Gå til innhold
Hundesonen.no

Gamle, spesielle navn


Siri
 Share

Recommended Posts

Oldemor het Nikoline og oldefar het Nikolai... Det siste er jo ikke så gammelt spesielt navn akkurat. Men jeg liker Nikoline :) Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Min oldemor het også Nikoline. Samt at jeg har en Nikoline til i slekta, der faren het Nikolai. :P Ellers het min morfar Valuff. Ellers har jeg bl.a. Peroline, Regine Arutine, Petrine, Olufine, Esajas, Richardine, Siur, Jul, Mekol, Zitsel, Ovidia, Ananias og Boel rundt omkring i treet mitt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langt bak i slekten min finner man ekteparet Jacob og Hanne. De fikk barnene Jacob Hannerius og Hanne Jacobine.

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pe

Her var det jammen masse.... flott inspirasjon

Het mamman hennes Nora? :)

Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså :D.

Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*.

Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon.

Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*.

... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså :D.

Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*.

Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon.

Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*.

... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

Søren! Hadde vært kult om hun het det,og så i stede for at folk sa " Irene,hun der til Nora vet du",så het hun bare Irene Tilnora :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke så innmari rare, men jeg har Aase Kanutte to ledd bakover, og Bergljot og Magnhild (som jeg liker) i fjerde ledd. Eksen hadde en Dagmar Aurelia bak i sin slekt. Utover det er det ikke noe mer unormalt enn Lillian, Odd og Jørgen Gustav i tredje ledd. Veldig mange gamle navn er fine og fortjener definitivt å bli brukt om igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en tante som het Alfrida Dorothea, hun er død nå. Mormoren min var veldig fan av Ivar Aasen og nynorsk, og av gammel historie, mine tanter og onkler på den siden heter derfor Torleiv, Vedis og Hall Åsmund, moren min het Gullveig Snefrid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at jeg er oppvokst langt ute i gokk, flere av disse gamle, spesielle navnene er helt normale i min verden. :lol:

Oldemora mi het Øllegård. Hun var oppkalt etter en nabo som ble borte på havet, og da tippoldemor gikk gravid, drømte hun ham, som det heter. Han het Øvre, men så ble det jo ei jente. Så da var Øllegård det nærmeste de kom.

Ellers har jeg en oldefar som het Marinius, og en som het Leonard. Vi har også flere Jakobina/Jakobine, og flere Dina og Helmine. Et annet gammelt slektsnavn som jeg er veldig glad i er Dagny, men både det og Dina har vel blitt forholdsvis vanlig de siste årene, tror jeg.

Farmor het Dagfrid, et ganske ordinært navn i mine øyne. Men har skjønt etter hvert at ikke alle er enige med meg i det.

På bestefar sin side heter omtrent annen hver mann Sjur, det synes jeg også er litt kult. Mamma er ikke enig. :P

Lenger bak i slekta er det litt mer kjedelig. På pappa sin side er alle fiskarbønder og heter Arne Larsa, Lars Pedersa og denslags, og så motsatt i neste generasjon.

Nabokjerringa derimot, hun het Klosetta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Martin Arnold, Edla Gerd Ingeborg, Margit, Thorvald, Oline, Julius, Alvida, Jenny
Elisa Josefina, Marius Adolf, Hilda Nikoline, Ingebjørg, Gudleik

Dette er hva som er synlig på stamtavla til guttungen, dvs opp til mine og farens oldeforeldre. Nå har jeg ikke sett gjennom hele stamtavla på min side, men tror ikke det er så alt for mange "rare" navn der. Jeg synes forresten Jenny er et sabla flott navn og kalte derfor ei ku i Sverige for dette siden fattern valgte å kalle halvsøstra mi for Tine.

Sønnen min har et navn man kan si er gammelt, men hvor spesielt det er kan vel diskuteres, siden det er Alexander. Førstenavnet hans der i mot, er også litt oppi åra og ikke så alt for vanlig pr i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mormor het intet mindre enn Margarethe Marie Amalie Olga. Men så var hun fra fin familie.... (ikke Norsk) Grete til daglig :) Så jeg ville at barnet mitt skulle hete Grete Marie, men det var det ikke noe særlig stemning for, gitt...

