Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Ja,blir som med flere raser. Spesielle trekk blir avlet til det ekstreme.

Her er et bilde fra 1870tallet,nå er vel frembena nesten halvert.

possibly+1870s22.jpg

Men bare fordi det finnes et gammelt bilde av en hund som ser slik ut betyr vel ikke at absolutt alle så slik ut? Det kan vel hende at denne var fryktelig langbent selv da...

Men ja - bildene i denne tråden viser ekstreme dachser (amerikanske eller engelske?) - de dachsene vi har her i Norge sånn generelt er faktisk arbeidende hunder og både KAN og VIL jobbe med det de er skapt til.

Kattene her er kanskje akkurat like "ekstreme" - de fleste munchkin-kattene er kanskje ikke så ekstreme de heller?

Ikke vet jeg, men jeg ser faktisk ingen forskjell å kjøpe en corgi (som også er en arbeidende hund som skal ha korte ben), dachs, lavbent terrier eller munchin katt..

Om man liker det eller ikke er en annen sak, men lavbente hunder er ikke alltid degenererte og syklige de heller.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Jeg liker det akkurat like lite på hunder som jeg liker det på katter. Det ser så innmari feil ut. Jeg har ikke sett en eneste dachs jeg syns beveger seg normalt. Alle har vaggete steg, akkurat som menneskedverger.

Vel, det er jo faktisk samme genetiske greie - på hund, katt og menneske; chondodystrofisk dvergvekst. Dvs. at kroppen er "normal" stor, mens armer/bein er kortere.

Hos hund forekommer CD hos svært mange raser. Enkelte er dog avlet fram på nettop dette grunnlaget. Som feks. dachshundrasene, ja.

Som hos alle andre raser, finnes det avl på mer og mindre funksjonelle individer. Jeg har aldri hatt en Dachs som har vraltet, hatt problemer med å hoppe, løpe, eller forøvrig bevege seg funksjonellt. Men så avler jeg kun på jakthunder, og vi vet jo alle hva ekstremt ekstriørfokus kan gjøre med hunder...

Av de jeg har nå kan alle løpe i over 25 km/t. Et par har jeg målt i opp til 30km/t, og da har en av dem mer å gi;-) Av utholdenhet vet jeg ikke ytterste tålegrense, men jeg har hatt hunder som har jaget i over 2 døgn... De var ikke veldig slitene når jeg fant dem igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kunne ikke tenkt meg hverken Munchkin, Dachs, Corgie, Lambkin eller noe annet kortbeint.

Det sagt så har kortbeinte katter mindre ryggproblemer enn kortbeinte hunder fordi de rett og slett har en langt mer bevegelig og mer fleksibel ryggrad.

De to Munchkin'ene jeg har møtt var katter med herlige personligheter, men jeg ville ikke hatt en selv. Jeg liker ikke utseendet. Og det gjør jeg heller ikke på dyr som er nakne (Sphynx, Donsky, Peterbald, Xolo, Chinese Crested osv) eller som har veldig korte hoder (Perser, Excotic, Pekingeser, Mops osv). Alle disse rasene kan jo være supersjarmerende, men jeg kunne ikke tenkt meg noen av de.

Forøvrig bildet av Munchkinen viser en katt som "senker" kroppen, de er ikke så kortbeinte når de står normalt.

Dette er en mer typisk beinlengde:

munchkin-cat-picture-2.jpg

edit: noen andre katteraser der ute har jeg derimot overhodet ikke sansen for pga hva mutasjonen de avler på fører med seg av bieffekter, som Scottish Fold og Manx

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare fordi det finnes et gammelt bilde av en hund som ser slik ut betyr vel ikke at absolutt alle så slik ut? Det kan vel hende at denne var fryktelig langbent selv da...

Kanskje var den det på den tiden, men på et eller annet tidpunkt så har jo dachsen utviklet seg fra ulven til den dachsen vi kjenner i dag. SÅ korte ben dukket neppe opp over natten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje var den det på den tiden, men på et eller annet tidpunkt så har jo dachsen utviklet seg fra ulven til den dachsen vi kjenner i dag. De korte benene dukket neppe opp over natten.

Ehm. jo... Dachsen er opprinnelig en tysk støver med CD ;-) Og CD dukker bokstavelig talt opp "over natta" i det normale foreldre føder valper med chondodystrofisk dvergvekst. Akkurat som hos mennesker, det ....

