Gå til innhold
Hundesonen.no

Enkle levedyktige blomster


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke grønne fingre og er ikke flink med blomster.

Noen som vet om nettsider/bøker hvor jeg kan lære mer om blomster?

Har lyst på noen planter hjemme, men de må være såpass greie at de overlever hos meg. Noen tips?

De fleste blomstene jeg har dør relativt fort. Enten vanner jeg for lite eller for mye. Urg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

Den er genial! Vi har to, og de lever begge i beste velgående enda. Flinke blomsten som sier fra når den er tørst. *ler*

I tillegg så har vi blankblad (troor jeg den heter). Mener den kalles både garderobeplante og studentens trøst, og tåler også lett mishandling i form av å få for lite vann eller litt for mye. Vår ser ut til å trives godt i alle fall. :P Vi har en til som jeg ikke aner hva heter, men den ble avlevert fra farmoren til Tj (på den tiden hadde vi ikke noe planter) med beskjed om at DEN skulle vi ikke få til å drepe - og det hadde hun rett i. Har den enda 4 år etterpå. Men kommer ikke på hva den heter ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

Signerer! Og de tar den plassen de får... gubben hadde en medium-liten potteplante da vi flytta sammen i Trondheim for 6 år siden. Vi husker å vanne den iblant, og har utvidet potte to ganger. Nå får den ikke mer plass, så vi (jeg) prøver å dele den opp litt innimellom.

Jeg syns orkidè er superlett, og dessuten mange flotte varianter! Eller elefantfot.

Orkideer står i evigheter hvis de får litt vann i ny og ne. De er plantet på store barkebiter så det er vanskelig å drukne dem hvis man ikke fyller hele potten med vann.

Orkideer er oppskrytte! Jeg har nettopp avlivet mine fem. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er genial! Vi har to, og de lever begge i beste velgående enda. Flinke blomsten som sier fra når den er tørst. *ler*

I tillegg så har vi blankblad (troor jeg den heter). Mener den kalles både garderobeplante og studentens trøst, og tåler også lett mishandling i form av å få for lite vann eller litt for mye. Vår ser ut til å trives godt i alle fall. :P Vi har en til som jeg ikke aner hva heter, men den ble avlevert fra farmoren til Tj (på den tiden hadde vi ikke noe planter) med beskjed om at DEN skulle vi ikke få til å drepe - og det hadde hun rett i. Har den enda 4 år etterpå. Men kommer ikke på hva den heter ...

Jeg tror jeg har hatt en sånn! Den var umulig å ta livet av, rett og slett. Også ble den gedigen. En grønn plante, kjøpte min på IKEA som fersk student, hadde den vel i 4 år til tross for ærlige forsøk på å drepe den, tilslutt gikk den i søpla..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har også en fredslilje, dønn umulig å drepe den! :yes: også har vi en orkidé den blomstrer og blomstrer, vil ikke dø (jeg vil litt at den skal for jeg liker ikke fargen på den :fear: ), også har vi et sånt lite flettet tre som lever og lever, og en sånn slyngklatre plante sak som egentlig var død, men av alle undre klarte jeg å redde den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaktus :aww:

Det er faktisk ikke umulig å ta livet av de, de fleste vannes for mye :P Ei venninne av meg på ungdomsskolen hadde en kaktus hun trodde hun vannet sjelden, den fikk altfor mye vann, og råtnet faktisk opp innenfra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaktuser er vanskelige... De dør hos meg hvertfall!

Det er faktisk ikke umulig å ta livet av de, de fleste vannes for mye :P Ei venninne av meg på ungdomsskolen hadde en kaktus hun trodde hun vannet sjelden, den fikk altfor mye vann, og råtnet faktisk opp innenfra :lol:

Det som er veldig kjekt til meg.. For jeg gidder ikke å vanne blomstrene mine :P

Så her i huset har jeg en kaktus (me øyne faktisk :teehe: ) og så har jeg har jeg eføy.. Den skjønner jeg meg ikke helt på, men den får vann en gang i blant og den lever enda :) Gir den litt gjødsel også når jeg føler at det er lenge siden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en fredslilje i sommer, og den har jeg faktisk ikke drept enda :lol: Den har vokst seg enorm, og har digre blader. Den henger med nebbet når den er tørst, som tulip sier, og er veldig enkel. Morsom plante, den ser ut som den nesten er død, så får den vann og en halvtime senere er den i storform igjen.

Kaktus dreper jeg i løpet av en uke :ike:

Men novenberkaktusen min har det storflott. Den blomstrer tre-fire ganger i året og er kjempefin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer også for orkidé - letteste planten ever! Jeg måtte tilslutt kaste en over 5 år gammel gedigen orkidé som bare ikke ville dø men tok hele vinduet mitt.

En orkidé trives i veldig fuktige omgivelser, myten om bare et eggeglass i uken er nettopp bare en myte. Mine trives som bare det og blomstrer omtrent hele tiden fordi jeg lar de stå i vann, bare et par cm riktignok. De elsker grønt gusjevann så jeg fyller på når det begynner å bli lite i blomsterpotta og det er ikke så veldig ofte. :) Superenkelt og blomstene elsker det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukkulenter! Skrumper de seg, er det på tide med et bad. Jeg har et pengetre her, som ikke har fått ny jord på fire år, bor i for liten potte, og har stått i alt fra steksol til null sol. Når bladene begynner å bli skrumpete/faller lett av, er det på tide å vanne den... Og da får den fort 3-4dl. i en omgang.... Den er herlig nydelig, eldgammel (hvertfall 30 år), og ser mest ut som et bonsaitre. Jeg arvet den i sin tid ( 10 år siden) av ei som var lei. Den er min øyensten:) I direkte sol blir bladene røde, uten sol blir de knallgrønne. Jeg har og en ungkarstrøst som aldri har fått en dråpe sol, den lever på femte året med samme stell som pengetreet- og har vokst seg diger. Sukkulenter og kaktuser er greia for meg, kaktusene her får vann en gang hver måned, og ikke mye. En av de var 4 cm. høy da jeg kjøpte den for 8år siden, nå¨veier den oppunder tre kilo :rofl:

Red: Feil alder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har hatt en sånn! Den var umulig å ta livet av, rett og slett. Også ble den gedigen. En grønn plante, kjøpte min på IKEA som fersk student, hadde den vel i 4 år til tross for ærlige forsøk på å drepe den, tilslutt gikk den i søpla..

Mista den første quoten, men en sånn har jeg og, den får gjevnlig vann sånn omtrent en gang i halvåret og virkelig nekter å dø. :lol: Spesielt pen er den ikke da.

Prøvde meg på noen palmer, men kattene drepte dem, så gav det opp - får prøve igjen når kattene går mer ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...