Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Skrevet
Jeg liker det akkurat like lite på hunder som jeg liker det på katter. Det ser så innmari feil ut. Jeg har ikke sett en eneste dachs jeg syns beveger seg normalt. Alle har vaggete steg, akkurat som menneskedverger.

Vel, det er jo faktisk samme genetiske greie - på hund, katt og menneske; chondodystrofisk dvergvekst. Dvs. at kroppen er "normal" stor, mens armer/bein er kortere.

Hos hund forekommer CD hos svært mange raser. Enkelte er dog avlet fram på nettop dette grunnlaget. Som feks. dachshundrasene, ja.

Som hos alle andre raser, finnes det avl på mer og mindre funksjonelle individer. Jeg har aldri hatt en Dachs som har vraltet, hatt problemer med å hoppe, løpe, eller forøvrig bevege seg funksjonellt. Men så avler jeg kun på jakthunder, og vi vet jo alle hva ekstremt ekstriørfokus kan gjøre med hunder...

Av de jeg har nå kan alle løpe i over 25 km/t. Et par har jeg målt i opp til 30km/t, og da har en av dem mer å gi;-) Av utholdenhet vet jeg ikke ytterste tålegrense, men jeg har hatt hunder som har jaget i over 2 døgn... De var ikke veldig slitene når jeg fant dem igjen...

Skrevet

Nei, jeg kunne ikke tenkt meg hverken Munchkin, Dachs, Corgie, Lambkin eller noe annet kortbeint.

Det sagt så har kortbeinte katter mindre ryggproblemer enn kortbeinte hunder fordi de rett og slett har en langt mer bevegelig og mer fleksibel ryggrad.

De to Munchkin'ene jeg har møtt var katter med herlige personligheter, men jeg ville ikke hatt en selv. Jeg liker ikke utseendet. Og det gjør jeg heller ikke på dyr som er nakne (Sphynx, Donsky, Peterbald, Xolo, Chinese Crested osv) eller som har veldig korte hoder (Perser, Excotic, Pekingeser, Mops osv). Alle disse rasene kan jo være supersjarmerende, men jeg kunne ikke tenkt meg noen av de.

Forøvrig bildet av Munchkinen viser en katt som "senker" kroppen, de er ikke så kortbeinte når de står normalt.

Dette er en mer typisk beinlengde:

munchkin-cat-picture-2.jpg

edit: noen andre katteraser der ute har jeg derimot overhodet ikke sansen for pga hva mutasjonen de avler på fører med seg av bieffekter, som Scottish Fold og Manx

  • Like 2
Skrevet
Men bare fordi det finnes et gammelt bilde av en hund som ser slik ut betyr vel ikke at absolutt alle så slik ut? Det kan vel hende at denne var fryktelig langbent selv da...

Kanskje var den det på den tiden, men på et eller annet tidpunkt så har jo dachsen utviklet seg fra ulven til den dachsen vi kjenner i dag. SÅ korte ben dukket neppe opp over natten?

Skrevet
Kanskje var den det på den tiden, men på et eller annet tidpunkt så har jo dachsen utviklet seg fra ulven til den dachsen vi kjenner i dag. De korte benene dukket neppe opp over natten.

Ehm. jo... Dachsen er opprinnelig en tysk støver med CD ;-) Og CD dukker bokstavelig talt opp "over natta" i det normale foreldre føder valper med chondodystrofisk dvergvekst. Akkurat som hos mennesker, det ....

Deretter avler man åpenbart videre på denne egenskapen, og kan - om man vil - avle på kortere og kortere bein. Eller velge å avle dem moderate. (lik all annen hundeavl, bortsett fra at CD ligger i bunn for egenskapen)

  • Like 1
Skrevet
Men bare fordi det finnes et gammelt bilde av en hund som ser slik ut betyr vel ikke at absolutt alle så slik ut? Det kan vel hende at denne var fryktelig langbent selv da...

Men ja - bildene i denne tråden viser ekstreme dachser (amerikanske eller engelske?) - de dachsene vi har her i Norge sånn generelt er faktisk arbeidende hunder og både KAN og VIL jobbe med det de er skapt til.

