Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Skrevet
Jeg liker det akkurat like lite på hunder som jeg liker det på katter. Det ser så innmari feil ut. Jeg har ikke sett en eneste dachs jeg syns beveger seg normalt. Alle har vaggete steg, akkurat som menneskedverger.

Vel, det er jo faktisk samme genetiske greie - på hund, katt og menneske; chondodystrofisk dvergvekst. Dvs. at kroppen er "normal" stor, mens armer/bein er kortere.

Hos hund forekommer CD hos svært mange raser. Enkelte er dog avlet fram på nettop dette grunnlaget. Som feks. dachshundrasene, ja.

Som hos alle andre raser, finnes det avl på mer og mindre funksjonelle individer. Jeg har aldri hatt en Dachs som har vraltet, hatt problemer med å hoppe, løpe, eller forøvrig bevege seg funksjonellt. Men så avler jeg kun på jakthunder, og vi vet jo alle hva ekstremt ekstriørfokus kan gjøre med hunder...

Av de jeg har nå kan alle løpe i over 25 km/t. Et par har jeg målt i opp til 30km/t, og da har en av dem mer å gi;-) Av utholdenhet vet jeg ikke ytterste tålegrense, men jeg har hatt hunder som har jaget i over 2 døgn... De var ikke veldig slitene når jeg fant dem igjen...

Skrevet

Nei, jeg kunne ikke tenkt meg hverken Munchkin, Dachs, Corgie, Lambkin eller noe annet kortbeint.

Det sagt så har kortbeinte katter mindre ryggproblemer enn kortbeinte hunder fordi de rett og slett har en langt mer bevegelig og mer fleksibel ryggrad.

De to Munchkin'ene jeg har møtt var katter med herlige personligheter, men jeg ville ikke hatt en selv. Jeg liker ikke utseendet. Og det gjør jeg heller ikke på dyr som er nakne (Sphynx, Donsky, Peterbald, Xolo, Chinese Crested osv) eller som har veldig korte hoder (Perser, Excotic, Pekingeser, Mops osv). Alle disse rasene kan jo være supersjarmerende, men jeg kunne ikke tenkt meg noen av de.

Forøvrig bildet av Munchkinen viser en katt som "senker" kroppen, de er ikke så kortbeinte når de står normalt.

Dette er en mer typisk beinlengde:

munchkin-cat-picture-2.jpg

edit: noen andre katteraser der ute har jeg derimot overhodet ikke sansen for pga hva mutasjonen de avler på fører med seg av bieffekter, som Scottish Fold og Manx

  • Like 2
Skrevet
Men bare fordi det finnes et gammelt bilde av en hund som ser slik ut betyr vel ikke at absolutt alle så slik ut? Det kan vel hende at denne var fryktelig langbent selv da...

Kanskje var den det på den tiden, men på et eller annet tidpunkt så har jo dachsen utviklet seg fra ulven til den dachsen vi kjenner i dag. SÅ korte ben dukket neppe opp over natten?

Skrevet
Kanskje var den det på den tiden, men på et eller annet tidpunkt så har jo dachsen utviklet seg fra ulven til den dachsen vi kjenner i dag. De korte benene dukket neppe opp over natten.

Ehm. jo... Dachsen er opprinnelig en tysk støver med CD ;-) Og CD dukker bokstavelig talt opp "over natta" i det normale foreldre føder valper med chondodystrofisk dvergvekst. Akkurat som hos mennesker, det ....

Deretter avler man åpenbart videre på denne egenskapen, og kan - om man vil - avle på kortere og kortere bein. Eller velge å avle dem moderate. (lik all annen hundeavl, bortsett fra at CD ligger i bunn for egenskapen)

  • Like 1
Skrevet
Men bare fordi det finnes et gammelt bilde av en hund som ser slik ut betyr vel ikke at absolutt alle så slik ut? Det kan vel hende at denne var fryktelig langbent selv da...

Men ja - bildene i denne tråden viser ekstreme dachser (amerikanske eller engelske?) - de dachsene vi har her i Norge sånn generelt er faktisk arbeidende hunder og både KAN og VIL jobbe med det de er skapt til.

