Gå til innhold
Hundesonen.no

Gamle, spesielle navn


Siri
 Share

Recommended Posts

Oldemor het Nikoline og oldefar het Nikolai... Det siste er jo ikke så gammelt spesielt navn akkurat. Men jeg liker Nikoline :) Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Min oldemor het også Nikoline. Samt at jeg har en Nikoline til i slekta, der faren het Nikolai. :P Ellers het min morfar Valuff. Ellers har jeg bl.a. Peroline, Regine Arutine, Petrine, Olufine, Esajas, Richardine, Siur, Jul, Mekol, Zitsel, Ovidia, Ananias og Boel rundt omkring i treet mitt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langt bak i slekten min finner man ekteparet Jacob og Hanne. De fikk barnene Jacob Hannerius og Hanne Jacobine.

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pe

Her var det jammen masse.... flott inspirasjon

Het mamman hennes Nora? :)

Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså :D.

Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*.

Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon.

Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*.

... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså :D.

Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*.

Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon.

Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*.

... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

Søren! Hadde vært kult om hun het det,og så i stede for at folk sa " Irene,hun der til Nora vet du",så het hun bare Irene Tilnora :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke så innmari rare, men jeg har Aase Kanutte to ledd bakover, og Bergljot og Magnhild (som jeg liker) i fjerde ledd. Eksen hadde en Dagmar Aurelia bak i sin slekt. Utover det er det ikke noe mer unormalt enn Lillian, Odd og Jørgen Gustav i tredje ledd. Veldig mange gamle navn er fine og fortjener definitivt å bli brukt om igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en tante som het Alfrida Dorothea, hun er død nå. Mormoren min var veldig fan av Ivar Aasen og nynorsk, og av gammel historie, mine tanter og onkler på den siden heter derfor Torleiv, Vedis og Hall Åsmund, moren min het Gullveig Snefrid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at jeg er oppvokst langt ute i gokk, flere av disse gamle, spesielle navnene er helt normale i min verden. :lol:

Oldemora mi het Øllegård. Hun var oppkalt etter en nabo som ble borte på havet, og da tippoldemor gikk gravid, drømte hun ham, som det heter. Han het Øvre, men så ble det jo ei jente. Så da var Øllegård det nærmeste de kom.

Ellers har jeg en oldefar som het Marinius, og en som het Leonard. Vi har også flere Jakobina/Jakobine, og flere Dina og Helmine. Et annet gammelt slektsnavn som jeg er veldig glad i er Dagny, men både det og Dina har vel blitt forholdsvis vanlig de siste årene, tror jeg.

Farmor het Dagfrid, et ganske ordinært navn i mine øyne. Men har skjønt etter hvert at ikke alle er enige med meg i det.

På bestefar sin side heter omtrent annen hver mann Sjur, det synes jeg også er litt kult. Mamma er ikke enig. :P

Lenger bak i slekta er det litt mer kjedelig. På pappa sin side er alle fiskarbønder og heter Arne Larsa, Lars Pedersa og denslags, og så motsatt i neste generasjon.

Nabokjerringa derimot, hun het Klosetta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Martin Arnold, Edla Gerd Ingeborg, Margit, Thorvald, Oline, Julius, Alvida, Jenny
Elisa Josefina, Marius Adolf, Hilda Nikoline, Ingebjørg, Gudleik

Dette er hva som er synlig på stamtavla til guttungen, dvs opp til mine og farens oldeforeldre. Nå har jeg ikke sett gjennom hele stamtavla på min side, men tror ikke det er så alt for mange "rare" navn der. Jeg synes forresten Jenny er et sabla flott navn og kalte derfor ei ku i Sverige for dette siden fattern valgte å kalle halvsøstra mi for Tine.

Sønnen min har et navn man kan si er gammelt, men hvor spesielt det er kan vel diskuteres, siden det er Alexander. Førstenavnet hans der i mot, er også litt oppi åra og ikke så alt for vanlig pr i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mormor het intet mindre enn Margarethe Marie Amalie Olga. Men så var hun fra fin familie.... (ikke Norsk) Grete til daglig :) Så jeg ville at barnet mitt skulle hete Grete Marie, men det var det ikke noe særlig stemning for, gitt...

