Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Vi er i en slags vasketråd, Damen. Også nevner du ikke Eddiken med ett eneste ord? :huh:Skuffa nå :icon_redface:

næh, når det ikke trengs å vaskes, trengs ikke eddiken heller, vøtt :P

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hm, det må være kjipt for dem å ha en oppvaskmaskin som ikke vasker rent? Fordi det er liksom hele poenget med min oppvaskmaskin, at jeg setter skitne ting inn og tar de ut igjen når de har blitt rene

Jeg liker ironien i at vi plopper bikkja opp i senga sammen med oss, etter skogturer, byturer og diarerunder, vi lar dem sleike oss i ansiktet for de er jo sååå glade for å se oss!, vi lar de gå uten

Tulip er rengjøringens Lars Monsen, støv og dritt tør aldri entre hennes hjem.

Skrevet

Jeg skyller all 5 matskålene (i metall) etter hvert måltid, (2 ganger om dagen) da får de også nytt vann og vannskåla skylles også. De går i oppvaskmaskinen når jeg det er plass. Vannskålen får gjerne en børste vask når den blir seig- for det blir den her.

Mine setter stor pris på ferskt vann, og siden de råfores er det stort sett kun de to gangene i døgnet de får nytt vann de drikker :P

  • Like 2
Skrevet
Nå som jeg ikke har bartehund lenger ( :cry: ) så blir det mye mindre vannbytter. Kahlo var kresen på vannet og skulle helst ha friskt vann hver gang hun drakk. Samt at det blir jo mye mindre gugge i vannet når ikke det vaskes et skjegg i det hver gang. Men de får da frisk vann en gang til dagen minst.

Casper er og litt sånn, han kan gå bort til vannskålen, se på vannet som om han har tenkt å drikke, også gå sin vei igjen. Hvis jeg fyller på rent vann da kommer han tilbake med en gang og drikker kjempemasse. Er jo forsåvidt litt sært, han synes jo gjørmevann er alle tiders liksom. Men inne er han fin på det.

  • Like 2
Skrevet
Casper er og litt sånn, han kan gå bort til vannskålen, se på vannet som om han har tenkt å drikke, også gå sin vei igjen. Hvis jeg fyller på rent vann da kommer han tilbake med en gang og drikker kjempemasse. Er jo forsåvidt litt sært, han synes jo gjørmevann er alle tiders liksom. Men inne er han fin på det.

Kjære deg Lola

Nå må du huske på at vi har kongelige hunder. Du med din vakre prins,,og min sære prinsesse. Vi er der for å tjene dem,og gi dem rent vann minst to ganger om dagen :):P (har akkurat det samme med Z)

  • Like 2
Skrevet
Jeg liker ironien i at vi plopper bikkja opp i senga sammen med oss, etter skogturer, byturer og diarerunder, vi lar dem sleike oss i ansiktet for de er jo sååå glade for å se oss!, vi lar de gå uten tispetruse under løpetiden, for det liker de jo ikke å ha på seg, vi håndterer bæsj med bare et løvtynt svart plastlag som beskyttelse, daglig, og vi skyller forhuden med alskens remedier uten å mukke. Men vannskåla? Jo, den må jammen meg ha egen børste, 'cuz EWW liksom. :lol:

Hundefolk. I love us. :heart:

But åff cårs :lol:

(forøvrig er den egne vaskekosten mest for de besøkendes del slik at DE vet at de får tallerkner og sånt som er vasket med en rein oppvaskbørste... :aww:).

Skrevet

Jeg skyller matskålene etter hvert måltid, synes det er litt ekkelt med gammel vom som ligger igjen. Ellers vasker jeg dem ordentlig etter siste måltid og i oppvaskmaskinen kanskje en gang i uken.. Vanskålen skylles hver dag og vaskes ordentlig kanskje annenhver dag. Liker å ha det rent ;)

Skrevet
Jeg skyller matskålene etter hvert måltid, synes det er litt ekkelt med gammel vom som ligger igjen. Ellers vasker jeg dem ordentlig etter siste måltid og i oppvaskmaskinen kanskje en gang i uken.. Vanskålen skylles hver dag og vaskes ordentlig kanskje annenhver dag. Liker å ha det rent ;)

At man ikke vasker hver dag betyr jo ikke at man ikke liker å ha det rent.

Jeg kjenner meg ikke igjen i dere som snakker om slim i matskåla. Det har jeg aldri sett og sier som tulip, skålen her ser nykjøpt ut etter hvert måltid. Gullende rent. Men for ordens skyld skal jeg plukke litt på den i kveld :P Vannskåla blir som nevnt skylt hver gang han får nytt vann og da forsvinner jo evt smågrums.

Vannskåla skifter jeg hver dag så sant jeg husker det. Mest fordi han setter pris på kaldt vann, for vannet blir ikke spesielt skittent om det står 2-3 dager.

