Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken type ungdomsskoleelev hadde din hund vært?


ToneS
 Share

Recommended Posts

Hvis hunden(ene) din hadde gått på ungdomsskolen, hvilken type ungdom hadde h*n vært? Den stille, klassens klovn, sportsfriken, skolelyset etc etc. (Frem med alle stereotypene! :frantics: )

4583_88595276511_783528_n.jpg

Mine to hadde vært de to søsknene som ingen skjønner at er i familie, verken på måten de oppfører seg eller på utseende.

Milla hadde nok vært den som er overfølsom til hva alle føler (og ikke føler) og som gjør alt for at læreren og de andre elevene skal like henne. Hvis noe går litt galt overdramatiseres det veldig, en sikkelig dramaqueen.


Maja derimot hadde vært den overlegne jenta som alle vil være venner med, men hun vil ikke være venner med noen av de. Det tar lang tid for henne å stole på noen. Hun er bare på skolen fordi hun må, og bruker mesteparten av tiden på alt annet enn ikke å følge med (så lenge det er verdig). Hun er heller ikke den største fan av sin søster, men tolererer henne og blir irritert hvis noen tuller med eller utnytter henne. En sikkelig kul og "laydback" elev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er jo i ungdomsskolealder nå. Tror han hadde vært mer the jock. En pen og staselig tenåring som tror han er kulere og tøffere enn han egentlig er. Som kan være litt bølle i skolegården, men som fort trekker seg unna hvis han faktisk blir konfrontert med sin oppførsel. En som tror han kan seile gjennom på looks og bøllete oppførsel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tarik hadde vært surrekoppen med AD/HD som vil veldig mye, men som helt uten å være klar over det, ødelegger for seg selv :P En sånn en som spiser opp leksene sine fordi han ikke tenkte over at de skulle leveres inn neste dag, og som scorer selvmål i samtlige fotballkamper og er superfornøyd med egen innsats, uten helt å forstå hvorfor alle andre blir så gretne :P Han vet ikke helt hvor han hører til og finner ikke helt sin "klikk", hvilket resulterer i at han kan fremstå som litt av en bølle, selv om han egentlig er verdens største pyse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Decoy tror jeg hadde vært en av sportsidiotene, som hadde brukt vært ledig øyeblikk til å gjøre noe fysisk, og hvor alt helst skulle gått i et tempo: full spiker. Hadde neppe gjort det superbra på skolen, mest fordi han har det for travelt til å lære seg noe skikkelig og mener at sånn ca riktig må da være mer enn bra nok. Litt slurvete med andre ord. Ikke evnene det hadde vært noe galt i, men tålmodigheten til å gjøre noe stillesittende.

Bris tror jeg fort kunne vært klassens klovn, og hadde ikke tenkt seg om to ganger før hun hadde funnet på en eller annen pøbelstrek eller to - og gjerne gitt noen andre skylda etterpå. Men, jeg tror hun hadde fått til det meste hun hadde gitt seg i kast med. Det finnes jo noen mennesker som jo omtrent er flink til alt, og jeg tror hun hadde vært en av disse. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nico er den lille kortvokste gutten med briller og tskjorta stappani boksa som når han til brystkassen. Han er en sjarmør i familien ,men på skolen blir han robbet for penger og utnyttet av de store sterke. Han er den snille som alle stoler på , men sliter med og knytte bånd som til venner , han er den som dilter etter de andre .

^

Han er med andre ord veldig lik eieren sin ♥

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skolelys, men kunne godt prate endel i timene.

Litt gutte/jente, ikke redd for å ta igjen om noen dytter i hun, ofte ta igjen dobbelt.

Ikke kjempe mange venner, men de hun har er venner for livet.

Som barnehagebarn så var det alltid hun som var mest skitten etter en dag ute.

Gjør somregel det foreldrene ber hun om, men er veldig lur og kan prøve å lure seg unna ved å smiske med far dersom mor har sagt hun skal gjøre noe hun ikke vil.