Fra den norske siden er ikke navnene så spennende. Går mye i Thorstein, Alexander, Sofus,Thormod, Cecilie osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmoren min het Ragnhild Serine. Ragnhild vet jeg faktisk av tre personer på min egen alder som heter. Men Serine er nokså spesielt, og jeg har fundert litt på om jeg kanskje vil oppkalle en eventuell datter etter det. Serine minner meg både om farmoren min (som jeg var så utrolig glad i, fine lille farmoren min) og syriner (litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke så veldig mange spesielle navn i min slekt, og en del av navnene går ofte igjen og igjen gjennom generasjoner.

Min ene oldemor het Hedvig (morfars mor), jeg synes det er et fint navn og jeg er delvis oppkalt etter henne og en annen oldemor som het Anna (farfars mor). Anna er også den eneste personen jeg har kjent som var født på 1800-tallet ;) Jeg heter An.... He... (har An og He etter Anna og Hedvig).

På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død).

Derimot har noen yngre slektninger (søskenbarns barn) noe spesielle navn: Vårhild, Othilde og Sølje. Tarald og Eilert.

Et av mine yngste søkenbarn heter Thorolf

og et barn av søskenbarn av mormors mor heter Gunnov, hans sønn heter Gunnulf (Gunnulf er på min alder, så ikke så gammel)

ellers har jeg jo kjent f.eks. en Ågot (som er yngre enn meg), Haldis, Olga, Ingebjørg, Frøydis, Øydis, Snefrid og flere andre med gamle navn. Selv om alle kanskje ikke er så spesielle.

Nå har jeg ingen planer om reproduksjon selv, men jeg hadde helt klart brukt et skikkelig norsk navn om det så skulle være noen å navngi. Gjerne et med tilknytning til slekta mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dukker opp litt spesielle navn i slekta mi bakover, med jevne mellomrom. Min bestemor heter Kaspara - men hvorvidt det er vanlige eller ikke tør jeg ikke si mye på. Ellers har vi også noen Alvilder, Malene (det kjenner jeg egentlig ganske mange som heter nå, så det er vel kanskje på vei tilbake) en Nelle, en Råmund (!) og en Valentin. Og sikker mye mer, men når hver eneste person i slekta får 5-10 unger så har jeg ærlig talt ikke helt oversikt lengere... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død).

Her oppi er det flere som heter Gullik :)

I gudbrandsdalsslekta mi er det ingen spennende navn. Der gikk det i Ola, Ole og Per, og damene het Anne, Kari og Marit. Det gjør det til tider litt vanskelig å lete i kirkebøkene :lol: Så da er det bedre på Tromsø-sida, det er der alle de lange spesielle navnene kommer i fra.

Her hvor jeg bor er det også en lokal versjon av navnet Reidar. De sløyfer d'en, så navnet blir Reiar (det staves slik også). Den versjonen hadde jeg ikke hørt før jeg kom hit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabokjerringa derimot, hun het Klosetta.

:lol:

(litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Jeg tenker automatisk på Serinakaker når jeg hører det navnet, jeg :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornavnene bakover i slekten min er rimelig vanlige, men flere har ganske spesielle mellomnavn. Farmoren min heter Ovalda til mellomnavn f.eks, oldefar het Amandus Reginius til mellomnavn (og "kjedelige" Hans til fornavn :P ). Oldemor het Orgine Helmine til mellomnavn. Ei gammeltante av meg het Agine Elfrida. Jeg har også Kaspara bak i "stamtavla", både som fornavn og mellomnavn tror jeg. Syns det er litt stilig egentlig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Bestemor het Edel Karin Christine. Det blir litt schizo for meg altså, greit med to navn, tre er litt much.

Jeg liker Edel da og det var det hun ble kalt til vanlig.

Ingen av oldeforeldrene mine har rarere navn enn Oline og Kondrad , de er jo ikke veldig rare. Tror det er oss yngre som står for de rareste navnene Ask Nikolai, Viktor Gunvald, Tine Angelica (hun er nå 18 alt , men det var uvanlig når hun ble døpt) er utvalgte navn i den yngste generasjonen.. Jeg ser at jeg muligens har valgt det rareste :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...