Gå til innhold
Hundesonen.no

Pensjonist søker ny venn!


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Nei, det er ikke jeg som er pensjonist og ser etter en hund ;).

Dette skriver jeg for å helpe en eldre dame i familien med å velge rett rase. Hun ble enke for omlag et år siden, og siste hunden døde desværre like etter dette. Nå ønsker hun seg en ny hund, men det er viktig å finne en hund som passer. Hun har hatt hund i mange år, og er erfaring. Hun har eid Schæfer, Keeshound, Pekingesere og Bichon Frisèer - site hunden var Bichon. Hun ønsker ikke en ny Bichon hovedsakelig pga pelsstellet. Så alle trimme raser utgår i grunn.

Hunden vil få vanlig med mosjon, men en spesielt aktiv rase er ikke gunstig. Tviler på at den vil bli brukt til noe annet enn selskaps hund, så det blir ikke så voldsomt mye mental stimuli på den anet enn hva som er normalt for en familie hund (tyggeleker osv). Den må ikke være stor, damen er ikke den sprekeste lenger, og det er viktig at hunden ikke blir for sterk, hun må kunne holde den igjen i en hver situsjon.

Kort fortalt

- Liten til middelsstor

- Lite pelsstell

- Ikke veldig aktiv

- Tilpasningsdyktig

- Selvstendig, men lojal

- God helse på rasen, her har valg av oppdretter mye å si.

- Gjerne litt vakt, damen føler det er trygt med en hund som sier i fra om det er noe uvanlig som skjer.

Den må i tillegg være enkel av gemytt, ikke noe sært og vrient monster som tar over hele huset på en uke.

Rasen som jeg har i tankene er egentlig Norsk Lundehund, ganske så liten og lettstelt, har intrykk av at denne er ganske enkel, dog ikke den enkleste å dressere, men damen har da erfaring.

Damen er ensom og trenger en venn. Hun lyser opp som bare det når Jatzy er på besøk, og nå har hun tanker om å anskaffe seg en ny hund.. Så alle raseforslag mottas med stort takk :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med klein eller mittelspitz om hun var fornøyd med Keeshunden, så er det jo mye det samme men i mindre pakke. Lundehund kan jo også gå, men jeg personlig syns det er litt for mye sykdom på rasen til at jeg liker å anbefale den. Det finnes jo mange andre fine spisshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten Mops tispe. :)

Jeg vet ikke helt hva hun tenker om utseendet, men det bør ikke ha noe å si om rasen ellers passer synes jeg. Skal foreslå rasen.

Min grandtante hadde lundehund under de samme "forholdene". Funket strålende det. Ellers tror jeg både tibetansk spaniel, papillon/phalene og japanese chin er raser verdt å se på. Kanskje en chihuahua fra trygge, uredde foreldre. :)

Ja, en annen eldre dame i familien min hadde Lundehund under sånn ca samme ''forhold'', og det gikk helt fint. Chihuahua tror jeg kan bli litt i det minste laget, Japanese Chin blir det samme som mops, usikker på hva hun tenker om fjeset. Papillon/Phalene har jeg fått inntrykk av at krever endel mental stimuli? Tibben kan passe bra :D

Raser som faller meg i hu:

DSG

Dvergpinscher

Whippet

Om hun ikke bryr seg om utstilling kan jo raser som shitzu og havanais klippes ned og funke glimrende.

DSG kan jo funke.. Whippet tror jeg blir for stor. Dvergpinscher kjenner jeg ikke til annet enn at jeg har inntrykk av at de er noen fæle vesen haha... Bichonen hun hadde var alltid nedklippet. Hun synes det ble for mye arbeid for en gammel kropp, og litt for dyrt med hundefrisør. Så klippe/trimme raser utgår.

Hva med klein eller mittelspitz om hun var fornøyd med Keeshunden, så er det jo mye det samme men i mindre pakke. Lundehund kan jo også gå, men jeg personlig syns det er litt for mye sykdom på rasen til at jeg liker å anbefale den. Det finnes jo mange andre fine spisshunder.