Spiser alt som blir servert og er ikke vanskelig å be om å legge seg om kvelden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko hadde vært den nonsjalant dødskule som helst ligger og sover over pulten, for så å på lærerens forurettede spørsmål om hun kanskje kunne tenke seg å dele med de vanlige dødelige hva som foranlediget 1. verdenskrig, løfte hodet såvidt og lire av seg hele pensumboka i moderne krigshistorie, før hun ville lagt hodet ned på pulten igjen. Hun ville ikke brydd seg om slankepress, men med allverdens sjøltillit glidd over skolegården vel vitende om at gutta ville dødd for nærkontakt med de vuggende hoftene hennes, og at jentene slites mellom å ville være som henne og inneha en nærmest fryktinngytende respekt. Aiko ville ikke tatt livet så alvorlig, og vært den første til å begynne kilekrig eller sisten om noen blir kleint strenge eller påtrengende på deler'n. Det eneste som ville fått tenårings-Aiko skikkelig engasjert, var om noen var slemme med lillesøster. :heart:

Imouto ville levd i skyggen av sin søster ungdomsskoledronninga, og vært fornøyd med å leve litt i sin egen verden. Hun hadde vært dritgod i gym, men slitt litt med å konsentrere seg om de mer krevende fagene, for maur i rompa er vanskelig å stagge! Hun hadde vært kjempekompis med alle gutta, og stadig prøvd å få med seg sine sindige venner på sprell, og helst hatt lange, dype samtaler med venninne sine mens hun fikk dem til å file neglene hennes og flette håret, ting hun elsker, men ikke orker å drive med sjøl. Hun ville søkt mye støtte og kos av foreldrene sine, og aldri vært rebelsk eller umulig overfor dem. Dersom hun hadde blitt ferska i noe de ikke ville at hun skulle drive med, hadde hun full av forundring ledd vekk irettesettelsen, gitt dem en klem og bedt dem slutte å være så sure, hun mente det jo ikke sånn! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willy er han som sitter bakerst i klasserommet og kaster småting på jentene som sitter foran bare for å få oppmerksomheten deres. Ut over det bryr han seg fint lite om hva de andre gutta i klassen mener om han og det han driver med (litt sånn type sønnen til 2ne :lol:). Han går sine egne veier og gjør sin greie, han. Han kler seg ganske hipt - ikke fordi det er på moten men fordi han bare liker det sånn, men kan like gjerne dukke opp i noe helt utenom motebildet - bare fordi han fant det på loftet til oldefar, liksom :D.

Han er ikke den flinkeste i klassen - ikke fordi han er dum, men han gidder ikke. Det er ikke så nøye med detaljene (han er litt som Decoy der...) - det er nok at 3+3 er sånn ca 6.... Han vil mye heller ut og klatre i trærne, gjerne der det er litt risikofylt, han driver selvsagt med masse skiaktiviteter i bakken og er gjerne den som hopper høyest og lengst og gjør de kule triksa - ikke for å være kul, men for å utfordre seg selv og se hvor langt han kan dra det før han brekker nakken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er ikke sikker på om han er ungdomsskoleelev i det hele tatt :P Han er den eldre, kule gutten (litt påtatt overkul) som kommer med sin kule motorsykkel, svarte skinnjakke og halvlangt hår (som han later som han ikke er forfengelig med). Han kommer og henger utenfor skolen for å bli beundra for hvor tøff han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra er den som sitter helt foran, kan svaret (syns hun selv) før oppgaven er utdelt. Roper gjerne ut: " jeg vet det, jeg kan det, spør meg, la meg vise", på en veldig irriterende måte. Er det feil, går hun på igjen og er sikker på at det blit rett ved neste forsøk. Litt irriterende flink og slipper skjelden til noen andre.

Hun har ikke noe særlig med venner, fordi ingen forstår hvilken dronning hun egentlig er :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...