Gå til innhold
Hundesonen.no

21.12.2012 - Jordens undergang


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Jeg så på et program på Discovery (tror jeg det var igår) og der gikk kalenderen lengre, husker ikke hvordan eller hvorfor for det var egentlig ikke et så ***** interresant program. Men de avkrefta ryktene om at verden skulle gå under idag ihvertfall :D

I fjor endte visst lakenderen til mayane den 28.11 :P var visst ikke så lett å regne ut den kalenderen dems :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Venter med å betale regninger til etter lørdagen, så teit å betale dem hvis verden går under uansett

Været de neste dagene i Frankrike...

Eg forstår godt at den stakkaren som sat og snekra kalenderen for 5000 år sidan ikkje gadd å lage meir...

Synes alt dette går langt over styr nå, Stakkars lillebroren min som blir 10 år i dag er faktisk ganske lei seg, dette var det som møtte meg på mammas fb status i dag

På vei til skolen ble han stille og nesten på gråten... Da fortalte han at han syntes ikke det var noe morro at alle snakket om at verden skulle gå under, på hans bursdag. At dette kanskje var hans skyld...

Det gav meg noe å tenke på i disse dager hvor vi pepprer media og hverandre om verdens undergang, uten helt å tenke på hvordan dette oppfattes av våre barn. Redsel og usikkerhet har jeg hvertfall sett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er megaskuffet nå! Føler ikke at jeg vibrerer på noe høyere nivå akkurat! Må kanskje hjelpemidler til :(

Men dagen er enda ung! Og det var vel ikke slik at endringene kom til å merkes så veldig med en gang uansett.

Verdens undergang har jeg forsåvidt ikke hatt noen særlig tro på, men at noe skal skje, det tror jeg på!

edit: ooh! Etter 12 ja, da er det fortsatt håp! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes alt dette går langt over styr nå, Stakkars lillebroren min som blir 10 år i dag er faktisk ganske lei seg, dette var det som møtte meg på mammas fb status i dag

På vei til skolen ble han stille og nesten på gråten... Da fortalte han at han syntes ikke det var noe morro at alle snakket om at verden skulle gå under, på hans bursdag. At dette kanskje var hans skyld...

Det gav meg noe å tenke på i disse dager hvor vi pepprer media og hverandre om verdens undergang, uten helt å tenke på hvordan dette oppfattes av våre barn. Redsel og usikkerhet har jeg hvertfall sett...

Det er selvsagt leit at barn blir skremt av at voksne fleiper om at verden går under, men dette er strengt tatt foreldrenes og lærernes ansvar å forklare og filtrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Synes alt dette går langt over styr nå, Stakkars lillebroren min som blir 10 år i dag er faktisk ganske lei seg, dette var det som møtte meg på mammas fb status i dag

På vei til skolen ble han stille og nesten på gråten... Da fortalte han at han syntes ikke det var noe morro at alle snakket om at verden skulle gå under, på hans bursdag. At dette kanskje var hans skyld...

Det gav meg noe å tenke på i disse dager hvor vi pepprer media og hverandre om verdens undergang, uten helt å tenke på hvordan dette oppfattes av våre barn. Redsel og usikkerhet har jeg hvertfall sett...

Han synes vel ikke det er noe mer moro at morra går rett på FB og deler hans følelser med resten av verden. Rart mange barn og ungdom ikke har tillit til å snakke med foreldre og voksne generelt.. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han synes vel ikke det er noe mer moro at morra går rett på FB og deler hans følelser med resten av verden. Rart mange barn og ungdom ikke har tillit til å snakke med foreldre og voksne generelt.. :gaah:

Nå var jeg ung i forrige årtusen (og overlevde overgangen til dette årtusenet!), så vi var ikke spesielt redde for at mammaene våre skulle dele våre følelser med resten av verden på facebook, men de var ikke akkurat førstevalget å snakke med om ting allikevel, altså. Var dine foreldre dine fortrolige, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Det er selvsagt leit at barn blir skremt av at voksne fleiper om at verden går under, men dette er strengt tatt foreldrenes og lærernes ansvar å forklare og filtrere.

