Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat Nå Januar


Mirai
 Share

Recommended Posts

Ok så da tenker du 50 avkom pr 1000 valper?

Ok :)

Kjente jeg mistet litt trua nå... :icon_confused:

Jeg tenker litt mindre matematikk jeg, og mer på de valpekjøperne som blit stuck med valper av ymse kvalitet... Kanskje holder det i lange baner å la en hannhund ha to-tre kull for evaluering av avlskvalitet (disse valpene skal jo liksom ha sine egne familier, og blir resultatet dårlig så er det himla kjipt å sitte der med 50 misfornøyde eiere liksom... om det er forståelig hvordan jeg tenker nå *ler*)?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 7.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Æsj! Mannen ringte og sa at de andre bydde 250 tusen over det han gav, og han dermed ikke kunne by mer på det. Han var litt lei seg, og spurte om jeg var skuffet. Jeg sa neida, for å ikke gjøre han me

Hunden min er HD-friiiiii! Resultatet B tikket inn på dogweb i dag

Nixepixen er pen hun!! BIR-valp i dag :D

Posted Images

Jeg tenker litt mindre matematikk jeg, og mer på de valpekjøperne som blit stuck med valper av ymse kvalitet... Kanskje holder det i lange baner å la en hannhund ha to-tre kull for evaluering av avlskvalitet (disse valpene skal jo liksom ha sine egne familier, og blir resultatet dårlig så er det himla kjipt å sitte der med 50 misfornøyde eiere liksom... om det er forståelig hvordan jeg tenker nå *ler*)?

Jeg fant ut at den klubben ikke har noen grenser for hvor mange kull en hannhund bør ha etter seg og da blir det fort slik du skriver

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. røntgen av rygg så tror jeg at jeg har betalt 2-300 kr ekstra for det. Jeg har også sjekket det igjen når Extra var 4 år når hun allikevel skulle dopes ned. Greit å sjekke på hunder som brukes aktivt, og evt. skal brukes i avl :)

Det er det jeg tenker også, det koster meg ikke mye å få bekreftet/avkreftet at alt er ok når jeg uansett skal dope dyret ned.

Hevelsen til Amigo er fylt med veske igjen, så da blir det tur til dyrlegen igjen.

Håper at alt går bra

Synes lille smurfern min har vært igjennom nok nå.

Æsj, håper den blir borte etter denne tømmingen. :hug:

Ok så da tenker du 50 avkom pr 1000 valper?

Ja ca. Det blir jo ca 6-7 kull om man tenker ett gjennomsnittlig Schäferkull ca.

Innenfor min rase blir det ofte 5 kull innenfor leve tiden til hannhunden i det landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg er litt feig og redd store oppdrettere spør jeg her, siden det er såpass mange kyndige her inne også.

Hvor mange ganger mener dere en hannhund bør få parre seg og med levende kull? Bør man vente til ett par av kullene har vokst opp så man ser hva det bor i hannhunden? Bare ett par ting jeg har grunnet på i dag... Jeg prøver å ikke mene så mye om det siste, for der trenger jeg argumenter, men når det kommer til det første tenker jeg at det er såpass stor base av hunder at vi trenger ikke å bruke samme hannhund på alle tispene i Norge? Overdriver en smule, men dere skjønner regner jeg med

Edit: Skulle det bli diskusjon, så skill mer enn gjerne ut

Det er ok at han får et par kull for så å vente litt synes jeg. Men kan jo ta et eksempel fra Staffeavlen, en hannhund som er på besøk i Norge får 11 kull fra Mai til November + at det er et par til på vei. Det er for mye! Og ingen av valpene rekker å bli evaluert, før neste kull plopper ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hevelsen til Amigo er fylt med veske igjen, så da blir det tur til dyrlegen igjen.

Håper at alt går bra

Synes lille smurfern min har vært igjennom nok nå.

Uff stakkars lille! God bedring! :hug:

Føler meg nøyaktig like ødelagt i dag som jeg regnet med - så har luftet hunder kjapt og tatt en telefon, så skal jeg sitte her og drikke minst en halv liter iste før jeg går og medisinerer smådyra. Drakk veldig lite i går, og gjorde alt for mye, så er ikke synd på meg - er bare sånt som skjer. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som har en som må ta seg en liten tur mens bikkja driter (går bare noen meter, men læll)? Pøbel er den eneste hunden jeg har hatt som faktisk går rundt når han gjør fra seg. Er det rasebetinget? Eller bare Pøbelbetinget? Kamar står heldigvis bare på ett sted og gjør det lett som en plett, men med Pøbel må jeg gå rundt etter bajs. Pøbelegg, kaller vi de (V&H er heldigvis grei sånn!).