Kattene her er kanskje akkurat like "ekstreme" - de fleste munchkin-kattene er kanskje ikke så ekstreme de heller?

Ikke vet jeg, men jeg ser faktisk ingen forskjell å kjøpe en corgi (som også er en arbeidende hund som skal ha korte ben), dachs, lavbent terrier eller munchin katt..

Om man liker det eller ikke er en annen sak, men lavbente hunder er ikke alltid degenererte og syklige de heller.

Susanne

Det var bare for å vise at,ja,de hadde lengre bein før. Det er jo en ganske kjent sak. Og det bildet var et eksempel på det bare.

Jeg har en fullt fungerende dachs liggende ved siden av meg,som ikke hindres av korte bein i det heletatt. Folk blir gaske imponert av å se hvordan hun tar seg frem i terreng og hvilket tempo det går i :P

For meg personlig,så synes jeg den katten ser "feil" ut,men som jeg har nevnt flere ganger,så har det nok mye med vanen å gjøre :)

Da jeg var yngre,og sjeldent så mynder,så synes jeg de var såååå rare,men nå når jeg har sett fler og blitt kjennt med de, synes jeg de er helt nydelige,så det kan jo endre seg ;)

Skrevet
Ehm. jo... Dachsen er opprinnelig en tysk støver med CD ;-) Og CD dukker bokstavelig talt opp "over natta" i det normale foreldre føder valper med chondodystrofisk dvergvekst. Akkurat som hos mennesker, det ....

Jeg var klar over at chondodystrofisk dvergvekst dukket opp plutselig, men ikke at det dukket opp valper fra normalstore foreldre med så korte ben som hundene av utstillingshundene som er avbildet her. Trodde de kanskje var noe a la hunden på bildet fra 1870 f.eks.

My bad. Dårlig formulering.

  • Like 1
Skrevet
Jeg var klar over at chondodystrofisk dvergvekst dukket opp plutselig, men ikke at det dukket opp valper fra normalstore foreldre med så korte ben som hundene av utstillingshundene som er avbildet her. Trodde de kanskje var noe a la hunden på bildet fra 1870 f.eks.

My bad. Ja, og en dårlig formulering.

Nei - som skrevet ; "Deretter avler man åpenbart videre på denne egenskapen, og kan - om man vil - avle på kortere og kortere bein. Eller velge å avle dem moderate. (lik all annen hundeavl, bortsett fra at CD ligger i bunn for egenskapen)"

Bildet som er lagt ut er nok ikke så langt unna hva en 1.generasjon CD vil se ut. (selv om det på det tidspunktet var avlet på dachshund, som sådann, så lenge at de fleste allerede var svært kortbeinte. Mange faktisk ganske like de mer funksjonelle hundene vi har i dag)

Skrevet
Vel, det er jo faktisk samme genetiske greie - på hund, katt og menneske; chondodystrofisk dvergvekst. Dvs. at kroppen er "normal" stor, mens armer/bein er kortere.

Hos hund forekommer CD hos svært mange raser. Enkelte er dog avlet fram på nettop dette grunnlaget. Som feks. dachshundrasene, ja.

Som hos alle andre raser, finnes det avl på mer og mindre funksjonelle individer. Jeg har aldri hatt en Dachs som har vraltet, hatt problemer med å hoppe, løpe, eller forøvrig bevege seg funksjonellt. Men så avler jeg kun på jakthunder, og vi vet jo alle hva ekstremt ekstriørfokus kan gjøre med hunder...

Av de jeg har nå kan alle løpe i over 25 km/t. Et par har jeg målt i opp til 30km/t, og da har en av dem mer å gi;-) Av utholdenhet vet jeg ikke ytterste tålegrense, men jeg har hatt hunder som har jaget i over 2 døgn... De var ikke veldig slitene når jeg fant dem igjen...

Forskjellen på menneske vs dyr så framavles det med intensjon hos dyr.

Jeg liker det ikke, det må da jeg få lov til å mene? Selvom de løper fort så ser de fortsatt utsom de gjør.

