Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Skrevet

jaja, mitt første møte med min mann var bare morsomt egentlig. Jeg ville IKKE ha noe forhold, og i hvert fall IKKE med en svenske fra Malmø... Han fulgte meg hjem og var slettes ikke svensk *ler* Han var fra nordnorge han :icon_redface: (veldig lett å forveksle når du har hatt tequilarace først :aww: ) Han ville ha ett forhold med meg til tross for at jeg dro frem det verste i meg. Til tross for at jeg nektet å gi fra meg tlf nr, så ringte han på kvelden etter litt detektivarbeid. Jeg var fullstendig fortapt! Historien er litt lenger, men dette var den korte versjonen.

  • Like 7
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Skrevet
Og noen av oss ER tullingene. :lol:

Oh Nirm, I love you. :lol:

Så festlig! Det er lenge siden vi har hatt kontakt nå - mange år, men vi var sammen da jeg gikk på videregående en periode.. For... ehm... 12-13-14 år siden...

Jess! Endelig blir det litt trekantdrama på hundesonen! Ta fram klørne jenter, og la sjalusien herje fritt! :lol:

  • Like 13
Skrevet
Jess! Endelig blir det litt trekantdrama på hundesonen! Ta fram klørne jenter, og la sjalusien herje fritt! :lol:

Haha! Ååh, jada! Nå kommer jeg med øks og motorsag og ødelegger denne koselige tråden! Tenke seg til! 12-ish år siden og greier! Farlig farlig!

  • Like 2
Skrevet

Ja.. Vel :lol: Jeg skulle eeegentlig ikke ut den kvelden jeg. Cattn "overtalte"(sikkert kjempevanskelig å overtale en oversosial Synnøve med munndiare) til å bli med henne på jobb. Jeg slengte på meg en ok bukse, monster dunjakken og satt håret opp i en topp. Så helt ok ut :lol:... Så stod jeg da på enden av baren, på god vei ned i drink nr to... Det ramlet folk inn dørene hele tiden, men av en eller annen grunn kikket jeg plutselig opp, og ble møtt av ett gråblått blikk ;) yeps, det var min M. :) Han er ganske så sjenert av seg (og var rimelig på bris) så jeg spurte han ut om hva han drakk Osv :lol: Mao, jeg sjekket han opp!

Vi snakket sammen i over fem timer :lol: jeg sørget for st han hadde nr mitt (høhø) og siden har det bare sagt klikk klikk ;)

  • Like 5
Skrevet

Definitivt annet. :lol: Første gang jeg møtte typen/deltidssambo'n var når jeg skulle se på leiligheten foreldrene hans leide ut i kjelleren. Han hjalp sine foreldre med å finne ny leieboer. Første gang jeg så han satt han ute i sola i bar overs med halvlangt hår, solbriller og mye blekk på kroppen. Jeg kan jo ikke si annet enn at tanken på å leie leilighet i nærheten av noe så yummy ikke smakte vondt. ;) Hadde kjæreste på den tida så vi rakk å bli godt kjent før jeg ble singel igjen. Nå har vi (med en liten off-periode for et par år siden på omtrent 2-3 måneder) vært sammen i 7 år. Hadde ikke trodd det skulle skje ettersom det er en markant aldersforskjell, men what can I say? Love works in mysterious ways! :wub:

  • Like 1
Skrevet
Definitivt annet. :lol: Første gang jeg møtte typen/deltidssambo'n var når jeg skulle se på leiligheten foreldrene hans leide ut i kjelleren. Han hjalp sine foreldre med å finne ny leieboer. Første gang jeg så han satt han ute i sola i bar overs med halvlangt hår, solbriller og mye blekk på kroppen. Jeg kan jo ikke si annet enn at tanken på å leie leilighet i nærheten av noe så yummy ikke smakte vondt. ;) Hadde kjæreste på den tida så vi rakk å bli godt kjent før jeg ble singel igjen. Nå har vi (med en liten off-periode for et par år siden på omtrent 2-3 måneder) vært sammen i 7 år. Hadde ikke trodd det skulle skje ettersom det er en markant aldersforskjell, men what can I say? Love works in mysterious ways! :wub:

Akkurat dette hadde og vært litt interessant å kjøre anonym spørreundersøkelse på :P Hvor vanlig det er med mer eller mindre markante aldersforskjeller.

Skrevet

Tja, aller første gang var på dugnad der hvor vi begge jobbet som frivillige. Han sendte meg et malingsspann :lol:

Et par uker etterpå var alle vi frivillige på snurrepipperifylla, de to jentene jeg var med forsvant i noen guttearmer, så jeg satt alene litt før jeg så et kjent fjes, nemlig han karen fra dugnaden, så da, dritings som jeg var, ruslet jeg bortom. Vi satt vel og snakket stort sett hele natta, etterhvert begynte vi å kline, og sånn utpå morgenkvisten ble jeg vel med ham hjem. Og dro aldri :lol: Neida, men jeg ble til langt på kveld, til han skulle på jobb igjen. Vi hadde snakket om mye, blant annet om filmen The Birds og at jeg ikke hadde sett den selv om jeg hadde den, og kvelden etterpå tikket det inn en sms om vi skulle se den en kveld snart :) Og da gjorde vi det, og da avtalte vi å se en annen film neste gang.

