng å gå i (skogen har vært islagt) og hun er av natur en tusler som trenger terreng til å utfordres i. Valpis derimot, hun er mer selvgående, utforskende og "bevegelig" så hun har klart seg mye bedre med mye flatmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Det er også ofte tilfellet på Siberians, at tispene er noe lengre i ryggen enn hannene. Men begge skal være høyde/lengde 9:10 ideelt sett.

Det er jo en forsjell på ønskelig, og at de ofte er. Var egentlig det jeg lurte på med Shiba også. For meg så er det ett stor hopp mellom ønskelig og ofte er/godtaes.

Noen ganger er jo det også en ren optisk illusjon pga tispene ikke har dings under buken :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lhasa. Tja hva SKAL man si? Mye pels ihvertfall. :lol: (og på dette bildet ser antakelig ikke bikkja en dritt :icon_redface:)

2013_LHA_BOB.jpg

Hvilke strålende bakbeinsvinkler! Også så godt og ballansert musklet den var! Sikkert velutviklet bryst også, hvem vet! :lol:

(No offence altså, tilgi min uvitenhet!)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener. Problemet er nok mest at de største/tyngste er veldig tungmosjonerte som voksne, dvs at de må ha mye og variert mosjon for å holde seg i kondisjon, mens de yngre fikser det sjæl med lek og sprell. Iom at de fleste store/tunge ikke blir ulevelige å ha i hus om de ikke får nok mosjon, skulkes det mye der. De får tuslerunden sin (om det...) og that's it, liksom. Jeg ser godt hvordan Oabba har "forfalt" i vinter pga manglende terreng å gå i (skogen har vært islagt) og hun er av natur en tusler som trenger terreng til å utfordres i. Valpis derimot, hun er mer selvgående, utforskende og "bevegelig" så hun har klart seg mye bedre med mye flatmark.

Jo, jeg ser den. men samtidig vet man jo at store hunder ikke får sin "form og fasong" før de er rundt 3-4 år, de setter seg mye, blir breiere og kraftigere i kroppen - og jeg tenker at selv med trim og trening, så vil de kanskje egentlig bli for tunge i forhold til ønsket standard? Ja, altså - jeg har overhodet ikke peiling på de store rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jo, jeg ser den. men samtidig vet man jo at store hunder ikke får sin "form og fasong" før de er rundt 3-4 år, de setter seg mye, blir breiere og kraftigere i kroppen - og jeg tenker at selv med trim og trening, så vil de kanskje egentlig bli for tunge i forhold til ønsket standard? Ja, altså - jeg har overhodet ikke peiling på de store rasene :)

Trenger ikke være stor rase for det, ser tendensene t.o.m på min rase. Ikke at de var på Crufts :P

Men de hunnene som er "ferdig" ved 1-2 års alder, er alt for grove når de begynner bli 4 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke strålende bakbeinsvinkler! Også så godt og ballansert musklet den var! Sikkert velutviklet bryst også, hvem vet! :lol:

(No offence altså, tilgi min uvitenhet!)

Herlig! :lol:

Jeg ser altså ikke en dritt, bortsett fra lang (og muligens vakker?) pels som må være jæ*** upraktisk. :icon_redface:

Utstillings-Lhasa, Madam Mim, nå snakker vi om praktisk dyr for deg. :punk::lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke være stor rase for det, ser tendensene t.o.m på min rase. Ikke at de var på Crufts :P

Men de hunnene som er "ferdig" ved 1-2 års alder, er alt for grove når de begynner bli 4 år.

Ja, når du sier det, så er det jo ofte sånn med hunder som er "ferdig" i tidlig alder, de vokser seg FOR grove og tunge etterhvert. Det var jo en dommer som var bekymret for at Willy skulle bli for grov da hun dømte ham som 2-åring, siden han var så velutviklet allerede i den alderen :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ofte er jo ikke det samme som at det er ønskelig? Eller hvordan står det? Er det noe som strebes etter, eller godtaes?
Dette står i standarden:

Viktige proporsjoner: Forholdet mankehøyde:kroppslengde = 10:11.