De har jeg ikke tenkt på, kanskje det kan være noe ! Hvilke sykdommer er vanlig på lundehund? Trodde de var ganske friske jeg S:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har jeg ikke tenkt på, kanskje det kan være noe ! Hvilke sykdommer er vanlig på lundehund? Trodde de var ganske friske jeg S:
De kan få "lundehundsyndromet" : http://lundehund.no/om-norsk-lundehund/helse/126-intestinal-lymfangiektasi-hos-lundehund

Det er ikke så populært blant lundehundfolk å si at det er en rase med mye sykdom, men det ER det. Jeg kjenner mange lundehunder, foreldrene mine har vært aktive med rasen -og jeg tror ikke jeg kjenner noen som har hatt mer enn en lundehund og som ikke har mistet en pga L. Begge de to pappa har hatt har fått sykdommen, den eldste døde av det -den yngste lever enda, men går på kortison og har gjort det lenge, med de bivirkningene det medfører. Det er en grusom sykdom, og for min del så gjør den at jeg ikke klarer å anbefale noen å få seg lundehund, det er mange raser som har mange ulike sykdommer -men jeg ville heller hatt en hund som potensielt sett kan utvikle HD eller en eller annen øyelidelse, enn en somk kan få IL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis DSG funker så funker Papillon/Phalene også :)

Og om selvstendig, men lojal er en issue, så er ikke Tibetansk spaniel lojal. Har eid to og det er vel de minst lojale bikkjene jeg har hatt noen gang :lol: Da syns jeg Lhasa, Mops, shih tzu er mer lojale hunder.

Ellers syns jeg Sheltie kunne være noe å se på. En hund i voksen pels trenger ikke mer enn kanskje en ukjentlig gjennomgang om ikke mindre, og det bør jo de fleste hunder/raser få uansett syns jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leste "bestillingen" tenkte jeg umiddelbart på Tibetansk spaniel, men det er en selvstendig og "katteaktig" rase. Så hva med en Italiensk mynde? En iggy må jo være den ultimate fanghund og ikke krever den stort av verken pelsstell eller aktivisering. :) Phalene/papillon eller pomme/klein kan jo også være gode kandidater. Pelsmessig krever vel både pomme og klein jevnlige gjennombørstinger for å få av pels og for å forhindre floking av underull så det er jo litt pelsstell på akkurat disse to.

Jeg vet ikke om nakenhund kan være aktuelt, men en naken kineser fra et godt oppdrett kan jo også være noe å snuse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De langhåra er overraskende rolig, synes jeg! Vi har to stk i gata og de får ikke mye tur. Selv Labradoren min får nok mindre tur enn de, for tiden, og det går jo og bra :P

Den er like "krevende" i mine øyne som DSG, Papillon og lundehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan få "lundehundsyndromet" : http://lundehund.no/om-norsk-lundehund/helse/126-intestinal-lymfangiektasi-hos-lundehund

Det er ikke så populært blant lundehundfolk å si at det er en rase med mye sykdom, men det ER det. Jeg kjenner mange lundehunder, foreldrene mine har vært aktive med rasen -og jeg tror ikke jeg kjenner noen som har hatt mer enn en lundehund og som ikke har mistet en pga L. Begge de to pappa har hatt har fått sykdommen, den eldste døde av det -den yngste lever enda, men går på kortison og har gjort det lenge, med de bivirkningene det medfører. Det er en grusom sykdom, og for min del så gjør den at jeg ikke klarer å anbefale noen å få seg lundehund, det er mange raser som har mange ulike sykdommer -men jeg ville heller hatt en hund som potensielt sett kan utvikle HD eller en eller annen øyelidelse, enn en somk kan få IL.

Tja nå kjenner jeg mange lundehunder selv og har faktisk en selv å jeg har aldri kjent en lundehund som har det..De kan fint leve med det bare eier vet hva de skal se etter akkurat som hunder kan leve med Hd..Dette blir faktisk også forsket på av NVH som klubben har gitt egne penger til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis DSG funker så funker Papillon/Phalene også :)

Og om selvstendig, men lojal er en issue, så er ikke Tibetansk spaniel lojal. Har eid to og det er vel de minst lojale bikkjene jeg har hatt noen gang :lol: Da syns jeg Lhasa, Mops, shih tzu er mer lojale hunder.

Ellers syns jeg Sheltie kunne være noe å se på. En hund i voksen pels trenger ikke mer enn kanskje en ukjentlig gjennomgang om ikke mindre, og det bør jo de fleste hunder/raser få uansett syns jeg :)

Jeg har passet en tibbe en gang, så jeg skjønner hva du mener hehe.. Hunden kommer ikke til å være løs, og damen har stor inngjerdet hage. Så det at bikkja er såpass selvstendig at den f.eks kan finne på å stikke av er ikke noe problem. Sheltie kan jo være noe :)

Når jeg leste "bestillingen" tenkte jeg umiddelbart på Tibetansk spaniel, men det er en selvstendig og "katteaktig" rase. Så hva med en Italiensk mynde? En iggy må jo være den ultimate fanghund og ikke krever den stort av verken pelsstell eller aktivisering. :) Phalene/papillon eller pomme/klein kan jo også være gode kandidater. Pelsmessig krever vel både pomme og klein jevnlige gjennombørstinger for å få av pels og for å forhindre floking av underull så det er jo litt pelsstell på akkurat disse to.