Nå var jeg ung i forrige årtusen (og overlevde overgangen til dette årtusenet!), så vi var ikke spesielt redde for at mammaene våre skulle dele våre følelser med resten av verden på facebook, men de var ikke akkurat førstevalget å snakke med om ting allikevel, altså. Var dine foreldre dine fortrolige, liksom?

Merkelig da at du først skriver det jeg siterer over. Heldigvis fikk jeg trykt vekk "liker" på den når du skal kverulere sånn. Hvis barna ikke forteller dette hvordan skal foreldre og lærere ta ansvar å forklare og filtrere når barnet først går med en skyldfølelse over noe som er "syntax error" i seg selv? Gjette seg til det? Det handler om tillit og er en del av tryggheten et barn skal ha å kunne betro seg til voksne uten at det skal spres med jungeltelegrafen, den hadde de sikkert når du voks opp også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg til Mureren: Du, du veit at jorda går under nå?
Mureren: Å! Vel, får det egentlig noen konsekvenser for oss det, a?
Jeg. Nei, altså, vi skal jo bare dø, alle sammen.
Mureren: Jada, men.. Se ut da, det ser jo ut som alt går sin vante gang, da går det kanskje ikke så fort, eller?
Jeg: Nei, eller... Jeg veit da vel ikke hvor FORT vi skal dø, jeg veit bare at vi dør, jeg...
Mureren: Jaja.. Vi får vel ta en kaffekopp før vi dør da eller?
Jeg: .......Ja......

Snakk om å ta sorgene alvorlig, a :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig da at du først skriver det jeg siterer over. Heldigvis fikk jeg trykt vekk "liker" på den når du skal kverulere sånn. Hvis barna ikke forteller dette hvordan skal foreldre og lærere ta ansvar å forklare og filtrere når barnet først går med en skyldfølelse over noe som er "syntax error" i seg selv? Gjette seg til det? Det handler om tillit og er en del av tryggheten et barn skal ha å kunne betro seg til voksne uten at det skal spres med jungeltelegrafen, den hadde de sikkert når du voks opp også.

Det første har da ikke noe med det andre å gjøre, kjære deg. At små unger får høre om verdens undergang på radio og tv, evt internett, eller at voksne fleiper om dette seg i mellom, har da ikke så mye med redsel for å bli hengt ut på facebook å gjøre? Det er jo en redsel for at verden skal gå under han hadde, og han turte jo å si det til mora si.

At barn og ungdom ikke betror alt til sine foreldre, er en generasjonskløft-greie, og den har eksistert i all den tid det har vært foreldre og barn. Fordi barn og ungdom tror at foreldre ikke forstår, og ikke husker hvordan det var å være barn. Sånn var det før facebook eksisterte også, var poenget mitt.

Og Snusken. Det kler deg ikke å dra kverulant-kortet i hver eneste diskusjon. Det er bare slitsomt og umodent at du ikke tåler at folk er uenig med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg synes litt synd på de, egentlig.
Særlig sånne som kanskje er litt eksentriske, uten at de er dumme fordetom. Sånne som kanskje ikke har satsa så mye på kunnskap, vokst opp midt i evolusjons-nektende kristen-land eller bare ikke har hatt tilgang på god utdanning så man kunne hatt knagger å henge rasjonelle valg på.

Sånne som har brukt masse penger fordi de oppriktig har blitt skremt av massemedier, hollywood, duster som har fyrt opp under flammen.... Sånne som satt gråtende og redde. Fader så urettferdig det egentlig er. Skulle ønske jeg kunne fortalt dem at det er fysisk umulig at jordskjelv ødelegger jorda. At voldsom vulkanisme som oftest forutsetter jordskjelv og "forvarsler". Ting fra rommet som kan krasje inn i jorda 99% sikkert kan sees før det smeller i oss. At fysikkens lover og regler gir en form for forutsigbarhet. At jordas værsystemer ikke brått endrer seg dramatisk. Et cetera.

Rett og slett trist, og så vanvittig unødvendig :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...