Dette er vel 4 år og 4 mnd siden nå :) Vi ble offisielt et par rett før jul det året, men for mange var vi et par lenge før det :lol:

Så krysset av på fest :)

  • Like 2
Skrevet

Vi møttes på KISS-aften på John Dee. :aww: Altså på by'n. Vi var de to mest hårete pudlene på stedet, og ble trukket mot hverandre. Han fant meg senere på facebook via en felles bekjent - og deretter dro jeg til han for å se på CD-samlinga. :lol: Snart tre år siden nå.

Det er forresten en markant aldersforskjell her og. :shifty:

  • Like 3
Skrevet

Møttes et par ganger da jeg var på feltarbeid. Da var han sånn hotshot i miljøet jeg forska på, og vi har figurert mye i media sammen uten at vi møttes. Fant hverandre igjen i sommer. Viste seg at han er verdens fineste mann, gitt. :heart:

  • Like 3
Skrevet
Møttes et par ganger da jeg var på feltarbeid. Da var han sånn hotshot i miljøet jeg forska på, og vi har figurert mye i media sammen uten at vi møttes. Fant hverandre igjen i sommer. Viste seg at han er verdens fineste mann, gitt. :heart:

SÅ NÅ ER dere dere to? :P

  • Like 1
Skrevet

Forrige x for ørti førti år siden møtte jeg gjennom venner.

Hvor nestemann kommer fra aner jeg ikke. Er ikke akkurat på utkikk da, jeg trives godt i min nærmest huleboer eksistens (bortsett fra jobb og hundeaktiviteter) :lol:

Skrevet

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren - eller egentlig ingen av dem - jeg skulle jo ikke ha noen mann i hus, jeg... Men så drev venninna mi med litt sånn fiksing da, og foreslo en date - og etter litt om og men fant jeg ut at ok - DETTE kan bli bra, det :D.

Nå er jeg stuck med en som akkurat nå for tida lukter vondt og er veldig hårete, men herregud som jeg elsker ham :lol:

74635_600083756685504_1040247238_n.jpg

  • Like 24
Skrevet
Hahaha, jeg tenkte i går at nei, sånt kunne jeg ikke skrive for øøøøøøyyyy dette er en seriøs tråd om menneskeschjæster, men Siri derimot kliner til :lol:

Æ'kke så følsom, jeg :lol:.

.... også ble det alt for mange historier å fortelle om jeg skulle lagt ut om hvordan jeg møtte mannen i mitt liv :lol:.

  • Like 2
Skrevet

For en herlig tråd :wub: Elsker at det er så mange forskjellige historier. Noen var det kjærlighet ved første blikk, andre var venner lenge før det skjedde noe, noen var til og med uvenner. Noen traff hverandre helt tilfeldig, andre hadde vennene hjulpet til med å spleise :ahappy: Nå føler jeg at kjærligheten kan finnes over alt! :D

Sånn ellers er ikke jeg heller på utkikk, men skjer det så skjer det :)

  • Like 4
Skrevet
SÅ NÅ ER dere dere to? :P
Det har vi vært helt fra andre gang vi traff hverandre, men nei, vi er fortsatt ikke "kjærester". ;)

Vanskelig, det her? :teehe:

Forøvrig må jeg bare si at det Marie skreiv traff meg veldig. Kanskje ikke kjærlighet ved første blikk, men i alle fall til siste. :heart:

  • Like 2
Skrevet

Synes også det var mange koselige historier her! :wub: Fikk lyst til å dele jeg også.

Jeg møtte min kjære først gjennom søskenbarnet mitt. Hun kjente ham godt, og ville hilse på ham når hun hjemme en tur (hun bodde da langt fra der jeg jeg og han bodde), så hun maste meg med på å kjøre bort til han og ta en røyk i lag.. Kjente han igjen faktisk, han hadde sendt meg noen "hyggelige" blikk på Rema 1000 (han jobbet der). ;)

Det ble med det, men etter noen mnd. traff vi hverandre igjen på en musikkvideoinnspilling. Temaet var ungdomsfest, med gratis drikke og alt :P Jeg hadde på noen skikkelig lange heler, og sleit med å gå til pub'en vi skulle til etterhvert. Så jeg og en venninne fant oss ukjente gutter vi ba om å bære oss, og jeg valgte det fjeset jeg kjente igjen! Haha, vi var ganske brisne ja.. Så snakket vi mye på pub'en, likte han veldig godt, men var ikke sånn sånn SUPERhypp på han. Til en kompis av oss begge sa "Jeg vedder på at dere ikke tør å kysse hverandre!!", og da måtte vi jo det ;)

Derifra gikk det som det gikk, vi flyttet sammen etter et halvår, og har bodd sammen i 2 år nå. Nyforlovet er vi også :heart:

Skrevet
Det har vi vært helt fra andre gang vi traff hverandre, men nei, vi er fortsatt ikke "kjærester". ;)

Vanskelig, det her? :teehe:

Everybody. Must. Give. People. Their. Labels. :teehe:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...