Kattene her er kanskje akkurat like "ekstreme" - de fleste munchkin-kattene er kanskje ikke så ekstreme de heller?

Ikke vet jeg, men jeg ser faktisk ingen forskjell å kjøpe en corgi (som også er en arbeidende hund som skal ha korte ben), dachs, lavbent terrier eller munchin katt..

Om man liker det eller ikke er en annen sak, men lavbente hunder er ikke alltid degenererte og syklige de heller.

Susanne

Det var bare for å vise at,ja,de hadde lengre bein før. Det er jo en ganske kjent sak. Og det bildet var et eksempel på det bare.

Jeg har en fullt fungerende dachs liggende ved siden av meg,som ikke hindres av korte bein i det heletatt. Folk blir gaske imponert av å se hvordan hun tar seg frem i terreng og hvilket tempo det går i :P

For meg personlig,så synes jeg den katten ser "feil" ut,men som jeg har nevnt flere ganger,så har det nok mye med vanen å gjøre :)

Da jeg var yngre,og sjeldent så mynder,så synes jeg de var såååå rare,men nå når jeg har sett fler og blitt kjennt med de, synes jeg de er helt nydelige,så det kan jo endre seg ;)

Skrevet
Ehm. jo... Dachsen er opprinnelig en tysk støver med CD ;-) Og CD dukker bokstavelig talt opp "over natta" i det normale foreldre føder valper med chondodystrofisk dvergvekst. Akkurat som hos mennesker, det ....

Jeg var klar over at chondodystrofisk dvergvekst dukket opp plutselig, men ikke at det dukket opp valper fra normalstore foreldre med så korte ben som hundene av utstillingshundene som er avbildet her. Trodde de kanskje var noe a la hunden på bildet fra 1870 f.eks.

My bad. Dårlig formulering.

  • Like 1
Skrevet
Jeg var klar over at chondodystrofisk dvergvekst dukket opp plutselig, men ikke at det dukket opp valper fra normalstore foreldre med så korte ben som hundene av utstillingshundene som er avbildet her. Trodde de kanskje var noe a la hunden på bildet fra 1870 f.eks.

My bad. Ja, og en dårlig formulering.

Nei - som skrevet ; "Deretter avler man åpenbart videre på denne egenskapen, og kan - om man vil - avle på kortere og kortere bein. Eller velge å avle dem moderate. (lik all annen hundeavl, bortsett fra at CD ligger i bunn for egenskapen)"

Bildet som er lagt ut er nok ikke så langt unna hva en 1.generasjon CD vil se ut. (selv om det på det tidspunktet var avlet på dachshund, som sådann, så lenge at de fleste allerede var svært kortbeinte. Mange faktisk ganske like de mer funksjonelle hundene vi har i dag)

Skrevet
Vel, det er jo faktisk samme genetiske greie - på hund, katt og menneske; chondodystrofisk dvergvekst. Dvs. at kroppen er "normal" stor, mens armer/bein er kortere.

Hos hund forekommer CD hos svært mange raser. Enkelte er dog avlet fram på nettop dette grunnlaget. Som feks. dachshundrasene, ja.

Som hos alle andre raser, finnes det avl på mer og mindre funksjonelle individer. Jeg har aldri hatt en Dachs som har vraltet, hatt problemer med å hoppe, løpe, eller forøvrig bevege seg funksjonellt. Men så avler jeg kun på jakthunder, og vi vet jo alle hva ekstremt ekstriørfokus kan gjøre med hunder...

Av de jeg har nå kan alle løpe i over 25 km/t. Et par har jeg målt i opp til 30km/t, og da har en av dem mer å gi;-) Av utholdenhet vet jeg ikke ytterste tålegrense, men jeg har hatt hunder som har jaget i over 2 døgn... De var ikke veldig slitene når jeg fant dem igjen...

Forskjellen på menneske vs dyr så framavles det med intensjon hos dyr.

Jeg liker det ikke, det må da jeg få lov til å mene? Selvom de løper fort så ser de fortsatt utsom de gjør.

