Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som driter 5 ganger daglig


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Min kjære Pim ser nesten ut til å drite mer enn hun spiser, og en normal dag går hun på do ca 5 ganger. Det plagsomme er at hun gjør det hvorsomhelst og nårsomhelst, som midt i skiløypa eller rett før vi skal gå på t-banen. Hun har lav toleranse for å gjøre fra seg på steder som Oslo S, på jobben, på togperronger, utstillinger og alt som ikke er inne i et hus egentlig. Dette til tross for at hun kanskje har vært på do for bare en halvtime siden. Og det kommer ikke lite ut hver gang hun går på do heller. Vi har prøvd forskjellige typer tørrfor og vom og hundemat med laks uten at avføringsmengden blir mindre av den grunn.

Jeg skulle ønske hun måtte mindre på do, så det hadde vært lettere for meg å lære henne hvor det er ok å gjøre fra seg og ikke, for slik det er nå så må hun på do veldig fort hver morgen, etter hver biltur, etter hver togreise og kanskje tre ganger i løpet av en langtur.

Noen som har samme problem eller gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhundene min kunne kunne glatt drite 5 ganger daglig, gjerne enda mer. Prøvde en drøss med sensetive för som gjor liten forsjell og ett av de mer velrenomerte förene t.o.m økte frekvensen til 10-11 ganger daglig. Endte med å bytte sekk med för for hvergang den var spist opp for å prøve finne noe som faktisk funket for magen hans, og endte på Bento Kronen (rykte som dritt för) som gjor at han både la på seg (anorektisk av utseende) og fikk en normal dritefrekvens (er det ett ord? :lol: ).

Så min anbefaling er å bytte för til du rett og slett får virkning. En 15/18 kg sekk gikk på en mnd på han, så jeg vil tro hun bruker samme tid på en 5-10 kg? Merket ikke forsjell før han hadde fått på föret i ca 2 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke merket det "problemet" nevneverdig med mine? Normalt med 2-3 fine bæsjer pr. dag :)

Vi brukte Pro Plan laks med god erfaring tidligere, men har nå byttet til RC og er fortsatt fornøyd :)

Det bajses riktignok ikke MYE her, men ofte. Jeg vil tro om han hadde bajset alt på en gang ville det vært helt normal mengde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hanhund tidligere som markerte ved hjelp av dritt. Han startet dagen med normal bæsj. Etterhvert som dagen gikk ble avføringen tynnere, men han sluttet likevel ikke. I noen år bekymret det meg litt for jeg trodde han hadde ordentlig mageproblemer. Men etterhvert slo jeg meg til ro med at han faktisk markerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke merket det "problemet" nevneverdig med mine? Normalt med 2-3 fine bæsjer pr. dag :)

Vi brukte Pro Plan laks med god erfaring tidligere, men har nå byttet til RC og er fortsatt fornøyd :)

Men 2-3 bæsjer om dagen er ganske mye bare det. :P

Imouto bæsjer minst en gang om dagen, mens Aiko godt kan bæsje 1 gang annenhver dag. Noe mer når de får tørrfôr, selvsagt. Jeg trur det har litt med forbrenning å gjøre også, for Imouto har alltid gått veldig mye mer på do enn Aiko.

Men med Pim ville jeg rett og slett kutta ut tørrfôr og sett hvordan hun funker på feks kyllingvarianten av v&h. Mine har også hatt mer avføring på laks enn noen av de andre.

(Og så synes jeg det er kjempefascinerende at hun bare kan gjøre fra seg hvor som helst! Trudde det med å være picky på avføringssteder var en sånn urhundgreie, men kanskje ikke?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Og så synes jeg det er kjempefascinerende at hun bare kan gjøre fra seg hvor som helst! Trudde det med å være picky på avføringssteder var en sånn urhundgreie, men kanskje ikke?)