Jeg vet ikke om nakenhund kan være aktuelt, men en naken kineser fra et godt oppdrett kan jo også være noe å snuse på.

Hun liker ikke mynder, synes de ser anorektiske ut, tviler på at naken hund er noe. Igjen, nakenhund krever veldig mye stell.

Papillon krever egentlig ikke noe mental stimuli, men klart, de trives godt med det. Det er mange som har papillon og kun bruker de som turkompis. Jeg vet selv at min egen papillon hadde elsket å bare være turkompis :)

En Cavalier?

Ok, nei jeg kjenner jo ingen papillons, men har fått intrykk av at de fleste brukes til agility osv. Cavalier kunne vært noe, men her virker det som at det er enormt mye sjukdom og elendighet på rasen.

Dachs! :D

Dachser er jo i grunn ganske aktive?

De langhåra er overraskende rolig, synes jeg! Vi har to stk i gata og de får ikke mye tur. Selv Labradoren min får nok mindre tur enn de, for tiden, og det går jo og bra :P

Den er like "krevende" i mine øyne som DSG, Papillon og lundehund.

Dachs er ikke aktuelt. Jeg kjenner endel dachser, og dette er ikke rolige hunder. Snuste på rasen selv, og synes ikke den hadde passet meg engang, og jeg har aussie (som liksom er monsterhund hahaha)

Tja nå kjenner jeg mange lundehunder selv og har faktisk en selv å jeg har aldri kjent en lundehund som har det..De kan fint leve med det bare eier vet hva de skal se etter akkurat som hunder kan leve med Hd..Dette blir faktisk også forsket på av NVH som klubben har gitt egne penger til..
Ja lundehundsyndromet har jeg hørt om. Men virker ikke som at det er så voldsomt utbredt?

Raser som vi snuser på nå er vel Mops, tibbe og shiba.

Shibaen har jeg fått med meg at det er delte meninger om. Noen mener den er en brukshund, andre mener den er en familie hund. Kjenner et par shibaer der begge er vanlige familie hunder som får normalt med tur og oppmerksomhet. Noen som kan fortelle litt om shibaen? Må jo ikke glemme at denne damen har hatt hund i mange år, så hun har greie på hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med MegaMarie. Min papillon hadde også elsket å være turhund, noe hun forøvrig er i stor grad også. De kan gneldre en del, men det må trenes på. Jeg nekter å tro at papillon er en krevende rase mentalt sett, i såfall er min svært lite rasetypisk. Hun krever stort sett ingen ting hun, så lenge hun får være med på det som skjer og ligge på fanget og kose. Er hun oppstilt leker hun fint og uanstendig på egenhånd. Enkleste hunden jeg har hatt i hus noen gang i alle fall :) Blir i stor grad det man vil den skal bli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva slags dachser du har truffet på (eller kanskje det er de jeg har truffet på :P )... De jeg har truffet har vært utroooolig rolige, det er de små langhårede røde eller b/t dachsene. Vet at det er forskjell på de forskjellige dachstypene da, men klarer liksom ikke helt ser for meg at de skal være så aktive at de overgår en aussie f.eks. hehe..

Tenker at det kanskje er greit med en hund som er glad og vennlig, og tar i mot gjester med "åpne armer"? Tenker at mops passer supert i alle fall, det er jo vennlige, greie og enkle hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om trimmeraser utgår så bør sheltien følge i samme gate - himmel og hav de MÅ jo børstes og når de røyter må de børstes MYE. De er dessuten sinnsykt løsmunna så det er ikke en rase jeg ville foreslått i alle fall.

Welsh Corgi

Lundehund

Tibetansk spaniel

Papillon (skjønner ikke hvorfor den rasen blir puttet i kategorien for krevende - den er perfekt til noen som kjeder seg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om trimmeraser utgår så bør sheltien følge i samme gate - himmel og hav de MÅ jo børstes og når de røyter må de børstes MYE. De er dessuten sinnsykt løsmunna så det er ikke en rase jeg ville foreslått i alle fall.

Welsh Corgi

Lundehund

Tibetansk spaniel

Papillon (skjønner ikke hvorfor den rasen blir puttet i kategorien for krevende - den er perfekt til noen som kjeder seg)

Jeg tror det er litt forskjellig igrunn :) Mange sheltier jeg har møtt som har mye enklere og mindre pels enn min papillon, som igjen er en pelsbombe med tjukk pels til bakken (hvis hun ikke blir klipt) og har pels som tover seg på null komma niks..

Men jeg tror en papillon kunne passet henne fint :) Litt pelsstell må man jo alltids regne med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...