Skrevet
Jeg liker ironien i at vi plopper bikkja opp i senga sammen med oss, etter skogturer, byturer og diarerunder, vi lar dem sleike oss i ansiktet for de er jo sååå glade for å se oss!, vi lar de gå uten tispetruse under løpetiden, for det liker de jo ikke å ha på seg, vi håndterer bæsj med bare et løvtynt svart plastlag som beskyttelse, daglig, og vi skyller forhuden med alskens remedier uten å mukke. Men vannskåla? Jo, den må jammen meg ha egen børste, 'cuz EWW liksom. :lol:

Hundefolk. I love us. :heart:

Jammen det der er jo oss! Så klart bikkjene må ha sin egen børste til skåla. Den skal jo ikke måtte slite med våre bakterier! Stakkars hunder som ikke har egen oppvaskbørste.

Etter at denne tråden startet har mat og vann skålene vært glitrene rene hver dag :P Slet slettes ikke med ekkelt i matskåla, men i vannskåla dannet det seg ett ekkelt lag med ekkelt. De har fått sin egen oppvaskbørste :aww:

  • Like 3
Skrevet
At man ikke vasker hver dag betyr jo ikke at man ikke liker å ha det rent.
Nei, den er jeg enig i! Synes jeg bare hørtes litt sær ut som vasket hver eneste gang hundene har spist. Trenger jo ikke vaske hele tiden selv om man liker det rent ;)
Skrevet

Vasker matskålene etter hvert måltid og setter på plass i skapet. Vannskålen skyldes med friskt vann etter som hvor mye de drikker, og vasker de når jeg synes det trengs. Har egen oppvaskbørste til hundeting.

Skrevet

En matskål som en hund spiser av må nødvendigvis bli "slimete" og seig. Hundens spytt er temmelig "seigt" og legger seg som et belegg i skåla når den slikker den rein. Hvis man tror at matskålen er "gullende" rein og ikke seig etter et måltid mat så har man ikke kjent etter med fingeren :lol: . Det samme med vannskåla: Selv om man skylder den og fyller på med rent vann hver dag så vil det unngåelig bli et belegg i skåla (etter noen dager). Både pga hundens sikkel som blander seg med vannet, og også pga av algevekst. Sier ikke at hunden nødvendigvis bryr seg om det, men seige og med belegg blir ALLE hundeskåler som brukes regelmessig dersom de ikke skrubbes og vaskes jevnlig. Mine hunder er muligens fine på det men jeg ser at de foretrekker å drikke friskt vann fra rein skål hvis de kan velge :)

  • Like 4
Skrevet

jeg vasket skålene ved behov. Sånn ca 2 ganger i uka. Vannskålen oftere enn matskålen må jeg innrømme, jeg liker ikke når det blir sånn belegg på stålet. Brukte egen børste.

Skrevet
En matskål som en hund spiser av må nødvendigvis bli "slimete" og seig. Hundens spytt er temmelig "seigt" og legger seg som et belegg i skåla når den slikker den rein. Hvis man tror at matskålen er "gullende" rein og ikke seig etter et måltid mat så har man ikke kjent etter med fingeren :lol: . Det samme med vannskåla: Selv om man skylder den og fyller på med rent vann hver dag så vil det unngåelig bli et belegg i skåla (etter noen dager). Både pga hundens sikkel som blander seg med vannet, og også pga av algevekst. Sier ikke at hunden nødvendigvis bryr seg om det, men seige og med belegg blir ALLE hundeskåler som brukes regelmessig dersom de ikke skrubbes og vaskes jevnlig. Mine hunder er muligens fine på det men jeg ser at de foretrekker å drikke friskt vann fra rein skål hvis de kan velge :)

Da har jeg bare hatt uvanlige hunder, for ingen av de har hatt seigt spytt som normalen, det er alltid tynn klar væske. Med unntak av når de er tørste, da kan det bli både hvitt skum og seige klyser.

Skrevet
Bytter vann når det er tomt. Som regel hver dag. Blir gjerne sånn med to hunder og fire katter :lol:

Hvis jeg skulle byttet vann hver gang det hadde vært tomt, tror jeg det hadde gått 1-2 uker mellom hver gang, og vi har liten vannskål stående her. De drikker lite, egentlig.

Skrevet

Vasker vannskålen en gang om dagen når vannet byttes ut og matskålene etter hver gang de har vært brukt. Vasker for hånd hvis oppvaskmaskinen ikke er full nok til å settes i gang (har bare 2 matskåler foreløpig lol). Forer med Vom & Hundemat og selv om han slikker skålen ren, så blir det allikevel et slags belegg der som ikke ser så veldig delikat ut. Fullt mulig jeg er litt overivrig på vaskefronten asså, jeg er nok tidvis litt som Monica i Friends :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...