Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Nei, jeg var nok litt heldig der. Ingen av oss spiller wow nå, men på den tiden spilte vi ganske mye. Jeg gikk på uni i Bergen mens han studerte i Oslo. Så skulle han tilfeldigvis til Bergen på fekteturnering, vi møttes, dro på konsert med Datarock... og nå 5 år senere tutler det og går enda. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Gjennom venner.

Ble plutselig sittende med en hund ekstra, en aussie. Så da starta jobben med å finne noen som kunne overta ham, da gamle eier ikke lenger kunne ha ham, og jeg kunne ikke ha ham selv heller. Jeg visste at en kompis av meg lenge hadde ønska seg bikkje, men ikke kunne ha valp. Spurte ham, men han kunne ikke ha bikkja pga huseier, så skulle ha spørre fetteren sin - som da ble min utkårede, og som nå er min fantastiske samboer :)!!!

Og bikkja, Obi, han bor hos søtra mi han hehehe..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På rollespillkonferanse. Jeg var kledd ut som sigøynerkvinne, og han var kul med sixpence og bukseseler. Love at first sight :lol: Skjønt det skal sies at hadde det ikke vært for at Simira og en venn av ham hadde rottet seg sammen for å få fart på sakene, så hadde det kanskje aldri blitt noe. Nå har vi vært sammen i 12 år, gift i 4, og venter vår førstefødte når som helst :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom typen til en tidligere veninne. De to jobbet sammen og han var singel og de ville fikse meg med noen. Etter flere dårlige blind dates hadde jeg nesten gitt litt opp, så var egentlig litt likegyldig til å treffe han. Husker første gang jeg så han, da var jeg der han jobbet, og utenfor butikken stod det en dobermann bundet og jeg ble bare helt: WOW!!! og så rett bort til dobbisen istedet for å hilse på min kommende samboer. :P Arti at det faktisk ble oss to og at vi i tilegg fikk oss vår egen dobermann :) Var nesten litt skjebnen hehe.

Han var min første kjæreste og jeg hans, og vi har holdt sammen siden. snart 11 år nå.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rett nok singel nå, men de to lengste forholdene jeg har hatt (8 år på begge to.. Det er muligens en grense jeg har? :P ), der har jeg møtt fyren på byen.

Men man burde åpenbart spille spill om man skal ha seg en fyr, skjønner jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet!

... I trappeoppgangen i blokka vi begge bodde i. Merkelig hvordan tilfeldighetene plutselig slår til. Vi hadde ikke så mange måneders overlapp, fra jeg flyttet inn til han flyttet ut, men han hadde en pussig tendens til å henge i oppgangen, eks bære flytteesker, når jeg kom og gikk (ikke rent tilfeldig viste det seg senere ;) ). Etter et slikt "tilfeldig" møte inviterer han meg på øyafestivalen, vi gikk glipp av hovednummeret, og så var det i grunnen n gjort. Nå er vi samboere og har vært sammen i 3 1/2 år.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg svarer selv om jeg er singel jeg også. :aww: Som lesbisk (gud, jeg grøsser av det ordet, men jeg trenger trening i å bruke det) kommer man liksom ikke unna det famøse nettstedet Gaysir. Homointernettet. Der har jeg funnet de fleste av mine ekser, og der kommer jeg sikkert til å finne mine framtidige. Det slår meg aldri i det virkelige liv at andre også kan være skeive. Stort sett glemmer jeg at jeg er det selv. :turned:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også på tilfeldighetene. Jeg var nemlig egentlig på vei til rasespesialen, men det viste seg etterhvert at Dovre var flommet over og Telenor sitt nett var sykt så det var umulig å ringe noen. Men heldigvis hadde jeg nett på mobilen og fikk vite om en fest hos en venninne.

Og der satt han, en skolevenn av min venninnes samboer. Vi fant skikkelig tonen, og dagen etter troppet jeg opp med hunder og en bag. Siden den gang har vi vært samboere og vi ble vel kjærester ca en måned etter.

