Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldersforskjell i forhold?  

114 stemmer

  1. 1.

    • 0-3 år
      60
    • 4-6 år
      25
    • 7-10 år
      15
    • 10-15 år
      9
    • 15-20 år
      4
    • Mer
      1


Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hermes er to år eldre enn meg, men vi falt for hverandre da jeg var fadderen hans på Universitetet i Bergen. Jeg pleier å tulle med at de andre fadderbarna mine klarte seg fint på egenhånd etterhvert,

Moro å se at det er såpass varierende aldersforskjeller! Jeg og typen ble sammen da jeg var 19 og han var 31. (12 1/2 års forskjell.) I noen sammenhenger merker jeg aldersforskjellen, men det er m

Men dere har jo klart å minske aldersforskjellen fra åtte til syv år, så kanskje det ikke blir så mange år alene til slutt likevel?

Skrevet
Her er mannen åtte år eldre enn meg. (og til tider lurer jeg egentlig på hvem som er eldst av oss :teehe: )

Det er åtte år mellom mamma og pappa også, men vi var i det minste i 20-åra begge to da vi traff hverandre. Mormor og morfar var i allefall ikke så voldsomt imponert da deres 15-årige datter begynte å gå ut med den 23-årige langhåra raddisen :teehe:

Slik var det med meg :lol: Han var ikke langhåret da :aww:

Nå blir jeg 25år i april,og er sammen med samme mann enda :wub:

Skrevet
Her er mannen 7 år eldre enn meg. Merker det ikke i hverdagen (bortsett fra når han snakker om sportseventer som skjedde før jeg ble født og sånn :P ), men det er allikevel litt i grenseland for min del. Statistisk sett har jeg jo noen år alene i slutten av livet siden han er eldre.

Møttes på nett når jeg var 17 og han 25 - det var kjempepopulært hos foreldrene mine :lol: Men de hadde ikke så mye å si, det er ni år mellom de - sånt går visst i arv :P

Men dere har jo klart å minske aldersforskjellen fra åtte til syv år, så kanskje det ikke blir så mange år alene til slutt likevel? :D

  • Like 3
Skrevet

8 år mellom meg og kjære også.

Jeg var litt bekymret i begynnelsen (hører med til historien at jeg er dronningen av bekymringer. Jeg data en fyr for endel år siden med brune øyne, og jeg fikk plutselig for meg en liten krise for at jeg ikke kunne få barn med blå øyne :lol:), men det viste snart at vi var ganske jevne mentalt ;) Min mor derimot så overhode ikke min bekymring, beskjeden var "bare sørg for å få barn før han er 40" :lol:

Skrevet
Men dere har jo klart å minske aldersforskjellen fra åtte til syv år, så kanskje det ikke blir så mange år alene til slutt likevel? :D

:whistle: Skulle bare sjekke hvor nøye dere leste..

Hadde det bare vært så vel :lol: Morroklumpen! Jeg fylte riktignok 18 det året, hehe..

Skrevet

1 år :) Hadde ikke spilt noen rolle egentlig, hun kunne likså gjerne vært 10-20 år eldre :) Jeg er vel den mest barnslige av oss, og i tillegg til ADHD så kan jeg være en håndfull å leve med i perioder :icon_redface::lol: Men jeg tøyler meg selv som best jeg kan da :D

Skrevet
1 år :) Hadde ikke spilt noen rolle egentlig, hun kunne likså gjerne vært 10-20 år eldre :) Jeg er vel den mest barnslige av oss, og i tillegg til ADHD så kan jeg være en håndfull å leve med i perioder :icon_redface::lol: Men jeg tøyler meg selv som best jeg kan da :D

HUN?!?!!?! :icon_confused::frantics::o

Skrevet

Han er 5 år yngre. Jeg har vært sammen med menn som hqr vært 15 år eldre og 9 år yngre tidligere. Alder er liksom ikke tema kjenner jeg. Storesøster er sammen med en som er et par år eldre en datteren hennes og det trengte jeg litt tid på. Han er helt fantastisk da.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Han er 17 dager yngre. :) Jeg sier det er kjekt at det er jeg som er født først, så kan han sette standaren på bursdagsgaver.

Skrevet

Her er det vel et halv år imellom, jeg er eldst :D

Men ser en sammenheng i hodet mitt nå, hatt tre lange forhold, to av de har vært med yngre personer, og det er de to forholda jeg har hatt det best! Faktisk flere av eksene mine som har vært yngre enn eldre :D

Skrevet

Jeg er 23, han 44. Jeg vinner! :D

Forrige typen var 32, og han jeg rotet med før ham var også nærmere 35... Jeg og min kjære samboer har mange like personlighetstrekk samtidig som vi kan være rake motsetninger på enkelte områder.

Han er rolig og behersket i situasjoner hvor jeg begynner å gråte av stress :P Jeg er impulsiv og noen ganger litt vel korttenkt - han er fornuftig og stabil. Fin kombo, synes nå jeg ;)

Har vært sammen i snart 1, 5 år.

  • Like 2
Skrevet
Mannen er 18 år eldre enn meg. Vi møttes når jeg var 25, for oss har aldri aldersforskjellen vært ett tema, men noen har trodd at jeg var datteren hans ved noen anledninger, særlig da jeg var yngre.

Det treng vel ikkje å seie noko? Mor mi har blitt teke for å vere dattera til far min òg, enno ho berre er 7 år yngre, og dei møttest då dei var i 30-åra :P .

Guest Gråtass
Skrevet
Det treng vel ikkje å seie noko? Mor mi har blitt teke for å vere dattera til far min òg, enno ho berre er 7 år yngre, og dei møttest då dei var i 30-åra :P .

DOH! Nå ødelegger du mitt forsøk på å høres ung og fresh ut her da... takk liksom :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...