Fra den norske siden er ikke navnene så spennende. Går mye i Thorstein, Alexander, Sofus,Thormod, Cecilie osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmoren min het Ragnhild Serine. Ragnhild vet jeg faktisk av tre personer på min egen alder som heter. Men Serine er nokså spesielt, og jeg har fundert litt på om jeg kanskje vil oppkalle en eventuell datter etter det. Serine minner meg både om farmoren min (som jeg var så utrolig glad i, fine lille farmoren min) og syriner (litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke så veldig mange spesielle navn i min slekt, og en del av navnene går ofte igjen og igjen gjennom generasjoner.

Min ene oldemor het Hedvig (morfars mor), jeg synes det er et fint navn og jeg er delvis oppkalt etter henne og en annen oldemor som het Anna (farfars mor). Anna er også den eneste personen jeg har kjent som var født på 1800-tallet ;) Jeg heter An.... He... (har An og He etter Anna og Hedvig).

På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død).

Derimot har noen yngre slektninger (søskenbarns barn) noe spesielle navn: Vårhild, Othilde og Sølje. Tarald og Eilert.

Et av mine yngste søkenbarn heter Thorolf

og et barn av søskenbarn av mormors mor heter Gunnov, hans sønn heter Gunnulf (Gunnulf er på min alder, så ikke så gammel)

ellers har jeg jo kjent f.eks. en Ågot (som er yngre enn meg), Haldis, Olga, Ingebjørg, Frøydis, Øydis, Snefrid og flere andre med gamle navn. Selv om alle kanskje ikke er så spesielle.

Nå har jeg ingen planer om reproduksjon selv, men jeg hadde helt klart brukt et skikkelig norsk navn om det så skulle være noen å navngi. Gjerne et med tilknytning til slekta mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dukker opp litt spesielle navn i slekta mi bakover, med jevne mellomrom. Min bestemor heter Kaspara - men hvorvidt det er vanlige eller ikke tør jeg ikke si mye på. Ellers har vi også noen Alvilder, Malene (det kjenner jeg egentlig ganske mange som heter nå, så det er vel kanskje på vei tilbake) en Nelle, en Råmund (!) og en Valentin. Og sikker mye mer, men når hver eneste person i slekta får 5-10 unger så har jeg ærlig talt ikke helt oversikt lengere... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død).

Her oppi er det flere som heter Gullik :)

I gudbrandsdalsslekta mi er det ingen spennende navn. Der gikk det i Ola, Ole og Per, og damene het Anne, Kari og Marit. Det gjør det til tider litt vanskelig å lete i kirkebøkene :lol: Så da er det bedre på Tromsø-sida, det er der alle de lange spesielle navnene kommer i fra.

Her hvor jeg bor er det også en lokal versjon av navnet Reidar. De sløyfer d'en, så navnet blir Reiar (det staves slik også). Den versjonen hadde jeg ikke hørt før jeg kom hit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabokjerringa derimot, hun het Klosetta.

:lol:

(litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Jeg tenker automatisk på Serinakaker når jeg hører det navnet, jeg :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornavnene bakover i slekten min er rimelig vanlige, men flere har ganske spesielle mellomnavn. Farmoren min heter Ovalda til mellomnavn f.eks, oldefar het Amandus Reginius til mellomnavn (og "kjedelige" Hans til fornavn :P ). Oldemor het Orgine Helmine til mellomnavn. Ei gammeltante av meg het Agine Elfrida. Jeg har også Kaspara bak i "stamtavla", både som fornavn og mellomnavn tror jeg. Syns det er litt stilig egentlig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Bestemor het Edel Karin Christine. Det blir litt schizo for meg altså, greit med to navn, tre er litt much.

Jeg liker Edel da og det var det hun ble kalt til vanlig.

Ingen av oldeforeldrene mine har rarere navn enn Oline og Kondrad , de er jo ikke veldig rare. Tror det er oss yngre som står for de rareste navnene Ask Nikolai, Viktor Gunvald, Tine Angelica (hun er nå 18 alt , men det var uvanlig når hun ble døpt) er utvalgte navn i den yngste generasjonen.. Jeg ser at jeg muligens har valgt det rareste :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...