Vi har fått noen flir når vi står blant folk og han må bommelomme, for å si det sånn ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå venter jeg på at skrulla på toppen kommer ned og skjeller meg ut fordi Issi har bjeffet mens jeg var borte i 3 kvarter :aww: (og nei hun bjeffet ikke hele tiden men jeg glemte et vindu oppe så da varslet hun på ting ( for jeg har hatt de på øret fra mobilen hele tiden..) )

så får jeg spise mat imens :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom hjem igjen med bare kobbel og halsbånd.. :cry::bye::heart:

Verdens beste hund, hjertehunden min. Hun har ikke vondt nå, lenger. :heart:

:console: :console: :console::heart:

Han er mye mindre Tjukkågo enn jeg liker!!! Tynn og vil ikke ha mat,venter på blodprøvesvar i morgen eller på onsdag.Han har urinveisinfeksjon,men man sulter vel ikke i hjel av det? :no:

X'en ble ekstremt uvel da hun hadde UVI, men ble også drastisk mye bedre få timer etter at hun ble satt på antibiotika. Hun mistet vel ikke matlysten, men det gjør jo aldri hun - mens Gross i utgangspunktet ikke er like lidenskapelig til mat. Krysser fingrene for at det bare er UVI'en!

Tusen takk for gode ønsker :) .

Pillene gikk ned med wienerpølse,canicur smaker visst høgg ,men mesteparten ble spist.

Da har han på åtte døgn spist to kalkunnakker,en halvkilo v&h en halv wiener og nesten en sånn boks fra veterinær.Heldigvis drikker han normalt!

Kan du ikke få slikt pulver av veterinæren til å røre ut i vannet, så han i hvert fall får i seg næring på det viset? Det er noe som er beregnet på fødende tisper, men må jo kunne gies til en Gross også.

Siden jeg er litt feig og redd store oppdrettere spør jeg her, siden det er såpass mange kyndige her inne også.

Hvor mange ganger mener dere en hannhund bør få parre seg og med levende kull? Bør man vente til ett par av kullene har vokst opp så man ser hva det bor i hannhunden? Bare ett par ting jeg har grunnet på i dag... Jeg prøver å ikke mene så mye om det siste, for der trenger jeg argumenter, men når det kommer til det første tenker jeg at det er såpass stor base av hunder at vi trenger ikke å bruke samme hannhund på alle tispene i Norge? Overdriver en smule, men dere skjønner regner jeg med

Edit: Skulle det bli diskusjon, så skill mer enn gjerne ut

Hos oss har vi sluttet å operere med antall kull, men ser heller på antall valper. Fem kull kan jo gi både fem og femti valper.

Det er vanskelig å finne balansegangen, for hannhunden må få nok valper til at en kan si noe om hva han gir kontra hva tispa eller kombinasjonen ga.

I vår raseklubb blir det satt stopp ved det kullet hvor 30. valpen blir født, for avkomstgranskning. 30 valper utgjør 8-10 prosent av det som fødes det året - men fem prosent-regelen tar utgangspunkt i hvor mye som fødes i løpet av fem år, slik at hos oss kan en hannhund etter matadoravl-paragrafen bli far til 87.5 valper i sitt liv - men vi stopper de altså for avkomstgranskning ved 1/3 av dette. Avhengig av resultatet, slippes de løs for inntil 80 valper, for et eller to kull til, eller får ikke brukes mer at all. Vi har også en paragraf i våre avlsregler som gjør at en kan se bort fra katastrofekull, hvis det er ett kull med sterke avvik til øvrige resultat.

Men det er supervanskelig, for en vil ikke alltid bruke den ukjente en ikke vet hva gir, men en vil ikke bruke den hannhunden som alle andre har brukt heller. Og jeg tenker at det ikke er noe fasitsvar. På mitt forrige kull brukte jeg en hannhund som hadde gitt valper i sitt land, men de var maks fem-seks måneder på parringstidspunktet, altså visste jeg i grunnen ikke mye mer enn om han ga mye hvitt eller ei. Men han representerte ei stamtavle jeg likte, og jeg likte ham og den utviklingen han hadde vist. Så jeg tok sjansen, framfor å vente til neste gang jeg kunne ha valper, og kanskje risikere at "alle andre" hadde brukt ham og han ikke var tilgjengelig for avl da fordi han var satt på vent for avkomstgranskning. Oppdrett på papiret er ikke like komplisert som oppdrett i praksis.

Hevelsen til Amigo er fylt med veske igjen, så da blir det tur til dyrlegen igjen.

Håper at alt går bra

Synes lille smurfern min har vært igjennom nok nå.

Fortsatt god bedring til Amigo!

En uke siden parring i dag. Snart på tide å finne fram bøkene og friske opp hukommelsen på hva en skal se etter, kanskje. Eller kanskje heller male gulv- og taklister, og holde seg distrahert fra sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: :lol: :lol: Min første tanke er å hive han ut av senga hvertfall. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: !!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
:lol: :lol: :lol: Min første tanke er å hive han ut av senga hvertfall. :lol:

Jeg bor på en ettroms, så å holde han unna noe sted er jaggu ikke lett. Jeg begynte å gråte, jeg. Nå har jeg bare lyst til å sette han på flyet tilbake til oppdretteren med et ellers takk, det har vært seks fine år, men denne her kan du få beholde selv. Han er ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste dere at hester ikke eksisterer? Så da er det bare å slutte med det hestepratet dere jevnlig begynner på her inne, for dere er alle fulle av vrangforestillinger! Hester er en frukt, og de finnes ikke, ergo er hest en frukt som IKKE finnes!