Deretter avler man åpenbart videre på denne egenskapen, og kan - om man vil - avle på kortere og kortere bein. Eller velge å avle dem moderate. (lik all annen hundeavl, bortsett fra at CD ligger i bunn for egenskapen)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare fordi det finnes et gammelt bilde av en hund som ser slik ut betyr vel ikke at absolutt alle så slik ut? Det kan vel hende at denne var fryktelig langbent selv da...

Men ja - bildene i denne tråden viser ekstreme dachser (amerikanske eller engelske?) - de dachsene vi har her i Norge sånn generelt er faktisk arbeidende hunder og både KAN og VIL jobbe med det de er skapt til.

Kattene her er kanskje akkurat like "ekstreme" - de fleste munchkin-kattene er kanskje ikke så ekstreme de heller?

Ikke vet jeg, men jeg ser faktisk ingen forskjell å kjøpe en corgi (som også er en arbeidende hund som skal ha korte ben), dachs, lavbent terrier eller munchin katt..

Om man liker det eller ikke er en annen sak, men lavbente hunder er ikke alltid degenererte og syklige de heller.

Susanne

Det var bare for å vise at,ja,de hadde lengre bein før. Det er jo en ganske kjent sak. Og det bildet var et eksempel på det bare.

Jeg har en fullt fungerende dachs liggende ved siden av meg,som ikke hindres av korte bein i det heletatt. Folk blir gaske imponert av å se hvordan hun tar seg frem i terreng og hvilket tempo det går i :P

For meg personlig,så synes jeg den katten ser "feil" ut,men som jeg har nevnt flere ganger,så har det nok mye med vanen å gjøre :)

Da jeg var yngre,og sjeldent så mynder,så synes jeg de var såååå rare,men nå når jeg har sett fler og blitt kjennt med de, synes jeg de er helt nydelige,så det kan jo endre seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm. jo... Dachsen er opprinnelig en tysk støver med CD ;-) Og CD dukker bokstavelig talt opp "over natta" i det normale foreldre føder valper med chondodystrofisk dvergvekst. Akkurat som hos mennesker, det ....

Jeg var klar over at chondodystrofisk dvergvekst dukket opp plutselig, men ikke at det dukket opp valper fra normalstore foreldre med så korte ben som hundene av utstillingshundene som er avbildet her. Trodde de kanskje var noe a la hunden på bildet fra 1870 f.eks.

My bad. Dårlig formulering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var klar over at chondodystrofisk dvergvekst dukket opp plutselig, men ikke at det dukket opp valper fra normalstore foreldre med så korte ben som hundene av utstillingshundene som er avbildet her. Trodde de kanskje var noe a la hunden på bildet fra 1870 f.eks.

My bad. Ja, og en dårlig formulering.

Nei - som skrevet ; "Deretter avler man åpenbart videre på denne egenskapen, og kan - om man vil - avle på kortere og kortere bein. Eller velge å avle dem moderate. (lik all annen hundeavl, bortsett fra at CD ligger i bunn for egenskapen)"

Bildet som er lagt ut er nok ikke så langt unna hva en 1.generasjon CD vil se ut. (selv om det på det tidspunktet var avlet på dachshund, som sådann, så lenge at de fleste allerede var svært kortbeinte. Mange faktisk ganske like de mer funksjonelle hundene vi har i dag)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er jo faktisk samme genetiske greie - på hund, katt og menneske; chondodystrofisk dvergvekst. Dvs. at kroppen er "normal" stor, mens armer/bein er kortere.

Hos hund forekommer CD hos svært mange raser. Enkelte er dog avlet fram på nettop dette grunnlaget. Som feks. dachshundrasene, ja.

Som hos alle andre raser, finnes det avl på mer og mindre funksjonelle individer. Jeg har aldri hatt en Dachs som har vraltet, hatt problemer med å hoppe, løpe, eller forøvrig bevege seg funksjonellt. Men så avler jeg kun på jakthunder, og vi vet jo alle hva ekstremt ekstriørfokus kan gjøre med hunder...

Av de jeg har nå kan alle løpe i over 25 km/t. Et par har jeg målt i opp til 30km/t, og da har en av dem mer å gi;-) Av utholdenhet vet jeg ikke ytterste tålegrense, men jeg har hatt hunder som har jaget i over 2 døgn... De var ikke veldig slitene når jeg fant dem igjen...

Forskjellen på menneske vs dyr så framavles det med intensjon hos dyr.

Jeg liker det ikke, det må da jeg få lov til å mene? Selvom de løper fort så ser de fortsatt utsom de gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Mange av oss reagerer sånn uansett hund eller katt (eller annet). Jeg går ikke rundt og rakker ned på andre sine hunder i tide og utide, men jeg har en klar mening om hva jeg synes er for mye (evt for lite) både når det kommer til ben, rygger, vinkler, snuter osv og styrer unna de rasene som er ekstreme...

