Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Oldemor het Nikoline og oldefar het Nikolai... Det siste er jo ikke så gammelt spesielt navn akkurat. Men jeg liker Nikoline :) Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Min oldemor het også Nikoline. Samt at jeg har en Nikoline til i slekta, der faren het Nikolai. :P Ellers het min morfar Valuff. Ellers har jeg bl.a. Peroline, Regine Arutine, Petrine, Olufine, Esajas, Richardine, Siur, Jul, Mekol, Zitsel, Ovidia, Ananias og Boel rundt omkring i treet mitt.

  • Like 2
  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langt bak i slekten min finner man ekteparet Jacob og Hanne. De fikk barnene Jacob Hannerius og Hanne Jacobine.

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pe

Her var det jammen masse.... flott inspirasjon

Guest Michellus
Skrevet

Vi har en Regine og Edgar, men ingen av dem er vel særlig gamle? Selv heter jeg Michelle Regine.

Skrevet
Het mamman hennes Nora? :)

Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså :D.

Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*.

Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon.

Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*.

... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

  • Like 1
Skrevet
Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså :D.

Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*.

Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon.

Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*.

... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

Søren! Hadde vært kult om hun het det,og så i stede for at folk sa " Irene,hun der til Nora vet du",så het hun bare Irene Tilnora :lol:

  • Like 1
Skrevet

Kanskje ikke så innmari rare, men jeg har Aase Kanutte to ledd bakover, og Bergljot og Magnhild (som jeg liker) i fjerde ledd. Eksen hadde en Dagmar Aurelia bak i sin slekt. Utover det er det ikke noe mer unormalt enn Lillian, Odd og Jørgen Gustav i tredje ledd. Veldig mange gamle navn er fine og fortjener definitivt å bli brukt om igjen :)

Skrevet

Jeg hadde en tante som het Alfrida Dorothea, hun er død nå. Mormoren min var veldig fan av Ivar Aasen og nynorsk, og av gammel historie, mine tanter og onkler på den siden heter derfor Torleiv, Vedis og Hall Åsmund, moren min het Gullveig Snefrid.

Skrevet

Skjønner at jeg er oppvokst langt ute i gokk, flere av disse gamle, spesielle navnene er helt normale i min verden. :lol:

Oldemora mi het Øllegård. Hun var oppkalt etter en nabo som ble borte på havet, og da tippoldemor gikk gravid, drømte hun ham, som det heter. Han het Øvre, men så ble det jo ei jente. Så da var Øllegård det nærmeste de kom.

Ellers har jeg en oldefar som het Marinius, og en som het Leonard. Vi har også flere Jakobina/Jakobine, og flere Dina og Helmine. Et annet gammelt slektsnavn som jeg er veldig glad i er Dagny, men både det og Dina har vel blitt forholdsvis vanlig de siste årene, tror jeg.

Farmor het Dagfrid, et ganske ordinært navn i mine øyne. Men har skjønt etter hvert at ikke alle er enige med meg i det.

På bestefar sin side heter omtrent annen hver mann Sjur, det synes jeg også er litt kult. Mamma er ikke enig. :P

Lenger bak i slekta er det litt mer kjedelig. På pappa sin side er alle fiskarbønder og heter Arne Larsa, Lars Pedersa og denslags, og så motsatt i neste generasjon.

Nabokjerringa derimot, hun het Klosetta.

Skrevet

Martin Arnold, Edla Gerd Ingeborg, Margit, Thorvald, Oline, Julius, Alvida, Jenny
Elisa Josefina, Marius Adolf, Hilda Nikoline, Ingebjørg, Gudleik

Dette er hva som er synlig på stamtavla til guttungen, dvs opp til mine og farens oldeforeldre. Nå har jeg ikke sett gjennom hele stamtavla på min side, men tror ikke det er så alt for mange "rare" navn der. Jeg synes forresten Jenny er et sabla flott navn og kalte derfor ei ku i Sverige for dette siden fattern valgte å kalle halvsøstra mi for Tine.

Sønnen min har et navn man kan si er gammelt, men hvor spesielt det er kan vel diskuteres, siden det er Alexander. Førstenavnet hans der i mot, er også litt oppi åra og ikke så alt for vanlig pr i dag.

Skrevet

Mormor het intet mindre enn Margarethe Marie Amalie Olga. Men så var hun fra fin familie.... (ikke Norsk) Grete til daglig :) Så jeg ville at barnet mitt skulle hete Grete Marie, men det var det ikke noe særlig stemning for, gitt...

Fra den norske siden er ikke navnene så spennende. Går mye i Thorstein, Alexander, Sofus,Thormod, Cecilie osv...