Jeg var selvfølgelig på utkikk etter ny leilighet på tidspunktet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, blir egentlig både gjennom venninner og på fest... Jeg delte hus med ei tredje venninne og var egentlig ho som skulle spleises med han.. Men etterhvert fant de to spleisevenninenne mine ut at de igrunn hadde bomma kraftig fordi jeg var i utgangspunktet mer hans type.. Dette skjedde i 2006 og vi bor fremdeles sammen, så hell i spleiseuhell for min del:):):):)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Eksen kjøpte seg ny valp. Og valper har jo gjerne en oppdretter. Selv om denne heller ikke var singel. Og så tok man i tillegg en tur på et treff hvor oppdretteren befant seg. Historien er mye lenger, men det holder vel, tenker jeg. Det er uansett snart 15 år siden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Jeg må si at akkurat det er mitt inntrykk også!

Så sånn sett er det hakket bedre me meg og gubben.. Jeg er hundenerd og prater som oftes om hund, gubben er lastebil/båt-nerd og svarer mine setninger me båt/bil ting :aww::lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte som sagt min på jobben, men vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å holde på. Jeg hadde tankene mine helt andre steder, mens han hadde tankene på meg, men jeg holdt jo på med en annen fyr og dette fikk han vite. Så fikk han vite når det var over også, og da ble det et julebord og noen fester, og så møtte jeg ikke opp på hundeutstilling en morgen og da skjønte vel de fleste hva som hadde skjedd :aww: Dette er ett år siden, og jeg har så og si flyttet inn i leiligheten hans :aww: .

Det rare er at jeg ikke åpnet øynene mine for han fordi jeg hadde en annen fyr i kikkerten, men han var allikevel min favorittkollega og jeg ni-leste alltid timelistene når de kom ut for å sjekke om vi jobbet samtidig :icon_redface: Kollegaene våre forstod også at vi hadde noe på gang lenge før jeg selv visste det! Veldig rart å tenke tilbake på, og hadde jeg visst hvor utrolig glad jeg kom til å bli i han så hadde jeg latt meg bli bergtatt for leeeenge siden! :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min utkårede traff jeg gjennom en venn. Min kjære presterte å søle kakao over hele meg og det endte med at vi dro hjem til han for at jeg skulle få låne klær. 14 dager senere var vi plutselig kjærester (noe som tydeligvis gikk meg hus forbi, alle viste det før meg). Jeg ble litt snurt, men tenkte at ting fikk bare gå som de gikk for jeg hadde jo tenkt "kanskje jeg skal prøve meg?". Nå har det gått litt over 3 år og jeg angrer ikke! :)

Nå er jeg 18 og han 19, så vi var vel en 15-16 år når vi møttes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har nylig overtatt eierskap av en hund jeg har passet endel før. Den kan standard kommandoer som «sitt, ligg, kom, osv». Hjemme lystrer han stort sett, men med en gang jeg tar på ham turselen/når vi er på tur er det som han lukker ørene. Han lystrer innimellom, men ikke på samme måte som hjemme. Jeg har prøvd med positiv feedback og snacks for å trene når vi er ute også. Har sjekket selen om den er vond, og latt ham gå med den inne for å sjekke om han oppfører seg annerledes hjemme med den på, men da lystrer han som vanlig og oppfører seg som normalt.    Det virker for meg som det utelukkende er turen/tanken på tur som gjør at han ikke lystrer. Han er ikke superbegeistret for selen, men elsker å gå tur og virker som han kunne gått tur hele dagen om han fikk lov.   Lang spørsmål, men jeg lurer på om noen har vært i samme situasjon eller har noen gode tips?
    • Vi er en familie på 4 som har vurdert å skaffe hund lenge, og nå føler vi oss klare for ansvaret. Vi har falt for de små spisshundrasene japansk spisshund og kleinspitz, og vil gjerne høre deres erfaringer om disse. Vi er på jakt etter en liten, omgjengelig familiehund som både kan være med på tur i allslags vær og kose seg inne. Vi tenker at et medium aktivitetsnivå og ikke altfor krevende pelsstell hadde vært fint.   Vi ferierer en del på båt om sommeren og hunden må derfor vennes til båtlivet. Jeg har lurt litt på om det kan være krevende med spisshund på båt, siden de kan bjeffe en del? Når man ligger i havn er det jo mange andre båter og folk rundt overalt, og jeg bekymrer meg for om det kan bli slitsomt hvis hunden skal varsle hver gang den ser en fremmed. Vil gjerne ha synspunkter på dette. 
    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...