Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Takk for alle tilbakemeldinger, hjelper mye å høre andres synspunkter :)

Skal sjekke litt opp om de rasene som blir anbefalt.

Whippeten er det som slår meg, og de passer bra til beskrivelsen av hva du er ute etter :-)

Lett og enkel rase å ha med å gjøre, ikke stort aktivitetsnivå, er svært rolige og bedagelige innendørs men aktive ute. Ikke noen hund som går på veggen av å ikke få gå tur hver dag, i likhet med mange andre. Samtidig er de med på absolutt alt om de får muligheten!

De går somoftes fint overens med andre raser og av samme kjønn, og har ikke noe form for samkjønnsaggresjon (Men en dårlig opplevelse vil jo da logisk nok kunne sitte igjen, akkurat som med andre)

De er ikke kjent for å være mye lyd i, eller at de vokter. De er ofte flinke med barn, og knytter seg sterkt til familien sin. Jeg har 3 Whippeter og en sønn på 2 år, og de er veldig knyttet til hverandre. Whipsene bruker en hver anledning til å få ligge nærme ham:-)

Minimalt med røyting, må ikke nappes eller klippes, generelt sett lite pelsstell. En dusj om de har skitnet seg til ute, ellers ikke nødvendig. Det er en frisk rase og i Norge kryr det av geniunt interesserte oppdrettere som ønsker det beste for rasen - Whippetene i Norge er godt bemerket i utlandet og holder god "standard" både med tanke på helse, gemytt og eksteriør :-)

Det er mange som forbinder Whippeter generelt som skjøre, men vi som er så heldige å ha en eller flere i hus er vel vitende om at det ikke stemmer.

Den eneste sykdommen man risikerer er noe som kalles ISFMWS:

"I Suffer From Multiple Whippet Syndrome" :lol:

hmm jeg har alltid vert litt svak for italiensk mynde, så whippeten kan kanskje være noe. Slik du beskriver dem er akuratt det jeg ser etter :D

  • Like 1
Skrevet
Hunden kan godt være litt aktiv, men må ha en god av knapp. Skjer det ikke noe må hunden kunne slappe av og ikke mase. Håper dere forstår hva jeg mener ;)

Jeg tenker fortsatt staff jeg. Alle individene jeg har møtt har vært spik spenna gærne og gira til tusen når de er ute og leker med min pelsball, men så fort de entrer dørstokken er de så sofagriser at de blir lei min fordi han gjerne vil småleke litt :P

Skrevet
Jeg tenker fortsatt staff jeg. Alle individene jeg har møtt har vært spik spenna gærne og gira til tusen når de er ute og leker med min pelsball, men så fort de entrer dørstokken er de så sofagriser at de blir lei min fordi han gjerne vil småleke litt :P
Mtp samkjønnsproblematikk og "never back down"-holdninga til staffen ser jeg ikke heeelt at det er den letteste rasen å ha sammen med de store mastiffene, også mtp energinivå.
Skrevet
Takk for alle tilbakemeldinger, hjelper mye å høre andres synspunkter :)

Skal sjekke litt opp om de rasene som blir anbefalt.

hmm jeg har alltid vert litt svak for italiensk mynde, så whippeten kan kanskje være noe. Slik du beskriver dem er akuratt det jeg ser etter :D

Ja, de er flotte raser begge to. Men etter å ha hatt både Italiener og Whippet kan jeg sverge på at de ikke er så lik i oppførsel som mange skal ha det til. Whippeten er mye mer robust, mer avslappet og fokusert, mer lærevillig og det som er. Italienere er raskt litt "fjern", forstå meg rett; Det er fine raser begge to.

Du bør absolutt tenke litt på Whippet iallefall, og om du trenger tips til oppdrettere etterhvert er det bare å sende meg ei mld. Jeg lover å ikke anbefale meg selv :-P

Skrevet

Vi har cavalier, og synes det er en veldig fin rase. Men hadde vi valgt om igjen hadde vi nok valgt annerledes, pga sykdom. Siste året føler jeg ikke vi har gjort annet enn å løpe innom vetrinæren...

Men i forhold til om rasen er en "skjør" rase, så tror jeg det er alt etter hvilke omgivelser den vokser opp i. Vår hund kom til oss når jeg var 10 og min lillebror 8 år, og i den alderen med valp og hundeentusiastiske barn ble det helt klart en del herjing - såklart med litt begrensning. Men det har altså ført til at han er en robust hund som tåler det meste, han har vært med på alt av tur i skog og mark og fjell, drar gjerne det han makter på ski og om noen ypper tar han godt igjen.

Men - som sagt - sykdommen trekker ned.. Pluss at jeg har erfaringer med at det er en litt nervøs rase

Skrevet

En godt skrudd sammen cavalier, både mentalt og fysisk, kan passe kjempefint. Men de har relativt lange rygger i forhold til størrelsen, så skader kan nok fort skje om man har ivrige mastiffer som kan finne på å løpe dem ned. Ryggen ER et svakt punkt som man må ta hensyn til om man har den sammen med større hunder.

I tillegg til helseissuet hvor hjerte og syringomyelia er de to store stygge, så har man øye/øreproblemer/tannproblemer og sist jeg sjekka, en økende forekomst av hd. Og man finner linjer med usikkerhet, og linjer som har ekstremt mye stress i seg, og dermed sitter kjeften løst også. Med MYE bjeffing.

En god cavalier hadde sikkert passet kjempefint inn om dere tar litt ekstra hensyn til ryggen og er ekstra obs på mastiffene sammen med den. Problemet er å finne en god cavalier som holder seg frisk.

Skrevet
Jeg tenker også på staff med en gang! De to venninen min har er de verste sofagrisene noen sinne! Og barnevennlige så det holder :)

Staff er alt annet enn sofagriser - men greit nok at de som er sofahunder er feite som griser..

Staffen krever i grunn masse mosjon for å holde seg i form, en runde rundt kvartalet med barnevognen holder virkelig ikke. Men sant som du skriver, de er i utgangspunktet veldig vennlige ovenfor mennesker :)

  • Like 1
Skrevet

Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Skrevet
Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Ja, det er en del pelsstell på en Cairn, napping, børsting av underull m.m. :) Cairn er stri rase som har en egen mening om det meste, men samtidig så utrolig hyggelig - man skal ikke ta den på størrelsen for å si det slik, man får MYE hund i en Cairn :lol:

Vår gamlemor, Kaisa på snart 11

post-11825-0-17937100-1359143107.jpg

Skrevet

En godt trimmet Mops sliter nok ikke med å henge med mastiffene på tur. Med de nye kravene som er kommet mtp utseende er rasen en god del sunnere enn "gammel standard" oppdretteren min har både dverg pinscher, fransk bulldog, Mops og flatcoat. Alle går lange turer hver dag sammen uten problemer.

Hun har før hatt dogo canario og dalmatinere med mopsene, også uten problem turmessig.

Skrevet
Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Nabofamilien med barn på 16, 10 og 5 fikk cairn i sommer. Hannhund. Det går helt strålende det :)
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hva med Eurasier? Jeg er ute etter en hund med noenlunde samme kriterier, og har falt på den rasen :-) Dersom alt går etter planen får jeg nok en til høsten.

Skrevet
Hva med Eurasier? Jeg er ute etter en hund med noenlunde samme kriterier, og har falt på den rasen :-) Dersom alt går etter planen får jeg nok en til høsten.

Nja, den er vel ikke akkurat "liten til middels".. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...