Skrevet

Farmoren min het Ragnhild Serine. Ragnhild vet jeg faktisk av tre personer på min egen alder som heter. Men Serine er nokså spesielt, og jeg har fundert litt på om jeg kanskje vil oppkalle en eventuell datter etter det. Serine minner meg både om farmoren min (som jeg var så utrolig glad i, fine lille farmoren min) og syriner (litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Skrevet

ikke så veldig mange spesielle navn i min slekt, og en del av navnene går ofte igjen og igjen gjennom generasjoner.

Min ene oldemor het Hedvig (morfars mor), jeg synes det er et fint navn og jeg er delvis oppkalt etter henne og en annen oldemor som het Anna (farfars mor). Anna er også den eneste personen jeg har kjent som var født på 1800-tallet ;) Jeg heter An.... He... (har An og He etter Anna og Hedvig).

På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død).

Derimot har noen yngre slektninger (søskenbarns barn) noe spesielle navn: Vårhild, Othilde og Sølje. Tarald og Eilert.

Et av mine yngste søkenbarn heter Thorolf

og et barn av søskenbarn av mormors mor heter Gunnov, hans sønn heter Gunnulf (Gunnulf er på min alder, så ikke så gammel)

ellers har jeg jo kjent f.eks. en Ågot (som er yngre enn meg), Haldis, Olga, Ingebjørg, Frøydis, Øydis, Snefrid og flere andre med gamle navn. Selv om alle kanskje ikke er så spesielle.

Nå har jeg ingen planer om reproduksjon selv, men jeg hadde helt klart brukt et skikkelig norsk navn om det så skulle være noen å navngi. Gjerne et med tilknytning til slekta mi.

Skrevet

Det dukker opp litt spesielle navn i slekta mi bakover, med jevne mellomrom. Min bestemor heter Kaspara - men hvorvidt det er vanlige eller ikke tør jeg ikke si mye på. Ellers har vi også noen Alvilder, Malene (det kjenner jeg egentlig ganske mange som heter nå, så det er vel kanskje på vei tilbake) en Nelle, en Råmund (!) og en Valentin. Og sikker mye mer, men når hver eneste person i slekta får 5-10 unger så har jeg ærlig talt ikke helt oversikt lengere... :P

Skrevet
På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død).

Her oppi er det flere som heter Gullik :)

I gudbrandsdalsslekta mi er det ingen spennende navn. Der gikk det i Ola, Ole og Per, og damene het Anne, Kari og Marit. Det gjør det til tider litt vanskelig å lete i kirkebøkene :lol: Så da er det bedre på Tromsø-sida, det er der alle de lange spesielle navnene kommer i fra.

Her hvor jeg bor er det også en lokal versjon av navnet Reidar. De sløyfer d'en, så navnet blir Reiar (det staves slik også). Den versjonen hadde jeg ikke hørt før jeg kom hit.

Skrevet
Nabokjerringa derimot, hun het Klosetta.

:lol:

(litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Jeg tenker automatisk på Serinakaker når jeg hører det navnet, jeg :lol:

  • Like 2
Skrevet

Min mor og hennes søsken har ganske så spesielle navn. Eller det er ikke det nå lengre, men for sin generasjon i Norge:

Alexandra, Gabriella og Krystyna.

Skrevet

Min farmor heter Erna Mildrid og min bestemor heter Tordis Skjoldvor... Haha. Jeg synes begge er snåle. Farfaren min het Laszlo, men han var fra Ungarn, så han hadde jo et annerledes navn av den grunn :)

Skrevet

Fornavnene bakover i slekten min er rimelig vanlige, men flere har ganske spesielle mellomnavn. Farmoren min heter Ovalda til mellomnavn f.eks, oldefar het Amandus Reginius til mellomnavn (og "kjedelige" Hans til fornavn :P ). Oldemor het Orgine Helmine til mellomnavn. Ei gammeltante av meg het Agine Elfrida. Jeg har også Kaspara bak i "stamtavla", både som fornavn og mellomnavn tror jeg. Syns det er litt stilig egentlig. :P

Skrevet

Min Bestemor het Edel Karin Christine. Det blir litt schizo for meg altså, greit med to navn, tre er litt much.

Jeg liker Edel da og det var det hun ble kalt til vanlig.

Ingen av oldeforeldrene mine har rarere navn enn Oline og Kondrad , de er jo ikke veldig rare. Tror det er oss yngre som står for de rareste navnene Ask Nikolai, Viktor Gunvald, Tine Angelica (hun er nå 18 alt , men det var uvanlig når hun ble døpt) er utvalgte navn i den yngste generasjonen.. Jeg ser at jeg muligens har valgt det rareste :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...