Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Skrevet

jaja, mitt første møte med min mann var bare morsomt egentlig. Jeg ville IKKE ha noe forhold, og i hvert fall IKKE med en svenske fra Malmø... Han fulgte meg hjem og var slettes ikke svensk *ler* Han var fra nordnorge han :icon_redface: (veldig lett å forveksle når du har hatt tequilarace først :aww: ) Han ville ha ett forhold med meg til tross for at jeg dro frem det verste i meg. Til tross for at jeg nektet å gi fra meg tlf nr, så ringte han på kvelden etter litt detektivarbeid. Jeg var fullstendig fortapt! Historien er litt lenger, men dette var den korte versjonen.

  • Like 7
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Skrevet
Og noen av oss ER tullingene. :lol:

Oh Nirm, I love you. :lol:

Så festlig! Det er lenge siden vi har hatt kontakt nå - mange år, men vi var sammen da jeg gikk på videregående en periode.. For... ehm... 12-13-14 år siden...

Jess! Endelig blir det litt trekantdrama på hundesonen! Ta fram klørne jenter, og la sjalusien herje fritt! :lol:

  • Like 13
Skrevet
Jess! Endelig blir det litt trekantdrama på hundesonen! Ta fram klørne jenter, og la sjalusien herje fritt! :lol:

Haha! Ååh, jada! Nå kommer jeg med øks og motorsag og ødelegger denne koselige tråden! Tenke seg til! 12-ish år siden og greier! Farlig farlig!

  • Like 2
Skrevet

Ja.. Vel :lol: Jeg skulle eeegentlig ikke ut den kvelden jeg. Cattn "overtalte"(sikkert kjempevanskelig å overtale en oversosial Synnøve med munndiare) til å bli med henne på jobb. Jeg slengte på meg en ok bukse, monster dunjakken og satt håret opp i en topp. Så helt ok ut :lol:... Så stod jeg da på enden av baren, på god vei ned i drink nr to... Det ramlet folk inn dørene hele tiden, men av en eller annen grunn kikket jeg plutselig opp, og ble møtt av ett gråblått blikk ;) yeps, det var min M. :) Han er ganske så sjenert av seg (og var rimelig på bris) så jeg spurte han ut om hva han drakk Osv :lol: Mao, jeg sjekket han opp!

Vi snakket sammen i over fem timer :lol: jeg sørget for st han hadde nr mitt (høhø) og siden har det bare sagt klikk klikk ;)

  • Like 5
Skrevet

Definitivt annet. :lol: Første gang jeg møtte typen/deltidssambo'n var når jeg skulle se på leiligheten foreldrene hans leide ut i kjelleren. Han hjalp sine foreldre med å finne ny leieboer. Første gang jeg så han satt han ute i sola i bar overs med halvlangt hår, solbriller og mye blekk på kroppen. Jeg kan jo ikke si annet enn at tanken på å leie leilighet i nærheten av noe så yummy ikke smakte vondt. ;) Hadde kjæreste på den tida så vi rakk å bli godt kjent før jeg ble singel igjen. Nå har vi (med en liten off-periode for et par år siden på omtrent 2-3 måneder) vært sammen i 7 år. Hadde ikke trodd det skulle skje ettersom det er en markant aldersforskjell, men what can I say? Love works in mysterious ways! :wub:

  • Like 1
Skrevet
Definitivt annet. :lol: Første gang jeg møtte typen/deltidssambo'n var når jeg skulle se på leiligheten foreldrene hans leide ut i kjelleren. Han hjalp sine foreldre med å finne ny leieboer. Første gang jeg så han satt han ute i sola i bar overs med halvlangt hår, solbriller og mye blekk på kroppen. Jeg kan jo ikke si annet enn at tanken på å leie leilighet i nærheten av noe så yummy ikke smakte vondt. ;) Hadde kjæreste på den tida så vi rakk å bli godt kjent før jeg ble singel igjen. Nå har vi (med en liten off-periode for et par år siden på omtrent 2-3 måneder) vært sammen i 7 år. Hadde ikke trodd det skulle skje ettersom det er en markant aldersforskjell, men what can I say? Love works in mysterious ways! :wub:

Akkurat dette hadde og vært litt interessant å kjøre anonym spørreundersøkelse på :P Hvor vanlig det er med mer eller mindre markante aldersforskjeller.

Skrevet

Tja, aller første gang var på dugnad der hvor vi begge jobbet som frivillige. Han sendte meg et malingsspann :lol:

Et par uker etterpå var alle vi frivillige på snurrepipperifylla, de to jentene jeg var med forsvant i noen guttearmer, så jeg satt alene litt før jeg så et kjent fjes, nemlig han karen fra dugnaden, så da, dritings som jeg var, ruslet jeg bortom. Vi satt vel og snakket stort sett hele natta, etterhvert begynte vi å kline, og sånn utpå morgenkvisten ble jeg vel med ham hjem. Og dro aldri :lol: Neida, men jeg ble til langt på kveld, til han skulle på jobb igjen. Vi hadde snakket om mye, blant annet om filmen The Birds og at jeg ikke hadde sett den selv om jeg hadde den, og kvelden etterpå tikket det inn en sms om vi skulle se den en kveld snart :) Og da gjorde vi det, og da avtalte vi å se en annen film neste gang.