Skrevet
Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Mange av oss reagerer sånn uansett hund eller katt (eller annet). Jeg går ikke rundt og rakker ned på andre sine hunder i tide og utide, men jeg har en klar mening om hva jeg synes er for mye (evt for lite) både når det kommer til ben, rygger, vinkler, snuter osv og styrer unna de rasene som er ekstreme...

Er de egentlig så ekstremt korte sammenlignet med hva man finner hos hunder?

muchkincat_zpsb049c79d.jpg

show-basset.jpg?w=500

megan1medium.jpg

Ja, slike hunder finnes, men er det ærlig talt mange her inne som synes dette er en greit fysikk? At det er stygt er en ting, og hadde jo det vært det værste med det så hadde det jo vært greit, men hva er dette godt for liksom?

Så nei, jeg ville ikke på noen måte støttet et slik oppdrett, enten det gjelder hund, katt, hest eller what not.

Skrevet (endret)
Forskjellen på menneske vs dyr så framavles det med intensjon hos dyr.

Jeg liker det ikke, det må da jeg få lov til å mene? Selvom de løper fort så ser de fortsatt utsom de gjør.

Joda, men nå er vel ikke gigant rasene noe særlig sunnere da, eller de er vel enda mindre sunne helsemessig? Grand danois har jo en mye kortere levealder enn foreks dachsen.

Gigantrasene/Grand danois er jo "freaks of nature" like mye som dvergvekst er, bare at dvergveksten gir mindre helseproblemer enn det å være gigant gjør.

Edit: Jeg mener raser som grand danois og irsk ulvehund, da helsen på de andre gigantene vet jeg ikke så mye om.

Edit: Ja, jeg er eier av en hund med dvergvekst OG en som av noen regnes som en gigant. :P

Så jeg har veldig delte meninger. ^^

Endret av Taz
  • Like 2
Skrevet

Ville aldri hatt en munchin. En ting er at de har ødelagt så mange hunderaser pga våre galskapsoppfatninger om hva som er "søtt og vakkert". Nå må de ikke begynne med kattene også.

Skrevet

Men jeg syns det er en forskjell her. Katteraser er vel stort sett avlet for utseendet? Denne munchkinkatten, er det en spesiell grunn til at dvergvekst er fremelsket er untatt at de får et spesielt ekstriør?

Hos dachs f.eks. er jo dvergveksten avlet fram for en grunn. Dachsen har jo et bruksområde, og blir jo mye brukt i dag også. Men katten? Der blir jo ekstremiteter fremelsket kun for utseendet?

EDIT: retter opp i feilstavet kattenavn :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet
Joda, men nå er vel ikke gigant rasene noe særlig sunnere da, eller de er vel enda mindre sunne helsemessig? Grand danois har jo en mye kortere levealder enn foreks dachsen.

Gigantrasene/Grand danois er jo "freaks of nature" like mye som dvergvekst er, bare at dvergveksten gir mindre helseproblemer enn det å være gigant gjør.

Gigantene er ikke freaks of nature når det kommer til størrelsen, det er ulvearter som har normalvekt 60 kg den dag i dag, og det har eksistert mye større også. Ergo er det et naturlig gen/størrelse. Det er heller ikke størrelsen som gjør at de lever kortere (med mulig unntak for benkreft som man TROR kan ha noe med veksthastigheten å gjøre) men sykdom som er befestet i rasen gjennom avl. DCM og magedreining får både dachs og dvergpuddel, liksom ;)

EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

  • Like 3
Skrevet

Arten hund kan formes og shapes på en helt annen måte enn huskatten. Bare se på mangfoldet av hunder i utseende, størrelse etc. En rasekatt blir vel ikke større enn rundt ti kilo? Variasjoner er pelstype, vekt, ansiktsform og beinbygning, men det er ikke store variasjonene sammenlignet med hunder. Hengeører, korte bein eller brett-ører på katt er vanskelig å få til og medfører ofte misdannelser, mens på hund går det lett som en plett virker det som.

Jeg tror at dette spiller mye inn på¨helsen til f.eks. en dachs vs munchkin.