Er de egentlig så ekstremt korte sammenlignet med hva man finner hos hunder?

muchkincat_zpsb049c79d.jpg

show-basset.jpg?w=500

megan1medium.jpg

Ja, slike hunder finnes, men er det ærlig talt mange her inne som synes dette er en greit fysikk? At det er stygt er en ting, og hadde jo det vært det værste med det så hadde det jo vært greit, men hva er dette godt for liksom?

Så nei, jeg ville ikke på noen måte støttet et slik oppdrett, enten det gjelder hund, katt, hest eller what not.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på menneske vs dyr så framavles det med intensjon hos dyr.

Jeg liker det ikke, det må da jeg få lov til å mene? Selvom de løper fort så ser de fortsatt utsom de gjør.

Joda, men nå er vel ikke gigant rasene noe særlig sunnere da, eller de er vel enda mindre sunne helsemessig? Grand danois har jo en mye kortere levealder enn foreks dachsen.

Gigantrasene/Grand danois er jo "freaks of nature" like mye som dvergvekst er, bare at dvergveksten gir mindre helseproblemer enn det å være gigant gjør.

Edit: Jeg mener raser som grand danois og irsk ulvehund, da helsen på de andre gigantene vet jeg ikke så mye om.

Edit: Ja, jeg er eier av en hund med dvergvekst OG en som av noen regnes som en gigant. :P

Så jeg har veldig delte meninger. ^^

Endret av Taz
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg syns det er en forskjell her. Katteraser er vel stort sett avlet for utseendet? Denne munchkinkatten, er det en spesiell grunn til at dvergvekst er fremelsket er untatt at de får et spesielt ekstriør?

Hos dachs f.eks. er jo dvergveksten avlet fram for en grunn. Dachsen har jo et bruksområde, og blir jo mye brukt i dag også. Men katten? Der blir jo ekstremiteter fremelsket kun for utseendet?

EDIT: retter opp i feilstavet kattenavn :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men nå er vel ikke gigant rasene noe særlig sunnere da, eller de er vel enda mindre sunne helsemessig? Grand danois har jo en mye kortere levealder enn foreks dachsen.

Gigantrasene/Grand danois er jo "freaks of nature" like mye som dvergvekst er, bare at dvergveksten gir mindre helseproblemer enn det å være gigant gjør.

Gigantene er ikke freaks of nature når det kommer til størrelsen, det er ulvearter som har normalvekt 60 kg den dag i dag, og det har eksistert mye større også. Ergo er det et naturlig gen/størrelse. Det er heller ikke størrelsen som gjør at de lever kortere (med mulig unntak for benkreft som man TROR kan ha noe med veksthastigheten å gjøre) men sykdom som er befestet i rasen gjennom avl. DCM og magedreining får både dachs og dvergpuddel, liksom ;)

EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arten hund kan formes og shapes på en helt annen måte enn huskatten. Bare se på mangfoldet av hunder i utseende, størrelse etc. En rasekatt blir vel ikke større enn rundt ti kilo? Variasjoner er pelstype, vekt, ansiktsform og beinbygning, men det er ikke store variasjonene sammenlignet med hunder. Hengeører, korte bein eller brett-ører på katt er vanskelig å få til og medfører ofte misdannelser, mens på hund går det lett som en plett virker det som.

Jeg tror at dette spiller mye inn på¨helsen til f.eks. en dachs vs munchkin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker egentlig sånn når jeg ser bikkjer med dvergvekst å jeg. Der jeg jobber bor det en dachs og jeg ser at hun strever mer med visse ting enn det andre hunder gjør. eller det ser i hvert fall ut som hun strever mer. Og gangen hennes generelt blir jo "rar" pga den lange ryggen, mangler fri flyt på en måte. (Aner ikke hvordan jeg skal beskrive det)

Må bare legge til at hun har en utrolig fart i terrenget og er meget atletisk, hun er også jaktavlet såvidt meg bekjent. Så det er ikke noe galt med bikkja, er nok bare jeg som ikke er vandt med den typen hund. :P

(Rundt en 1-2år på bildet)

Mira_2.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gigantene er ikke freaks of nature når det kommer til størrelsen, det er ulvearter som har normalvekt 60 kg den dag i dag, og det har eksistert mye større også. Ergo er det et naturlig gen/størrelse. Det er heller ikke størrelsen som gjør at de lever kortere (med mulig unntak for benkreft som man TROR kan ha noe med veksthastigheten å gjøre) men sykdom som er befestet i rasen gjennom avl. DCM og magedreining får både dachs og dvergpuddel, liksom ;)

EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Så DCM har ikke noe med størrelse å gjøre? I det hele tatt?