Dette er vel 4 år og 4 mnd siden nå :) Vi ble offisielt et par rett før jul det året, men for mange var vi et par lenge før det :lol:

Så krysset av på fest :)

  • Like 2
Skrevet

Vi møttes på KISS-aften på John Dee. :aww: Altså på by'n. Vi var de to mest hårete pudlene på stedet, og ble trukket mot hverandre. Han fant meg senere på facebook via en felles bekjent - og deretter dro jeg til han for å se på CD-samlinga. :lol: Snart tre år siden nå.

Det er forresten en markant aldersforskjell her og. :shifty:

  • Like 3
Skrevet

Møttes et par ganger da jeg var på feltarbeid. Da var han sånn hotshot i miljøet jeg forska på, og vi har figurert mye i media sammen uten at vi møttes. Fant hverandre igjen i sommer. Viste seg at han er verdens fineste mann, gitt. :heart:

  • Like 3
Skrevet
Møttes et par ganger da jeg var på feltarbeid. Da var han sånn hotshot i miljøet jeg forska på, og vi har figurert mye i media sammen uten at vi møttes. Fant hverandre igjen i sommer. Viste seg at han er verdens fineste mann, gitt. :heart:

SÅ NÅ ER dere dere to? :P

  • Like 1
Skrevet

Forrige x for ørti førti år siden møtte jeg gjennom venner.

Hvor nestemann kommer fra aner jeg ikke. Er ikke akkurat på utkikk da, jeg trives godt i min nærmest huleboer eksistens (bortsett fra jobb og hundeaktiviteter) :lol:

Skrevet

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren - eller egentlig ingen av dem - jeg skulle jo ikke ha noen mann i hus, jeg... Men så drev venninna mi med litt sånn fiksing da, og foreslo en date - og etter litt om og men fant jeg ut at ok - DETTE kan bli bra, det :D.

Nå er jeg stuck med en som akkurat nå for tida lukter vondt og er veldig hårete, men herregud som jeg elsker ham :lol:

74635_600083756685504_1040247238_n.jpg

  • Like 24
Skrevet
Hahaha, jeg tenkte i går at nei, sånt kunne jeg ikke skrive for øøøøøøyyyy dette er en seriøs tråd om menneskeschjæster, men Siri derimot kliner til :lol:

Æ'kke så følsom, jeg :lol:.

.... også ble det alt for mange historier å fortelle om jeg skulle lagt ut om hvordan jeg møtte mannen i mitt liv :lol:.

  • Like 2
Skrevet

For en herlig tråd :wub: Elsker at det er så mange forskjellige historier. Noen var det kjærlighet ved første blikk, andre var venner lenge før det skjedde noe, noen var til og med uvenner. Noen traff hverandre helt tilfeldig, andre hadde vennene hjulpet til med å spleise :ahappy: Nå føler jeg at kjærligheten kan finnes over alt! :D

Sånn ellers er ikke jeg heller på utkikk, men skjer det så skjer det :)

  • Like 4
Skrevet
SÅ NÅ ER dere dere to? :P
Det har vi vært helt fra andre gang vi traff hverandre, men nei, vi er fortsatt ikke "kjærester". ;)

Vanskelig, det her? :teehe:

Forøvrig må jeg bare si at det Marie skreiv traff meg veldig. Kanskje ikke kjærlighet ved første blikk, men i alle fall til siste. :heart:

  • Like 2
Skrevet

Synes også det var mange koselige historier her! :wub: Fikk lyst til å dele jeg også.

Jeg møtte min kjære først gjennom søskenbarnet mitt. Hun kjente ham godt, og ville hilse på ham når hun hjemme en tur (hun bodde da langt fra der jeg jeg og han bodde), så hun maste meg med på å kjøre bort til han og ta en røyk i lag.. Kjente han igjen faktisk, han hadde sendt meg noen "hyggelige" blikk på Rema 1000 (han jobbet der). ;)

Det ble med det, men etter noen mnd. traff vi hverandre igjen på en musikkvideoinnspilling. Temaet var ungdomsfest, med gratis drikke og alt :P Jeg hadde på noen skikkelig lange heler, og sleit med å gå til pub'en vi skulle til etterhvert. Så jeg og en venninne fant oss ukjente gutter vi ba om å bære oss, og jeg valgte det fjeset jeg kjente igjen! Haha, vi var ganske brisne ja.. Så snakket vi mye på pub'en, likte han veldig godt, men var ikke sånn sånn SUPERhypp på han. Til en kompis av oss begge sa "Jeg vedder på at dere ikke tør å kysse hverandre!!", og da måtte vi jo det ;)

Derifra gikk det som det gikk, vi flyttet sammen etter et halvår, og har bodd sammen i 2 år nå. Nyforlovet er vi også :heart:

Skrevet
Det har vi vært helt fra andre gang vi traff hverandre, men nei, vi er fortsatt ikke "kjærester". ;)

Vanskelig, det her? :teehe:

Everybody. Must. Give. People. Their. Labels. :teehe:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...