Skrevet

Tenker egentlig sånn når jeg ser bikkjer med dvergvekst å jeg. Der jeg jobber bor det en dachs og jeg ser at hun strever mer med visse ting enn det andre hunder gjør. eller det ser i hvert fall ut som hun strever mer. Og gangen hennes generelt blir jo "rar" pga den lange ryggen, mangler fri flyt på en måte. (Aner ikke hvordan jeg skal beskrive det)

Må bare legge til at hun har en utrolig fart i terrenget og er meget atletisk, hun er også jaktavlet såvidt meg bekjent. Så det er ikke noe galt med bikkja, er nok bare jeg som ikke er vandt med den typen hund. :P

(Rundt en 1-2år på bildet)

Mira_2.JPG

Skrevet (endret)
Gigantene er ikke freaks of nature når det kommer til størrelsen, det er ulvearter som har normalvekt 60 kg den dag i dag, og det har eksistert mye større også. Ergo er det et naturlig gen/størrelse. Det er heller ikke størrelsen som gjør at de lever kortere (med mulig unntak for benkreft som man TROR kan ha noe med veksthastigheten å gjøre) men sykdom som er befestet i rasen gjennom avl. DCM og magedreining får både dachs og dvergpuddel, liksom ;)

EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Så DCM har ikke noe med størrelse å gjøre? I det hele tatt?

"Mange av de storvokste rasene som grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund m.fl rammes, mens det er betydelig mer uvanlig hos små hunderaser."

Hvorfor er gigantene mer utsatt for dette?

Det er en grunn til at alle de gigantiske dyrene som levde på den tiden er utryddet den dag i dag. ^^ Selv om det kanskje hadde noe med mat å gjøre og ikke helsen.

Nå mener jeg prehistorisk ulv og ikke dinosaurer. :P

Syns også det blir feil å sammenligne en grand danois og ulv, da jeg regner med at de ulvene ikke har de samme helseproblemene som GD har? Og ulv i fangenskap har en mye høyere levealder?

Edit: Forandret i innlegget for å utelukke misforståelser. ^^

Endret av Taz
Skrevet
Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Så DCM har ikke noe med størrelse å gjøre? I det hele tatt?

"Mange av de storvokste rasene som grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund m.fl rammes, mens det er betydelig mer uvanlig hos små hunderaser."

Hvorfor er gigantene mer utsatt for dette?

Litt rart å sammenligne dagens hunder med dinosaurer da. :P

Det er en grunn til at alle de gigantiske dyrene som levde på den tiden er utryddet den dag i dag. ^^ Selv om det kanskje hadde noe med mat å gjøre og ikke helsen.

Syns også det blir feil å sammenligne en grand danois og ulv, da jeg regner med at de ulvene ikke har de samme helseproblemene som GD har? Og ulv i fangenskap har en mye høyere levealder?

De gigantiske dyrene ble ikke utryddet pga mat eller helse.. :P

  • Like 1
Skrevet

De gigantiske dyrene ble ikke utryddet pga mat eller helse.. :P

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng. :aww:

  • Like 14
Skrevet
De gigantiske dyrene ble ikke utryddet pga mat eller helse.. :P

Nå mener jeg foreks den prehistoriske ulven, ikke dinosaurene. :P

  • Like 1
Skrevet
Her gikk diskusjonen fra katter til T-rex.

Jaja, her på sonen kan alt skje. :lol:

Kanskje de korte armene til T-rex kommer fra dvergvekst? :lol:

Skrevet
Her gikk diskusjonen fra katter til T-rex.

Jaja, her på sonen kan alt skje. :lol:

og tilbake til katterasen T Rex (ja, de blir kalt T Rex for enkelthetsskyld, fordi om hele rasenavnet er Tennessee Rex)

T-Rex%20calculating%20next%20move.jpg

  • Like 1
Skrevet
og tilbake til katterasen T Rex (ja, de blir kalt T Rex for enkelthetsskyld, fordi om hele rasenavnet er Tennessee Rex)

T-Rex%20calculating%20next%20move.jpg

Oh den likte jeg *google

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...