Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken blanding kunne du tenke deg?


Runa
 Share

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En pussie Blanding av puddel og aussie, altså. Nei, jeg har ikke lyst på det, men det er et mye bedre blandingsnavn enn alle doodleblandingene har

Sjøl om blandinger selvsagt er mye friskere enn rasehunder, så kjenner jeg at jeg er litt skeptisk, altså. Men det mest nærliggende er jo kooiker+shiba, for da slipper jeg jo å reise noe sted, kan bar

En skikkelig rufsetufs! Som denne:

Posted Images

En Huskita selvfølgelig. Energien til en husky og styrken til en amerikansk akita.. hva kan vel gå galt? www.huskita.com man ser at de er seriøse på alle fine fargene på skrifta.

Ellers kunne jeg tenke meg å flytte til utlandet hvor det er lov med ulvehunder slik at jeg kan få meg en uregjerelig villbass med høy prosent ulv som kan bo i hagen min og spise forbipasserende. Men de er jo pene å se på.

Huskitaene var veldig pene da :) Men ja,hva kan gå galt? :P

afdf69022bdb6027f94814ba472ea63f.jpg

Jeg kunne tenkt meg dachs/weimaraner-mix :D Men bare om den ser slik ut:

733750_11d8_1024x2000.jpg

:wub: :wub: :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjøl om blandinger selvsagt er mye friskere enn rasehunder, så kjenner jeg at jeg er litt skeptisk, altså. Men det mest nærliggende er jo kooiker+shiba, for da slipper jeg jo å reise noe sted, kan bare sleppe Imouto og Marvin ut i hagan sammen når hun får løpetid. Marvin er jo alltid klar. Tipper jeg slipper å betale parringsavgift også. Vi har tilogmed diskutert hva slags navn vi skal markedsføre blandinga som, og foreløpig står det mellom kooiba eller shoiker. Kanskje vi skal lage poll? :ide:

Regner med at de får ståører ala collie, litt fluffy, lang pels med kraftig underull, og selvsagt et herlig fargerikt temperament med mye piping, grevlinglyder, intenst behov for å være klint inntil menneskene sine når DE bestemmer, ressursforsvar, skepsis mot fremmede og vokt. Men tenk så peeene, da! :wub:

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Nei, kunne ikke tenkt meg noen spesiell og hadde aldri kjøpt meg en blandingsvalp. Men er en hund (blanding mellom Rottweiler og Dalmatiner) som jeg passet en del tidligere som satte seg under huden min. Ekstremt vakker (og ikke minst diger) med det perfekte gemyttet og. :)

Han skulle jeg veldig gjerne hatt om jeg først skulle hatt en stor hund, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det måtte blitt en klassisk liten lurcher slik de lager dem i England: Whippet og bedlington terrier. De fineste av dem ser akkurat ut som en hjortehund i miniatyr. Og det er jo en blanding med tradisjoner, bedlington terrieren har vel mye whippet i seg i utgangspunktet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss jeg skulle hatt blanding ville jeg hatt thai ridgeback/asenji blanding. Liker de utseendemessig, men tror ikke jeg ville hatt en slik sånn egentlig. Bassert på egenskaper så hadde jeg nok valgt en greyster :) Men det kommer nok ikke til og skje.

Var det ikke en svensk oppdretter som hadde en slik tjuvparring da? Og de valpene var jo bare helskjønne da. Noen som husker hvem det var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen! Aldri i livet om jeg kjøper meg blandingshund en gang til. Skal jeg ha en, blir det en tilfeldig gratis en som trenger et hjem.

Men, hadde det vært mulig ville jeg hatt tilbake Misty min, bare uten dårlig mentalitet og angst.

563128_10151445105520091_774772725_n.jpg

Hun var den nette mix av BC, Golden, Husky og Amstaff.

Også skulle jeg hatt gamlemor Geisha tilbake, bare uten kreften og spondylosen.

550361_10151248698885091_57442303_n.jpg

Rottweiler, Labrador, Flatcoat og Schæfer mix.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke tenkt meg blandingshund kjenner jeg, med mindre jeg hadde forelsket meg i et spesielt individ.

MEN, dersom jeg skal si noe sånn bare for å være med på moroa, så må jeg vel nesten si berner sennen x gordon setter. Bare fordi jeg veit om et par individer av den mixen, og de ligner veldig på hovawart :wub:

Men ikke en blanding jeg egentlig kunne tenkt meg altså, holder meg til hovawarten jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba+kooiker, selvsagt. De skal danke ut maltipoms i statene, har vi tenkt. :aww:

:lol:

Den hadde definitivt danket ut maltipoms ( :lol:), men jeg har en sterk konkurrent på lur... Hoffadoodle :cool: Gneldrete krøllebikkje, med dårlig pelskvalitet og noe lurvete mentalitet blandet med stor langhåret hund med sterkt vaktinnstinkt og tomrom mellom øra! :wub: For ikke å snakke om manglende impulskontroll på begge to!

Hmmm... Tror fortsatt dere hadde kommet hakket foran oss da, men definitivt IKKE på utseende :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, om Tanuki hadde vært tispe kunne jeg ha avlet fram en shikita. Det klinget jo fint og selger sikkert som varmt hvetebrød på finn.no (jaja, jeg vet det selges lite av varmt hvetebrød på finn, men det er bare et uttrykk!)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...