Bare se her: http://www.facebook.com/pages/Horses-do-not-exist/321944394585919?group_id=0 (er egentlig en svensk side, men siden jeg ikke skjønner svensk så godt, eller iallefall synes det er er irriterende å lese masse av det, så deler jeg den engelske istedenfor.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på en ettroms, så å holde han unna noe sted er jaggu ikke lett. Jeg begynte å gråte, jeg. Nå har jeg bare lyst til å sette han på flyet tilbake til oppdretteren med et ellers takk, det har vært seks fine år, men denne her kan du få beholde selv. Han er ødelagt.

Huff - sorry at jeg ler. Nei altså - begynn å sove med BH eller noe som dekker brystene så han rett og slett ikke kommer til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: I raseklubben "min" gjelder 5% regelen, altså at en hanne ikke kan bli far til mer enn 5% valper i en generasjon. Jeg og et par til har luftet forslag om avkomsgranskning, og ikke med strenge krav engang, men var ikke mye gehør for det :lol: Merarbeid og tvang ble det visst sett på som.

Wæh! Nå har jeg akkurat gjort unna en ubehagelig telefon som jeg grua meg sånn til, og så gikk det jo helt fint.

:lol: Sånn er jeg nesten alltid. Håpløst!

Er det bare jeg som har en som må ta seg en liten tur mens bikkja driter (går bare noen meter, men læll)? Pøbel er den eneste hunden jeg har hatt som faktisk går rundt når han gjør fra seg. Er det rasebetinget? Eller bare Pøbelbetinget? Kamar står heldigvis bare på ett sted og gjør det lett som en plett, men med Pøbel må jeg gå rundt etter bajs. Pøbelegg, kaller vi de (V&H er heldigvis grei sånn!).

Vi har fått noen flir når vi står blant folk og han må bommelomme, for å si det sånn ...

Akkurat sånn var flatten jeg pleide å passe og :lol: Han var ofte løs i magen fordi han ble foret på Snögg i tillegg, kjempeartig :P Han er i perifer slekt med din i tillegg da :P Om jeg husker rett. Fra Klokkeråsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat sånn var flatten jeg pleide å passe og :lol: Han var ofte løs i magen fordi han ble foret på Snögg i tillegg, kjempeartig :P Han er i perifer slekt med din i tillegg da :P Om jeg husker rett. Fra Klokkeråsen.

:lol: Han er definitivt ikke løs i magen, det kommer harde Pøbelegg som smuldrer litt opp i det de treffer bakken (sånne som tulip liker!). Men akk, så frustrerende det er av og til, spesielt i snøen. For da står jeg og leter etter disse Pøbeleggene. Så det er viktig å ha en god hukommelse og følge med på hvor de lander, for å si det sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Huff - sorry at jeg ler. Nei altså - begynn å sove med BH eller noe som dekker brystene så han rett og slett ikke kommer til?

Jeg klarer helt sikkert å le av det om hundre år jeg også, så bare le i vei, men enn så lenge er han bare ekkel. Jeg får rett og slett dekke meg til, ja. Herregud. Av alt man skal slite med med og bekymre seg for med disse dyra, så så jeg aldri denne her komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg er litt feig og redd store oppdrettere spør jeg her, siden det er såpass mange kyndige her inne også.

Hvor mange ganger mener dere en hannhund bør få parre seg og med levende kull? Bør man vente til ett par av kullene har vokst opp så man ser hva det bor i hannhunden? Bare ett par ting jeg har grunnet på i dag... Jeg prøver å ikke mene så mye om det siste, for der trenger jeg argumenter, men når det kommer til det første tenker jeg at det er såpass stor base av hunder at vi trenger ikke å bruke samme hannhund på alle tispene i Norge? Overdriver en smule, men dere skjønner regner jeg med

Edit: Skulle det bli diskusjon, så skill mer enn gjerne ut

Min plan er å bruke hannhunden min på alle tispene mine. For han er ganske bra, og tispene er veldig dårlige. Så da hever jeg snittet. Så når valpene har blitt akkurat gamle nok til å parres skal jeg parre alle tispevalpene (forhåpentligvis har jeg fått beholde 10 eller noe) med en annen hannhund. De valpene igjen vurderer jeg å parre med bestefaren. Eventuelt en bror hvis det kommer noe bra.

Håper det ga litt svar på det du lurte på. Ja, dette gjelder jo da furry paws, men som fremtidig oppdretter kommer jeg nok til å følge denne strategien i virkeligheten og.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...