Dette står i rasekompendiet:

"Proporsjonene skal være 10:11. Men i Japan ser vi ofte høyt premierte hunder som er noe lengre enn dette idealet. Brysthøyden er 45-50 % av mankehøyden. Verken for høystilte eller for lavstilte hunder er ønskelig".

Hele poenget er at hunden uansett skal gi inntrykk av å være harmonisk. Ikke skal en tenke at den er lang i ryggen når blikket hviler på en shiba, og heller ikke for kort.

Endret av SandyEyeCandy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg ser den. men samtidig vet man jo at store hunder ikke får sin "form og fasong" før de er rundt 3-4 år, de setter seg mye, blir breiere og kraftigere i kroppen - og jeg tenker at selv med trim og trening, så vil de kanskje egentlig bli for tunge i forhold til ønsket standard? Ja, altså - jeg har overhodet ikke peiling på de store rasene :)

Njah, det skal en del til for at de største (med unntak av myndene) blir for grove for standarden :lol: Og standarden tolkes jo forskjellig fra område til område. Oabba er en tysker, uten tvil, og hadde gjort det knall der og omegn. Valpis er mer amerikansk, bittelitt for lett, men akseptabel, for Skandinavia. Hadde de bytta høyde, men beholdt fasongen, hadde de gjort det bra begge to i de fleste områder (her snakker vi typemessig etter standard, begge har for store feil til å bli superduper champions ;) ).

Endel av bredden de får er jo underhudsflesk, med mer mosjon ville de veid mer i kilo, men vært lettere og strammere i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, når du sier det, så er det jo ofte sånn med hunder som er "ferdig" i tidlig alder, de vokser seg FOR grove og tunge etterhvert. Det var jo en dommer som var bekymret for at Willy skulle bli for grov da hun dømte ham som 2-åring, siden han var så velutviklet allerede i den alderen :).
Det jeg synes jeg ser, også på mynder, er at hunder med alderen "synker" på beina og får mer vinkler. Er de da i utgangspunktet på grensen tunge og velvinklet i ung alder, så mister de lett fasongen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bearded collie. Braddabrook Voyager at Kitestover heter han.

cruft1.jpg

Jeg synes han ser fin ut, men jeg synes det er vanskelig å si så mye når man (ennå) ikke har sett han i bevegelse.

Har alltid hørt at hvis man ikke har noe positivt å si, så skal man ikke si noe, jeg... Det positive er kanskje at det egentlig ikke er noe spesielt å si? Finner liksom ingenting positivt med den, men forsåvidt ikke noe sånn spesielt negativt heller. Det er en helt ordinær beardis i litt kjedelig pelskondisjon.. Viste seg bare "sådär" i gruppa, og så meget kjedelig ut.

Ang. lhasa'n så synes jeg den hadde usedvanlig flotte samlede poter ....

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tenkte jeg på den shibaen - jeg syntes kanskje hodet var litt vel kraftig og med mye "kinn" (jeg vet hva det heter, men aner ikke hvordan det skrives *ler*) - og at ørene tippet litt vel mye framover, slik man også ser på akitaen mer og mer. Jeg vet ikke om det er ønskelig, men jeg synes ikke jeg kan huske at de hadde slik ørestilling tidligere, men jeg synes å se flere og flere med det nå (av dem jeg har sett på bilder vel og merke - jeg ser sjelden akitaer live).

Jeg tenker at hele shibaen er litt for kraftig, egentlig. I standarden står det vel at ørene skal være en forlengelse av nakken- de skal altså ikke stå "rett opp". Så det betyr nok at flere begynner å få korrekte øret. :)

Det samme gjelder vel akitaen, de har nesten lik standard..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...