"Mange av de storvokste rasene som grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund m.fl rammes, mens det er betydelig mer uvanlig hos små hunderaser."

Hvorfor er gigantene mer utsatt for dette?

Det er en grunn til at alle de gigantiske dyrene som levde på den tiden er utryddet den dag i dag. ^^ Selv om det kanskje hadde noe med mat å gjøre og ikke helsen.

Nå mener jeg prehistorisk ulv og ikke dinosaurer. :P

Syns også det blir feil å sammenligne en grand danois og ulv, da jeg regner med at de ulvene ikke har de samme helseproblemene som GD har? Og ulv i fangenskap har en mye høyere levealder?

Edit: Forandret i innlegget for å utelukke misforståelser. ^^

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Så DCM har ikke noe med størrelse å gjøre? I det hele tatt?

"Mange av de storvokste rasene som grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund m.fl rammes, mens det er betydelig mer uvanlig hos små hunderaser."

Hvorfor er gigantene mer utsatt for dette?

Litt rart å sammenligne dagens hunder med dinosaurer da. :P

Det er en grunn til at alle de gigantiske dyrene som levde på den tiden er utryddet den dag i dag. ^^ Selv om det kanskje hadde noe med mat å gjøre og ikke helsen.

Syns også det blir feil å sammenligne en grand danois og ulv, da jeg regner med at de ulvene ikke har de samme helseproblemene som GD har? Og ulv i fangenskap har en mye høyere levealder?