Jaaaaa! Det syntes jeg også var rart :lol: Tuf er supernøye på hvor han bæsjer hen, og jeg blir gaaal... (Joshi bryr seg ikke like mye.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :-) Åpnet akkurat en helt ny 14kgs sekk med et helt nytt fór og merke som hun ikke har gått på før. RC skin care. Hjelper ikke den får hun prøve veterinærforet Sensitivity, og går ikke det får vi bare lete etter noe annet. Hun var helt lik på V&H valp, og V&H kylling ser jeg helst på som siste løsning siden jeg vil ha henne på et fullfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men altså - jeg har samme greia med frallen - hun bæsjer hver gang vi går ut, og det spiller ingen rolle om jeg bare går ut for å ta en røyk heller - er vi ute så må det bæsjes, og det er ikke bare litt av gangen på henne heller.

Rettere sagt så har det bedret seg nå, for jeg bestemte meg for at det holder å bæsje to til tre ganger for dagen, så jeg passer litt på at hun ikke får tilbudet - for hun bæsja glatt 6-8 ganger om dagen og det spiller ingen rolle hva man forer på. ProPlan, RC, Hills eller vom og hundemat - er vi ute så må vi bæsje, basta. Hun er heller ikke så nøye på hvor. Til å begynne med så var jeg jo ute til hun bæsja og kanskje overdrev jeg det? Det har jeg tenkt i alle fall - for nå har frekvensen begynt å gå ned - har hatt en periode hvor hun ikke har hatt tilbudet om å bæsje hele tiden og det ser ut til å ha funka. Nå er vi nede i tre bæsjingser (av og til to) pr. dag - kanskje fire om vi går på lang tur og hun beveger seg mye. Men hun må ikke lenger bæsje hver gang vi trår utfor ei dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hanhund tidligere som markerte ved hjelp av dritt. Han startet dagen med normal bæsj. Etterhvert som dagen gikk ble avføringen tynnere, men han sluttet likevel ikke. I noen år bekymret det meg litt for jeg trodde han hadde ordentlig mageproblemer. Men etterhvert slo jeg meg til ro med at han faktisk markerte.

Ah, det er kanskje det han driver med! :lol:

BikkjUlf driter på tur, Alltid. Gjerne fem-seks gongar, og alltid på spesielt utvalgte grashaugar, steiner, oppover stolper og slikt. Det er ikkje spesielt mykje som kjem om gongen, og på langturar har han eigentleg ikkje meir å kome med, men han prøver alikavel.

Me skifta for ofte dei første åra (av andre grunner enn hyppig bæsj), utan større forskjell. Han er visst berre slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det sånn med min hund også når vi fikk hu.

Det var også store mengder hver gang.

Hu gikk da på tørrfór, så vi bytta til Vom og Hundemat nr. 25

Det blei helt noe annet, så nå gjør hu fra seg 2-3 ganger om dagen og

mye mindre og fastere.. :)

Så etter vi bytta har det ikke vært i nærheten av de mengdene som kom før...

Får hu riktig mengde mat da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Da Ulla var i sin stressede ungdom så bæsjet hun også på typiske steder der det skjer/har skjedd mye. Da gikk det ofte ikke mer enn en halvtime mellom hver gang, og det spilte heller ingen rolle om hun hadde spist rått eller tørt. Det skjedde ikke at hun bæsjet mindre enn tre ganger på en langtur. Kroppen hennes gikk på høygir selv om jeg ikke alltid kunne se det på henne. Jeg prøvde alt av fôr, og hun la heller aldri på seg. Var skrapa med utstikkende bein selv om hun gikk på høyenergifôr. Det var veldig ekkelt å ha henne med på steder, for jeg visste aldri når hun kunne finne på å sette seg i hockey.

Plutselig roet hun seg bare ned rundt 2-årsalderen, og nå har det gått fra 5-6 bæsj pr dag til 1-2. For første gang må jeg nå begrense matinntaket hennes. Fortsatt masse energi, men nå på en helt annen måte. Ikke at det hjelper deg, sånn egentlig, men det kan gå over tydeligvis. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...