Skrevet
Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Mange av oss reagerer sånn uansett hund eller katt (eller annet). Jeg går ikke rundt og rakker ned på andre sine hunder i tide og utide, men jeg har en klar mening om hva jeg synes er for mye (evt for lite) både når det kommer til ben, rygger, vinkler, snuter osv og styrer unna de rasene som er ekstreme...

Er de egentlig så ekstremt korte sammenlignet med hva man finner hos hunder?

muchkincat_zpsb049c79d.jpg

show-basset.jpg?w=500

megan1medium.jpg

Ja, slike hunder finnes, men er det ærlig talt mange her inne som synes dette er en greit fysikk? At det er stygt er en ting, og hadde jo det vært det værste med det så hadde det jo vært greit, men hva er dette godt for liksom?

Så nei, jeg ville ikke på noen måte støttet et slik oppdrett, enten det gjelder hund, katt, hest eller what not.

Skrevet (endret)
Forskjellen på menneske vs dyr så framavles det med intensjon hos dyr.

Jeg liker det ikke, det må da jeg få lov til å mene? Selvom de løper fort så ser de fortsatt utsom de gjør.

Joda, men nå er vel ikke gigant rasene noe særlig sunnere da, eller de er vel enda mindre sunne helsemessig? Grand danois har jo en mye kortere levealder enn foreks dachsen.

Gigantrasene/Grand danois er jo "freaks of nature" like mye som dvergvekst er, bare at dvergveksten gir mindre helseproblemer enn det å være gigant gjør.

Edit: Jeg mener raser som grand danois og irsk ulvehund, da helsen på de andre gigantene vet jeg ikke så mye om.

Edit: Ja, jeg er eier av en hund med dvergvekst OG en som av noen regnes som en gigant. :P

Så jeg har veldig delte meninger. ^^

Endret av Taz
  • Like 2
Skrevet

Ville aldri hatt en munchin. En ting er at de har ødelagt så mange hunderaser pga våre galskapsoppfatninger om hva som er "søtt og vakkert". Nå må de ikke begynne med kattene også.

Skrevet

Men jeg syns det er en forskjell her. Katteraser er vel stort sett avlet for utseendet? Denne munchkinkatten, er det en spesiell grunn til at dvergvekst er fremelsket er untatt at de får et spesielt ekstriør?

Hos dachs f.eks. er jo dvergveksten avlet fram for en grunn. Dachsen har jo et bruksområde, og blir jo mye brukt i dag også. Men katten? Der blir jo ekstremiteter fremelsket kun for utseendet?

EDIT: retter opp i feilstavet kattenavn :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet
Joda, men nå er vel ikke gigant rasene noe særlig sunnere da, eller de er vel enda mindre sunne helsemessig? Grand danois har jo en mye kortere levealder enn foreks dachsen.

Gigantrasene/Grand danois er jo "freaks of nature" like mye som dvergvekst er, bare at dvergveksten gir mindre helseproblemer enn det å være gigant gjør.

Gigantene er ikke freaks of nature når det kommer til størrelsen, det er ulvearter som har normalvekt 60 kg den dag i dag, og det har eksistert mye større også. Ergo er det et naturlig gen/størrelse. Det er heller ikke størrelsen som gjør at de lever kortere (med mulig unntak for benkreft som man TROR kan ha noe med veksthastigheten å gjøre) men sykdom som er befestet i rasen gjennom avl. DCM og magedreining får både dachs og dvergpuddel, liksom ;)

EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

  • Like 3
Skrevet

Arten hund kan formes og shapes på en helt annen måte enn huskatten. Bare se på mangfoldet av hunder i utseende, størrelse etc. En rasekatt blir vel ikke større enn rundt ti kilo? Variasjoner er pelstype, vekt, ansiktsform og beinbygning, men det er ikke store variasjonene sammenlignet med hunder. Hengeører, korte bein eller brett-ører på katt er vanskelig å få til og medfører ofte misdannelser, mens på hund går det lett som en plett virker det som.

Jeg tror at dette spiller mye inn på¨helsen til f.eks. en dachs vs munchkin.