De gigantiske dyrene ble ikke utryddet pga mat eller helse.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.nkk.no/om-nkk/statistikk/ Det ligger under "Dokumenter" på denne siden.
    • Min veide 11.1 ved 16 uker og endte på 19.
    • Hei, har selv samojed, men har vært borti noen lapphunder og har litt erfaring med dem. (Ikke noe erfaring med Islandsk fårehund). Men ut fra hva du skriver så tror jeg finsk lapphund kan være en god kandidat om det er den hunden du har sett litt på nå og ønsker deg😊 Men for å prøve å svare på spørsmålene dine: Kløv og trekk: - Finsk lapphund er en robust og allsidig rase som historisk har vært brukt som gjeterhund for rein. Dette gir jo den et godt grunnlag for å kunne brukes til kløv. Vil si de fleste raser kan brukes til kløvning. Men med riktig trening kan den bære en kløv på opptil 1/3 av sin egen kroppsvekt. Så ser ingenting problemer ved å la en finsk lapphund bære kløv. - Samme gjelder jo samojed, allsidig og robust rase, men kanskje litt mer egnet for kløving, men også trekking. Samojeder er jo trekkhunder, så om trekking er noe du ikke ønsker så mye fokus på er nok finsk lapphund et bedre valg. Kan jo lære en samojed å ikke trekke å, men er nok betydelig vanskeligere enn å trene en lapphund til det.   Reaksjon på sau - Finsk lapphund har mer naturlig gjeterinstinkt, så vil si med trening så er det nok lettere å trene dem til å være rolig rundt sauer enn for eksempel samojeder, som generelt har høyt jaktinstinkt og gjerne vil reagere og «ta» sau. Så klart finnes det individer som er rolige rundt sauer, og ved trening fra de er små fint kan være rundt sauer. Men generelt vil jeg si lapphund er mer pålitelig rundt sau enn samojed.   Varme - Samme som samojed så har finsk lapphund en tykk pels som gir beskyttelse mot kulde, men dette kan også gjøre den utsatt for overoppheting i varme værforhold. Som du nevner, kan dette håndteres fint med pauser, mindre vekt i kløven, og kjøling av potene.    Utholdenhet Finsk lapphund har god utholdenhet, men som med alle hunder, vil individuell kondisjon og trening påvirke hvor godt den takler lange turer med kløv. Hvis du trener hunden jevnlig og gradvis øker belastningen på kløv og lengde på tur, så vil den fint kunne håndtere lange turer over flere uker.   Trekk Selv om du primært ønsker en kløvhund, kan Finsk lapphund også trenes til å trekke, for eksempel pulk om vinteren. Dette kan gi god variasjon i treningen og hjelpe til med å bygge styrke og utholdenhet. Rasen er ikke spesielt avlet for trekk som samojeder, men med riktig trening kan den fint utføre lettere trekkoppgaver.  
    • Hva tenker dere om å bruke hund som er strømmet mot sau som kadaverhund? Har litt lyst å prøve å trene hunden min til å bli kadaverhund, men han er strømmet mot sau. Og hvis vi begynner med kadaversøk på sau, er ikke det veldig dumt? Han har jo på en måte nå lært å holde seg langt unna sauer, mens kadaverhunder vanligvis skal søke opp og finne døde sauer. Ødelegger det ikke da? Vil han ikke få interesse for sauer igjen? Tenker hvis det er en dum ide, så holder vi oss heller unna å bli kadaverhund. Viktigere for meg at han ikke har interesse for å «ta» sau.
    • Er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig hundefôr, og mange faktorer å ta hensyn til. Synes det selv er vanskelig å finne og velge det «beste» hundefôret. Her er i alle fall en slags liste med punkter jeg prøver å tenke på når jeg velger hundefôr: 1. Alder/Livsstadie: Valper, voksne og seniorhunder har forskjellige ernæringsbehov. For din valp, som er en stor raseblanding, bør du velge et fôr formulert spesielt for valper av store raser. Dette sikrer at hun får riktig mengde kalsium og fosfor for sunn beinvekst og utvikling. 2. Rase og størrelse: Siden din valp er en blanding av langhåret Schæfer og jakt Golden Retriever, vil hun sannsynligvis vokse opp til å bli en stor hund. Fôr spesifikt laget for store raser inneholder ofte ingredienser som glukosamin og kondroitin for leddhelse. 3. Ingredienser: Se etter fôr med høy kvalitet på ingrediensene. Dette betyr at kjøtt eller fisk bør være de første ingrediensene, og at fôret inneholder alle essensielle næringsstoffer som proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som mais, hvete eller soya. Nylig har jeg hørt kaldpresset fôr kan være et godt alternativ fordi det beholder flere næringsstoffer på grunn av den skånsomme produksjonsprosessen. 4. Spesielle behov: Hvis valpen din har sensitiv mage eller allergier, se etter hypoallergent fôr eller fôr laget for hunder med sensitive mager. Råfôr som Vom er et godt supplement hvis det fungerer bra for hunden din. Mulig fremgangsmåte hvis bytte av fôr:     1.    Start med nåværende fôr: Begynn med å fortsette med det fôret oppdretteren bruker, Hills Vet Essentials for valper av store raser, og Vom. Dette sikrer en stabil start for valpens fordøyelse.     2.    Gradvis overgang: Hvis du bestemmer deg for å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 (eller mer) dager for å unngå fordøyelsesproblemer.     3.    Observasjon: Følg nøye med på valpens helse, energinivå, pels, hud og avføring. Disse indikatorene vil gi deg innsikt i hvordan fôret fungerer for henne. Men også gi det tid, ved rask overgang kan valpen få mageproblemer som diare. Fôr begge hundene på samme fôr? Hvis det er praktisk, kan du vurdere å finne et fôr som passer for både valpen og din 3 år gamle Border Collie. Eukanuba for working dogs kan være et godt alternativ når valpen blir eldre, men i valpeperioden er det viktig å gi et fôr som er spesifikt formulert for valper.   Så denne videoen hvor noen anbefalte hundefôr (https://vm.tiktok.com/ZGegMAyVJ/), hvor pålitelig den er vet jeg ikke.    Selv har hunden min prøv litt av hvert. Vi begynte å fôre Royal Canin siden det var det han var vant med fra oppdretter. Når han ble eldre ville jeg prøve gå over på vom, men så flyttet jeg, og på grunn av økonomi og mangel på tilgang til stor nok fryser gikk jeg over til tørrfôr. Har prøvd labb, men det fôret likte ikke hunden min av en eller annen grunn. Hunden til faren min spiser labb, og han elsker det og har ingen problemer med fôret. Spiser godt, fin i pels og hud, holder vekten stabil og fin avføring. Har prøvd wolf of wilderness, Alpha spirit, Essential dog food, Markus muhle, Rocco våtfôr. Har egentlig ikke merket noe spesiell stor forskjell på han når han har spist de ulike fôrene. Vil ikke si at det ene fôret ga han mye bedre pels enn det andre for eksempel. Eneste er at noen fôr smakte bedre enn andre. For eksempel likte han smaken av Alpha spirit mye bedre enn Wolf of wilderness. Skal nå prøve de fôrene som ble anbefalt i videoen for å se om det er noen hunden min liker bedre, eller om jeg ser andre forskjeller når han går på det. Har bestilt Kobers og Barfit, så får vi teste å se. Men trolig blir ikke Barfit noe vi kommer til å gå på i lengden da det er svært dyrt kontra andre fôr.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...