Skrevet

Tenker egentlig sånn når jeg ser bikkjer med dvergvekst å jeg. Der jeg jobber bor det en dachs og jeg ser at hun strever mer med visse ting enn det andre hunder gjør. eller det ser i hvert fall ut som hun strever mer. Og gangen hennes generelt blir jo "rar" pga den lange ryggen, mangler fri flyt på en måte. (Aner ikke hvordan jeg skal beskrive det)

Må bare legge til at hun har en utrolig fart i terrenget og er meget atletisk, hun er også jaktavlet såvidt meg bekjent. Så det er ikke noe galt med bikkja, er nok bare jeg som ikke er vandt med den typen hund. :P

(Rundt en 1-2år på bildet)

Mira_2.JPG

Skrevet (endret)
Gigantene er ikke freaks of nature når det kommer til størrelsen, det er ulvearter som har normalvekt 60 kg den dag i dag, og det har eksistert mye større også. Ergo er det et naturlig gen/størrelse. Det er heller ikke størrelsen som gjør at de lever kortere (med mulig unntak for benkreft som man TROR kan ha noe med veksthastigheten å gjøre) men sykdom som er befestet i rasen gjennom avl. DCM og magedreining får både dachs og dvergpuddel, liksom ;)

EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Så DCM har ikke noe med størrelse å gjøre? I det hele tatt?

"Mange av de storvokste rasene som grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund m.fl rammes, mens det er betydelig mer uvanlig hos små hunderaser."

Hvorfor er gigantene mer utsatt for dette?

Det er en grunn til at alle de gigantiske dyrene som levde på den tiden er utryddet den dag i dag. ^^ Selv om det kanskje hadde noe med mat å gjøre og ikke helsen.

Nå mener jeg prehistorisk ulv og ikke dinosaurer. :P

Syns også det blir feil å sammenligne en grand danois og ulv, da jeg regner med at de ulvene ikke har de samme helseproblemene som GD har? Og ulv i fangenskap har en mye høyere levealder?

Edit: Forandret i innlegget for å utelukke misforståelser. ^^

Endret av Taz
Skrevet
Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Så DCM har ikke noe med størrelse å gjøre? I det hele tatt?

"Mange av de storvokste rasene som grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund m.fl rammes, mens det er betydelig mer uvanlig hos små hunderaser."

Hvorfor er gigantene mer utsatt for dette?

Litt rart å sammenligne dagens hunder med dinosaurer da. :P

Det er en grunn til at alle de gigantiske dyrene som levde på den tiden er utryddet den dag i dag. ^^ Selv om det kanskje hadde noe med mat å gjøre og ikke helsen.

Syns også det blir feil å sammenligne en grand danois og ulv, da jeg regner med at de ulvene ikke har de samme helseproblemene som GD har? Og ulv i fangenskap har en mye høyere levealder?

De gigantiske dyrene ble ikke utryddet pga mat eller helse.. :P

  • Like 1
Skrevet

De gigantiske dyrene ble ikke utryddet pga mat eller helse.. :P

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng. :aww:

  • Like 14
Skrevet
De gigantiske dyrene ble ikke utryddet pga mat eller helse.. :P

Nå mener jeg foreks den prehistoriske ulven, ikke dinosaurene. :P

  • Like 1
Skrevet
Her gikk diskusjonen fra katter til T-rex.

Jaja, her på sonen kan alt skje. :lol:

Kanskje de korte armene til T-rex kommer fra dvergvekst? :lol:

Skrevet
Her gikk diskusjonen fra katter til T-rex.

Jaja, her på sonen kan alt skje. :lol:

og tilbake til katterasen T Rex (ja, de blir kalt T Rex for enkelthetsskyld, fordi om hele rasenavnet er Tennessee Rex)

T-Rex%20calculating%20next%20move.jpg

  • Like 1
Skrevet
og tilbake til katterasen T Rex (ja, de blir kalt T Rex for enkelthetsskyld, fordi om hele rasenavnet er Tennessee Rex)

T-Rex%20calculating%20next%20move.jpg

Oh den likte jeg *google

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...